MINE MEST UPOPULÆRE MENINGER!

Okei, det har blitt veldig populært (ironisk nok) å dele upopulære meninger man har med omverdenen. Spesielt Youtubere og bloggere har slengt seg på denne trenden, så da tenkte jeg at jeg like gjerne kunne dele et slikt blogginnlegg selv. Fredrik har advart meg mot å gjøre dette faktisk, men jeg ville gjøre det uansett da jeg ikke vil la være i frykt for å bli hudflettet. Haha!

Jeg vil understreke at dette er mine meninger og ingenting er vondt ment, eller ment som et forsøk på å krenke noen i det hele tatt. ♥

– Det er ingen menneskerett å dra på utenlandsferie en gang i året. Ærlig talt.

– Jeg har ingen problemer med at innvandrere som kommer til Norge og står på bar bakke, får sponset store deler av førerkortet. Synes faktisk det er helt latterlig at noen nordmenn reagerer på det i hele tatt. Vi, og barna våre, har vunnet i livets lotteri bare ved å bli født i rike Norge. Glemmer vi det, at vi har vunnet i livets lotteri? Vi kan jo spørre oss selv om vi i det hele tatt sitter i en posisjon hvor vi har rett til å klage om hvorvidt noe er urettferdig eller ikke. Vær takknemlig for de mulighetene du har fått servert på et sølvfat, og som 90% av verdens befolkning bare kan møte på samme måte i drømmene sine.

– Den elskede serien “Friends” med Jennifer Aniston, Courtney Cox og så videre er en elendig serie. Har aldri skjønt greia eller humoren, vil heller se på gresset i hagen min gro enn å se mer enn et øyekast av den serien… Haha, sorry.

– Mandager er da ikke så forbanna ille! Jeg mener det er helt latterlig hvor mange som har lagt mandager for hat. Om det er en dag i uken som er litt slitsom, så er det faktisk tirsdagene.

– Den beste musikken ligger ikke på topplistene. Hvert fall ikke i 99% av tilfellene. Blir helt oppgitt når jeg ser topplistene på Spotify og sangene som ligger der, det er stort sett bare søppel og kan knapt kalles musikk.

– Og apropos musikk.. Cardi B skulle vært bannlyst. Billie Eilish er oppskrytt og har irriterende musikk.

– Å skulle drikke alkohol i absolutt alle sammenhenger er en forbanna uting.

– Jeans er ikke så ukomfortabelt som “alle” skal ha det til. Jeg elsker stramme jeans! Gjerne så stramme som overhode mulig, og jeg går mer enn gjerne med jeans hjemme selv om jeg ikke skal noe.

– Det meste av norsk musikk er vanvittig dårlig, med unntak av Karpe og toppen et par andre artister.

– Jeg klarer ikke med beste evne å forstå meg på mennesker som bruker en formue på svindyre merkevesker, når det er åpenbart at det bare går på status. Synes det er småharry. (Unnskyld! Har såpass med selvinnsikt at jeg skjønner at jeg også bruker penger på ting som andre ikke ville brukt penger på, men må være ærlig)

– Jeg synes kulturell appropriasjon fort kan bli litt dumt. Blir ofte som å si at du ikke kan spise pizza ved mindre du er helt italiensk. Så lenge man oppfører seg ordentlig og viser respekt ser jeg ingen problem med det.

– Jeg synes det meste av “self-love”-opplegget er noe piss.. Haha. Man må da for pokker ikke elske alt ved seg selv, og jeg forstår ikke jaget etter dette. Det er nemlig et voldsomt fokus på å elske alt ved seg selv, også egne “skjønnhetsfeil” men jeg mener det er mer hensiktsmessig å akseptere, fremfor å forsøke å elske. Jeg kommer aldri til å elske strekkmerkene mine på rumpa mi, men jeg kan klare å akseptere det. Det betyr ikke at jeg har problemer med selvtilliten, men at man ikke må elske alt ved seg for å ha det godt med seg selv.

– Plastiske operasjoner gjort i utlandet (typ Istanbul) blir svært, svært sjeldent vellykket.

– 99% av kjendisgutter som visstnok halve Norges kvinner har crush på, ser alminnelige ut og er noe voldsomt oppskrytte.. Eksempelvis Channing Tatum, Zac Efron, og så videre. Sikkert gode og snille mennesker, for all del. Utover det kan jeg ikke begripe hvorfor så mange norske jenter er helt bergtatt av dem.

– De aller fleste gutter er mye finere med langt hår og halvlangt hår, istedenfor kortklippet, som 90% har.

– Snapchat er en drittapp. Slitsom måte å kommunisere med folk på, tidstyv, vanvittig stressende. Hadde det ikke vært for bloggen og det faktum at jeg har en relativt stor bruker der inne som jeg kan bruke til å kommunisere med lesere på, ville jeg slettet appen tvert.

– Mennesker er mer verdt enn dyr. Og det kommer fra noen som kaller seg selv veganer, altså. Jeg er veldig glad i dyr, men måtte jeg velge mellom å redde et dyr eller et menneske er det et enkelt valg for meg. Kommer såklart (!) litt an på da. Forskjell på en massemorder og mannen i gata med familie – ville lett valgt et dyr foran en massemorder, åpenbart. Dere skjønner tegninga. Synes, unnskyld meg, det er helt vilt (!) å se folk som forteller om at de heller ville reddet en hund enn en liten baby. Blir ordentlig satt ut når jeg hører noen sier det.

– Omskjæring på små guttebabyer burde vært forbudt. Ok, der sa jeg det. Jeg respekterer at andre har en annen religion og tros-syn enn meg, og jeg forstår at dette er noe som er veldig viktig i enkelte religioner. Men likevel, det å tukle med intime kroppsdeler på små babyer er faktisk ekstremt ugreit, spør du meg. Spesielt når barnet ikke får ta det valget selv, og man kan lese om at små barn dør av infeksjoner fordi foreldrene ønsket at barnet skulle omskjæres. Det gjør vondt langt inni sjela. Ønsker barnet å omskjæres når det blir eldre og forstår hva det innbærer så er det noe jeg støtter 100% – for alle må få lov til å velge selv. Men det får de ikke gjort når valget blir tatt på deres vegne som små barn, og det i tillegg innebærer en helserisiko. Det er også et irreversibelt valg, det kan ikke gjøres om, og da forstår jeg ikke hvorfor noen foreldre mener at de har rett til å ta et slikt valg på vegne av noen. Spesielt ikke sin egne, lille baby.

Dette var overraskende vanskelig å skrive, men på samme tid ganske befriende egentlig! Håper dere likte blogginnlegget ♥

DENNE UKEN: SKOLESPØRSMÅL, FREDRIK, PERSONLIG ++

 – Fra Noah sitt selskap på lørdag –

AKKURAT NÅ

Ligger jeg i senga, skal egentlig jobbe litt med skolearbeid men ble sittende med bloggen og jobb rundt det – glemte tiden og plutselig er det nesten litt for sent å publisere nytt blogginnlegg. Men jeg kjører på med et likevel. Haha! Fredrik ser på noe greier, og barna sover søtt. Er merkverdig rolig og stille her nå, og jeg gleder meg til å legge meg så fort jeg er trøtt nok. Sovnet nemlig på sofaen i ettermiddag og er fremdeles litt i ørska.

UKENS MEST STILTE SPØRSMÅL

“Hvordan går det på skolen?” Ironisk nok da jeg har hatt høstferie, men like fullt utrolig koselig at dere spør om dette ♥ Planlegger et litt større blogginnlegg om skole og det neste året på skolefronten som jeg tenkte å publisere litt senere i år, muligens i november/desember. Jeg synes det går veldig greit, selv om jeg har like mange fag i år som i fjor har jeg færre ukestimer – men det føles ikke sånn i det hele tatt fordi det er så mye å gjøre uansett. Er minst like motivert som i fjor og tiden flyr, så jeg gjør mitt beste og jobber så godt jeg kan. Har satt meg mål om hvilke karakterer jeg ønsker når jeg er ferdig i år, og det klarte jeg i fjor så det klarer jeg nok i år også. Men det kommer ikke av seg selv, for å si det sånn. Haha!

UKENS MEST LESTE BLOGGINNLEGG

Uten tvil blogginnlegget som heter “en vanskelig nyhet å dele” – setter så stor pris på at dere liker de blogginnleggene som jeg kanskje synes er aller vanskeligst å skrive. Merker at jeg ikke er like personlig på bloggen som jeg var for noen år siden, men det å få koselige meldinger og fin respons generelt gjør det lettere å tørre å være nettopp mer personlig. Personlig altså, ikke privat. Viktig skille!

UKENS OPPTUR

Fredrik og jeg ryddet store deler av leiligheten vår før barna og jeg dro til Gjøvik på mandag, og mens vi hadde vært borte frem til fredagen hadde han jammen meg vasket alt som gjensto. Så nå er det så fint her hjemme og det gjør så mye med humøret! Føler meg så voldsomt voksen og gammel når jeg skriver dette, men virkelig altså. Har lovd Fredrik å skjerpe meg og være flink til å rydde da jeg er mer hjemme enn han, og dessverre også er mer rotete av meg enn han.. Vil jo virkelig ha det ryddig og fint rundt meg, men jeg er kaosmenneske og har ingen planer om å legge skjul på det. Vi har jo snakket om vaskehjelp i halvannet år nå, så skal se nærmere på det når jeg får tid!

CRAVINGS

Fruktsalat! Den mest undervurderte desserten noen gang, spør du meg. Frukt og bær er bedre enn godteri. Ferdig snakka.

UKENS NEDTUR

Har ikke fått blogget like mye som jeg skulle ønske og har, som vanlig, dårlig samvittighet for det – ellers har denne ukens nedtur vært at formen min har hanglet litt. Henger nok igjen etter at jeg var syk! Har altså ikke mye å klage over, ganske viktig å kunne ta seg selv i at man tross i-landsproblemer egentlig har svært lite å klage over.

UKENS INNKJØP

Ingen ordentlige innkjøp! Og det er jeg ganske glad for, prøver å trappe betraktelig ned på shoppingen av hensyn til miljø. Var uten tvil et ordentlig miljøsvin da jeg for noen år siden shoppet ukentlig, og da snakker vi shopping altså. Masse greier! Ingenting galt i å kjøpe seg noen nye klær i ny og ne, men begrense det og tenke på hvordan man kan bruke plaggene – samt kjøpe plagg som varer.

UKENS TANKE

“Hva i alle dager skulle jeg gjort uten Fredrik”

UKENS GLEDER SEG TIL

Gleder meg egentlig til å komme tilbake til hverdagen, som jeg er så glad i! Trening, middagene, tiden med barna og Fredrik på ettermiddagen og jobbingen med skolearbeidet. Er fint og flott med ferie, men når det er desidert flest hverdager er det så viktig at man trives i den – og det gjør jeg så til de grader. Blir hektisk nå frem mot jul, men gleder meg aller mest. Og er så oppriktig glad for at jeg føler det slik!

Ha en fantastisk avslutning på helgen! Håper dere har det fint.

NOAH 3 ÅR: SELSKAPET

Hei alle sammen og riktig god kveld ♥

Jeg er noe halvsliten når jeg skriver til dere nå, men heldigvis sliten på en god måte. Vi har nemlig hatt bursdagsselskap for Noah i dag! Noah fyller 3 år om få dager, og selskapet ble derfor satt til i dag – i og med at vi nå er på den siste helgen før høstferien er over, og at jeg skal tilbake på skolen på mandag. I og med at det ble satt til denne siste helgen i høstferien, var det ikke absolutt alle som kunne komme – men vi koste oss virkelig masse uansett. Gutten vår fikk også mange flotte gaver og enda flere klemmer. Heldige gutten vår, som har fått en så fin dag. Her kommer noen bilder fra dagen vi har gledet oss så lenge til ❤️

De fine muffinsene kjøpte jeg forresten fra samme flinke dame som lagde dåpskaken til begge guttene mine ♥ Hun holder til i Sandefjord og driver Kakeriet. Ikke sponset altså! Bare veldig fornøyd.

Alt i alt et veldig koselig bursdagsselskap, og en svært fornøyd liten, jeg mener stor, gutt på snart 3 år!

NEI, DU SKJEMMER IKKE BORT BARNET DITT!

Har du noen gang fått høre at du ikke burde amme barnet ditt i søvn, fordi “Det er en dum ting å venne dem til” eller at du skjemmer bort barnet ditt med kroppskontakt, nærhet, mating og eksempelvis samsoving? Har du kanskje også fått høre at “de har ikke vondt av å gråte litt før de sovner”?

For er det en ting jeg selv har opplevd mye de første årene mine som småbarnsmamma, så er det disse velmenende rådene fra andre mennesker, alt fra øvrige familiemedlemmer til fremmede, om hva jeg ikke burde gjøre med barnet mitt. Måtte det være vedrørende samsoving, å ikke amme barnet i søvn, eller å la være å løfte opp babyen med en gang babyen begynner å gråte når den ligger i vuggen sin. Og jeg vet jeg ikke er alene, og at mange anbefaler oss småbarnsforeldre å drive søvntrening og annen systematisering av babyens søvn- og spisemønster.

Og er ikke det sprøtt, å oppleve å få høre sånt når det er flere år siden samtlige av disse mytene ble vitenskapelig motbevist?

Det er nemlig flere myter som går ut på at det å forme barnets sove- og spisemønster forebygger utvikling av dårlige vaner, som i dette tilfellet er gråting, urolighet, våkennetter, etc. Men i en ganske stor forskningsoversikt fra 2013 konkluderes det med at man ikke forebygger eller forbedrer noe særlig med slike metoder i det hele tatt. Og spesielt søvntrening, har ingen effekt, men fører i mange tilfeller faktisk til det motsatte av hva det er ment til å gjøre: nemlig problemer for både store og små.

I vårt samfunn har vi fått så mye kontroll over det meste av situasjoner, at jeg tror det for noen kan føles som et nederlag at babyen ikke “gjør som den skal” ved at babyen plutselig kan finne på å ikke følge tidsskjemaet man har sett for seg. Både med tanke på søvn, mating, og måltider. Men jeg tror vi kommer langt med å senke skuldrene, og la babyen styre showet.

Å lese en slik forskningsoversikt, som jeg for øvrig ikke fatter hvordan jeg kan ha gått glipp av, som beviser det jeg har prøvd å diskutere med andre som har sine tvil om både samsoving og nattamming (og ikke minst det å la babyer ligge og gråte, fordi “de har godt av det”) er så befriende godt at jeg sliter litt med å finne ord som er dekkende nok.

Forsningsoversikten jeg snakker om har fått følgende tittel, og ble utgitt I 2013: Behavioral sleep interventions in the first six months of life do not improve outcomes for mothers or infants: a systematic review.

Oversikten tar utgangspunkt i flerfoldige internasjonale forskningsresultater, 43 eksakt, inkludert norske studier – som har fokus på dette med opptrening av babyer med tanke på søvn og mating. Det de så på, var om det egentlig bringer med seg noe å trene babyer til å bli uavhengige ved å for eksempel gi flaske etter egne tidsskjemaer, sove til faste tider bestemt av oss, sovne selv uten vår nærhet og utenfor vårt rekkevidde, ikke sovne ved brystet (eller flasken) og det å la dem sove helt alene.

I forskningsoversikten kommer det blant annet frem at barn som blir ammet lite/ingenting, som blir båret lite, og får «søvntrening», i gjennomsnitt gråter mer og mistrives i større grad – sammenlignet med barn som jevnt over får mer fysisk kontakt, amming etter barnets ønske og ingen såkalt søvntrening. Så det utgjør altså ingen fare for mer urolige barn hvis man lar babyen styre showet og responderer på deres signaler…

Den samme oversikten kunne også avsløre at mødre som ammet eller gav flaske etter et skjema istedenfor å følge babyens egne tegn og rytme, hadde høyere risiko for fødselsdepresjoner. Ganske interessante funn! Barna til disse mødrene hadde også dårligere kognitive og akademiske resultater enn de barna som ble matet etter egen rytme, da de ble testet som små barn, litt eldre barn, og tenåringer.

Noen punkter hentet fra en arkivert nettside for lenge siden, som jeg derfor dessverre ikke får linket til, og som viser de viktigste funnene i denne forskningsoversikten:

– Lurt å amme i søvn: Det å skille søvn og amming (ikke la barnet sovne ved brystet eller amme om natten) ved 6 månedsalder innebærer stor risiko for ammetrøbbel og opphør av amming (melkemengden går f.eks drastisk ned) før mor og barn er klare for fullstendig ammeslutt.

– Søvntreningsopplegg fører til mer gråt: Søvntrening før 12 ukers alder kan føre til lengre perioder med søvn, men fører i gjengjeld til betydelig mer gråt.

– Ikke dårlige vaner av oppvåkning: Hyppig oppvåkning om natten blant babyer som blir nattammet, resulterer IKKE i søvnproblemer for barnet når det blir større.

– Uheldig å mate og sove etter skjema: Søvn og mating etter faste skjema (istedenfor å følge barnets egen varierende rytme og forsøke å overdøve denne) i de første levemånedene, utgjør en betydelig risiko for atferdsproblemer hos barnet og så mye som dobbelt så mye gråt som hos babyer som får regulere mat og søvn selv.

– Nattamming gir bedre søvn: Mødre som samsover og ammer om natten våkner oftere enn de som ikke gjør det, men har mindre risiko for fødselsdepresjon, og rapporterte bedre søvnkvalitet enn de som ikke nattammet og samsov. En av de gjennomgåtte studiene viste faktisk at mødre som nattammer får mer søvn totalt enn de som ikke nattammer.

– Samsoving, utført på en trygg måte, gir lavere risiko for krybbedød: på bakgrunn av 43 forskningsrapporter om babyer og søvn, konkluderer de to forfatterene med at risikoen for krybbedød øker når man plasserer barnet i en egen seng, på et eget rom alene. Samsoving, utført på forsvarlig måte, innebærer en betydelig lavere risiko.

– Søvntrening har ikke gode utfall: Det å gripe inn i babyens egen, naturlige søvnrytme, eller det å «ta kontrollen over søvnen» eksempelvis det å gjøre søvntrening for å øke antallet barnet sover om natten, lengde på lurer osv, resulterer i høyere stressnivåer og angst hos foreldre, og kan også forårsake verre søvn og mer søvnproblemer for barnet.

Så her har vi det! Et forskningsbasert resultat som tydelig kan fortelle oss at babyer nyter godt av at vi reagerer på deres eneste kommunikasjon, gråt, med nærhet og enda mer nærhet. Nå har vi altså fått det “bekreftet”: det går ikke an å skjemme bort en liten baby. Og ikke minst at fordelene ved å gi barnet mye nærhet og unngå søvntrening faktisk viser seg å påvirke barna langt mer enn man kanskje skulle tro..

Forskerne og professorene som står bak denne oppsummeringen mener, basert på de 43 forskningsartiklene de har tatt utgangspunkt i, at såkalt søvntrening rett og slett ikke har noen hensikt, og at det i de fleste tilfellene skaper mer problemer og kan lede til tilknytningsproblemer, angst, depresjon og trøbbel med ammingen.

Vi bør, i følge denne forskningsoversikten og de 43 artiklene, heller satse på å følge barnets signaler og egne rytme. Mate dem når de selv vil ha og gir uttrykk for det, la dem sove når de selv vil og om mulig med oss/nær oss, og være våkne når de ønsker det. Det å kjøre et fast tidsskjema som vi selv har funnet opp, vil ikke skape mer trivsel verken for oss selv eller barnet vårt, selv om det kanskje gir oss foreldre en slags trygghet i alt kaoset en småbarnshverdag ofte består av.

Det er selvfølgelig (!) ikke noe galt i det å eksempelvis planlegge en formiddagslur for babyen hvis du forventer at han eller hun vil være sliten til da og da, men rytmen til babyer endrer seg ofte raskt. Typ dag til dag. De vokser og utvikler seg, og vi burde kanskje forsøke å henge med i svingene og lytte etter deres signaler kontra å gi etter for presset utenfra om at de for eksempel burde kunne sove alene og eller til faste tider. Behovene til en baby er som sagt i stadig endring, og derfor kan det være lurt å prioritere fleksibilitet, og det å slippe taket på strenge regimer og tidsskjemaer.

Og dette med at babyer på død og liv skal sove mutters alene, på eget rom, fra fødselen av – må jeg faktisk si at jeg stiller meg kritisk til. Alle foreldre må så klart (!) få gjøre som de vil. Men hvis barnet gråter og generelt er urolig når det blir lagt på eget rom, i egen seng, fra fødselen av – hvorfor er det da for noen så utrolig viktig at barnet fremdeles legges på eget rom, når barnet med sitt språk tydelig viser at “dette vil jeg ikke”? Hvorfor blir det sett på som «feil» å følge babyens signaler og behov? Er det, kanskje, fordi det kan være upraktisk for oss voksne?

Det er enkelte ting jeg har aldri har skjønt, og det handler mye om forventningene som er satt til babyen allerede når den nyfødte kommer hjem fra sykehuset med foreldrene sine.

Glemmer vi at disse små babyene har ligget i magen i hele 9 måneder, hvor de har kjent på følelsen av nærhet og trygghet konstant? Trygt i magen til mamma, hvor de har fått alt av næring, og alt de trenger så lenge de har eksistert? Så lenge de kan huske? Når babyen er kommet ut i den store, skumle verden og har en person som er selve symbolet på trygghet for ham eller henne – så skal barnet forventes å sove i egen seng, helt alene? Uten tryggheten som babyen kjenner så godt til?

Er det bare meg, eller er det noe som skurrer her? Er dette virkelig logisk å forvente av et lite barn, en relativt fersk verdensborger som ikke har kjennskap til livet utenfor magehulen sin?

Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen: Jeg synes det er skummelt å sove alene, og hvert fall helt alene på et rom! Om jeg kan, så vil jeg veldig gjerne helst slippe å sove alene i det hele tatt. Og jeg er 21 år, og har to egne barn. Jeg tror ikke en gang min egen mor på over 40 år liker å sove helt alene, og det er sjeldent at jeg møter andre mennesker som digger å sove helt alene uten sin partner eller uten trygghet på et eller annet vis. Hvordan kan vi da forvente at nyfødte babyer skal synes at det er helt toppen?

Jeg deler dette med dere fordi denne forskningsoversikten gav meg mange svar jeg har ønsket i veldig lang tid. Svar, som jeg var helt overbevist om at andre småbarnsforeldre og foreldre generelt der ute, også har ønsket seg. Hensikten min er overhode ikke å rette pekefingre mot andre mødre og fedre, å si eller antyde at noen er dårlige foreldre (Tvert i mot, tror jeg så og si absolutt alle foreldre gjør så godt de bare kan, og elsker barna sine høyt!) eller at noen skader barna sine ved å gjøre som de gjør. For det er slett ikke sikkert at det skader barna ens når man driver med søvntrening, og feks skrikekurer. Men vi kan jo snu litt på det og stille oss selv følgende spørsmål: Er det til barnets beste?

Du skjemmer ikke bort barnet ditt ved å lytte til det. Babyer har behov, viktige behov, som kanskje ikke alltid passer perfekt inn i våre tidsskjema og forventninger. Og det burde faktisk være helt greit!

JEG FORTJENER DET

God kveld dere ♥

Helt siden vi kom frem til Gjøvik på mandag har jeg bare tatt det helt med ro, og siden det bare er meg og guttene som er her denne gangen – så får de rikelig med tid med besteforeldrene sine. Pappa har tatt seg litt fri denne uken, og mamma har også fri – og guttene min er derfor sjeleglad for å få så mye tid med dem. De leker, de drar ut på turer, bader, og drar på kafè med tantene sine (mine søstre). Jeg fortjener å få slappet litt av jeg også, så jeg har ikke dårlig samvittighet for at jeg ikke er med på alt de tar med dem på. Jeg tror dessuten det er fint at jeg ikke alltid er med også, at de bare kan være barnebarn og besteforeldre sammen!

Jeg må også bare beklage at jeg ikke får oppdatert dere like hyppig som jeg ønsker om dagen, det kommer til å gå seg til men akkurat nå trenger jeg å ta tiden min til å bare slappe av og komme meg litt. Det er jo tross alt høstferie fra skolen, og jeg føler meg nødt til å roe ned noen hakk når jeg ikke har skolehverdagen. Når jeg kommer tilbake på skolen neste uke er det tross alt lenge til neste ferie, og jeg vet at perioden på skolen frem mot jul blir både slitsomt og hektisk! Det skal gå bra det, altså. Uansett hva dere gjør eller hvor dere er nå i høstferien, så håper jeg dere koser dere masse. Jeg gleder meg til å skrive til dere senere, og ønsker alle sammen en kjempefin onsdagskveld videre!