INTERVJUET ER UTE!

Hei alle sammen! Er bare en kjapp tur innom bloggen her for å fortelle dere at intervjuet vårt i Se og Hør er ute nå. Helt siden jeg startet bloggen og begynte å få spørsmål om å gjøre intervjuer, har jeg vært småredd for at noe skal bli fremstilt feil i slike intervjuer. Kanskje spesielt siden jeg visste hvilken stereotype mange har forbundet unge mødre med, og fordi jeg forstår hvordan det kan se ut fra utsiden om noe blir lagt frem på feil måte i slike intervjuer. Det, sammen med hvilket inntrykk man hadde fått av oss dersom det ble fremstilt helt motsatt av hvordan vi er! Samtidig vet jeg jo godt at Fredrik og jeg verken er ressurssvake eller passer inn i den stereotypen uansett, og det viktigste er jo tross alt hva man selv vet, ikke hva alle andre tror. Med det sagt: det er virkelig godt å vite at vi faktisk kan kjenne igjen hvordan vi er ut i fra intervjuene vi har gjort. Og det føler vi absolutt ♥

Første gang jeg takket ja til å gjøre et intervju med dette bladet og det kom ut, var det noen som kalte meg oppmerksomhetssyk. Det føler jeg virkelig ikke passer til den jeg er, men at man må like/være glad i oppmerksomhet når man driver en offentlig blogg har jeg virkelig ikke noen problemer med å innrømme. Det er for øvrig forskjell på negativ og positiv oppmerksomhet, og jeg er såvisst ikke en av dem som er villig til å gjøre alt for å få oppmerksomhet. På ingen måte! Men når jeg kan nå ut til enda flere ved å takke ja til slike intervjuer når de spør meg om jeg ønsker å delta, så gjør jeg det. Spesielt med tanke på unge foreldre og skole, som har blitt en viktig sak for meg det siste året. At jeg kanskje kan inspirere andre unge foreldre (som ønsker det) til å gå tilbake på skolebenken, er noe jeg synes er helt fantastisk å tenke på.

I kveld har Fredrik og jeg laget skikkelig gode amerikanske pannekaker til kveldsmat – og som vi har kost oss med både kveldsmat og guttene våre tidligere i kveld. Håper dere alle har hatt en fin tirsdag hittil – og kryss fingrene deres for meg! I morgen blir jeg muligens trukket opp i muntlig eksamen, men det er ikke sikkert. Jeg blir ikke lei meg om jeg blir trukket opp, men hvis jeg kan velge er ikke sommerferie det verste å få nå heller, akkurat 😃

God klem.

HVORDAN ER OVERGANGEN FRA TO TIL TRE BARN?

Sist gang jeg ble gravid ante jeg ikke hva som ventet meg da jeg skulle få andremann. Det kom såpass brått på oss begge, så jeg gikk jo egentlig første halvdel av svangerskapet og prøvde å få det til å gå opp for meg at jeg faktisk skulle bli tobarnsmamma. Og til tross for at det var et meget høyt stress- og temponivå her hjemme en periode da minstemann hadde kolikk i to måneder, så følte vi absolutt at overgangen fra ett til to barn gikk overraskende greit. Sett bort i fra kolikken, altså. Det var helvete på jord. Men vi følte absolutt ikke at to var som ti, som vi ble fortalte gang på gang i løpet av mitt andre svangerskap. Nei, to føltes mer som.. to. Dobbelt så mye som en, men ikke noe mer enn det.

Selv om vi vet at eventuelt nytt barn også kan få kolikk, og at jeg helt sikkert kommer til å slite enda mer med arret mitt etter et nytt keisersnitt – så er vi jo fremdeles i tankeboksen med å få et nytt barn og eventuelt når. Det er rart det der, hvor mye man glemmer – for er det en ting jeg var sikker på da vi hadde en kolikkbaby så var det at vi aldri i verden skulle ha et barn til.

Det er selvfølgelig ikke snakk om gi Leo og Noah et nytt lillesøsken helt enda – men vi er ganske sikre på at vi ikke ønsker å vente i alt for mange år. Samtidig vil vi føle at vi har kommet oss langt forbi pausen/bruddet vi hadde, og føle oss sikre på at det er oss to resten av livet. Så sikre man kan, i hvert fall. Det er veldig viktig for oss ♥ Heldigvis har vi sjeldent hatt det bedre enn etter vi fant tilbake til hverandre. Vi lever jo et skikkelig fint og godt liv sammen alle fire her hjemme, synes jeg!

Videregående skal også fullføres nå som jeg er så godt i gang, og jeg er ikke spesielt bekymret for om jeg kommer til å klare å fullføre videre utdanning med to barn, ei heller tre. Blir det tøffere med et barn til? Helt sikkert! Kommer jeg til å klare det? Uten tvil. Spesielt med tanke på at studiene som jeg har valgt ut er ganske tøffe studier. Som jeg har sagt helt siden jeg startet bloggen kommer jeg til å ta høyere utdanning på minst fem år, og da er jeg nesten tretti år før jeg er ferdig utdannet. Jeg kan si allerede nå at det ikke blir aktuelt å vente til jeg er over 30 år med å få sistemann. Jeg forventer ikke at alle nødvendigvis må være enige eller mene det samme som oss når det kommer til dette – men til syvende og sist er dette vårt valg.

Det blir jo ikke helt rettferdig ovenfor meg selv eller andre dersom jeg skal leve etter hva andre mennesker synes, vi må jo kjenne etter hva som blir mest riktig for oss. De som fremdeles tviler på at jeg vil utdanne meg videre, får tvile så mye de vil. Jeg har allerede bevist nok, at jeg er fullt kapabel til å gå på skole og samtidig ha barn. Blir det 1000 ganger tøffere med universitetet enn med videregående? Så klart! Og det vil jeg være helt klar for når den tid kommer. Jeg gleder meg, faktisk.

Det mange av de som har kritisert meg de siste årene for skolegang og diverse ser ut til å glemme, er at livet er mer enn skole og  utdanning. Det betyr ikke at jeg ikke sier det er viktig, fordi for meg er skole og utdanning ekstremt viktig. Noe jeg føler jeg har vist det siste året. Det betyr for øvrig ikke at det ikke finnes andre ting her i livet som kan være vel så viktig.

NÅ skal jeg komme meg til poenget her dere 😂 Jeg har noen spørsmål til dere med tre (eller flere) barn. Hvordan var overgangen til tre barn? Jeg er helt klar over at det sikkert er ekstremt individuelt, men kanskje noen av svarene jeg kan få her kan gi meg et lite innblikk. Er overgangen fra ett til to barn størst, eller har dere følt at det var overgangen til tre barn? Er alle gode ting tre?

Sett at man har gode rutiner på legging, morgener, og hverdagen i seg selv – er overgangen fremdeles enorm, eller går det seg til sakte men sikkert? Jeg forstår jo at enkel matematikk fortsatt sier at to voksne bare har fire armer til sammen, og at tre barn tilsvarer at man er flere barn enn voksne. Sett at man fremdeles har gode turinter, velter det fremdeles lasset fullstendig?

Vi er veldig åpne om at vi kun ønsker det beste for barna våre, og at vi ønsker å kunne følge dem skikkelig opp, gjøre en veldig god jobb som foreldre og føle at vi har tid til å møte alle barne våre der de er – når det kommer til utvikling. Jeg forstår at jeg kanskje søker etter et svar jeg aldri kan få, nemlig hvordan det vil bli med ett til barn for vår del – men jeg tenkte like gjerne kunne høre med dere blogglesere. For veldig ofte har mange av dere fine og kloke tanker om ting som dette, som jeg helt sikkert kan få noe ut av!

Ha en fortsatt veldig fin mandag ♥

DEN SISTE TIDEN VÅR SAMMEN I BILDER!

Hei dere! Nå sitter jeg med Leo skatten min på fanget og har hatt en rolig dag inne i sofaen. Vi skal straks spise kveldsmat sammen før guttene skal legge seg, og Fredrik og jeg har planlagt å se på ferieturer i kveld sammen. Endelig! Vi skal dessuten begynne på serien Chernobyl som vi begge har hørt så voldsomt mye bra om. Kanskje noen av dere har sett den? Tross for at det er en OK temperatur ute i dag (17 grader eller deromkring) lar både varmen og solen vente på seg denne sommeren, tydeligvis! Det er litt surt å tenke på hvor bra sist sommer ble, men vi koser jo oss likevel masse innendørs og går noen fine turer. Den ene søsteren min ler litt av meg for hvor opphengt jeg er i været, og det slår meg hvor ofte jeg nevner kort om dette på bloggen. Haha, jeg begynner vel å bli voksen da?

Familien min dro i formiddag, etter å ha tilbrakt bursdagshelgen min med dem, og siden det har det vært merkverdig stille her hjemme. Veldig uvant etter at de har vært på besøk siden fredag! Det har vært noen hektiske og innholdsrike dager, det blir det alltid å være når jeg har familie og venner på besøk. Da finner vi på mest mulig på korest mulig tid, så det er ikke bare barna som har vært slitne etter disse dagene og sovnet omtrentlig på gulvteppet når vi har kommet hjem om kvelden, for å sire sånn.

Nå i dag tenkte jeg derfor å dele en liten recap i form av bilder fra min Snapchat og Instagramkonto den siste tiden! Ikke bare fra de siste dagene altså, men fra den siste tiden – det er unektelig en stund siden jeg har delt noen glimt fra Snap og Instastories 👻

Når jeg kikket på alle bildene før jeg valgte ut de jeg skulle publisere her i dag, innser jeg at er skikkelig sterotypisk blogger som tar hinsides mye bilder av mat.. Haha. Når det er sagt: Beyond meat burgeren (den ene av de to på bildene ovenfor) er desidert den beste veganske burgeren jeg har spist, og garantert grunnen til at jeg aldri kommer til å savne burger laget av kjøtt igjen. Ikke at jeg har gjort det så mye ellers hittil, da. Så fantastisk god! Anbefaler for øvrig å steke den lenger enn det står på pakningen. Fredrik elsket den, og det sier sitt når han spiser kjøtt og har en forkjærlighet for burgere. Nederst her la jeg forresten til snapkoden min hvis du vil følge meg på Snapchat! Instagramprofilen min kan du klikke HER for å følge.

Håper alle sammen har hatt en kjempefin helg!

HELT PERFEKT!

Hei til dere!

Nå har vi for noen timer siden rast inn dørene her hjemme etter noen koselige timer tilbrakt på kjøpesenter, en kjapp tur på butikken, og guttene har også vært på tur med besteforeldrene sine i et par timer – altså med mine foreldre.  Jeg fikk tidenes deiligste kjole i posten i dag, som egentlig var bursdagskjolen min til i går – men som ikke rakk frem i tide. Men det gjorde virkelig ingenting, for jeg ble så fornøyd og glad da den kom frem i dag. For min del kunne selve kjolen ha vært noe kortere, men ja ja. Den er i hvert fall superkomfortabel, faktisk litt stor i størrelsen (jeg kjøpte i størrelse 36, men kunne fint hatt den i en størrelse mindre – og det er sjeldent etter jeg la på meg! Haha!) og er ellers helt perfekt! Gleder meg til å bruke den fremover, både som hverdagskjole med sneakers, og til finere anledninger med annet tilbehør.

Guttene har lekt og kost seg så masse i hele dag, og sover nå søtt begge to. Disse junidagene med dem er helt herlige! Jeg hadde helt glemt når jeg kom på at det er fri fra barnehagen på mandag, så da har vi enda noen fine dager igjen før jeg må tilbake på skolen. Ikke minst er det jo pinse! Det hadde jeg hvert fall glemt. Denne uken har jo egentlig bare rast avgårde her! Ekstra koselig er det at vi har foreldrene mine og ikke minst søstrene mine på besøk her hos oss frem til i morgen. Juni er virkelig en herlig måned!

Dette ble et litt kjapt innlegg – men vi snakkes selvfølgelig mer i morgen  ♥ I mellomtiden må dere ha en herlig lørdagskveld!

#MAMMASOM21

Hei dere. I dag er jeg 21 år, så det har blitt feiret stort i dag! Jeg fikk DEN herlige bursdagsfrokosten av min kjære Fredrik i dag tidlig – med både kake, croiassanter, fruktfat, sjokolade, og cola. Ja, Gudene vet hva jeg ikke fikk, for å si det sånn. Sammen med gave, et nydelig sølvsmykke jeg har ønsket meg, og et veldig koselig kort 💌 Dessuten fikk jeg litt kosetid med Leo og Noah før jeg leverte de i barnehagen, og både Noah og Leo hjalp meg iherdig med å få ned den store frokosten. De spiser jo snart mer enn meg, så.

Nå er jeg altså myndig i alle land, og nå som jeg har fylt 21 år vil det også være lovlig for meg å drikke alkohol i USA. Tenk at det ikke har vært mulig for meg før nå i dag, enda jeg har hatt barn i godt over 4 år! Jeg forstår selvfølgelig grunnen til at loven er såpass streng, så det er ikke det jeg sier – det er bare litt sprøtt og rart for meg å tenke på. Kanskje litt som da jeg var 17 og ikke fikk lov til å kjøpe smertestillende til meg selv på Statoil, mens jeg hadde sønnen min i vognen. Haha!

Jeg vet jeg tidligere har snakket om at jeg synes det har vært både rart og nesten litt vanskelig å bli eldre, men i dag føles det helt greit. Jeg har fortsatt “hele livet foran meg”, og bare det at jeg har opplevd så mye allerede i en alder av 21 år, og fått to nydelige barn og en flott kjæreste – er mer enn jeg noen gang kunne ønsket meg.

Familien min kom hit på besøk til oss i dag, så vi har feiret meg ved å spise bursdagsmiddag ute på favorittrestauranten min her i Larvik, spist nydelig hjemmelaget kake, og så har jeg fått mange fine gaver. Barna har også storkost seg, og jeg kan trygt si at vi har hatt en fantastisk feiring i dag!

Tusen hjertelig takk for alle gratulasjoner ♥ Det betyr veldig mye!

GLAD OG TRIST PÅ SAMME TID…

Åh, i dag har jeg egentlig bare følt at alt har gått min vei! Jeg har fått hentet flere pakker på postkontoret med nye sommersko til Fredrik, Leo og meg – samt også litt nye klær, jeg har fått ryddet og ordnet her hjemme til bursdagen min på fredag – og jeg har fått beskjed om at jeg har fri fra skolen helt til neste onsdag!

Jeg er ferdig på skolen for dette semesteret den 19 juni, så det er ikke en gang lenge til.. Hvert fall ikke når man trekker bort den neste uken hvor jeg har helt fri. Jeg føler litt på at jeg er både veldig glad for å ha fri den neste uken (og kunne hente barna tidlig i barnehagen, samt gjøre ferdig soverommet til Fredrik og meg) men samtidig litt trist i dag – siden det går opp for meg at det er så kort tid igjen på skolen. Det blir så trist å ta farvel med de flinke lærerne mine, og ikke minst klassen min. Men så takknemlig som jeg er nå – tror jeg aldri at jeg har vært før. For all hjelp fra familie, flinke medelever og da ikke minst lærerne mine. De har ikke bare hjulpet meg å nå målene mine karaktermessig dette året, men de har også gjort det første året mitt på VGS skikkelig bra!

Jeg har også begynt å kikke litt på barnehageåret for guttene til høsten, da Noah skal på ny avdeling i barnehagen. Derfor har vi fått høre at det kan være lurt å sette av litt tid til ny tilvenning, bare sånn i tilfelle. Det er jo tross alt en helt ny avdeling, med nye barn og nye voksne. Mange nye ansikter å venne seg til, og lære seg å kjenne. Så det skal vi absolutt ta høyde for – selv om både Fredrik og jeg føler oss rimelig sikre på at Noah kommer til å takle overgangen meget bra.

Han startet jo i barnehagen i august i fjor, og vi hadde ordnet oss rikelig med tid med barnehage-tilvenning fordi det eneste vi hadde å sammenligne med var da Leo startet i barnehagen, og han synes overgangen var litt vanskelig de første ukene. Men med Noah derimot, så var det knapt nødvendig med tilvenning – han var en skikkelig barnehagegutt fra første stund! Der ser man hvor forskjellige barn er, og da er det så viktig å kunne møte dem der de er og hjelpe dem til å bli trygge i barnehagen ved oppstart. Begge guttene våre er skikkelig barnehagegutter nå, og jeg tror ikke det finnes en bedre trygghet enn akkurat det – når Fredrik er på jobb, og jeg er på skolen i hverdagen vår.

Forresten skulle dette blogginnlegget ha vært ute for snart 2 timer siden, men blogg.no har vært nede i dag – så det har verken vært mulig for dere som lesere å gå inn på bloggen min, eller for meg å logge inn.. Nå ser det heldigvis ut som at det er i orden, da!

Ønsker dere en riktig god kveld videre, vi snakkes som vanlig igjen i morgen ♥

VERDENS STOLTESTE PAPPA

I kveld da jeg fikk dratt den trøtte kroppen min ut av sengen klokken åtte (!) var jeg litt forvirret fordi Fredrik ikke hadde vekket meg. Han lovde meg å gjøre det, men han synes jeg “sov så fredelig” i sengen, så derfor ville han vente til jeg våknet av meg selv – siden jeg er syk og mest sannsynlig sårt trengte det.

Synet som møtte meg ute i stuen var en veldig stolt (og litt rørt) pappa som kunne fortelle meg at alt barna har gjort i dag, nye ting Leo har hjulpet til med og fått til, og nye ord Noah har sagt og sanger han har sunget.

Det er rart det der. Hverdagen med små barn kan være både krevende og slitsom, det er det ingen tvil om. Og noen ganger når man står på butikken med barn som trasser og hyler, kan man få lyst til å synke inn i jorden. Noen ganger når de ikke hører når man snakker til dem for endte gang, kan man (mildt sagt) rive seg selv i håret av frustrasjon, og når de gjør ting de vet de ikke skal gjøre gang på gang så kan man bli både oppgitt og sliten.

Men selv etter slitsomme dager hvor alt slikt skjer på en gang, så er det sånn at med en gang de sover – så snakker Fredrik og jeg om dem, vi savner dem og ler av alt det morsomme de kan finne på å både gjøre og si. Det er en så stor glede, og jeg kan se på hele Fredrik hvor stolt han er av Leo og Noah når vi snakker om dem sånn etter de har lagt seg. Akkurat som hvor stolt han var i dag, og hvor stolt han ser ut til å være hver gang barna sier “pappa” til han.

Jeg innser at jeg har vært fryktelig heldig med hvem jeg har fått som far til barna mine, og det er aldri noe jeg kommer til å ta for gitt. Jeg kan ta meg i å tenke på at jeg gleder meg til å se han med vårt neste barn allerede, og enda mer når jeg tenker tilbake til hvordan han tok seg av Leo og Noah når de var små babyer.

Han har all grunn i verden til å være stolt over barna våre, som ser så opp til han.

Og jeg har all grunn i verden til å være stolt over han. ♥

SVAR PÅ MEST STILTE SPØRSMÅL!

God mandag alle sammen! Her er det planleggingsdag i barnehagen i dag, og siden jeg kun hadde èn skoletime i dag (og vi er ferdige med både vurderinger, og undervisning – det er kun forberedelser til en muntlig eksamen det ikke er sikkert at jeg kommer opp i en gang) så ble det meg som ble hjemme med barna i dag! Synes ikke Fredrik skulle ta en hel jobbdag fri for èn skoletime, spesielt når det ikke er noe viktig som skjer på skolen og vi egentlig bare øver i tilfelle noen av oss kommer opp til muntlig eksamen neste uke. Da kan jeg heldigvis øve hjemmefra også, så da ble det sånn i dag! I dag skal jeg svare litt på de mest stilte spørsmålene jeg har fått inn i det siste.

Hva tenker du om Sophie sitt svar på “Angst føles bedre når man ser fab ut”? (Her refereres det altså til blogginnlegget jeg skrev her om dagen)

– For meg virker det som at hun har misforstått hva kritikken har gått ut på. I hvert fall slik jeg mente min kritikk – nå er jeg for øvrig fullstendig klar over at hun sikkert ikke en gang har lest mitt blogginnlegg, da. Hensikten med mitt blogginnlegg var å få alle av oss til å tenke oss om en ekstra gang når vi snakker om psykiske sykdommer og lidelser, for hvordan det smitter over på andre. For hvordan skal vi egentlig kunne forvente at utenforstående skal kunne male seg et bilde av hvor ille det er å slite med eksempelvis angst, om vi snakker om det som noe som blir bedre bare man ser “fab” ut? Uansett om du tuller, er ironisk, driver med “mørk humor” eller bare valgte å skrive noe for å skrive noe, så handler det fremdeles om hvordan vi snakker om psykiske sykdommer. Og der mener jeg vi alle har et ansvar, enda mer de av oss som har hundretusener av følgere og derfor også mye innflytelse på veldig mange mennesker. Dette blir jo spesielt aktuelt når det var så ufattelige mange som ikke forsto at det var ment som tull, fordi hun også skrev det i et ellers normalt avsnitt. For meg blir det også fullstendig skivebom å kalle alle som reagerer på dette for “generasjon krenk”. Jeg er helt enig i at det er mange som lett lar seg krenke av ting, det er noe jeg selv har skrevet om tidligere på bloggen og som jeg mener er en uting – men hva med å tenke litt over hvorfor så mange reagerer? Reflektere litt rundt det? Mamma og pappa lærte meg en gang at om det, satt på spissen selvfølgelig, er “alle andre” som tar feil og en selv som har riktig – så kan det være lurt å gå litt i seg selv. Det synes jeg er en fin huskeregel. Og hun mister meg også helt når hun skriver at hun “ikke kan se for seg hvordan det er å bli krenket av alt fordi det virker jævlig slitsomt og anstrengende” Det er da ikke sånn at man er en av de som lar seg krenke av alt, bare fordi man mener at denne uttalelsen alene er uheldig og kritikkverdig? 🤔

Hvordan er egentlig forholdet ditt til foreldrene til Fredrik?

– Det er egentlig veldig bra, synes jeg! De er veldig fine og gode mennesker som er gode besteforeldre for barna våre, og som vi er glade for å ha i livene våre.

Nå som du er godt i gang med din skolegang, har Fredrik noen planer om å ta videre utdanning?

– Nei, han har ingen foreløpige planer om det som jeg vet om, i hvert fall. Men kanskje han finner ut at han vil om noen år? Hvem vet! Vi får se hva som skjer. Han har jo fagbrev og jobber ganske mye for tiden!

Er blond din naturlige hårfarge?

– Nei, min naturlige hårfarge er mørk brun og nesten på grensa til svart.

Hvor skal Fredrik og du reise på utenlandsferie?

– Vi vet enda ikke! Haha! Vi tar det tydeligvis med knusende ro og kommer sikkert ikke til å bestille før i slutten av juni eller juli – vi drar jo ikke før i august en gang før det er skolestart. Jeg vet jeg har bedt dere om tips tidligere til hvor vi kan dra, men har dere noen flere så må dere bare komme med det! Det eneste kravet vi har er at vi ikke ønsker å bo på et hotell eller i et område hvor det er masse støy. Vi vil ha rolige omgivelser og masse varme ☀️

Hvorfor har du ikke mer reklame på bloggen din?

– Fordi jeg har satt meg en grense som går på at jeg ikke vil ha flere annonsører enn to ulike per mnd. Dette fordi jeg ikke ønsker å ha en blogg fullspekket med reklame, og fordi det er noe jeg vet leserne mine har satt pris på helt ved oppstarten av bloggen min: Nemlig at jeg ikke har en såkalt reklameblogg. Jeg får fremdeles mange tilbud fra ulike annonsører om å reklamere på bloggen min, for mai måned hadde jeg vel forespørsler fra 6 ulike seriøse annonsører og da takket jeg ja til to av dem. Heldigvis (!) lar jeg meg ikke friste av annonsører som bare er ute etter å tjene penger på at jeg har trofaste lesere som stoler på meg. Har blant annet akkurat takket nei til nok en kampanje med “bloggerpiller”, og dette sier jeg ikke for å kaste skygge over noen, men ærlig talt klarer jeg ikke å forstå hvorfor de virkelige store bloggerne takker ja til sånt? Det er jo som å si indirekte at integriteten ens kan kjøpes for den rette sum med penger?

For hvis jeg kan velge å takke nei til slike tilbud og likevel klare meg mer enn bra, så kan jammen meg de med 30 000 lesere hver dag gjøre det også. Fakta er tydeligvis at de likevel velger å gjøre det, enda man har en rekke studier som beviser at slike piller for hud/hår/å bli brun ikke fungerer ELLER kan kjøpes til en brøkdel av prisen hos helsekosten – og det sier jo sitt. Skjønner det er lettjente penger, men ærlig talt så skjønner ikke hvordan enkelte har samvittighet til å gjøre det! Jeg hadde ikke klart å sove om natten. Selge tull til de som har gitt meg muligheten til å leve av bloggen min, er jo i grunn som å skyte seg selv i foten. Jeg vet at jeg har skrevet om dette tidligere, men dette er noe som virkelig engasjerer meg!

Du skryter av at du ikke har fikset på utseendet ditt, men er jo ganske lett å se at du har gjort endringer med utseendet ditt når man ser hvordan du feks så ut i 2015?

– Jeg har ikke fikset på utseendet mitt. Har nok bare blitt flinkere til å sminke meg, fått lengre hår, etc. Og bare vokst litt opp, rett og slett. Jeg var 16 år i 2015, nå er jeg snart 21 år og det er klart man forandrer seg naturlig på 5 år 🙂 Ser du ut som da du var 16 år?

Hva hadde du gjort dersom Fredrik hadde vært utro mot deg nå? Og kan du spørre Fredrik hva han hadde gjort om du hadde vært utro?

Det vet jeg ikke, det hadde kommet veldig an på. Nå vil jeg bare understreke at det ikke er noen grunn til at vi skulle gjort det mot hverandre, men jeg kan svare ut i fra om det hadde skjedd. Det er jo litt forskjellig hva man definerer som utroskap. Jeg synes det er veldig vanskelig å skulle svare på, jeg føler på et ansvar for å lære guttene mine at det er uakseptabelt å gjøre mot noen man er glad i. Jeg har skrevet litt mer utfyllende om dette i et blogginnlegg tidligere som du kan lese HER.

Fredrik: “Jeg hadde blitt lei meg, veldig såret og sint, men hadde ikke gått fra Jessica. For det hadde jeg aldri i verden klart.”

Hvilken skole går du på? 

– Jeg går på Thor Heyerdahl videregående skole i Larvik.

Jeg undervurderer alltid hvor lang tid det faktisk tar å skrive disse blogginnleggene! Haha! Er det mulig, altså. Tiden flyr når man har det morsomt, og jeg er jo veldig glad i å svare på spørsmål fra dere. Håper dere er fornøyde med svarene jeg rakk i dag, så gleder jeg meg til neste uke og nye spørsmål.

Ha en veldig fin kveld videre!

ET HÅN MOT DE SOM SLITER

Angst føles bedre når man ser fab ut!”

Jeg leser ordene, igjen og enda en gang. Begynner jeg å bli en gammel, bitter og sur kjerring om jeg kjenner at det er vondt å lese at noen med en så vanvittig påvirkningskraft velger å skrive dette på sin egen blogg?

Er det jeg som overreagerer?

Burde jeg kanskje bare ta meg en bolle, slutte å sutre og ta meg sammen litt?

Jeg pleier ytterst sjeldent å la meg krenke av noe lenger, og det er egentlig ikke det det handler om i dette tilfellet heller. Men hvordan jeg personlig mener at vi burde tenke oss om mange ganger med tanke på hvordan vi snakker om psykiske lidelser og sykdom. For hvordan fremstår det når man snakker om angst, som den alvorlige diagnosen det er, på denne måten? Ikke minst er det en sånn uttalelse som bidrar til at psykiske sykdommer fremdeles blir bagatellisert og latterliggjort.

Når det er dette bildet som enkelte maler av psykiske sykdommer, går det opp for meg hvorfor noen fremdeles ber de som sliter psykisk om å ta seg sammen.

Kanskje var det ment som humor, kanskje “kom det feil ut”? Jeg tror ikke at noen mente noe som helst vondt med å skrive dette (!) men jeg vil benytte anledningen til å sette fokus på denne tematikken, som jeg har snakket om før, og som jeg fremdeles synes er uhyre viktig.

Det er ikke opp til verken meg (eller noen andre på Internett – for den saks skyld) å avgjøre hvem som sliter og hvem som ikke gjør det, men ikke snakk om alvorlige psykiske sykdommer og lidelser som at det er helt dagligdags, “chill” og kult, for det er det ikke.

Jeg mener at vi alle har et ansvar for hvordan vi snakker om psykiske sykdommer, for hvordan det smitter over på andre. For hvordan skal vi egentlig kunne forvente at utenforstående skal kunne male seg et bilde av hvor ille det er å slite med eksempelvis angst, om vi snakker om det som noe som blir bedre bare man ser “fab” ut?

Jeg er ingen moralens vokter, for all del, men jeg kjenner på en enorm fortvilelse og ikke minst medfølelse med de som sliter med dette hver eneste dag og som må lese om sin store kamp på en sånn måte, hos en av de mest innflytelsesrike bloggerne som finnes her til lands.

Vennlig hilsen,

noen som slet med alvorlig dødsangst som barn. Det var livsødeleggende. Og det føltes aldri bra. Uansett hvordan jeg så ut.