SE HVOR STOR HAN HAR BLITT!

Hei alle sammen! Håper dere har noen fine junidager. I ettermiddag og kveld har vi kun hatt Noah her hjemme fordi Leo er på overnattingsbesøk hos min tante – som han forguder. Haha! Så dermed har vi egentlig følt at vi er på ferie, for ett barn er som en ferie når man er vant til to. Fra spøk til alvor så er det noe veldig hyggelig over å vie all tid og oppmerksomhet til bare en av dem, når den andre er borte. Jeg tror barn har godt av å ha alenetid med foreldrene sine, og at den tiden er viktig for både liten og stor ♥

Det er ganske lite om barna mine her på bloggen, men i dag tenkte jeg at jeg skulle dele noen bilder av far og sønn som jeg tok da vi lagde middag sammen tidligere i kveld. SE hvor stor Noah har blitt! Kan dere tro at han snart er 3 år. Min lille hjerteknuser, som er så full av glede og omsorg. Han har begynt å snakke så mye i det siste, og han lærer stadig av sin eldre storebror – som velvillig lærer han nye ord! Han ligner fortsatt mest på Fredrik synes jeg, både han og Leo – så jeg skjønner jo hvorfor de er så nydelige begge to.

Ellers? I dag har jeg hatt et telefonmøte med en samarbeidspartner, levert inn skolebøkene mine på skolen, hatt hjemmelaget pizzadate her hjemme med Leo før han dro, vært i banken, satt på meg vippeextensions som ble naturlige og SÅ fine, og jobbet med litt bak bloggen som jeg må gjøre resten av kvelden om jeg skal komme i mål. Ingen klaging herfra altså, synes bare det er gøy. Jeg håper dere har hatt en like fin dag som meg, så snakkes vi mer i morgen!

DETTE VISSTE DU IKKE OM MEG!

— Jeg blir ikke brun. Jeg er konstant hvit som snøen, året rundt – og jeg blir ikke brun uansett pokker. Fargen min kan jeg takke selvbruning og spray tan for! Dessuten er jo det mye bedre for huden enn massiv soling som kun fører til at jeg så vidt kan skimte forskjell på hudfargen min. Jeg har prøvd alt, men jeg er ikke villig til å sole meg til hudkreft i solarium, for det er det ikke verdt! Oppfordring til dere andre som ikke blir brune.

— Jeg er livredd for å ikke gjøre det bra på skolen og for å få dårlige karakterer! Kjenner at jeg blir helt skjelven og får helt prestasjonsangst bare jeg tenker mye på det. Dette til tross for at jeg er veldig trygg på at det skal gå bra. Utdanning og skole er noe pappa spesielt har hatt et stort fokus på under barndommen min, og som har endt opp med å bli utrolig viktig for meg.

— Jeg kan skrive skoleoppgaver i blinde på pc-tastaturet uten problemer. Litt skryt, men det er faktisk noe som kommer svært godt med som småbarnsmamma. Noe godt kommer det i hvert fall ut av å sitte foran pcen hver eneste dag. Jeg kan med andre ord følge med på guttene samtidig som jeg skriver både til skole og jobb, men jeg foretrekker at barna leker med pappaen sin mens jeg blogger og skriver.

— I vennegjengen min er jeg “kjent for” å være den som ødelegger elektronikk. Mobiler, pcer, og så videre. Jeg har regnet ut at de siste tre årene har jeg hatt 15 mobiler.

— En ting jeg er ekstremt dårlig på (og da snakker vi ekstremt dårlig) er geografi. Jeg har faktisk ikke peiling geografi, noe Fredrik (og samtlige venner) finner ekstremt morsomt. Jeg føler jo at jeg sitter inne med ganske mye kunnskap på mange ulike områder, noe jeg vet at jeg gjør, men med geografi-kunnskapene skorter det noe voldsomt..

— Jeg elsker klesvask og synes det er så koselig!

— Jeg startet med sminke da jeg var 12 år gammel, og føler i dag at det var alt for tidlig..

— Jeg skulle egentlig hete Vilde eller Jenna. Det var helt tilfeldig at navnet mitt ble Jessica, da min mamma og pappa løste det med at storesøsteren min trakk en lapp fra en skål med ulike navn oppi, siden de ikke klarte å bestemme seg på egenhånd. (Ps: Dere som har vært lesere skikkelig lenge husker kanskje at Jenna var et navn vi vurderte til Leo før vi visste at han var en gutt? Der har dere hvorfor!)

— Jeg opprettet bloggen min helt tilfeldig i oktober 2014, da jeg var 20 uker gravid med min første sønn. Det var altså ikke noe blogging før det. På bare et par uker gikk bloggen min fra å knapt ha lesere, til å bli en av Norges mest leste.

— Jeg har lagt meg på nesten 17 kg på under et år, og føler meg bedre og finere enn noen sinne. Da jeg var yngre hadde jeg et trøblete og usunt forhold til mat.

— Jeg har familie som jeg ikke har kontakt med, sånn har det bare blitt og det er helt greit – men i perioder kan jeg synes at det er både rart og trist.

— Da jeg var yngre ville jeg bli lege. Det har jeg gått helt bort i fra, men ambisjonene mine har heldigvis nesten alltid vært høye – og det synes jeg er litt gøy.

— Jeg leste blogger i mange år før jeg startet selv, men jeg hadde også et par blogger i årene da jeg var yngre: Jesiss.blogg.no, jessicaaenerberg.blogg.no og en til jeg ikke husker navnet på. Haha!

— Jeg ble kjent med Fredrik slik: Han var pålogget på min kusine sin Facebook-konto, fordi de gikk i skoleklasse sammen på ungdomsskolen, og påstår til den dag i dag at han begynte å snakke til meg fra hennes profil fordi han “skulle kontakte den peneste på chat-listen hennes” sitert Fredrik. Det er litt sprøtt å tenke på at dersom jeg aldri satt med telefonen min på akkurat det tidspunktet og dermed var pålogget på Facebook, så ville vi aldri blitt kjent. Da ville jeg ikke hatt Leo og Noah, og kanskje heller ikke bodd her i Larvik. Mest sannsynlig ikke, faktisk. Noen ganger går det opp for meg hvor mye av livet som bestemmes av tilfeldigheter, og da kan jeg bli litt skremt over å tenke på hvilke små valg i fortiden som har endt opp med å bety så himla mye.

Håper alle sammen får en riktig fin tirsdagskveld videre!

FYLLEFERIE MED BARNA

Sommeren er i full gang, og fellesferien er rett rundt hjørnet. Mange av oss går en herlig tid i møte som vi har gledet oss lenge til. Sene sommerkvelder, sydenturer, varme, fri og ikke minst masse kos. For mange foreldre, inngår også alkohol som en del av den kosen ferie innebærer – uansett om den blir tilbrakt på sommerhytta, hjemme i hagen eller på utenlandsferie.

Jeg får en vond klump i magen når jeg tenker tilbake til da jeg selv var på min første utenlandsferie med barna mine for to år siden, det også på sommeren.

Vi var på et fantastisk barnevennlig hotell, og jeg la raskt merke til at for mange var ikke egne barn noen stopper for å dra med seg flere øl fra all inclusive-baren og bort til bassengene og solsengene. Gjerne før klokken 12 på formiddagen. Jeg ville ikke gjort det selv, men jeg dømmer ingen av den grunn bare så det er sagt. Det som ga meg den vonde kumpen i magen var å se barn sitte ved bordene på restauranten med foreldrene sine på kvelden, stille og uttrykksløse, med foreldre som åpenbart hadde fått litt for mye å drikke. Vi var også vitne til en full forelder som sjanglet inn på barne-lekeplassen relativt tidlig på kvelden.

Og for meg har det satt sine spor. For jeg kan ikke annet enn å tenke: Hvordan føles dette for et barn?

For jenta på 6 år?

For lillebror på 4?

Når den tryggeste i hele verden plutselig er helt annerledes. Når man er på et nytt og ukjent sted og trenger noen å lene seg på. Jeg var selv et engstelig barn da jeg var liten, og jeg vet hvor mye den tryggheten kan bety. Det skal jo egentlig ikke være nødvendig å takke foreldrene sine for at de ikke drakk seg sørpings da de tok med deg på ferie som liten, men når jeg tenker (og grøsser) over hvor mange som opplever det får jeg likevel lyst til å takke mine.

Og joda, det er fullt lovlig å kose seg med alkohol foran barna. Men det må også være lov å stille noen kritiske spørsmål og beskrive alkoholens vonde bakside når det anslås at så mange som 90.000 barn opplever at mamma eller pappa drikker for mye. Mørketallene har jeg ikke en gang lyst til å tenke på.

Jeg drikker ikke i nærheten av barna mine når de enda er små. Det er min avgjørelse og den står jeg ved.

Jeg tenker som så:

Hvor mye koster det meg å ikke drikke når jeg har ferie med barna mine? Når vi er ute for å spise? Når vi drar på turer sammen?

Ikke spesielt mye, gitt.

Det handler ikke om at jeg blir full av å ta et glass vin, det handler om prinsippet. Hvorfor må man drikke vin, øl eller i det hele tatt for å kose seg på ferie med barna sine? Det virker som at det er mange der ute som ikke kan kose seg og slappe av uten å drikke, og det synes jeg i så fall er ganske trist!

Det skal være lov og kose seg i ferien sin, og man skal få ta egne valg. Jeg har full forståelse for at alle ikke velger som meg. Men må vi faktisk tenke over at de 90 000 barna har foreldre, og at de barna ikke bare er tall fra en statistikk.

God sommer, og del gjerne videre 🙏

JEG ER STOLT AV DET!

I annonsesamarbeid med Ellos

God mandag alle sammen! Jeg kan nesten ikke tro at dette er den siste skoleuken min før jeg er ferdig for dette året. Jeg har snakket om, skrevet om, og tenkt på disse dagene jevnt gjennom hele året – ikke fordi skoleåret mitt har vært så horribelt at jeg bare måtte glede meg til ferien gjennom hele året for å klare å komme meg gjennom det – men fordi jeg har brukt det som en motivasjon til å gi alt, for når disse dagene kommer er det ferie. Og den ville ikke føltes velfortjent for min del, dersom jeg ikke jobbet så hardt jeg kunne. Jeg har også tenkt underveis at det kommer til å gå mye fortere enn jeg kanskje tror når jeg står midt oppe i det, og det har vært spesielt hjelpsomt på slitsomme dager med dårlig mammasamvittighet, lekser og mye øving til prøver.

Denne uken skal jeg bare på skolen to dager før jeg har ferie faktisk, så noen lang skoleuke er det absolutt ikke. Ellers skal jeg besøke søsteren min og bestevenninna mi i Gjøvik, samt på festival! Og når vi først snakker om festival: Jeg aner enda ikke hva jeg skal ha på meg! Jeg regner med at jeg kanskje ikke er den eneste som skal på festival i sommer, og som ikke aner hva de skal ha på – så her er noen kollasjer med mine favoritter fra Ellos som en inspirasjonskilde til dere andre som skal på festival, sommerfest eller kanskje et og annet arrangement i løpet av sommeren. Ellos har gratis retur og veldig rask levering for å nevne noe (som er veldig viktig for meg som er så utålmodig at jeg nærmest sitter i gangen og venter på å få pakkene mine i dagene etter jeg har bestilt noe på nett) Prisene er helt supre i utgangspunktet – enda bedre med rabattkoden jeg har til dere!

Jeg elsker settet med den hvite blusen og skjørtet! Det er så sommerlig og fint, og du finner skjørt HER og blusen HER. Den beige toppen helt til høyre er en type topp jeg har hamstret inn i ulike farger nå fordi de passer til alt, og er perfekte på sommeren til shorts/skjørt og sandaler. Like fin også med en enkel jakke utover sommerkvelden. Den finner du HER!

Den rosa kjolen finner du HER! Det rosa skjørtet HER, og den beige skjorte-kjolen HER. Som dere kanskje vet elsker jeg skjorte-kjoler, og denne beige falt jeg helt for.

Jeg er så stolt av å samarbeide med Ellos, og det for flere grunner. Ellos er for det første en nettside jeg personlig bruker mye selv, de viser et mangfold i de mange ulike modellene sine på nettsiden, både aldersmessig og utseendemessig. For det andre har de alltid noe salg og fine priser i utgangspunktet, og for det tredje fordi de har noe til alle – både med tanke på størrelser, og i utvalg. Og det er så viktig! Jeg er alltid fornøyd med Ellos, og det er jeg helt sikker på at dere vil bli også ❤️

Rabattkoden min 395438 gir dere 30% avslag på ALT av ordinære priser på Ellos.no – inkludert eksterne merker og mote samt møbler til hjemmet. Den er gyldig til og med 30. juni!

Ha en fin mandag videre, vi snakkes senere i dag!

VI SKAL REISE PÅ KJÆRESTETUR TIL…

Hei alle sammen! Nå ligger jeg i sofaen sammen med Leo og Noah som leker og slapper av, mens Fredrik vasker gulvet. Vi har ryddet leiligheten både i dag og i går, så nå er stort sett alt i orden og fint er hjemme – sett bort i fra soverommet til Fredrik og meg som jeg enda ikke er ferdig med. Der inne må jeg rydde meg ferdig, og så må vi blant annet kjøpe ny seng, samt noen ekstra småting før det er klart der inne. Jeg gleder meg veldig til å vise dere det når det er ferdig! Hvis du ikke fikk med deg det da jeg viste frem rommet til barna, kan du se det HER.

Nok om det, jeg har jo snakket om at Fredrik og jeg ønsket å dra sammen på en kjærestetur i løpet av sommeren fordi vi aldri har reist sammen. Vi har lenge snakket om sydentur, planer jeg også har delt med dere, men nå tar vi tatt en helomvending og rett og slett bestemt oss for å reise til.. London! Vi har sett på noen fine hoteller i Wembley og så tenkte vi å ta en weekend der i starten av august en gang, så kunne vi tilbringe en dag i sentrum av London, og en dag i Wembley. Det er et lite stykke fra London sentrum, og det synes vi passet helt fint. Så kan vi ta tog/taxi – hva enn som måtte passe, for å komme oss til London den ene dagen vi skal tilbringe der.

Vi droppet sydenturen og sparer altså den til en annen gang. Kanskje vi ender opp med å ta med barna på neste sydenferie? Hvem vet. Vi gleder oss i hvert fall veldig til å reise sammen, vi har kjent hverandre helt siden 2012 men aldri reist sammen på noe annet enn her i Norge – så det blir nok en skikkelig koselig tur som vi gleder oss til å dele med dere. ❤️

KJÆRE 4-ÅRINGEN MIN…

Det er juni 2014. Slutten av måneden nærmer seg med stormskritt, og juli er kun et par dager unna. Jeg dro fra å feire 16 års-dagen min med en avskjedsfest med vennene mine i Gjøvik, til å flytte til Larvik på under en uke.

Sommeren var i gang og sommerfuglene i magen var større enn noensinne. Tenk, nå hadde jeg flyttet helt for meg selv. Jeg som aldri trodde jeg kom til å få lov til det, så streng som mamma og pappa hadde vært tidligere. Jeg trodde de spøkte med meg da de sa ja til at jeg skulle få flytte til en ny by, tre timer unna hjembyen min. “Det verste som kan skje er at du må flytte tilbake igjen” sa mamma. Det skal riktig nok sies at jeg kjente byen godt, og at jeg hadde deler av familien min der.

Jeg hadde kommet inn på linjen jeg ønsket på videregående, og skulle endelig få gå på samme skole som kjæresten min. For en lettelse det var, etter 8 måneder i et avstandsforhold. Noe som definitivt tar på et ferskt forhold. Men hva betydde vel anstanden, når noen betyr så mye?

Jeg husker følelsen da kjæresten min og jeg satt i den lille leiligheten min. Jeg husker alle klærne jeg ikke hadde pakket ut av flyttesakene mine enda. Jeg husker varmen, hva vi spiste til middag, hvilken shorts jeg hadde på meg. Vi så på utallige tv-serier hjemme hos meg, jeg var på shopping med kusina mi, og vi spiste haugevis av taco. Livet var så fint!

Det var bare èn ting som plaget meg: De rare magesmertene.

Men det var ikke ordinære magesmerter, ei heller noe annet farlig. Det var jo bare lille du.

Kjære fireåringen min, nå har det gått hele 5 år siden den gang. Du er det største sjokket jeg har opplevd, og det mest fantastiske som kunne skjedd meg♥

NOE JEG HAR GLEMT Å FORTELLE + MIN FAVORITT-OPPSKRIFT!

God kveld dere! Jeg har helt glemt å fortelle dere at jeg slapp unna å gjøre muntlig eksamen!! Vi fikk vite hvem som ble trukket opp i går, og jeg tror ikke dere forstår hvor flaks jeg har hatt. En tredjedel av matteklassen min kom opp i muntlig matte (og som dere vet er matte mitt svakeste fag så den ville jeg jo helst slippe) og jeg var heldigvis en av de som ikke kom opp, og som derfor kunne dra hjem og legge meg for å sove – etter en mildt sagt slitsom natt med minstemann som får jeksler. Så det, så. Jeg vet at det venter meg minst to eksamener neste år, så jeg får bare brette opp ermene og jobbe hardt til høsten igjen!

Nok om det! I dag tenkte jeg å dele min favoritt-oppskrift som jeg har delt hittil på bloggen, eller kanskje nummer to etter pastagryta mi. Nemlig oppskrift på vegansk frappuchino med salt karamell. Eller vegansk frappe, om du vil. Jeg elsker kaffe, men når jeg kjøper frappe og iskaffe ute på kafè får jeg stort sett alltid en drikkevare som er så søt i smaken at jeg får diabetes bare av å se på den. Derfor har jeg enkelt og greit laget en hjemmelaget versjon som er helt vegansk, som ikke er alt for søt, og som jeg håper dere får lyst til å teste ut 😋

Dette trenger du:

9 dl isbiter

3 dl soyamelk original (Viktig at det er original soyamelk og ikke usøtet!) Jeg brukte fra Alpro i blå og hvit forpakning.

1 og en halv teskje salt (eller smak litt til)

4 spiseskjeer karamell-sirup (Jeg bruker fra merket Barista, som du får kjøpt på dagligvarer med godt utvalg)

1 -1,5 dl skikkelig sterk kaffe, eventuelt tilsvarende i espresso-shots

Fremgangsmåte: Tilsett alle ingrediensene i en blender, og blend til den er smooth. Husk å sjekke på forhånd at blenderen din tåler å knuse is, det er det nemlig ikke alle som klarer og/eller tåler.

Tips: Det kan være greit å blande ut saltet i de fire spiseskjeene med sirup på forhånd, så kan man smake etter hvor salt karamellsmak man ønsker 🍬

Nå skal jeg lage meg noe god kveldsmat før Fredrik og jeg endelig skal ha litt tid sammen! Det er så viktig å være mer enn mamma og pappa, men det er så vanskelig å finne tid til det. Det synes i hvert fall vi! Håper alle sammen får en herlig torsdagskveld videre ♥

JEG KOMMER ALDRI TIL Å GLEMME DET HAN SA!

Ok, da. Overskriften min er et hakk dramatisk, men med god grunn. For det ble i grunn dramatisk da vi hadde lagt oss natt til i går, og Leo roper på meg fra soverommet sitt etter sengetid. Fredrik og jeg sover for tiden i stuen vår fordi vi “pusser opp” det nye soverommet vårt, så da Leo ropte at jeg måtte komme med en gang med en halvhysterisk stemme – løp jeg så fort beina bar meg og klarte til og med å slå hodet såpass hardt i dørkarmen på vei inn soveromsdørene til barnerommet, at jeg var helt sikker på at jeg så livet passere i revy et sekund eller to.

Jeg tumler videre inn til sengen hans hvor han sitter oppreist med dyna pakket godt rundt seg, før han sier:

“Mamma, det er farlig! Du må hjelpe meg!”

Jeg blir litt tatt på senga og spør han raskt hva i alle dager det er som skjer. På dette tidspunktet begynte jeg faktisk å bli litt bekymra.

Ikke at jeg rekker å være bekymra så himla lenge akkurat, for det går knapt noen sekunder før han svarer meg, med svære, bekymrede øyne og en gravalvorlig stemme:

“…Det er en dinosaur på rommet mitt, mamma.”

Da har vi hørt det også (Og jeg har fremdeles vondt i hodet!) 😂

INTERVJUET ER UTE!

Hei alle sammen! Er bare en kjapp tur innom bloggen her for å fortelle dere at intervjuet vårt i Se og Hør er ute nå. Helt siden jeg startet bloggen og begynte å få spørsmål om å gjøre intervjuer, har jeg vært småredd for at noe skal bli fremstilt feil i slike intervjuer. Kanskje spesielt siden jeg visste hvilken stereotype mange har forbundet unge mødre med, og fordi jeg forstår hvordan det kan se ut fra utsiden om noe blir lagt frem på feil måte i slike intervjuer. Det, sammen med hvilket inntrykk man hadde fått av oss dersom det ble fremstilt helt motsatt av hvordan vi er! Samtidig vet jeg jo godt at Fredrik og jeg verken er ressurssvake eller passer inn i den stereotypen uansett, og det viktigste er jo tross alt hva man selv vet, ikke hva alle andre tror. Med det sagt: det er virkelig godt å vite at vi faktisk kan kjenne igjen hvordan vi er ut i fra intervjuene vi har gjort. Og det føler vi absolutt ♥

Første gang jeg takket ja til å gjøre et intervju med dette bladet og det kom ut, var det noen som kalte meg oppmerksomhetssyk. Det føler jeg virkelig ikke passer til den jeg er, men at man må like/være glad i oppmerksomhet når man driver en offentlig blogg har jeg virkelig ikke noen problemer med å innrømme. Det er for øvrig forskjell på negativ og positiv oppmerksomhet, og jeg er såvisst ikke en av dem som er villig til å gjøre alt for å få oppmerksomhet. På ingen måte! Men når jeg kan nå ut til enda flere ved å takke ja til slike intervjuer når de spør meg om jeg ønsker å delta, så gjør jeg det. Spesielt med tanke på unge foreldre og skole, som har blitt en viktig sak for meg det siste året. At jeg kanskje kan inspirere andre unge foreldre (som ønsker det) til å gå tilbake på skolebenken, er noe jeg synes er helt fantastisk å tenke på.

I kveld har Fredrik og jeg laget skikkelig gode amerikanske pannekaker til kveldsmat – og som vi har kost oss med både kveldsmat og guttene våre tidligere i kveld. Håper dere alle har hatt en fin tirsdag hittil – og kryss fingrene deres for meg! I morgen blir jeg muligens trukket opp i muntlig eksamen, men det er ikke sikkert. Jeg blir ikke lei meg om jeg blir trukket opp, men hvis jeg kan velge er ikke sommerferie det verste å få nå heller, akkurat 😃

God klem.

HVORDAN ER OVERGANGEN FRA TO TIL TRE BARN?

Sist gang jeg ble gravid ante jeg ikke hva som ventet meg da jeg skulle få andremann. Det kom såpass brått på oss begge, så jeg gikk jo egentlig første halvdel av svangerskapet og prøvde å få det til å gå opp for meg at jeg faktisk skulle bli tobarnsmamma. Og til tross for at det var et meget høyt stress- og temponivå her hjemme en periode da minstemann hadde kolikk i to måneder, så følte vi absolutt at overgangen fra ett til to barn gikk overraskende greit. Sett bort i fra kolikken, altså. Det var helvete på jord. Men vi følte absolutt ikke at to var som ti, som vi ble fortalte gang på gang i løpet av mitt andre svangerskap. Nei, to føltes mer som.. to. Dobbelt så mye som en, men ikke noe mer enn det.

Selv om vi vet at eventuelt nytt barn også kan få kolikk, og at jeg helt sikkert kommer til å slite enda mer med arret mitt etter et nytt keisersnitt – så er vi jo fremdeles i tankeboksen med å få et nytt barn og eventuelt når. Det er rart det der, hvor mye man glemmer – for er det en ting jeg var sikker på da vi hadde en kolikkbaby så var det at vi aldri i verden skulle ha et barn til.

Det er selvfølgelig ikke snakk om gi Leo og Noah et nytt lillesøsken helt enda – men vi er ganske sikre på at vi ikke ønsker å vente i alt for mange år. Samtidig vil vi føle at vi har kommet oss langt forbi pausen/bruddet vi hadde, og føle oss sikre på at det er oss to resten av livet. Så sikre man kan, i hvert fall. Det er veldig viktig for oss ♥ Heldigvis har vi sjeldent hatt det bedre enn etter vi fant tilbake til hverandre. Vi lever jo et skikkelig fint og godt liv sammen alle fire her hjemme, synes jeg!

Videregående skal også fullføres nå som jeg er så godt i gang, og jeg er ikke spesielt bekymret for om jeg kommer til å klare å fullføre videre utdanning med to barn, ei heller tre. Blir det tøffere med et barn til? Helt sikkert! Kommer jeg til å klare det? Uten tvil. Spesielt med tanke på at studiene som jeg har valgt ut er ganske tøffe studier. Som jeg har sagt helt siden jeg startet bloggen kommer jeg til å ta høyere utdanning på minst fem år, og da er jeg nesten tretti år før jeg er ferdig utdannet. Jeg kan si allerede nå at det ikke blir aktuelt å vente til jeg er over 30 år med å få sistemann. Jeg forventer ikke at alle nødvendigvis må være enige eller mene det samme som oss når det kommer til dette – men til syvende og sist er dette vårt valg.

Det blir jo ikke helt rettferdig ovenfor meg selv eller andre dersom jeg skal leve etter hva andre mennesker synes, vi må jo kjenne etter hva som blir mest riktig for oss. De som fremdeles tviler på at jeg vil utdanne meg videre, får tvile så mye de vil. Jeg har allerede bevist nok, at jeg er fullt kapabel til å gå på skole og samtidig ha barn. Blir det 1000 ganger tøffere med universitetet enn med videregående? Så klart! Og det vil jeg være helt klar for når den tid kommer. Jeg gleder meg, faktisk.

Det mange av de som har kritisert meg de siste årene for skolegang og diverse ser ut til å glemme, er at livet er mer enn skole og  utdanning. Det betyr ikke at jeg ikke sier det er viktig, fordi for meg er skole og utdanning ekstremt viktig. Noe jeg føler jeg har vist det siste året. Det betyr for øvrig ikke at det ikke finnes andre ting her i livet som kan være vel så viktig.

NÅ skal jeg komme meg til poenget her dere 😂 Jeg har noen spørsmål til dere med tre (eller flere) barn. Hvordan var overgangen til tre barn? Jeg er helt klar over at det sikkert er ekstremt individuelt, men kanskje noen av svarene jeg kan få her kan gi meg et lite innblikk. Er overgangen fra ett til to barn størst, eller har dere følt at det var overgangen til tre barn? Er alle gode ting tre?

Sett at man har gode rutiner på legging, morgener, og hverdagen i seg selv – er overgangen fremdeles enorm, eller går det seg til sakte men sikkert? Jeg forstår jo at enkel matematikk fortsatt sier at to voksne bare har fire armer til sammen, og at tre barn tilsvarer at man er flere barn enn voksne. Sett at man fremdeles har gode turinter, velter det fremdeles lasset fullstendig?

Vi er veldig åpne om at vi kun ønsker det beste for barna våre, og at vi ønsker å kunne følge dem skikkelig opp, gjøre en veldig god jobb som foreldre og føle at vi har tid til å møte alle barne våre der de er – når det kommer til utvikling. Jeg forstår at jeg kanskje søker etter et svar jeg aldri kan få, nemlig hvordan det vil bli med ett til barn for vår del – men jeg tenkte like gjerne kunne høre med dere blogglesere. For veldig ofte har mange av dere fine og kloke tanker om ting som dette, som jeg helt sikkert kan få noe ut av!

Ha en fortsatt veldig fin mandag ♥