EN PERSONLIG VERSJON AV UKENS SPØRSMÅL

Hei alle sammen ♥ I dag svarer jeg på en ukens spørsmål som er litt utenom det vanlige, siden jeg har valgt ut litt ekstra personlige spørsmål jeg har fått fra dere denne gangen!

Kommer du til å dele det med en gang du blir gravid igjen, hvis dere får et nytt barn? – Ikke med en gang kanskje, men når jeg er såpass lav (1.60 cm) så synes det, av erfaring, kanskje kjapt – så jeg får vel neppe skjult det så lenge i så fall.

Kommer du til å dele like mye i et eventuelt nytt svangerskap? – Haha, dere liker å stille spørsmål om ny baby ser jeg! På vegne av meg selv? Ja, da kommer jeg til å dele åpent og ærlig på lik linje med tidligere. Men med barna? Nei, der kommer jeg til å holde igjen i mye større grad.

Hvordan har Fredrik og du det for tiden? – Det har Fredrik svart på i DETTE innlegget, hvor han svarer på mange spørsmål han har fått inn fra blogglesere og følgere!

Endelig har bloggen din tatt seg opp igjen. Synes den hadde tapt seg en periode.. Hadde du mistet blogglysten? – Glad for å høre at du synes det! Nei, jeg hadde mitt å styre med på privaten som gjorde at energien min ikke kunne bli brukt på bloggen i like stor grad som tidligere. Jeg leste at flere synes bloggen hadde tapt seg i denne perioden, og det var vondt å lese. Dette er noe jeg har vurdert å si noe mer om på bloggen, så kanskje jeg gjør det etter hvert. Da må jeg nok gå mange runder med meg selv først, og ikke minst stille meg selv et par viktige spørsmål: Takler jeg å dele det, og vil jeg virkelig dele det? Ikke minst: Orker jeg å forholde meg til det dersom jeg får kritikk for det? Vi får se – uansett ønsker jeg å gjøre en bedre jobb med bloggen fremover enn jeg har gjort de siste 1,5 årene!

Kan du fortelle mer om operasjonene du må gjennom? – Med all respekt, så er det noe jeg helst vil unngå. Jeg har sagt det jeg føler er nødvendig å si om denne saken i slutten av DETTE blogginnlegget.

Hva veier du nå etter du har lagt på deg, som du har nevnt flere ganger at du har gjort? – Eksakt hva jeg veier er jeg ikke interessert i å utbrodere på bloggen da jeg ikke ser hva godt det fører med seg, men jeg har lagt på meg ganske nøyaktig 15 kg på under ett år. Rett og slett fordi jeg tidvis har spist alt for mye sukker og generelt unnet meg veldig mye fordi jeg har hatt et hektisk skoleår, og da har jeg tenkt at “dette fortjener jeg” litt for mange ganger i løpet av året. Jeg er ikke overrasket om jeg har spist ekstremt (!) mange kalorier hver dag, så derfor har det ikke hjulpet stort at jeg har gått nesten 20 000 skritt hver dag. Haha! Pluss lite søvn + hektiske dager som igjen har ført til lettvinte løsninger i frokoster, mellommåltider etc til meg selv. Nå har jeg for øvrig tatt tak, for selv om vekten ikke bekymrer meg ettersom jeg var undervektig tidligere, så har det med livsstil å gjøre – og jeg innser at sånn har jeg ikke lyst til å leve 🍏

Har dere planer om å kjøpe hus snart? – Nei, det har vi ingen planer om enda. Vi vil heller kjøpe hus/leilighet når vi har spart opp nok i egenkapital til å kunne kjøpe noe vi ser for oss at vi kan bo i, i lang tid. Ikke et sted hvor vi vet at vi må flytte videre fra innen et par år. Vi er tross alt fire stykker nå, og vil ha nok plass og nok soverom, bad etc i et hus.

Sparer dere penger til barna deres? – Ja, det gjør vi. De står for øvrig på en sperret konto frem til de er 18 år begge to.

Har du noen gang hatt en annen jobb enn bloggen din? – Nei, det har jeg ikke. Men jeg ønsker egentlig å få en liten deltidsjobb eller prosentstilling et eller annet sted før jeg går i gang med 5-årig studieløp på universitetet. Ikke fordi jeg trenger pengene, men fordi jeg tror det tar seg litt bedre ut å ha en jobb i tillegg stående på CVen, annet enn bare “Blogger”. Haha!

Bruker du mye penger på deg selv? – Nei, overraskende lite egentlig. En ny kjole/bukse etc i ny og ne når det trengs, men ellers bare påfyll av sminke (og kaffe “to go” ute på kafeer)

Føler du at du er et god forbilde for barna dine? – Ja ❤️

Er det ikke på tide å forlove seg snart når dere har vært sammen i 6 år? (Ref det blogginnlegget hvor Fredrik svarte på hvilket år dere to først ble kjærester) – Som jeg har nevnt på bloggen tidligere, så er jeg egentlig ikke så gira på å gifte meg. Føler meg nesten alene om å ha den tanken, det er bare ikke så viktig for meg. Forstå meg rett: Jeg ønsker å være sammen med Fredrik, men jeg har aldri drømt å ha noen stort bryllup eller gå nedover kirkegulvet – Fredrik derimot ønsker et stort bryllup dersom han skal gifte seg. Så ja, alle gifteplaner er overhode ikke noe vi verken stresser med, eller tenker på i nær fremtid!

Savner du virkelig ikke kjøtt etter du slutta å spise det? – Av typen kjøtt er det ingenting jeg savner, nei. Det eneste jeg faktisk savner er tunfisk på boks (!!) og fiskeboller. Haha! Det var det beste jeg visste før jeg kuttet ut kjøtt fra kostholdet mitt. Fisk generelt, egentlig – for det finnes så lite og få erstatningsprodukter. Det er veldig synd, men jeg klarer meg bra altså.

Håper alle sammen har hatt en strålende helg! I morgen får vi besøk av bestevenninna mi, og siden barna har ferie fra barnehagen blir det noen hektiske og morsomme dager fremover. Vi har nok en veldig fin tid i vente generelt nå, for juli starter jo også i morgen! Nyt kvelden videre ❤️

NEI, JEG ER IKKE GRAVID!

Hei alle sammen, og riktig god lørdagskveld! Eller, tidlig kveld er det kanskje nå? FOR en fin dag vi har hatt her. Det har vært opp mot 26 (!!) varmegrader i den fine byen vår i dag – og etter å ha sjekket YR.no gjentatte ganger, samt andre værtjenester, så ser det jammen ut til at morgendagen blir minst like bra. Det blir så godt! Vi har lengtet lenge etter sommeren og endelig er den er. Vi har derfor tilbrakt en del tid med barna i hagen vår i dag, og så har jeg vært en kjapp tur i Stavern alene for å ordne et par ting.

Over til tittelen jeg valgte i dag – nå er jeg rimelig lei av å svare på om jeg er gravid. Synes dere virkelig jeg ser gravid ut? Jeg har bare lagt på meg 😂 Jeg har riktig nok vært en del undervektig tidligere, så kanskje det er grunnen til at folk spør siden jeg ikke er det lenger – men det er likevel ikke så veldig hyggelig!

Her om dagen var det en dame på butikken som spurte meg, og det var rimelig kleint å måtte fortelle henne at nei, det er ikke en jente, og ikke en gutt: for jeg er ikke gravid. Jeg tar det riktig nok ikke SÅ tungt, annet enn kanskje som et tegn på at jeg burde trene litt? Neida, fra spøk til alvor så synes jeg ikke at jeg ser gravid ut i det hele tatt – så jeg har stusset litt over dette. Jeg kunne selvsagt bare latt spørsmålene fortsette å komme og samtidig ikke svare på dem – som jeg vet er en kjent teknikk blant flere, men jeg er ikke typen som ønsker å legge opp til spekulasjoner slik at folk skal bli nysgjerrige og klikke seg inn på bloggen. Jeg vil heller være oppriktig og svare på det dersom det dukker opp noe ♥

I morgen har vi ikke lagt de store planene enda, men vi drar nok helt sikkert ut på noe morsomt for å nyte det fine sommerværet med Leo og Noah! Jeg priser meg altså så lykkelig over at Fredrik sjeldent må jobbe på helg! Håper dere har det bra og storkoser dere denne siste delen av helgen. Noen av dere har kanskje tatt ut ferie nå? Uansett hvor dere er og hva dere gjør, så håper jeg dere får en riktig god sommer ☀️

DENNE DAGEN HAR VI VENTET PÅ!

Hei alle sammen, og riktig god fredag! Denne fredagen er faktisk litt ekstra spesiell her hjemme hos oss, og grunnen til det er at barna hadde sin siste dag i barnehagen før sommerferien i dag! Nå har de fri ut juli og vi skal finne på masse morsomt i sommer. Jeg skal jo ikke begynne på skolen igjen før 19 august, så her er vi i hvert fall i feriemodus nå. Sånn bort sett fra at jeg blir nødt til å lese både norsk og historie i sommer for VG2, siden jeg hopper rett opp i VG3 på skolen til høsten! Men det kan jeg ta på kveldstid, jeg må tross alt unne meg litt fri etter dette skoleåret – og de små trenger faktisk ferie fra barnehagehverdagen, de også.

I går ettermiddag tok vi derfor turen på stranda for å tjuvstarte feiringen av sommerferien vår, så da pakket jeg med meg skyr mini til barna, nektariner, og kuli kun søtet med fruktsukker som drikke til guttene. Og vann! Vann er så viktig i denne varmen. Og så hentet jeg dem i barnehagen, før vi gikk rett ned på stranda. Veldig koselig, guttene storkoste seg og lekte i vannet og ved vannkanten. De siste dagene har det nemlig vært så herlig vær her i Larvik, og jeg håper inderlig at det fortsetter slik.

Når jeg har slike dager som jeg hadde med barna i går, hvor vi finner på ting sammen i nærområdet, så innser jeg hvor lite det skal til for å glede dem, og for å skape gode ferieminner. Klokken ble 18.00 og de nektet enda å bli med meg hjem fra stranda, for de hadde det så kjekt! Vi skal, som dere sikkert har skjønt, ha hjemmeferie i år også. Men så mye gøy man kan finne på likevel, og barna har virkelig gledet seg lenge til denne dagen, fordi de vet at vi skal ha ferie sammen!

Så før jeg runder av her for å lage middag, slappe av med den flotte lille familien min og skifte til bikini, vil jeg bare si et par ord om det å ha hjemmeferie med små barn:

Ferie handler ikke om prislapp og destinasjon. Holdningene som vi foreldre viser om at ferie må tilbringes i utlandet med bamseklubb og ørten badesklier i badebassenget, smitter over på barna. Og plutselig blir det synd på de barna som «bare» skal ha hjemmeferie i år.

Ferie handler ikke om prislapp og destinasjon, for barna sitter ikke igjen med å huske hvor mye ferien kostet og om hvorvidt den var verdt det, navnet på det ekslusive hotellet eller villaen du sjekket inn på, eller hva den fantastiske øya i Hellas het. De husker opplevelsene, uansett hvor de befinner seg!

ENDA EN “LYKKEJEGER”

Jeg sitter med min 2,5 år gamle sønn på fanget.

På pcen foran meg dukker det opp et bilde av en 2 år gammel jente sammen med sin pappa.

Forskjellen er at Noah sitter trygt og godt på fanget mitt, i en helt ny pysjamas, i verdens rikeste land.

Og jenta ligger druknet i elven Rio grande i nord-amerika sammen med pappaen sin, som et resultat av Trumps knallharde grensepolitikk.

Den 23 måneder gamle jenta holder armen rundt nakken på pappaen sin, akkurat som sønnen min på 30 måneder gjør på meg. Holder meg tett inntil seg, akkurat som hun gjorde med sin pappa.

Trygg.

Ikke trygg.

“Alle bilder trenger ikke vises!” står det så fint, gjentatte ganger i kommentarfeltene hvor dette bildet blir delt på sosiale medier. Nyhetssider blir sterkt kritisert for å vise bildet av den døde dattera og pappaen hennes, i elven i Nord-amerika. Men hvorfor i alle dager skal vi skjermes for virkeligheten? Deres virkelighet, faktisk. For vi glemmer vel ikke at det er virkeligheten til disse menneskene som blir publisert på nyhetssidene våre, eller?

For vi glemmer at vi har vunnet i livets lotteri.

Og vi glemmer at det er helt tilfeldig hvilke barn som blir født hvor.

“You have to understand –That no one puts their children in a boat, unless the water is safer than the land”

DATE MED FREDRIK + RABATTKODE PÅ ELLOS!

I annonsesamarbeid med Ellos

Riktig god onsdag alle sammen! Tenk det, den siste onsdagen i juni måned. Vi er halvveis til 2020 og jeg kjenner at jeg får helt fnatt når jeg tenker på det. I dag har vi ikke funnet på allverdens, men hatt en rolig og fin dag både ute og inne ute. Barna har fra fredag ferie fra barnehagen frem til august (om jeg husker riktig!) så vi gleder oss til masse tid sammen. Fredrik jobber fremdeles på dagtid men er stort sett alltid ferdig og hjemme til klokken 15.00-15.30 – så der er vi virkelig heldige!

Tror ikke Fredrik skal ha noe særlig med fri fra jobben før august og før vi skal til England, men i kveld skal vi faktisk ut sammen. Jeg er litt usikker på om vi rekker å spise middag sammen ute, men vi skal i hvert fall på kino for å se filmfavoritt-sjangeren vår: Skrekkfilm. Den nye Annabelle-filmen går nemlig i kveld! Jeg gleder meg skikkelig, og har gledet meg i flere uker allerede! Haha! Er vel bare jeg som går og gleder meg flere uker i forveien når jeg skal noe såpass “vanlig” som å gå på kino? Er glad jeg gleder meg så over de små tingene her i livet, for det gjør hverdagen så mye bedre. Alt blir bedre når man har noe å se frem til og glede seg til, og det trenger ikke alltid være de største tingene, dyre ferier eller hotellopphold.

Men aller først må jeg bare dele en rabattkode hos Ellos med dere! Ellos har igjen fått inn flere nyheter, og som vanlig fant jeg så mye fint som jeg ønsket å fylle garderoben med. Blant annet denne nydelige hvite blusen med blonder som du kan finne HER, den beige/gul-aktige toppen med knapper HER, og det hvite olaskjørtet HER – helt perfekt til både finere anledninger, men også hverdags med en enkel topp eller genser og noen sneakers. Har selv kjøpt meg flere slike denimskjørt de siste årene, og de passer altså til alt! Passformen er dessuten så fin.

Du kan også finne den dritkule sorte langbuksa på bildet under HER (bukser må man jo ha året rundt med vår norske sommer) den beige kjolen med knapper HER, og den beige shortsen HER. For meg er disse plaggene og antrekkene skikkelig sommer og det gjør meg så glad! Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen: Å føle seg komfortabel i det man har på seg har så mye å si, og er noe absolutt alle burde føle! Det er nok av klesbutikker der ute som utelukkende selger bittesmå størrelser og/eller generelt har et ræva utvalg i størrelser – og ikke en gang få meg til å begynne å snakke om alle klesbutikkene som kun fronter en kroppstype. Ellos har både størrelser for alle og viser et stort mangfold med blant annet modellene de velger å bruke, og det er så kult å se at en såpass stor aktør tar ansvar og viser andre aktører hvordan det burde gjøres!

Rabattkoden min 395438 gir dere hele 30 (!!) prosent avslag på ordinære priser hos Ellos.no frem til 30 juni! Rabattkoden min gjelder OGSÅ møbler og øvrige artikler til hjemmet. Klikk deg inn HER for å gå til Ellos og benytt deg av tilbudet. 

Nå skal jeg ta meg en kjapp bytur med et av barna, så håper jeg dere alle sammen får en flott onsdag videre!

EN ÆRLIG OPPDATERING PÅ LIVET MITT…

Hei alle sammen! Et par dager siden sist jeg har kommet med en skikkelig oppdatering på livet vårt. Jeg henger tydeligvis ikke helt med, for jeg må fremdeles ta meg i at det faktisk er sommer nå.. Haha. Jeg holder fremdeles på å gjøre ferdig det nye soverommet til Fredrik og meg, men det skjer som vanlig tusen ting på en gang og derfor går det sånn ca i snegle-tempo. Det er heldigvis ingen krise, men litt lei er jeg av å sove i stuen vår, ja. Bittelitt!

Akkurat nå sitter jeg i sofaen vår med håret i en dott på hodet, uten sminke og med det jeg antar er Fredriks joggebukse på meg (Oppdatering: Fredrik lo akkurat av at jeg hadde tatt buksen hans, så ja, antakelsen var definitivt rett) – så jeg føler meg finere enn aldri før og har et sovende barn ved siden av meg, som trengte mammaen sin litt ekstra akkurat i kveld. Og da må jobb og det meste vike, selv om jeg fikk lurt meg til litt helt nødvendig mailskriving i stad. Jeg trodde ting skulle roe seg veldig etter jeg fikk sommerferie fra skolen, men jeg innser at jeg nå sitter med all den jobben jeg måtte utsette på grunn av skolen – både her hjemme og med bloggen. Jaja, heldigvis har jeg fri i nesten to måneder til – så klage skal jeg ikke gjøre. Heldig er jeg – som har lang sommerferie!

I morgen har minstemann og jeg avtalt at vi skal ha litt alenetid, så det gleder jeg meg voldsomt til. Jeg har lagt noen småplaner, men han begynner å bli såpass stor at han kan være med å bestemme og det er noe jeg synes er skikkelig gøy. Etter et par nye kafé- og restaurantbesøk den siste uken med både ett og to barn kan jeg i hvert fall garantere at vi ikke blir sittende lenge noen steder for å “slappe av” på kafe! Haha! Jeg merker nemlig med meg selv at jeg av en eller annen grunn klarer å romantisere det å gå ut på kafe med små barn noe voldsomt i forkant!

Jeg ser for meg lunsjen under rolige forhold og med en liten gutt som sitter rolig og spiser i andre enden av bordet – og jeg vet jo innerst at det tilhører sjeldenhetene at det blir en rolig lunsj når jeg har med meg barn (og sånn skal det jo være også – for barn er jo barn!) så jeg forstår ikke hvorfor jeg tenker at det blir annerledes akkurat den eller den gangen😂 Ønsketenking, kanskje? Kommer helt sikkert til å savne å ha små barn den dagen jeg faktisk kan ta dem med ut for å spise og de verken gnager på bordplaten som et lite hamster når vi først har funnet et bord, eller løper og lurer seg inn på restaurantkjøkkenet halvveis inn i måltidet – men jeg gleder meg litt til å kunne spise maten min mens den enda er varm! Akkurat det er et savn kjenner jeg, men pytt pytt. Litt styr får man tåle når man tar med seg barna ut for å spise litt, eller som jeg i fornektelse prøver å si til meg selv: “slappe av på kafe”. Ja, særlig.

Vi var forresten for andre gang på et skikkelig flott spisested i Sandefjord forrige uke, og de tilbød både vegansk burger og masse annet godt. Jeg elsker å bo i Larvik, men Sandefjord er ikke så ille det heller, altså!

Nå skal jeg prøve å legge meg tidlig for en gang skyld! Håper alle sammen har hatt en strålende start på uken ♥

“HOMOFILE BURDE IKKE FÅ HA BARN!”

Nå i juni er det pride måned, og i går gikk pride-paraden av stabelen i Oslo – en fargerik og fin fest som var veldokumentert på sosiale medier. Feiringen har gått fra å være en tidvis radikal likestillingskamp til en omfattende og inkluderende feiring av mangfold og kjærlighet. Alle skal kunne elske den de vil, og det er faktisk en menneskerett. Følelsesmessig ruinert som jeg er etter jeg ble mamma, måtte jeg nesten grine litt etter å se alle bildene med akkurat den bildeteksten på Instagram.

Noen lurer på hvorfor i alle dager vi feirer dette i et land som Norge, når det finnes så mange andre verre land å være homofil i.

Og de har jo stort sett rett i det – det eksisterer verre steder å være homofil i enn her i Norge, især blir forskjellene tydelig om vi ser på resten av verden som sammenligningsgrunnlag. Men er det slik vi burde se det? Burde vi ikke heller sammenligne med en verden slik vi ønsker at fremtiden skal se ut for oss alle?

Jeg har sett utallige grunner bare de to siste ukene til at vi fremdeles trenger pride, og en av dem er kommentarfelt i ulike nettaviser og på Facebook generelt. Enkelte, ganske mange faktisk, viser holdninger som er både skremmende og ødeleggende, og man kan jo begynne å lure litt på om 50-tallet snart ringer og vil ha holdningene sine tilbake igjen.

“Homofile burde ikke få ha barn!”

Og

“Stakkars barn, de blir nok mobbeofre”

Hvor mange barn i dagens samfunn er det ikke som ikke har kontakt med en av sine foreldre? Hvor mange barn er det ikke som “bare” har en mamma eller pappa som aleneforsørger? I disse tilfellene er det aldri snakk om at de ikke burde få ha barn fordi “barn har rett til både en mamma og en pappa”?

Der hvor barnet får alt det trenger av omsorg og kjærlighet, finnes det trygghet. Og det er det som betyr noe, ikke kjønn og ikke legning.

Når det er snakk om blant annet samlivsbrudd med barn involvert, gjøres det alltid et stort poeng ut av barna har det bra når foreldrene har det bra og at det er det viktigste. En lykkelig forelder er en god forelder, sies det. Burde ikke det gjelde uavhengig av legning også?

Derfor er det akseptabelt om man ønsker å gå fra far til barnet sitt om forholdet ikke fungerer lenger, men det å være sammen med noen og adoptere eller få barn på andre måter med en av samme kjønn – det skal ikke være greit?

Fordi “stakkars barn”?… Fordi de kan risikere å bli mobbet?

Vi må slutte å tro at bare vi klarer å viske ut alt som kan kalles annerledes eller uvant, så vil vi klare å utrydde mobbing. Da tenker jeg at veien å gå heller burde være åpenhet, aksept, og at man snakker om det med barna. Ja, og så kan det jo kanskje være greit å sørge for å lære barna sine at mobbing aldri er greit – kontra å nekte homofile mennesker som meg og deg å få lov til å ha barn. Ganske absurd å tenke på at noen faktisk mener at løsningen her burde være at homofile ikke burde ha barn.

For ja, news flash: Homofile er som meg og deg.

De er politimenn.

De er dommerfullmektige.

De er butikkansatte.

De er mennesker.

Også vil jeg bare sitere Morgan Freeman helt til slutt:

Homofobi er ingen fobi. En fobi er en angstlidelse, og en homofob er derfor ikke redd – bare en drittsekk.

DERFOR SPISER JEG IKKE KJØTT

Jeg har lurt litt på om jeg skal skrive dette blogginnlegget eller ikke, men nå falt jeg på at jeg ønsket å gjøre det.

Jeg har siden januar 2018 levd fullstendig kjøttfritt og så og si plantebasert. Jeg synes det er skummelt å kalle meg veganer for tiden, for noen mener at dersom man bruker bunad så er man ikke veganer på grunn av ull, andre mener man ikke kan kalle seg veganer om man dreper edderkoppen man finner på rommet sitt om kvelden – men dere tar poenget: Jeg spiser ikke dyr, og slik har jeg nå levd i 1,5 år. Det er en av de beste valget jeg har tatt, og å spise kjøtt er for meg blitt noe helt fjernt.

Jeg pleier aldri, og da mener jeg aldri å starte noen diskusjoner med de som spiser kjøtt om hvorfor de spiser kjøtt, slenge stygge bemerkninger deres vei, eller på noen annen måte være ufin. Jeg er ikke den som prakker mitt valg på andre, jeg har ingen problem med at andre velger annerledes enn meg, og det er noe jeg synes er utrolig viktig. Respekt går faktisk begge veier. Når noen spør meg om hvorfor jeg eksempelvis ikke spiser kjøtt, så svarer jeg selvfølgelig ærlig på det – men jeg sender ikke stikk eller er uhyggelig.

Så hvorfor spiser jeg ikke kjøtt? På grunn av miljøet, og fordi jeg opplever det som feil at dyr skal dø for at jeg skal kunne spise dem – når jeg kan få i meg alt av næringsstoffer, mineraler og vitaminer uten at de trenger å dø. Med tanke på intelligens er det lite forskjell på hund og gris, og i mine øyne er ikke den ene øremerket “mat” og den andre “kjæledyr” – de er begge levende vesener, og jeg vet at jeg aldri hadde klart å ta livet av en gris for å spise den, så derfor ønsker jeg heller ikke at noen andre skal gjøre det for meg.

Er det en ting har jeg fått høre mye siden jeg valgte å kutte ut blant annet kjøtt fra kostholdet mitt for drøye 1,5 år siden – så er det: “Hvorfor spiser du ikke norskt kjøtt? Dyrene blir behandlet bra her i Norge!”

For bare et fåtalls dager siden ble det sendt en dokumentar på NRK kalt “Griseindustriens hemmelighet” det er resultatet av at en råtøff dame har gått “undercover”, lot som om hun selv ønsket å bli grisebonde, og filmet med skjult kamera i 13 ulike grisefarmer her i Norge. Ikke i Kina, ikke i Afghanistan, ikke i andre land enn fine, trygge Norge.

For hvordan er det egentlig bak lukkede dører for dyrene her i Norge? Ikke det spor bedre enn i andre deler av verden, skal vi tro dokumentaren.

Tror jeg det er tilfeldig at det ble oppdaget grov mishandling og tortur (!) hos 13 av 13 besøkte gårder? Nei, det har jeg skikkelig vanskelig for å tro.

Tror jeg at jeg kan konkludere med at absolutt alle grisebønder behandler dyrene sine på denne måten? Nei, det tror jeg ikke.

Tror jeg at det dessverre er veldig mange flere som gjør det, når 13 av 13 gårder som ble sjekket bedrev grov vold mot grisene sine? Ja, det mener jeg er helt logisk å tenke.

Jeg skjærer ikke alle over samme kam, men 13 av 13 gårder som ble sjekket bedrev grov vold mot grisene sine. Det signaliserer et alvorlig problem blant grisebønder, og det bør blinke noen knallrøde varsellamper for både oss som forbrukere, og politikerne. Jeg mener at det ikke holder vann å argumentere med at det “sikkert ikke gjelder alle” vi kan faktisk ikke forholde oss til det vi tror når det er snakk om levende vesener som føler smerte på lik grad som hunden din gjør, som alle dyr gjør. Som vi selv gjør.

Da må vi forholde oss til fakta, og fakta er følgende:

Nyfødte grisunger blir kastet og slengt i veggen. Når de akkurat har blitt født.

Grisene kastreres uten bedøvelse. Dette er såpass smertefullt at det kan kategoriseres som tortur.

Grisene blir dratt etter ørene sine og sparkes.

Legg til hylingen av et dyr som får vondt, og du har grunnen til at jeg ikke klarte å se hele dokumentaren. Har du noen gang hørt lyden av dyr som hyler av smerte? Det er ikke spesielt koselig.

Jeg gjentar: 13 av 13 gårder ble sjekket med skjult kamera: Hos alle gårdene ble det oppdaget grov vold mot dyrene.

Jeg har fremdeles ingen problem med at andre velger annerledes enn meg og velger å spise kjøtt, alle må ta sine egne valg og det er sånn det burde være – men jeg synes faktisk at det er fair at man vet hva man støtter.

LES OGSÅ: Derfor spiser ikke barna mine vegansk som meg

EN FANTASTISK START PÅ HELGEN!

Sponset opphold: Quality hotell strand

Hei alle sammen! Dette blogginnlegget skulle egentlig ut i går, men det hadde av en eller annen grunn ikke blitt publisert så da prøver jeg på nytt i dag. På torsdag etter noen timer i tog, kom Leo og jeg endelig frem til Gjøvik! Det kom kanskje som en overraskelse på noen av dere, siden jeg har glemt å fortelle dere det: men vi har planlagt denne turen siden april i år, så vi har gledet oss i lang tid allerede. Vi skulle for øvrig kun være her til i dag (lørdag) så om et par timer allerede er vi på vei tilbake til Larvik, til Noah og selvfølgelig til Fredrik. Torsdag kveld tilbrakte Leo og jeg sammen med søstrene mine – og  fredag kveld  tilbrakte jeg tid med bestevenninna mi. I den anledning tok vi inn på det fineste hotellet her i Gjøvik – og vi hadde det SÅ koselig!

Som jeg nevnte i en bisetning i forrige uke, så skulle jeg på festival denne helgen, bare en kveld riktig nok. Jeg er så utrolig glad for at jeg har like god kontakt med bestevenninna mi enda – for jeg har jo bodd i en annen by enn henne i 5 år nå! Jeg er ikke mye ute eller i det hele tatt borte fra barna mine, som dere vet, men jeg synes det er viktig å tillate meg å være mer enn mamma. Man er jo fremdeles like mye seg selv når man har fått barn. Jeg merker for øvrig fremdeles at det sitter langt inne å reise bort fra barna mine for å tilbringe tid med venninnene mine, men når jeg likevel vet at det skjer såpass sjeldent – så tenker jeg at jeg bare kan kose meg og at det faktisk skal være helt greit. Også gleder jeg meg alltid til å komme hjem igjen, for jeg er veldig hjemmekjær! Dessuten er det vel st.hans-feiring i morgen eller på mandag? Det skal vi selvfølgelig feire hjemme i fine Larvik.

Bare se hvor fint det var inne ved bassengene! Siden vi hadde åpen tilgang til spaet kunne dra i bassengene utenom åpningstiden, så vi var der i går kveld før vi skulle legge oss. Da var det ingen andre der, så vi hadde hele stedet for oss selv. Skal virkelig tilbake hit, det var så koselig! Liten funfact: Ved spaet her har de også en skjønnhets-avdeling som er åpen på dagtid, og da jeg først ble sammen med Fredrik og vi var i et avstandsforhold – dro jeg alltid hit for å ta spray-tan før vi skulle møtes. Haha! Tenker med glede tilbake på den tiden.

Frokosten her på hotellet var også veldig bra – jeg spiste helvegansk frokost uten noen problemer, og de hadde også veganske alternativer til yoghurt og så videre, samt et ordentlig bra frokostutvalg generelt. Jeg har ikke blitt betalt for å skrive dette, jeg er bare så himla fornøyd. Jeg håper dere har hatt tidenes fineste start på helgen, så gleder jeg meg til vi snakkes mer senere ♥

JEG FIKK IGJEN EN HALV MILLION KRONER PÅ SKATTEN!

Dette skrev jeg for to år siden i dag, men det er like aktuelt den dag i dag – og derfor valgte jeg å dele det med dere på nytt!

I dag da jeg våknet sjekket jeg bankkontoen min, og jeg hadde i likhet med en stor andel av Norges befolkning fått igjen penger på skatten. 7000 kroner hadde tikket inn på kontoen min. Men det er jo ikke nærheten av beløpet jeg skriver, så hva mener jeg egentlig når jeg skriver at jeg fikk igjen en halv million kroner på skatten?


Jo:

Gratis keisersnitt på sykehuset da sønnen min skulle bli født i oktober fordi det ble medisinsk nødvendig, flere sykehusbesøk tidlig og senere i graviditeten og mer enn 10 ultralydundersøkelser og øvrig oppfølging i svangerskapet, gratis sykehusbesøk med barna når de har vært syke, gratis legebesøk til barna, tannlege til meg selv og barna.

For ikke å snakke om kontantstøtte til min første sønn i et halvt år før han startet i barnhagen, barnetrygden, og ikke minst barnehage i seg selv – som vi foreldre bare betaler en brøkdel av hva egentlig koster!

Barselpermisjon og foreldrepenger, fødsel/keisersnitt, sykepenger… Jeg nevner i fleng! De fleste av oss nyter godt av det mer enn vi betaler i skatt! Så før du klager over at du ikke fikk igjen noe på skatten eller på å måtte betale skatt generelt, sett deg ned og tenk på hvor mye du også faktisk har fått igjen i året som gikk. For jeg er ganske sikker på at du har fått igjen mange tusen du også, om du bare ser litt annerledes på det!