GODT NYTTÅR FRA OSS!

Herregud for en dag! Jeg har løpt rundt som en gal og ryddet, vasket og gjort klar leiligheten til i dag til nyttårsaften – og i tillegg laget nyttårsmiddag, kledd på ungene (som jo tar en del tid med barn som løper rundt og ikke vil kle på seg, haha!) og ordnet meg selv. Vi har spist en nydelig nyttårsmiddag sammen med litt besøk, og dagen har gått over all forventning. Nå venter resten av kvelden, og jeg kan ikke si annet enn at jeg gleder meg skikkelig til å gå inn i det nye året med de som betyr aller mest for meg.

Jeg må bare få takke så mye for følget i år, og jeg håper at kvelden deres er og blir veldig fin. Og med det vil Leo, Noah og jeg få ønske dere et riktig godt nyttår! Vi snakkes i 2019❤️

JEG SKAL VÆRE HELT ÆRLIG

Endelig er det søndag, og i morgen er det nyttårsaften! Det blir så koselig, jeg gleder meg virkelig. På slike dager merker jeg ekstra godt at jeg er mamma blant jevnaldrende venner, siden så og si alle vennene mine uten barn skal ut på fest i morgen. Haha! For meg betyr nyttårsaften familie, filmer på tv, og en nydelig nyttårsmiddag. Slik har det vært for meg de 4 siste årene også, og jeg ville ikke byttet ut morgendagens kveld med barna for hvilken som helst fest i hele verden.

Vi skal ha litt besøk i morgen da, riktig nok, så jeg får heldigvis tid med mine nære når barna sovner utover kvelden – de pleier nemlig vanligvis sove veldig godt i sengene sine når vi går inn i et nytt år.

Verdens fineste linselus i bakgrunnen på disse bildene!

Jeg skal være helt ærlig med dere: Det har ikke vært verdens beste år for min del. 2018 har vært langt i fra det, selv om det har vært mange fine og gode stunder i løpet av året også. Jeg skulle selvsagt ønske at det hadde vært mitt beste år på lenge, men jeg klarer fint å akseptere at det ikke har vært det. For meg er det egentlig viktig å kjenne litt på at man ikke har det fantastisk hele tiden, selv om jeg alt i alt er ekstremt takknemlig og glad i livet mitt.

Når klokken bikker 00:00 i kveld, er det siste døgnet i hele 2018 i gang. Jeg må klype meg selv litt i armen noen ganger, over at vi nå går inn i år 2019. Det er helt sprøtt når jeg tenker for mye på det. Spesielt mye går det opp for meg når jeg nå i romjulen har sett på filmer som jeg har sett på i barndommen min, og når jeg leser at de samme filmene kom ut i 2009 – så tenker jeg stille for meg selv at: “det er jo ikke så alt for lenge siden”… Før det går opp for meg at det i 2019, vil være 10 år siden. Hjelpes meg.

Noen ganger kan livet mitt føles litt ut som en drøm, for jeg opplever at de seneste årene har gått så fort – og at det på samme tid har skjedd nye ting hele tiden: Et barn i både 2015 og 2016 var nok definitivt med på å styrke den følelsen av det skjer noe hele tiden, men også flyttingen i 2014 og 2015. Med barn skjer det jo noe så og si hele tiden, så det er kanskje ikke så rart jeg opplever det sånn. I 2019 er det for eksempel bare 2 år til Leo begynner på skolen. Men en drøm er det heldigvis ikke, det ville i så fall vært verdens fineste drøm – så da satser jeg på å aldri våkne.

2018 DEL 2: KJÆRLIGHET, SKOLESTART, OG MYE OPPMERKSOMHET

God lørdagskveld alle sammen! Utrolig koselig at så mange av dere likte del 1 av årskvaladen min her på bloggen, som jeg publiserte dagen før i går. Her kommer del 2, jeg håper dere liker det!

Juli 2018

For meg var juli en morsom, rar og innholdsrik måned. Det var veldig mye som skjedde bak bloggen i privatlivet mitt denne måneden, som kanskje gjør det litt vanskelig for meg å se tilbake på den med et smil. Det var trøblete i kjærlighetslivet mitt, og det var i starten av juli jeg gjennomgikk operasjonen jeg nevnte i del 1 av årskvaladen. Jeg tilbrakte dessuten en fin uke i Gjøvik og fikk møtt både gamle venninner og en del familie. Jeg var på favorittstedet mitt i hele verden – Ikea – og shoppa duftlys til den store gullmedalje, samt forberedte til barna skulle begynne i barnehagen. Leo hadde dessuten sin første dag i barnehagen mot slutten av måneden, mens Noah ikke skulle begynne før august – den siste sommermåneden. Jeg lagde den første videobloggen til dere på lenge, og var på Stavernfestivalen en liten tur.

Mest leste blogginnlegg i juli: “Det skal de alltid vite”

(Klikk på bildet over for å komme til videobloggen)

August 2018

August startet med et brak, og jeg hadde klart å briste nesa mi innen 5 august. Hvordan, spør du? Noah hoppet på meg da vi lekte i senga og traff nesa mi med bakhodet sitt. Nå i etterkant ser jeg at nesa mi er bittelitt skeiv på et punkt, haha.. Det var mye som skjedde jevnt gjennom hele august måned, og det var høy aktivitet i kommentarfeltene. For øvrig gjaldt det også lesertallene mine her på bloggen – og jeg fikk så ørene flagret da jeg la ut et bilde av meg selv i badedrakt. I august hadde vi en god måned, den besto av mange turer på stranda, mye bading, mange koselige dager i solen, og barna gikk rundt i bleie og sandaler på butikken når gradestokken bikket 30 grader. Herlige tider! August er den siste sommermåneden, og mot slutten av august var tiden inne for skolestart for min del, og barnehagestart for min yngste sønn Noah. Både skolestart og barnehagestart gikk strålende, og når jeg tenker tilbake på det fatter jeg ikke hvorfor jeg var så nervøs! Men det er alltid lett å si sånt i etterkant, når man vet at det gikk bra. Når man står oppe i noe helt nytt og ukjent, så er det ikke rart man kan føle seg både nervøs og redd for hvordan det skal gå. Apropos barnehagestart, gjorde jeg et intervju med Østlandsposten  i august som ble tatt veldig godt i mot om akkurat det temaet.

Jeg ble også oppringt av NRK mot slutten av måneden, fordi de hadde lest et debattinnlegg på bloggen min angående unge venstre og at lederen til Unge venstre hadde lagt frem (og støttet) et forslag om å utvide abortgrensen slik vi kjenner den i dag på 12 uker, helt til 24 uker ut i et svangerskap. Jeg raste over dette, og mener også fremdeles at det er ren idioti og et av de mest ræva forslagene når det kommer til politikk, som jeg har hørt om i hele 2018. Det var stort for meg at NRK lagde sak om dette, husker jeg!  Det er alltid gøy å se at meningene man har blir hørt, når man driver en blogg. Mot slutten av august, delte jeg også hvordan den første uken min hadde vært på videregående, og fortalte dere at jeg hadde brettet opp armene og var klar for veien videre.

Mitt mest leste blogginnlegg i august: “Dette er uakseptabelt!”

September 2018

I september hadde vi en slitsom, men fin måned. Det var på god vei til å bli høst, men likevel var det fortsatt ganske varmt. I kjent stil ble Noah (som ferske barnehagebarn ofte blir) en del syk. Jeg var dessuten bare sekundet unna å endre bloggnavnet mitt – men her hadde dere lesere noe dere skulle sagt og mange var ikke enige i endringen av bloggnavnet mitt. Dermed satte jeg det på hold inntil videre, og her sitter jeg jo enda med bloggnavnet Mammasom16. Kanskje det endrer seg i 2019? Jeg slapp dessuten også nyheten om at jeg egentlig skulle være å se som deltaker i programmet “unge foreldre” men at jeg trakk meg i siste liten. Det var rart å se reklame om dette programmet gå på tv, når jeg visste at jeg kunne vært med på det. Likevel, landet jeg trygt på at det var riktig avgjørelse. Denne måneden var jeg også hekta på å dele snacks/matbilder med dere, og lagde både det ene og det andre – for å så kunne dele noen fine inspirasjonsbilder med dere lesere. Iskrem, pizza, pannekaker, smoothies.. På grunn av alt stresset som skolen førte med seg (og tross det faktum at jeg stortrivdes) slet jeg noe vanvittig med et fenomen som kalles søvnparalyse. Jeg måtte til søvnspesialist. Jeg skrev også litt om at jeg følte meg veldig forelska.

Mitt mest leste blogginnlegg i september: “Jeg kommer aldri til å nekte barna mine en far!”

Oktober 2018

I oktober var det for alvor blitt høst. Og høsten er fin, den. Det var den i hvert fall for meg. Det var dessuten varmt et stykke ut i oktober også, før høstkulda virkelig satte inn. Jeg startet oktober med å forberede til Noah sin fødselsdag, som var 10 oktober.  Vi fikk overraskelsesbesøk av familien min i Gjøvik, og jeg husker enda at Leo begynte å gråte av glede da de kom til oss. Fineste, herligste Leo! Vi var på lekeland med halve familien min, var en del ute og spiste, og Leo begynte å spørre om et lillesøsken. Det var ganske heftige diskusjoner i kommentarfeltene mine, og det ble en stor greia ut av at jeg hadde satt meg ned 15 minutter på sofaen en kveld mens gutten min spiste kveldsmat ved spisebordet. Selvutnevnte mammaeksperter var helt rystet over dette. Og jeg? Jeg rista på huet. Og kom med noen fine vidsomsord om hva en god mamma er, som jeg gjerne vil gjengi i dag: “Og til alle dere mødre som tidvis har glemt å vaske av spisebordet, som kanskje til og med har opplevd å ha et rotete hjem og føle et behov for å slappe av noen minutter på sofaen i en ellers hektisk småbarnstid: En god mor måles i de nære tingene. Det ingen andre ser. Det du ikke kan legge ut på Facebook eller blogg, men som du kjenner på ovenfor barna dine hver eneste dag.” ❤️

Bursdagen til Noah ble feiret med bursdagsfrokost og hele pakka, og han var storfornøyd! Endelig var han 2 år. Det gikk fort! Det gikk bra på skolen, men det var travle dager med barnehagehenting/levering og løping til skolen. Tror jeg løp ganske ofte til skolen, husker jeg riktig. Sånn er det når man er evig tidsoptimist og alltid tenker at man har god tid.. Helt til man plutselig ikke har det lenger, likevel. Haha!

Mitt mest leste blogginnlegg i oktober: “Gratulerer med dagen, lille venn”

November 2018

November var rett og slett et evig stress! Med mange sene netter og kvelder med både bloggskriving og skolearbeid, da jeg skjønte at det nærmet seg siste innspurt, bloggen fikk lide noe for dette og jeg følte definitivt at november var min dårligste måned bloggmessig i år. Jeg følte ikke at jeg hadde verken tid eller energi til å klare noe mer enn et blogginnlegg om dagen, og var tvunget til å si meg fornøyd med at det bare var sånn det måtte bli. Bloggen er en stor del av meg, som dere sikkert har lagt merke til, og det er ingenting jeg avskyr mer enn å føle at jeg av en eller annen grunn ikke kan eller får til å gjøre en skikkelig jobb med den. Nok om det – denne måneden var jeg en del ute på shopping for å finne ting til barnas nye soverom, jeg hadde en del kvalitetstid med Leo (vi var både i Gjøvik en tur helt i starten av måneden, og fikk noen turer på kafe sammen helt alene mot slutten av måneden) Jeg var nok en gang på IKEA, og barna stortrivdes i barnehagen. Vi begynte å glede oss til jul, og jeg begynte smått med julegavene mot slutten av måneden! Jeg engasjerte meg i tillegg i mammablogg-spons debatten, som herjet i starten av måneden.

Mitt mest leste blogginnlegg i november: “Dumme mammabloggere og sponsing”

Desember 2018

Og nå sitter vi her da, i desember. Slutten av desember er det riktig nok nå, så jeg skal spole litt tilbake i tid for å kunne oppsummere desember skikkelig også. Jeg startet måneden med å være dausyk, sånn omtrent. Det var helt forferdelig, men heldigvis varte det ikke lenge – og det gikk heller ikke utover skolen. Og så lenge det ikke gikk utover skolen eller at Gud forby, barna skulle bli syke også, så var jeg mer enn fornøyd. Det ble de nemlig ikke. Skolemessig var desember hardt for meg, og jeg ble syk på nytt mot de siste skoledagene før jul og kunne ikke komme på juleavslutningen en gang. Haha, typisk min flaks. Men jeg gjennomførte prøveeksamen i engelsk, skrivedag på nynorsk og kapittelprøve i naturfag og visste at jeg hadde gjort mitt aller beste. Jeg delte min favorittoppskrift med dere, på vegansk bolognese med pasta, og jeg gledet meg mye til jul. Jeg bakte pepperkaker med barna, lagde veganske karameller, og var på julebord. Jeg fikk besøk av lillesøsteren min noen dager, hvilket var superkoselig, og tok med dere på juletreshopping. Lillesøsteren min skrev gjesteinnlegg her på bloggen – som ble flittig lest, og jeg delte julen 2018 med dere.

Mitt mest leste blogginnlegg i desember: “Hvorfor gråter du, mamma?”

Jøss – disse blogginnleggene tar virkelig mer tid enn jeg tror på forhånd! 2 timer tok dette å gjennomføre, men gjett om det var verdt det da. Da var året vårt oppsummert skikkelig, en gang for alle. Og jeg vet ikke med dere, men jeg er skikkelig gira og klar for et nytt år. Nå skal jeg bruke resten av kvelden på å slappe av, se en skrekkfilm eller to – og kjenne på takknemligheten for året som har gått, og for det som venter i 2019. Nyt lørdagskvelden deres!

MEST STILTE LESERSPØRSMÅL!

God fredagskveld! Her kommer noen av de mest stilte spørsmålene i det siste. Jeg har som vanlig tatt i mot spørsmål på både Instagram-meldinger, Snapchat (Mammasom16) og Facebook – både privat og Facebook-siden min. Om dere ønsker å stille spørsmål til neste gang, så foretrekker jeg nå at dere sender på Snapchat siden det er litt enklere for meg å holde oversikt over spørsmålene der!

Barna dine har blitt så store! – Dette er riktig nok ikke et spørsmål, men noe jeg likevel vil ta med siden så mange har fortalt meg dette i det siste. De er blitt store ja, men Noah er fremdeles lille-Noah i mine øyne. Leo kjefter litt på meg om jeg prøver å si lille-Leo, så. Haha! Tror også kanskje de vokste opp veldig fort det siste året for dere som leser bloggen sin del – siden det ikke har vært så mange ansiktsbilder av dem her på bloggen i året som gikk.

Hva fikk du til jul, og hva fikk barna dine til jul?  – Jeg fikk mest penger, og en del klær og sminke. Barna fikk leker, masse klær, penger, bøker og puslespill! De synes det var spennende og gøy med jul i år, så jeg gleder meg til å se hvordan det blir neste år – når de er enda større, og da spesielt minstemann også forstår mye mer. De fikk i tillegg noe hjemmestrikket klær, det er noe av det fineste jeg vet om – så jeg ble jo nesten gladere enn barna over gavene de fikk. Like takknemlig over alt, og blir rørt av tanken på alle menneskene som har brukt tid, penger og energi på å finne en ting hver til Leo og Noah. 🎁

Hva var den fineste julegaven du fikk i år? – Å se barna mine lykkelige og takknemlige.

Hva spiste du på julaften (siden du ikke spiser kjøtt blant annet?) og kan du egentlig spise noe julegodteri når du er veganer? – Jeg tenkte å spise det samme på nyttårsaften, så jeg kan godt vise dere da – om dere vil det. Jeg spiste vegansk pinne”kjøtt” med vanlig tilbehør. Der det er brukt smør/fløte i tilbehøret, har jeg bare byttet ut med veganske alternativer. Kjempeenkelt og veldig godt! Jeg kan definitivt spise masse julegodteri, selv om jeg er veganer. Mamma hadde til og med ordnet en julestrømpe til meg med masse vegansk sjokolade – og så hadde jeg kjøpt inn en del annet godteri selv. Er ikke bare dere ikke-veganere som legger på dere i jula, for å si det sånn. Her har jeg sikkert gått opp 5 kg bare i jula 😂 Jaja, ingen skade skjedd!

Hva tenker du om kritikken du får på Kvinneguiden (det forumet) og alt som har blitt/blir skrevet om deg der inne? -Jeg synes veldig mange av brukerne der inne fort blir usaklige og ufine i språkbruken. Jeg orker ikke å lese der inne lenger. Dette er et par ting jeg kan huske å ha fått med meg, fra de gangene jeg har lest et utdrag av alt som har blitt skrevet om meg:  “Denne jenta kommer ikke til å takle oppgaven som mor”, “denne jenta kommer aldri til å ha en blogg som havner på topplistene”, og så videre. Så sitter de og fyrer hverandre opp siden jeg naturligvis ikke hadde noen form for bevis for at jeg kom til å takle mammarollen da jeg fortsatt var gravid som 16-åring og de skrev slike ting der inne, men når det med tiden viser seg at jeg faktisk taklet den rollen utmerket godt, at jeg faktisk klarte å få bloggen min på topplistene og leve av den i flere år etterpå – da blir det knyst stille om de sakene, gitt. Og så finner de bare nye saker og fyre seg opp over, og sånn fortsetter det. Sånn var det forresten med tanke på skole og utdanningen min også, husker bestemt at noen hadde skrevet at jeg aldri kom til å komme meg tilbake på skolen.

Nå skal jeg ikke legge alle menneskene der inne under samme kam (for det finnes jo forhåpentligvis også de som klarer å holde seg saklige – all honnør til dem!) men mitt inntrykk er at det er mange der inne som aldri kan gi cred og rose noen for det de har klart, og beklage seg for at man tok feil og var bastant. Den egenskapen er jeg uhyre glad for at jeg har. Og klarer man holde en ryddig debatt, er det selvfølgelig helt greit at de ønsker å diskutere på slike forum.

Hvordan gikk det med terminkarakterene du fikk til jul? – Synes ærlig talt det er skikkelig gøy at dere lurer på dette, det er så utrolig koselig at dere bryr dere. Jeg har jo utvilsomt snakket en del om karakterer dette halvåret på bloggen! Jeg har kun fått igjen én terminkarakter, fordi vi skulle få igjen resten i starten av januar. Så jeg tenkte at jeg heller kunne fortelle litt mer om dette da, om dere fremdeles er interessant for dere. Haha!

Hvorfor har du enda ikke fortalt om kjæresten din? – Fordi jeg ikke har vært klar, enkelt og greit.

Du har snakket mye om det nye barnerommet til Leo og Noah, når skal vi få se det? – Så fort jeg har tid og mulighet til å bli ferdig med siste rest som er igjen å gjøre der inne, og får filmet videoen av rommet + redigert den. Når jeg skal vise dere barnerommet kommer det nemlig som en video, istedenfor som bilder her på bloggen!

Har du funnet ut noe mer om dere kommer til å flytte fra Larvik når du skal studere videre? – Jeg har faktisk kikket litt mer på dette, ja. Trolig blir vi boende her i Larvik, og det var veldig lettende for meg å oppdage! Jeg ville jo helst ikke flytte, da både barna og jeg trives så godt her. Forhåpentligvis blir det også sånn!

Du har videokamera, så hvorfor lager du ikke flere videoblogger? Jeg vil se vlogs! – Denne er kanskje det mest stilte spørsmålet noensinne de siste månedene – jeg lover at jeg tar med meg denne tilbakemeldingen inn i 2019 altså! Jeg har faktisk 2 videokamera – men jeg synes ingen av de har noen særlig god kvalitet når jeg ser på videoene på macen. Med tanke på hva de kostet, så burde de jo egentlig det, men. Jeg tror kanskje jeg må investere i et nytt videokamera, før jeg begynner for alvor med vlogs.

Nå gjenstår det bare å si en ting til dere, og det er GOD HELG ❤️ Nyt den!

2018 DEL 1: ET NYTT SJOKK, BRUDD OG OPERASJONEN MIN

Hei dere! I dag tenkte jeg å ha en liten årskvalade her på bloggen, for å oppsummere året som har gått og hva som har skjedd. Jeg har allerede delt noen bilder og minner fra 2018 i korte trekk via andre blogginnlegg den siste tiden her på bloggen, men siden jeg hvert år har pleid å ha en skikkelig oppsummering av året så tenkte jeg å gjøre det i år også. I dette blogginnlegget kommer jeg til å ta for meg del 1 av oppsummeringen som går fra januar til juni i 2018 ♥

Januar 2018

Jeg var vel egentlig ikke helt klar for 2018 da jeg opplevde at det bare “plutselig” ble nyttår og året gikk fra 2017 til nettopp 2018. Julen hadde vi feiret i hjembyen min Gjøvik, og januar startet med feiring av bursdag til pappaen til barna og en rolig nyttårsaften her hjemme i Larvik. Guttene hadde pyntet seg og sovnet lenge før vi gikk inn i et nytt år, men det var likevel en flott kveld. Jeg begynte dessuten å spise vegansk, hvor jeg da skulle teste ut bare en måned. Nå sitter jeg jo her nesten ett år senere og spiser fremdeles samme kost da som nå, så man kan vel si at det endte med å bli litt mer enn en måned. I januar i fjor åpnet jeg meg om at jeg hadde vært gjennom en spontanabort, som var et nytt sjokk for veldig mange. Jeg fikk ganske voldsomme reaksjoner og det hele resulterte i et blogginnlegg hvor jeg valgte å legge alle kortene på bordet og forklare. Jeg møtte etter det mye støtte og koselige tilbakemeldinger fra dere!

Det blogginnlegget kan du lese her (og det er også det mest leste blogginnlegget i januar 2018): GRAVID SOM 16, 17 OG 18-ÅRING

Februar 2018

Februar var en dårlig og tung måned for meg privat, men heldigvis hadde jeg også mange gode stunder. Bloggen var litt kaos, mye fordi jeg selv gjorde et par feil ved å dele litt om ting jeg ikke kunne si alt om. Jeg angret meg. Morsdagen var helt herlig, og jeg prøvde å se fremover mot lysere tider. Jeg dro til Gjøvik en helg. Noah begynte å snakke smått, og Leo nærmet seg tre hele år. Jeg begynte i den anledning med litt bursdagsplanlegging! Det var kos, det. Som dere vet, elsker jeg bursdagsplanlegging. Tenk å få være med på å gjøre noens bursdag bedre, da. Det må være noe av det gøyeste som finnes. Jeg var åpen om at forholdet mitt til barnas pappa skrantet noe voldsomt. Jeg fikk i den anledning litt kritikk, men mest av alt fikk jeg masse kjærlighet, støtte og forståelse. Den støtten fra dere, betyr som den alltid har gjort – veldig mye. Valentinsdagen var katastrofe! Haha!

Mitt mest leste blogginnlegg i februar: “Nå må du vel bli gravid igjen – for bloggens skyld?”

Mars 2018

Mars var mildt sagt en innholdsrik måned. Den startet med at jeg var noen helger i Gjøvik og fikk litt etterlengtet tid med familien og venner som befant seg der. Bruddet var også et faktum, og pappaen til barna flyttet ut. Det var vondt, men også nødvendig på dette tidspunktet. Bruddet fikk mye oppmerksomhet, dere som leser bloggen min var ganske enige om at vi hadde kjempet lenge nok og kom nok en gang med støttende ord. Kvinnedagen fant dessuten sted, og jeg bidro i den anledning med en video som Side2 frontet – det var gøy. Vi feiret også 3-års dagen til Leo med et stort, rosa selskap etter hans ønske. Dette fikk en del positiv oppmerksomhet!

Mitt mest leste blogginnlegg i mars: “JA, HAN SKAL FLYTTE UT”

April 2018

April var en merkelig måned på mange måter. Jeg var singel, og prøvde alt jeg kunne å holde meg opptatt. Jeg dro en del til Gjøvik for å se venner og familie, og trengte noen å lene meg litt på etter alt som hadde skjedd. Jeg sluttet å eksponere barna så mye mot slutten av måneden, noe jeg også skrev et blogginnlegg om. Det ble mange fine tacokvelder med barna, og vi var mye ute på tur denne måneden – Leo, Noah og meg. Det ble mange sene kvelder på meg, men stort sett gikk ting greit. Jeg slapp dessuten nyheten om at jeg skulle legge meg under kniven, noe jeg har angret på å si noe om hver eneste dag siden – men gjort er gjort, og da blir det teit å late som ingenting. Det at jeg valgte å si noe om det, er noe jeg er nødt til å forholde meg til. Jeg fikk massiv kritikk, slik jeg ser det nå var mye av det til en viss grad berettiget. Like fullt var det vanskelig å håndtere for meg da det sto på som verst – og noen blogglesere var til og med sikker på at det hadde noe med at forholdet mitt til barnas far hadde tatt slutt og at jeg “utagerte”.

Siden jeg bekreftet på Insta-story i sommer at jeg hadde gjennomført operasjonen, har jeg holdt tett om inngrepet jeg gjennomgikk og det har vært en helt bevisst handling fra min side. Du kan kritisere meg for mye, inkludert operasjonen i seg selv og at jeg gjennomgikk den: Men aldri har jeg brukt den som clickbait, utlevert eller brukt operasjonen for å få lesere inn på bloggen min. Er det en ting jeg har hatt lyst til å si lenge, så er det at du faktisk ikke har noen anelse om hvorfor noen velger å legge seg under kniven. Det kan ligge dypt i dem, ha noe med bakgrunn og hva de har opplevd og vært gjennom her i livet å gjøre. Jeg er ikke stolt av å ha delt at jeg skulle gjennomføre denne operasjonen så offentlig, men jeg vet også hvorfor jeg gjennomgikk den – det er det ingen av mine blogglesere som virkelig gjør. I etterkant av denne ganske tunge måneden på bloggen, følte jeg at “ryktet mitt” i bloggverden var blitt ødelagt. Nå ble jeg bare sett på som “en av dem idiotene som hadde fikset på seg selv” og dermed ikke lenger reflektert, ei heller noen god mor eller forbilde. Det var vanskelig, men nå ser jeg at på et eller annet tidspunkt så må man akseptere at man har tatt en avgjørelse, uansett om den var god eller ikke, og komme seg videre. Jeg kan ikke forvente at andre skal la være å definere meg ut i fra dette, om jeg hele tiden gjør det selv.

Mitt mest leste blogginnlegg i april: “Jeg legger meg under kniven”

Mai 2018

Okei – moving on: Mai var en helt nydelig måned på mange måter. Sommeren var i fullt gang allerede i mai, varmen var til tider helt vanvittig, og livet var bra. Sommeren i år med tanke på været, har jo virkelig vært uslåelig – og her i Larvik startet den seriøst i mai. Det var så varmt og når jeg kikker ut av vinduet nå, så savner jeg varmen så uendelig mye. Men da det sto på som verst, ville jeg bare ha snø. Morsomt hvordan man alltid vil ha, det man ikke kan få. Og at man aldri kan sette pris på noe, før man har noe annet. Haha.. Mai var som sagt preget av det fine været – men heldigvis på den beste måten du kan tenke deg. Jeg hadde mange timer til Spray tan, ettersom jeg var blek som bare rakkern i og med at det ble sommer så raskt – og fordi jeg regelrett var nødt til å gå i shorts, da man kreperte i varmen dersom man skulle finne på å ha på seg langbukse. Vi feiret 17.mai og hadde tidenes fineste feiring. Jeg var i Gjøvik en tur i anledning bursdagen til min beste venninne, barna og jeg var en del på stranda, spiste masse grillmat, hadde sene kvelder i hagen med solen som sto på hele dagen. Ja, og så var jeg jævlig solbrent på et tidspunkt. Det husker jeg som om det skulle vært i går. I Mai var jeg også en del i fine Stavern, og Sandefjord! Og guttene? De var selvsagt med.

Mitt mest leste blogginnlegg i mai: “Vi må tåle at barn slår seg!”

Juni 2018

Fine juni. Stort sett alltid favorittmåneden min i løpet av året. Den første sommermåneden, og på mange måter sommerens fredag. Juni var virkelig en god måned både privat og bloggmessig, og jeg skrev mye menings-blogginnlegg som traff mange av dere. Noe av det gøyeste som finnes, er å oppdage at et blogginnlegg jeg har lagt tid og sjela mi i – virkelig slår an hos dere. Denne måneden skrev jeg både om vaksinemotstandere, om det å plutselig få en papegøye inn i familien (aka når barna begynner å gjenta hvert ord du sier – på godt og vondt) og det med å stakkarsliggjøre barn som egentlig ikke mangler noen verdens ting. Det ble mye diskusjon i kommentarfeltene da jeg valgte å gå ut med anonymiserte bilder av en annen blogger som hadde kopiert flere av mine blogginnlegg, og dette ble også diskutert både her og der på nett – med mange ulike meninger. Jeg fikk mye støtte da majoriteten av alle som leste bloggen min, mente at dette ikke var noe greit. Akkurat det med å bli kopiert er ikke noe jeg tenker tilbake på med et smil, men jeg er stolt av hvordan jeg håndterte det – og nå er jeg en erfaring rikere.

Jeg var en del ute og spiste middag med venner og familie på fine restauranter. Jeg feiret 20-års dagen min på ironisk vis med å hashtagge #Mammasom20 (fordi mange av dere visste hvor mye jeg gruet meg til å bli enda et år eldre) og så laget TV2 en sak på et debattinnlegg jeg skrev om hvordan jeg synes at opplysningskontoret for melk bedrev skremselspropaganda av vegetarisk og vegansk kosthold. Jeg fikk mange positive tilbakemeldinger på blogginnleggene mine, og jeg gledet meg alltid til å logge meg inn på bloggen. Akkurat slik jeg gjør hver eneste dag nå også!

Mitt mest leste blogginnlegg i juni: “Nei, det er ikke synd på barnet ditt”

Dette blogginnlegget tok virkelig et par timer å gjennomføre, men utrolig gøy å se tilbake på alt som har skjedd det første halvåret av 2018. Tusen takk for at akkurat du har vært med og formet året mitt, både ved å kritisere meg litt når det trengs, skrive fine kommentarer, og ledd med meg. Nå skal jeg lage en etterlengtet middag til en mildt sagt sulten meg. Jeg håper dere likte blogginnlegget, så snakkes vi igjen litt senere!

NÅ HAR LIVET MITT ENDRET SEG IGJEN!

God kveld, fine dere! En kjapp, liten bloggoppdatering fra meg før jeg oppdatere bedre i morgen og starter med årskvaladen – hvor jeg oppsummerer året på bloggen, hva som har skjedd, samt oppturer og nedturer. Akkurat nå trenger jeg en liten pause til å summe meg etter nok en herlig dag med barna, hvor vi har lekt, sett mer julefilm og spist enda mer julemat. Faktisk, har jeg hatt på meg bare undertøy i hele dag. Så og si. Så du kan mildt sagt si at det har vært en slakk dag!

I romjulen går dagene alltid så fullstendig i surr for meg, jeg vet verken hvilken dato eller hvor mye klokka er 90% av tiden. Mobilen ligger stort sett utenfor rekkevidde, og som jeg nå ser på klokken: Så skulle dette blogginnlegget vært ute klokka 16:00. Men men, det er jo ikke romjul hver dag heller – så det får vel være greit. Haha!

Jeg har kikket litt i blogg-arkivet mitt de siste dagene, og sett litt på hva jeg har gjort/hvordan jeg har hatt det på denne tiden av året i fjor, året før det, og året før der igjen. Det er både morsomt og rart å se hvor mye livet mitt har rukket å endre seg på egentlig så kort tid. Tenk bare på nyttårsaften fra 2015 – 2016 – da fantes ikke lille Noah. Men ett år senere, nyttårsaften da året gikk fra 2016 til 2017, så hadde vi en tre måneder gammel gutt her hjemme hos oss. Det er så rart hvor mye som kan skje på egentlig såpass kort tid!

Livet er det som skjer når man egentlig hadde planer om andre ting, var det noen som sa til meg her om dagen.

I 2018 år startet året mitt med et forhold som hadde nådd bunnen, en måned senere var det slutt. 2019 starter med to lykkelige barn, og nå også en kjæreste. Nå har livet mitt altså endret seg igjen, og jeg gleder meg så til å fortsette å dele livet på godt og vondt med dere. ❤️

JEG ER SÅ HELDIG!

Hei alle sammen, og riktig god 1. juledag! Dagen i går ble (som dere sikkert skjønte på sist blogginnlegg) svært vellykket, om jeg får si det selv. Vi hadde koselig besøk, og barna fikk så mye fint til jul. Dagen startet dessuten helt perfekt – hvor de fikk julestrømpene sine med godteri (ja, jeg gav dem godteri, sukker-motstanderen som jeg er) og lekte, slappet av, og så på julefilmer helt til vi begynte å lage mat utover dagen. Julaften i år var rett og slett en drømmedag.

Guttene var fornøyde etter første julegaven de åpnet i går kveld, som var en leke – da hadde de tilsynelatende fått nok og var storfornøyd med ny leke. Haha, lite visste de at det bare var første gaven. Heldige Leo og Noah, som har så mange rundt dem som er glade i dem. Til dere som har lurt, så feiret pappaen til barna jul med oss, det avtalte vi for lenge siden  – faktisk da vi gjorde det slutt i mars i år.

I dag startet vi dagen med å se Disneyfilmen Biler (femtende gangen på noen dager, bare) før vi hadde planer om å dra på julebesøk omkring klokken 14.00 – der spiste vi nydelig middag, og barna fikk både kost seg og kjent litt på roen. Men før vi dro dit i dag, tenkte jeg at jeg skulle bade guttene – det må jeg ofte manne meg litt opp til fordi det kan bli sånn et sabla styr 😂 Men slik ble det ikke i dag! Jeg har aldri opplevd at guttene har vært så rolige og flinke som de var i dag. Guttene er nemlig redd for dusjen, så da blir det bading i stedet. Og til dere som har barn som kan være litt urolige rundt bading, så anbefaler jeg å kjøpe badebomber – som det heter. Guttene satt fascinert og kikket på dem under hele badet, slappet av og koste seg. Og det er ikke akkurat noe jeg opplever at de gjør hver dag, for å si det sånn! Haha!

Jeg fikk virkelig alt jeg kunne ønske meg i år og mer til, men det har jeg jo hver dag så lenge jeg får tilbringe dagen med Leo og Noah. Nyt kvelden og ikke minst julen videre, dere! Vi snakkes igjen snart ❤️

GOD JUL FRA OSS!

God kveld, dere!

Da er julaften snart over, og den har gått over all forventning for vår del. En helt nydelig start på dagen, og en enda bedre avslutning på den med god mat, dessert og veldig godt selskap. Barna har virkelig storkost seg, og det har utelukkende vært en fryd å være mamma i dag. Julen er en fantastisk tid, og jeg er så heldig som får tilbringe den med verdens beste Leo og Noah – som betyr hele verden for meg.

Jeg håper egentlig dere er alt for opptatt med familie og venner til å huske innom bloggen i dag, men jeg  måtte innom bloggen en tur likevel for å ønsker dere alle sammen en fantastisk jul ❤️

ALDRI MER BARN!

FOR en dag. Vår lillejulaften har vært kaos, rett og slett. Haha! Heldigvis kan jeg alltid le av det i ettertid, men det har vært slitsomt når det har stått på. Det har vært såpass at jeg i dag har tenkt opp til flere ganger at nei, jeg skal aldri ha flere barn. Ja, og for ikke å glemme det jeg tenkte da guttene sloss om to plastkopper litt tidligere i dag: Hva i alle dager er det jeg tenker på når jeg ønsker meg flere?!

Jeg er veldig flink til å skrive om fine og koselige dager, men selvfølgelig er ikke alle dager utelukkende koselige. Det går jo opp og ned – og som forelder står man gjerne ovenfor mange, ulike situasjoner som man må håndtere på best mulig måte i løpet av en dag. Man gjør alltid sitt beste, noen ganger fungerer det utmerket – andre ganger kanskje ikke. Det som fungerer med det ene barnet, fungerer ikke nødvendigvis med det andre barnet og så videre.

Jeg prøver alltid mitt ytterste for å være mest mulig tålmodig, det er jeg opptatt av. Det, og at jeg alltid skal anerkjenne barnas følelser selv om trassalderen av og til kan være en tålmodighetsprøve av den sjeldne sort. Jeg prøver alltid å tenke: Selv om jeg blir både oppgitt og rådvill av å se at det ene barnet mitt blir hysterisk fordi vi forlater i barnehagen ved å gå ut av det han mener er “feil” dør, eller at han får blå kopp når jeg selvfølgelig burde ha skjønt at det er feil farge – så er reaksjonen deres og følelsene som ligger bak den, høyst reelle for dem. Og det synes jeg er viktig å ta på alvor ved å vise at jeg forstår dem, og at anerkjenner og ser hvor lei seg/sint/oppgitte eller hva enn de blir – av det som skjer.

Men vet dere hva? Det er greit med slike dager som dette innimellom. Oftest tenker jeg at jeg trenger de – siden jeg såpass ofte tenker på flere barn, så får jeg jo på dager som dette virkelig balansert de tankene!

For det er ikke alltid like lett å være mamma til en 2- og 3 åring. Men jammen er ikke alltid like lett å være 2 og 3 år heller ❤️

JEG HAR GLEDET MEG SÅ LENGE TIL DETTE!

Hei alle sammen! Riktig god lørdagskveld, på bittelillejulaften. Jøye meg – jeg kan nesten ikke tro at det er blitt 22 desember alt! Desember er utvilsomt den måneden i 2018 som har gått fortest for min del!

Jeg gleder meg så uendelig mye til julaften – men vet dere hva jeg har gledet meg aller mest til? Den første julemiddagen min uten kjøtt! I januar har jeg vært veganer et helt år, og har derfor heller ikke spist kjøtt på et år. Det har gått lekende lett, og jeg er oppriktig så glad for at jeg tok det valget. Likevel, er det ikke før i år at det blir min første jul uten pinnekjøtt, kalkun eller annet kjøtt som en stor del av julemiddagen. Mamma spurte meg her om dagen “Men hvordan blir det i julen, da? Du som var så utrolig glad i pinnekjøtt!” Med hånden på hjertet så kan jeg si at det første jeg tenkte på da jeg gikk “all in” med å være veganer og kutte ut kjøtt helt, var hva i alle dager jeg skulle spise i julen.

Mat og tradisjoner henger ofte tett sammen, og jeg så for meg selv sittende med poteter og saus på julaften og synes det var en meget kjip tanke. Nå ler jeg av hva jeg tenkte den gang – og jeg har gledet meg i flere måneder til å spise vegansk julemiddag etter å ha gjort skikkelig research på den beste dyrevennlige julematen. Jeg er ikke noen fan av nøttestek (som er noe mange vegetarianere spiser i julen) og skal derfor lage meg pinnekjøtt av en kjøtterstatning som tilsynelatende er perfekt til det formålet. Jeg ble så glad da jeg fant den nye typen kjøtterstatning som jeg skal bruke, den kom ut i fjor og skal smake røkt/salt og er fra merket Oumph! – det finnes på de fleste dagligvarer med godt utvalg, for dere som kunne tenke dere å prøve det samme enten på julaften eller i romjulen. Ved siden av vil jeg bare ha det tilbehøret man vanligvis har til pinnekjøtt! Flere av dere har spurt om hva jeg skal spise i julen, så da vet dere det.

I dag har jeg fått unnagjort alt av de siste innkjøpene til jul – så nå vi i hvert fall veldig klare for den fineste høytiden jeg vet om. Leo og Noah har vært klare lenge allerede – de blir mildt sagt litt i overkant gira over at det snart er julaften, og har nesten klart å rive ned juletreet to ganger i dag allerede. Vel vel, sånt kan skje!

Nå er det en stund siden guttene kom seg i seng, og det er merkverdig stille. Rart stille, men også ganske deilig. Til våren har jeg vært mamma i 4 år, men jeg opplever fremdeles å bli overrasket over nye sider ved mammarollen som dukker opp jo eldre barna blir. For et og to år tilbake i tid, tenkte jeg alltid på hvordan det kom til å bli når guttene kom i den alderen de er i nå. Ville de leke godt sammen, være gode venner? Hva kunne jeg forvente at de skulle klare på egenhånd, hvor ulike kom de til å være personlighetsmessig? Hvordan ville det bli å være mamma til to som er litt større, men som fremdeles er ganske små? Tiden jeg er inne i med barna nå, ble virkelig ikke som jeg hadde sett for meg på forhånd.

Den ble mye bedre!

Håper dere også er i rute til jul, og håper dere koser dere i kveld – uansett hva dere finner på❤️