Når jeg leser kommentarer fra lesere, prøver jeg alltid å tenke at jeg tror ikke at det er veldig mange der ute som vet hvordan det føles å få kommentarer på alt du gjør og alle valg du tar. Ned til den minste detalj. Glemt å vaske av bordet i bakgrunnen før du tok et bilde av deg selv og la det ut, kanskje? Synd for deg! Gjør deg klar for en tirade fra et eller flere vilt fremmede mennesker om hvor uegnet du er som mor. Fordi du ikke har vasket bordet ditt en enkelt gang, og det kunne skimtes i bakgrunnen på et bilde. Forstå det den som kan, for Gudene skal vite at det gjør ikke jeg.

La du barnet ditt litt senere enn vanlig en kveld fordi dere hadde fri dagen etter? Kanskje på grunn av besøk av familie som hadde kjørt mange timer for å se dere, eller fordi dere var bortreist? Kanskje på ferie? Nevnte du det tilfeldigvis i en bisetning i et ellers langt blogginnlegg? Synd for deg! Gjør deg klar for å høre hvordan du ødelegger barnet ditt ved at leggetid utsettes et par ganger i året. 

Tok du deg en 15-minutters time out hvor du så på litt serie etter du hadde laget kveldsmat til sønnen din, mens han satt og spiste pent og pyntelig og koste seg tydelig ved spisebordet? Vær klar for å høre fra alle som visstnok aldri tar seg noen minutter hvor de setter seg ned i løpet av dagen. Spiller ingen rolle om det er første gangen det skjer!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Helt ærlig er jeg ganske sikker på at mange av dere som kanskje vet med dere selv at dere legger igjen kommentarer som kanskje ikke er så hyggelige, ikke vet hvordan det føles når man til stadighet mottar slike. Hvordan det føles at noen pirker på hver minste lille ting du gjør, og hvor sliten du blir av å føle at du aldri kan være et menneske. Et menneske som blir både sliten, trist og lei seg.

Jeg har ingen offer-mentalitet, men en dag er det nok og for meg er vi kommet dit nå. Hva skjedde med å være litt grei med andre mennesker? Hva skjedde med å gi folk «the benefit of the doubt»? Være litt grei, høflig til og med? 

Jeg vet at det er mange av leserne mine som er mødre selv. Om du ikke er mamma, så kan du jo bare forestille deg. Hvordan ville du følt deg om noen fortalte deg til stadighet at de er glade for at de ikke har foreldre som deg? Og at bakgrunnen for det er fordi du tok deg en 15 minutters pause etter en dag med to aktive barn. Eller fordi man kunne skimte at du ikke hadde vasket bordet ditt i bakgrunnen på et bilde du la ut?

Det er lett å tenke at man ville ristet på hodet av slike bemerkelser og så ville det vært borte fra verden. Man er ganske lei av å riste på hodet etter den tusende gangen det skjer.

Tenk deg selv når du ser bort på barna dine, når du sitter i sofaen hjemme og de leker foran deg på gulvet. Du tenker på alt du gjør for dem hver eneste dag, og hvor mye du elsker dem med hvert eneste fiber i kroppen din. Og så mener noen på blodig alvor at man ikke burde vært foreldre til dem, fordi man ikke har et strøkent hjem til en hver tid. Fordi man noen ganger trenger å sette seg ned litt, etter en lang dag med barna.

Spør du meg er det sjokkerende å se.

For noen dager siden publiserte jeg nemlig et lite hverdagsinnlegg om en kort samtale jeg hadde med Leo. Hvor jeg akkurat hadde kommet ut av dusjen, og Leo hadde badet. At jeg hadde lagd kveldsmat til han, og han satt fornøyd borte ved spisebordet og spiste mens jeg satt på sofakanten og så en episode av en Youtube-serie i 15 minutter. Et kvarter, altså. Før jeg avsluttet, lekte litt med han og gjorde nattastellet med han før jeg la ham. Slik jeg alltid gjør.

Hele kommentarfeltet under dette blogginnlegget valgte jeg å stenge i dag. En diskusjon hadde gått over styr, sammen med et par andre kommentarer som hadde dukket opp i dag. Jeg fikk også meldinger hvor noen fortalte meg at noen til og med tok seg bryet med å tipse Bloggomtoppbloggere om at jeg tok meg denne 15 minutter lange pausen med litt serie på sofaen.

Skal man le eller gråte?

Kanskje det er på tide å gå litt i seg selv dersom man føler et behov for å bryte ned en sliten mamma fordi hun for første gang satte seg ned i 15 minutter på sofaen mens sønnen hennes spiste kveldsmat i fred og ro?!

Stopp verden, nå vil jeg av!

Og til alle dere mødre som tidvis har glemt å vaske av spisebordet, som kanskje til og med har opplevd å ha et rotete hjem og føle et behov for å slappe av noen minutter på sofaen i en ellers hektisk småbarnstid: En god mor måles i de nære tingene. Det ingen andre ser. Det du ikke kan legge ut på Facebook eller blogg, men som du kjenner på ovenfor barna dine hver eneste dag.

God helg!

Hei dere! Det siste døgnet har vært så intenst, så gårsdagens blogginnlegg ble publisert i hui og hast mens jeg lagde kveldsmat. Jeg hadde frist for å levere/sende inn to ulike samarbeidskampanje for to ulike annonsør i går (som jeg gleder meg til å dele med dere etter hvert!) det var bursdagen til fine minstemann, og jeg hadde en prøve i Naturfag dagen etter (altså i dag) i tillegg jeg hadde en skikkelig tullete timeplan når det kom til skolen. Først skole i 1,5 time klokken 10.00, og så var jeg hjemme til klokken 12.00 – men måtte tilbake på skolen klokken 14.00 og ha en ny skoleøkt da – og SÅ kunne jeg hente barna i barnehagen når jeg var ferdig. Og omsider begynne å tenke på hvordan jeg skulle rekke alt.

Noe som kan gå litt i perioder er hvor enkle barna er å legge – og tror dere ikke de var litt ekstra utfordrende akkurat i går kveld? Haha, det er så typisk. At det går an! Så for meg var det ikke natta før klokken 03:00 i natt og så var det opp igjen klokken 06.00 for å gjøre ting klart for en ny dag i barnehagen for barna. Jeg har mildt sagt hatt et ganske tøft døgn – men jeg har fått gjort alt, og veldig sikker på at prøven gikk bra også! Det var selvsagt ikke sånn at jeg begynner å øve til en prøve dagen før, men jeg ville gå grundig gjennom stoffet de siste dagene før.

Når jeg forteller om de ekstra hektiske dagene mine, mener jeg ikke promotere at det er synd på meg på noen som helst måte. Dette har jeg valgt helt selv, og jeg klager overhode ikke. Det er bare for å gi et lite innblikk i hvordan det kan være å gå på skole med barn. Og det er ikke ment for å skremme vekk dere som er unge mødre selv og som tenker at dere kanskje kunne ha begynt på skolen. Gjør det! Jeg angrer ikke et sekund. Jeg stortrives på skolen, og synes det er gøy at jeg kan ha en litt krevende hverdag. Det er jo ikke dermed sagt at alle andre vil like det på den måten jeg gjør, men mye er en vanesak! Så lenge barna dine er friske og du er det samme både fysisk og psykisk, så har man oddsene på sin side. Jeg er ikke noen supermenneske og blir selvfølgelig sliten, spesielt etter døgn som overnevnte – men igjen, så føles det da ekstra godt når jeg får noe igjen for det. Som gode karakterer, at jobben jeg gjør med bloggen blir satt pris på av leserne, og at jeg får glade og fornøyde samarbeidspartnere.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Bilde fra 19-års dagen min i fjor!

Men viktigst av alt, så har jeg to gutter hjemme som gir meg all inspirasjon og motivasjon jeg trenger for å gjøre og klare det jeg må ❤️

Hipp hurra! 

Gratulerer med dagen til min minste gutt som i dag blir to år gammel! I dag er det to hele år siden vi kjørte til sykehuset tidlig om morgenen, en kald, grå, men veldig fin mandagsmorgen. 

Vi har sørget for at han fikk den beste starten på dagen som han kunne ha fått i dag! Jeg stelte i stand en bursdagsfrokost bestående av havregrøt laget på økologisk kokosmelk, to donuts med melisglasur, litt popcorn, og en liten juiceboks med sugerør. Heldigvis startet jeg litt senere på skolen i dag! Han var strålende fornøyd, og smilte og koste seg masse der han satt!

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Da jeg hentet han i barnehagen i dag, kunne jeg høre latteren hans på lang avstand der han lo og koste seg med masse lek og moro. Det var to veldig fornøyde gutter som ble med hjem fra barnehagen, og etter litt ettermiddagsmat ble det en tur ut for å leke og feire dagen til minstemann. Storebroren hans har vært veldig opptatt av at Noah har bursdag i dag, og har klemt han og sunget bursdagssang for han titt og ofte i dag!

En veldig fin bursdag fikk han! Den lille babyen min, har blitt til nydelige Noah som er så full av energi og glede. Gratulerer så masse med dagen din lille venn. Vi elsker deg masse, Noah!

Jeg har akkurat dusjet og laget kveldsmat til Leo, før jeg setter på en serie på pcen min og setter meg ned i sofaen i joggebukse, hettegenser og sminkeløs.

Leo sitter borte ved middagsbordet og spiser kveldsmaten sin pent og ordentlig. Jeg husker at jeg raskt så bort på han og bare prøvde å ta det innover meg at hans neste fødselsdag er 4-års dagen. 4 år. 2 år til skolestart, med andre ord. 

Jeg henter et teppe, setter meg ordentlig ned med pcen min foran meg og skrur opp lyden på serien – før jeg merker at Leo ser forbauset bort på meg.

“Mamma! Hysj!” 

Jeg ser tilbake på han som et stort spørsmålstegn før han svarer meg: “Det er høy lyd! Noah sover mamma, kan ikke vekke Noah nå!”

Jeg blir litt overrasket over at han er den som tenker over dette og sier at det står kanskje litt høyt, og at det sikkert er lurt av meg å skru litt ned.

Så hvisker han følgende og ser gravalvorlig bort på meg: “Stolt av deg mamma, du klarte det! Noah er sliten etter barnehagen vet du mamma. Må sove nå han.”

Noen ganger tenker jeg at jeg vil at han skal være 3 år for alltid, for jeg vil aldri, aldri, aldri at disse øyeblikkene skal ta slutt.

Endelig fikk jeg litt tid til å sette meg ned igjen. Legging av barn har vært en utfordring nå de siste dagene, og det er rett og slett utmattende.

Jeg prøver å ta til meg rådet jeg har fått fra lesere om å smile mer på bilder om dagen! Håper dere har lagt merke til det. Litt, i det minste. Jeg ser gjennom bildene og ser at jeg ser glad ut. Jeg tenker at om jenta på bildene ikke var meg, ville jeg aldri tenkt at noe var i veien om jeg hadde sett henne. Jeg så jo glad og fornøyd ut.

Så går det igjen opp for meg hvor lite som skal til for å skjule at man ikke har det bra. For man kan ikke se på noen om de har det bra eller ikke. Jeg har det bra om dagen. Som de fleste andre, vet jeg for øvrig hvordan det er å ha det skikkelig kjipt. Da mitt yngste barn fikk kolikk og gråt flere timer sammenhengende hver dag i 2 og en halv måned – vurderte jeg først å ikke si noe om det på bloggen i det hele tatt, og skjule det. Og det er åpenbart en grunn til at man tenker slike tanker hvor man vil gjemme bort det som ikke er så forbanna fint.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det er så viktig å tenke på at man ikke vet hvordan noen har det på bakgrunn av om de ser glade ut. Om det ser ut til at de har det bra. Jeg er sikker på at jeg kunne fremstilt livet mitt helt perfekt uten at noen av leserne mine ville ha tenkt tanken på at noe kanskje ikke var helt bra. For hver dag, og hver gang man som blogger publiserer et blogginnlegg, og hver gang noen med en stor instagramkonto publiserer et bilde så tar man et valg: Man velger hvordan man ønsker å fremstille livet sitt.

Alt kan se helt perfekt ut. Hjemmet kan se plettfritt og perfekt ut. Det kan se ut som man har det perfekte kjæresteforholdet. Det kan se ut som at man lever problemfritt. Det er så enkelt å fremstille livet sitt perfekt. Alle kan gjøre det, det krever så lite. Det som krever noe er å innrømme at alt ikke er så perfekt som det kanskje ser ut til.

«Har du tenkt noe mer på navnebyttet av bloggen din?» – Jeg er enda veldig usikker, så jeg tror jeg trenger noen flere uker på å bestemme meg! Det var forresten hjelpsomt å få høre hva dere tenkte i kommentarfeltet hvor jeg spurte etter meningen deres, men jeg synes like fullt det er vanskelig å ta en endelig beslutning.

«Jeg spør deg siden du ofte har noe fornutig å komme med. Hva synes du om at alle bloggere gir ut bok for tiden?» – Ikke at man på død og liv må gjøre seg opp en mening om alt, men det er ikke akkurat til å legge skjul på at det er veldig mange bloggere som gir ut bok denne høsten. Annijor, Sophie Elise, Martinehalvs, samt Isabel Raad – og det er vel heller ikke så alt for lenge siden Pilotfrue og Mamma til Michelle gav ut bok heller? Jeg synes det er helt topp – så kult at noen tør, vil og får til. Å gi ut en bok er noe stort og jeg kan ikke annet enn å applaudere. Tror aldri jeg hadde klart det!

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Det er sikkert noen som stiller seg kritiske til at såpass unge mennesker, som flere av overnevnte uten tvil er, har levd mange nok år til å skrive selvbiografi – og om det ikke er litt rart å skrive selvbiografi i relativt ung alder. Nei, det synes jeg ikke nødvendigvis det trenger å være. De fleste av oss lever svært ulike liv og har hatt helt grunnleggende ulike barndommer og utgangspunkt – noen kan derfor ha opplevd å leve et rimelig normalt liv uten at det har skjedd noen spesielle eller store hendelser når de er kommet til 50-årene, andre kan ha opplevd veldig mye allerede i 20-årene. Klart, livserfaring er det alltids mer av i 50-årene – men hva man har rukket å oppleve generelt sett trenger ikke nødvendigvis ha noen ting med alder å gjøre. Gleder meg til å lese flere av disse sterke og fine bøkene utover høsten!

«Dette er kanskje litt frekt å spørre om, så du er ikke nødt til å svare om du ikke vil det! Jeg lurer på hvordan du ligger an karaktermessig på skolen?» – Jeg føler jeg ligger greit an. Det eneste faget jeg sliter med er matte – jeg vet at jeg får ståkarakter i matte, men skal jeg holde karaktersnittet mitt så høyt som jeg ønsker er jeg nødt til å ha en karakter 3 i matte. Så for min del er det bare å stålsette seg for en del skolearbeid bestående av matte fremover! Ellers har jeg satt meg mål om å få toppkarakterer (5 eller 6) i de resterende fagene jeg har. Sånn jeg kjenner meg selv, opplever jeg at det er overkommelig. Men det kommer selvsagt ikke av seg selv, det er det ingenting som gjør!

«Hvor mange timer om dagen jobber du med skolarbeid og jobb (Bloggen)? Hvordan legger du opp dagene dine?» – Det kan være forskjellig fra dag til dag, men jeg jobber flere timer om dagen med bloggen. Med skolearbeid er det noen dager jeg bruker et par timer før jeg legger meg, men andre dager bare en halv time med at jeg leser litt om hva vi har om i de ulike fagene og prøver å sette meg inn i det vi skal lære litt om dagen etter. Jeg pleier å si at dagene mine blir til mens de går – Jeg har gjerne noen timer på skolen på starten av dagen, før jeg drar hjem og jobber, går på butikken, drar på handletur etc – før jeg eventuelt drar tilbake på skolen for en ny time og senere henter barna, lager middag, finner på noe med dem eller får besøk. Når kvelden kommer så får de kveldsmat, nattastell, barna legger seg, og jeg jobber videre med blogg og/eller skole. Jeg innser nå at det høres ut som at jeg lever verdens mest kjedelige liv, men det føler jeg ikke selv at jeg gjør altså! Noe rutinepreget og ensformig blir det selvfølgelig når jeg har “låst” meg selv med å få barn og begynne på skole, men jeg stortrives og nyter at det er en tid for alt. Plutselig flytter de ut og jeg sitter her ferdig utdannet og aner ikke hva jeg skal finne på når alle vennene mine får barn. Haha!

«Hvis du skulle fått et nytt barn, hvor lenge ville du ventet max med å bli gravid etter sistemann? Med tanke på aldersforskjell mellom søsken.» – Jeg ønsker meg ingen attpåklatt. Når jeg først har begynt med barn, frister det ikke noe særlig å begynne på nytt om 10 år. Såpass ærlig skal jeg være – selv om det ikke nødvendigvis trenger å være noen krise at man får barn med mange års mellom, så er ikke det noe jeg virkelig ønsker meg. Jeg vil at aldersforskjellen mellom barna mine max skal være 4-5 år. Kanskje det er noen av dere lesere som har fått et nytt barn ganske mange år etter de(t) første, som vil si noe om hvordan det er som kan endre synet mitt på det?

«Er kjæresten din eldre eller yngre enn deg?» – Han er eldre enn meg! Mulig det er mine egne fordommer som snakker nå, men jeg tror ikke at jeg kunne blitt sammen med noen som er yngre enn meg selv – med tanke på hvilket liv jeg lever.

«Hvordan tror du andre oppfatter deg?» – Jeg håper selvfølgelig at jeg blir oppfattet som et godt menneske og en oppegående person. Som jeg har skrevet tidligere tror jeg (nei, vet jeg) at det er lett å få feil oppfatning og førsteinntrykk av meg fordi jeg har ufrivillig “resting bitch face” som jeg har skrevet om på bloggen tidligere – altså ser jeg litt følelsesløs ut ved første øyekast på grunn av ansiktsutrykket mitt. Det er overhode ikke meningen å se kald ut når du går forbi meg, det er bare sånn jeg ser ut før du eventuelt begynner å snakke med meg.

«Skjønner at det ikke er like lett etter alle årene du har blogget, men kan du ikke fortelle oss noe som vi nesten garantert ikke vet om deg? Jeg synes slike innlegg er så spennende å lese, for noen ganger når jeg leser bloggen din savner jeg å få vite mer om deg som person!» – Okei, jeg må ærlig innrømme, jeg vet ikke 100% sikkert om jeg kan ha nevnt disse tingene en eller annen gang, men jeg tror ikke det! Jeg hater (og da mener jeg hater) listepop musikk! Når det kommer til musikk hører jeg stort sett kun på rap – det tror jeg ikke dere visste om meg. Jeg tror heller ikke at jeg har nevnt her inne at jeg mer enn gjerne spiller playstation og storkoser meg med det. Bare ikke Fifa! Og så er favorittserien min av alle serier Game Of Thrones!

«Er du fornøyd med deg selv?» – Som person er jeg absolutt fornøyd med meg selv. Utseendemessig og kroppslig er jeg ikke nødvendigvis 100% fornøyd, men har klart å akseptere hvordan jeg ser ut nå. Jeg synes det har vært vanskelig å komme dit. Tidligere når jeg har skrevet at man må bare prøve å slå seg til ro med hvordan man ser ut, var det en person som sa at det var lett for meg å være fornøyd. Den tanken forvirret meg litt, for hvem definerer hva som er pent og ikke? Jeg har aldri hatt høye tanker om mitt eget utseendet, snarere tvert i mot om jeg skal være helt ærlig. Man lurer seg selv om man alltid tenker at alle som man selv synes er pen – garantert føler seg fine, gode nok og bra nok. Jeg er på ingen måte noen ekspert (!) men jeg tror at for å klare å slå seg til ro med seg selv – så må man slutte å tro at verdien din som menneske baserer seg på utseendet ditt. Det er vanskelig i en verden som er vanvittig utseendefiksert, men jeg tror det er en god start.

Tusen takk for alle spørsmålene deres, nok en gang! Skulle gjerne svart på alle, men da hadde dette innlegget blitt voldsomt langt. Nå har jeg akkurat laget vegetarlasagne til barna, og jeg er så spent på om de liker det eller ikke! Jeg tenkte å dele oppskriften med dere om den faller i smak her hjemme, det pleier å være en grei pekepinn for meg med tanke på om oppskriften er god nok til å deles på bloggen eller ikke! Haha! Vi snakkes litt senere, håper dere likte svarene ❤️

Hei dere! Nå sitter jeg med Noah på fanget og har hatt en rolig dag inne i sofaen med rester fra bursdagsselskapet hans i går. Famlien min dro i formiddag, og siden det har det vært merkverdig stille her hjemme. Veldig uvant etter at de har vært på besøk så mange dager! Det har vært noen hektiske og innholdsrike dager, det blir det alltid å være når jeg har familie og venner på besøk. Da finner vi på mest mulig på korest mulig tid, så det er ikke bare barna som har vært slitne etter disse dagene og sovnet omtrentlig på gulvteppet når vi har kommet hjem om kvelden, altså. Haha!

Nå i dag tenkte jeg derfor å dele en liten recap i form av bilder fra min Snapchat og Instagramkonto den siste tiden! Ikke bare fra de siste dagene altså, men fra den siste tiden – det er unektelig en stund siden jeg har delt noen glimt fra Snap og Insta 👻 På den nederste kollasjen her la jeg til snapkoden min hvis du vil følge meg på Snapchat! Instagramprofilen min kan du klikke HER for å følge. Dere som følger meg på Instagram allerede, har sikkert lagt merke til at jeg har byttet navn på akkurat den kontoen til Jessicaener – det er fordi jeg ønsker å skape mer personlig innhold i form av bilder på Instagram fremover, som ikke nødvendigvis kommer ut på bloggen!

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Nå er faktisk høstferien over for godt! Jeg har slappet litt for mye av i høstferien, så jeg må rydde opp i og besvare en del jobbmail jeg ikke har tatt for meg i løpet av denne ferieuken – og begynne å jobbe med skolearbeid igjen. Jeg har tatt meg litt pause i høstferien, og jeg tror det blir helt greit å komme tilbake til det! Jeg håper alle sammen uavhengig av om dere har hatt ferie eller ikke den siste uken, i det minste har hatt en fin helg!

Hei alle sammen! Jeg er halvsliten når jeg skriver til dere nå, men heldigvis sliten på en god måte. Vi har nemlig hatt bursdagsselskap for Noah i dag! Noah fyller 2 år om få dager, og selskapet ble derfor satt til i dag – i og med at vi nå er på den siste helgen før høstferien er over, og at jeg skal tilbake på skolen på mandag. I og med at det ble satt til denne siste helgen i høstferien, var ikke absolutt alle som kunne komme – men vi koste oss virkelig masse uansett. Barna har også kost seg så masse at Leo sa “Jeg vil også ha bursdag” med en trist stemme når selskapet nærmet seg slutten. Haha!

Vi var omtrent 16 stykker i dag! Vi spiste kaker (jeg lagde 2 veganske kaker, faktisk!) drakk brus og kaffe, og gutten vår ble overøst av gaver og klemmer. Heldige gutten vår, som har fått en så fin dag! Her kommer noen bilder fra dagen vi har gledet oss så lenge til ❤️

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Gratulerer med dagen til verdens vakreste lille gutt på forhånd! Dagen hans er ikke før onsdag, men etter all feiringen og alle kakene vi har inntatt i dag – mistenker jeg at vi holder oss mette helt til det. Nå skal vi ut og nyte den siste kvelden med familien min på besøk. Jeg håper så inderlig at dere har hatt en like fin dag som oss!

I dag leste jeg en artikkel på Tv2.no om en barnehageleder i Kristiansand som driver en barnehage hvor de sier nei til barn som ikke er vaksinerte. Uvaksinerte barn som søker, får beskjed om å finne en annen barnehage.

Valget hennes blir både hyllet og møtt med kritiske spørsmål. Jeg kan ikke annet enn å prise meg lykkelig over at det endelig er noen barnehageledere som tar sitt standpunkt i vaksinasjonsdebatten. Og før du spør, nei, jeg mener ikke at barnehageledere har noe de skulle sagt på absolutt alle valgene til foreldre til barn i barnehage. Valget om vaksinasjon mener jeg på sin side er annerledes. For det og bevisst velge bort vaksiner innebærer uten tvil en risiko for den som ikke blir vaksinert. Og hadde det stoppet der, så hadde det i likhet med valget om hva barna dine skal spise, vært greit for min del at du også tok det valget uten tanke på andre. Men det stopper dessverre ikke der.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

For at vaksinene skal fungere er vi faktisk dønn avhengig av at så mange som mulig tar dem. Som en direkte årsak til at det er noen som nekter å vaksinere barna sine, så dukker det med jevne mellomrom opp nyheter om meslingutbrudd – og andre svært smittsomme sykdommer som spres i lommer i Europa hvor det er uvaksinerte. Det seneste jeg fikk med meg var i desember i fjor, hvor det var meslingutbrudd i Gøteborg i Sverige. Sykdommer som egentlig er blitt utryddet for godt (!) dukker altså med jevne mellomrom opp igjen fordi enkelte nekter å vaksinere barna sine mot disse sykdommene!

Hvordan blir dette da i barnehager hvor det finnes uvaksinerte barn, sammen med de aller yngste og mest sårbare som enda ikke har rukket å få alle vaksinene de skal ha – simpelthen fordi de ikke er store nok enda?

Hvordan blir det med alle barn, både små og større, som har lavt immunforsvar? Et uvaksinert barn i samme barnehage, er ikke bare generelt i risiko for å bli syk av sykdommene vaksinasjonsprogrammet dekker – men utgjør også en fare for disse barna! De minste, og de mest sårbare.

Et tankekors oppstår når man oppdager at man ikke en gang får gå ut i praksis som sykepleier dersom man ikke har vaksinert seg. Ei heller får du levert hunden din på kennel en gang, om du ikke har vaksinert den. 

Du som forelder har rett til å ta valg på vegne av ditt barn. Jeg tviler ikke på at du som forelder som lar være å vaksinere av frykt for eksempelvis bivirkninger, virkelig er redd for at barna dine skal oppleve noen bivirkninger. Det tviler jeg faktisk ikke et sekund på at du er. Men hva er bivirkninger sammenlignet med at små barn står i fare for å få sykdommer som potensielt kan ta livet av dem? Vil vi virkelig ha et samfunn hvor vi utelukkende tenker på oss selv?

Jeg har lyst til å spørre dere som ikke vaksinerer barna deres: Hvilken rett har du til å gamble med helsen til andres barn?

Helt fra jeg fikk guttene mine er det spesielt en setning jeg har fått høre mye: “Å, de ligner på pappaen sin” eller “prikk like pappaen sin, jo!”

Kjempekoselig er det. Oppriktig talt! Jeg ser det jo selv, hvor like de faktisk er. Samtidig er det litt rart (i mangel på bedre ord) å ha barn som ikke ligner noe særlig på en selv. Tross at det selvfølgelig kommer an på øyet som ser, så opplever jeg ikke at barna ligner veldig mye på meg utseendemessig. Jeg har spurt flere av mine nære om hva de helt ærlig synes, og ingen av de synes barna er spesielt lik meg. Haha, her sitter jeg med det naturlige mørkebrune håret mitt og får overraskende ofte spørsmål om jeg er utenlandsk – og så er det yngste sønnen min blond! Øynene deres har de fra meg, da.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Av og til synes jeg det er litt sårt at de ikke ligner på meg. Dette føler jeg er veldig tabu å si noe om. Det kan hende noen av dere synes jeg er skikkelig barnslig når jeg sier det, og at jeg får litt kjeft i kommentarfeltet nå. Men jeg tror kanskje det kan bunne i at det ikke er åpenbart for alle at jeg er mammaen deres på andre måter. Og at jeg svært ofte blir tatt for å være storesøsteren deres eller barnevakten – og at da ville det i det minste vært godt for meg at jeg visste at barna lignet på meg og at det på den måten var helt tydelig at jeg var mammaen deres eller i det minste at vi var i slekt! Jeg vil naturligvis at det skal være tydelig, nettopp fordi jeg er voldsomt stolt over å være mammaen deres. Som forhåpentligvis de fleste andre mødre.

I mellomtiden gleder det meg å se at de har tatt med seg gode egenskaper fra begge foreldrene sine personlighetsmessig, og at når alt kommer til alt – så spiller det ingen rolle hvem barnet ligner på og ikke av foreldrene utseendemessig. For mest av alt, så ligner de på seg selv og den de er.