“HAN LIGNER PÅ PAPPAEN SIN!”

Helt fra jeg fikk guttene mine er det spesielt en setning jeg har fått høre mye: “Å, de ligner på pappaen sin” eller “prikk like pappaen sin, jo!”

Kjempekoselig er det. Oppriktig talt! Jeg ser det jo selv, hvor like de faktisk er. Samtidig er det litt rart (i mangel på bedre ord) å ha barn som ikke ligner noe særlig på en selv. Tross at det selvfølgelig kommer an på øyet som ser, så opplever jeg ikke at barna ligner veldig mye på meg utseendemessig. Jeg har spurt flere av mine nære om hva de helt ærlig synes, og ingen av de synes barna er spesielt lik meg. Haha, her sitter jeg med det naturlige mørkebrune håret mitt og får overraskende ofte spørsmål om jeg er utenlandsk – og så er det yngste sønnen min blond! Øynene deres har de fra meg, da.

Av og til synes jeg det er litt sårt at de ikke ligner på meg. Dette føler jeg er veldig tabu å si noe om. Det kan hende noen av dere synes jeg er skikkelig barnslig når jeg sier det, og at jeg får litt kjeft i kommentarfeltet nå. Men jeg tror kanskje det kan bunne i at det ikke er åpenbart for alle at jeg er mammaen deres på andre måter. Og at jeg svært ofte blir tatt for å være storesøsteren deres eller barnevakten – og at da ville det i det minste vært godt for meg at jeg visste at barna lignet på meg og at det på den måten var helt tydelig at jeg var mammaen deres eller i det minste at vi var i slekt! Jeg vil naturligvis at det skal være tydelig, nettopp fordi jeg er voldsomt stolt over å være mammaen deres. Som forhåpentligvis de fleste andre mødre.

I mellomtiden gleder det meg å se at de har tatt med seg gode egenskaper fra begge foreldrene sine personlighetsmessig, og at når alt kommer til alt – så spiller det ingen rolle hvem barnet ligner på og ikke av foreldrene utseendemessig. For mest av alt, så ligner de på seg selv og den de er.

GLEDER MEG TIL DET BLIR MIN TUR!

Hei alle sammen! Her kommer en liten oppdatering. Vi har vært på lekeland med barna i dag! Dagen vår startet ganske tidlig, men jeg fikk sove til ca halv ni i dag tidlig. Jeg la meg alt for sent i natt, så jeg skal ikke påstå at det hjalp så mye til tross for at det egentlig er mye senere enn hvor tidlig jeg pleier å stå opp til vanlig. Jeg lærer virkelig aldri, og burde legge meg tidligere. Heldigvis løser det seg selv når ferien er over og jeg er tilbake på skolen igjen, for etter noen skoledager i kombinasjon med alt annet orker jeg rett og slett ikke å sitte opp lenge. Da sovner jeg ofte på sofaen et par timer etter at barna er lagt 😂

Det var i hvert fall veldig gøy i dag, og barna lekte en del sammen! Ulempen med å dra på ulike lekeland i ferier, som for eksempel høstferien som foregår nå, er at det vanligvis er stappfullt med folk. Det var ikke stappfullt i dag, men likevel mange mennesker. Da er det godt at tantene til barna og bestemoren deres også ble med, så hadde barna alltid noen som kunne være med dem når de ikke lekte bare de to eller hver for seg!

Det er en del av de som kjenner familien min som spøker litt med søstrene mine om de ikke snart skal få barn siden jeg allerede har to – og jeg må innrømme at jeg gleder meg veldig til akkurat det! Det må være kjempekoselig å være tante, og jeg håper jeg får oppleve det. Tror for øvrig det er noe jeg må se lenge etter – ettersom jeg har en storesøster på 22 som er midt i sykepleierstudier, og en lillesøster på 17 som sier at “det er koselig å være tante, men at jeg aldri i livet vil ha barn” direktesitat. En ganske sterk kontrast til meg som var kommende tobarnsmamma som 17-åring, med andre ord. Ja ja, kanskje om noen år. Haha!

I tillegg lagde jeg middag til familien min i dag også, synes det er koselig å kunne gjøre det for dem! Skal ikke si at det ikke er litt styrete nå som vi stort sett er ganske mange her hjemme, men sånn er det bare. I morgen kommer bestevenninna mi og pappaen min også, jeg gleder meg helt vanvittig til å se dem! Og for å ikke å glemme at helgen er i gang, og på grunn av alt besøket vi skal ha grunnet selskapet til Noah, samt selvsagt selskapet til Noah i seg selv – har jeg gledet meg til denne helgen i ukevis.

Ønsker dere en fin torsdagskveld videre, så snakkes vi snart!

EN SNIKTITT PÅ NOAH SIN BURSDAG!

Hei dere! Jeg så på klokken for en times tid siden, og innså at klokken går så umåtelig fort når jeg har besøk. Som jeg nevnte innledningsvis i gårsdagens blogginnlegg, er familien min kommet på besøk! Siden de vanligvis alltid er her på helg, må jeg gå og minne meg selv på at det faktisk ikke er helg selv om det føles veldig sånn ut.

I dag har vi derfor vært en tur i Sandefjord, som vanlig spist lunsj ute (familien min og jeg er veldig glade i å spise mat ute som dere sikkert merker..) og handlet inn det aller siste til Noah sitt selskap til helgen! Derfor tenkte jeg å vise dere en liten sniktitt på Noah sin bursdag i dag. Jeg tror det blir en veldig fin dag med familie og venner. Bursdagene har vi alltid holdt her hjemme siden vi har en relativt romslig leilighet, og jeg synes det er like koselig hver eneste gang! Litt stress er det alltid med bursdager da – men det følger på en måte litt med, spør du meg. Å vite at jeg er med på å forme barnas barndom og at bursdager på den måten er ekstra stort – gjør likevel jeg opplever det som en eneste stor glede. 

En 2-års feiring in the making 🎉🎁🎂🎈

Det var også noen som lurte på om Fredrik skal være med på bursdagen til Noah som blir holdt her hjemme, og det skal han. Det samme skal hans del av familien. Det var en som kommenterte at det “oser selvskryt” hver gang jeg nevner noe om at jeg mener at det bare skulle mangle at vi er rause med hverandre og skal feire jul og bursdager sammen med barna etter at vi gjorde det slutt i vinter. Det er meg revnende likegyldig hva du kaller det og om du mener det er skryt at jeg fronter at vi mener det bare skulle mangle at vi samarbeider godt om barna – jeg kaller det å være foreldre. For oss er det vår livs viktigste oppgave, som vi tar veldig på alvor.

Nå har jeg akkurat laget skikkelig god middag til hele familien, så her skal vi bare nyte kvelden videre. Håper dere gjør det samme ❤️

HAN BEGYNTE Å GRÅTE AV GLEDE!

God kveld, alle sammen! I dag har virkelig vært en bra dag. Jeg lagde frokost til barna i dag tidlig og vi hadde en rolig morgen før jeg leverte dem i barnehagen. Det er alltid litt styr å få kledd på begge barna, og komme oss ut døren. Litt trass er det også noen ganger, men stort sett går det greit. Heldigvis! Da jeg kom hjem igjen begynte det å regne, og jeg er ikke spesielt glad i å rydde – men jeg synes det var overraskende hyggelig å bruke noen timer på å rydde her hjemme og fortsette å ordne med rommet til barna mens det pøsregnet utenfor.

Den alenetiden jeg har nå på dagtid siden det er ferie, er virkelig gull verdt! Før jeg fikk barn synes jeg stillhet var kjedelig, nå synes jeg det er fantastisk deilig at det er helt stille av og til. Jeg er ikke den personen som har veldig mye behov for alenetid, men enkelte dager er mer slitsomme enn andre, og da kjenner jeg at det er ekstra godt å få litt stilletid mens barna storkoser seg i barnehagen. Det er heller ingen bedre følelse enn å vite at de er så trygge og glad i barnehagen sin – vi har vært så heldige med de ansatte i barnehagen til guttene. Man merker at de oppriktig bryr seg om barna, og kan stå lenge om gangen og fortelle om barna sin hverdag, hva de merker at barna er glad i, morsomme episoder og så videre.. Ting de ikke hadde trengt å fortelle i det hele tatt, men som de likevel gjør på eget initiativ og som jeg som forelder setter så stor pris på. Det vitner om en stor kjærlighet for egen jobb og for barna de passer på!

I dag er en dag barna har gledet seg til – for i og med at bursdagsselskapet til Noah nærmer seg, har vi fått familien min på besøk som blir til søndag! De hentet derfor barna i barnehagen i dag mens jeg var hjemme for å rydde det siste, og når de kom for å hente guttene hadde størstemann rett og slett begynt å gråte av glede! Haha! TENK så glad han er i besteforeldrene sine og tantene sine, når han gråter av glede for å se dem igjen. Han er så omsorgsfull og glad i de rundt seg at jeg blir helt rørt. Det varmet hjertet mitt å høre om det❤️

2 ÅR MED DEG

Gjett hvem som fyller 2 år veldig snart?!

At det veldig snart er 2 år siden jeg delte nyheten om at mitt yngste barn hadde kommet til verden, er litt vanskelig å tro. Det er tøft å ha små barn, men jammen går det unna også.

Det var en omveltning å få barn nummer to for min del fordi jeg har to vidt forskjellige barn. Jeg føler ikke for å utbrodere eller utlevere personlighetene deres i seg selv og hvordan de er ulike hverandre – jeg ønsker at de skal ha sitt privatliv. Samtidig vil jeg gjerne dele litt om hvordan jeg som mamma opplevde å få to så ulike barn.

«Er det SÅNN mange opplever å ha baby, ja!» Tenkte jeg i mitt stille sinn da de rolige, første ukene hadde passert med lillebror i hus. For lillebror var rolig de første ukene han også, han sov mye som nyfødte pleier, men vi merket omsider at noe var annerledes. Vi oppdaget at han var jo faktisk en total motsetning til hvordan Leo var som baby.

Jeg visste at barn kunne være forskjellige, men SÅ forskjellige? Nei, det kunne jeg virkelig ikke ha sett for meg. Jeg har alltid vært klar over at barn er små, egne individer som sjeldent er helt like, og som sjeldent krever akkurat det samme. Men kanskje jeg bare ikke hadde reflektert så mye rundt det som jeg kanskje burde ha gjort?

Jeg trodde ikke at det var mulig før jeg opplevde det selv. Plutselig følte jeg meg som en førstegangsmamma igjen på mange områder, for det var så mange nye problemstillinger som aldri fant sted da Leo var baby, som jeg nå måtte ta stilling til og finne ut av. 

Vil han ikke ligge og slappe av under babygymmen mens jeg lager middag? Hæ? Må han bæres på konstant? Vil han ikke ligge og smile i vognen mens jeg handler og går på kjøpesenter?

Vil han ikke underholde seg selv? Blir han ikke rolig og glad av å høre på “Hush little baby”? Liker han ikke babymusikk i det hele tatt? Begynner han å hylgråte når han ligger alene? Vil han kun ligge i armene mine mens jeg går? Sovner han ikke av seg selv på brystet til Fredrik? Kan han ikke ligge og le for seg selv mens jeg er på toalettet? Jeg var nok ikke forberedt på å kjenne så sterkt på kontrastene. Det var en omveltning ja, men jøye meg så bra jeg har taklet den.

Jeg er evig takknemlig for at det ble akkurat Noah. Jeg har et unikt og veldig fint forhold til begge guttene mine – og Noah fant fort sin plass her hjemme. Det at de er ulike var kanskje uvant i starten, men jo eldre de blir jo mer merker jeg at ulikhetene deres gjør at de bringer ut det beste av hverandre. Samt bringer det med seg litt krangling av og til, også. Haha!

Min lille (snart) 2-åring er vanvittig godhjertet, omsorgsfull, smiler dagen lang og tar etter sin storebror som, heldigvis, er et veldig godt forbilde. Det er veldig stort for meg at han snart er 2 år, og det betyr alt i verden for meg å få være hans mamma.