JEG ER I SJOKK

Etter at jeg skrev noe om dette på Snapchat her om dagen, forsto jeg at det var noe som vakte enormt med engasjement: og det med god grunn, spør du meg. Derfor tenkte jeg å si noe om det også her på bloggen.

Bare det siste halvåret har det dukket opp samtlige saker hvor bloggere/influencere er på kant med loven. Første ut var den voldsdømte bloggeren som ble dømt for vold ikke bare en gang, men to, og som derfor må sone 90 dager i fengsel. Den kvinnelige toppbloggeren hadde blant annet kastet et glass i ansiktet på en mann på en fest i 2018, slik at han måtte sy flere sting. Andre gangen hadde hun mistet besinnelsen mot en taxisjåfør og bitt, slått og spyttet på han. Taxisjåføren uttalte i retten at han “aldri hadde opplevd en kvinne som var så voldelig som tiltalte

Deretter fulgte Carl-Aksel svindelsaken tett på i høst, hvor det kom frem at realityprofil Carl Aksel Jansen hadde svindlet unge mennesker for flere millioner kroner, ved å lure til seg Bank-id’en til samtlige unge ofre, og deretter tatt opp dyre forbrukslån i deres navn. Han er altså dømt for bedrageri, og må også forberede seg på fengsel – skal vi tro sakene som har dukket opp i media i kjølvannet av forbrytelsene han har begått.

Nå den siste uken har det dukket opp nok en sak om en influencer i nyhetsbildet som har vekket stor interesse. En annen reality-profil, kjent fra blant annet Paradise Hotel, har blitt dømt for voldtekt. Vedkommende dømmes til nesten 4 års fengsel (3 år og 10 måneder) Jeg så en artikkel om hvem dette var, men nå finner jeg ikke igjen denne artikkelen og velger derfor å ikke skrive navn for utelukke at jeg gjør noe galt (i tilfelle det ikke er lov å angi navn) noe jeg, i grunn, finner litt provoserende – men det skal jeg ikke gå så veldig inn på nå tror jeg.

Det jeg imidlertid skal si noe om, er en upopulær mening jeg har: Folk som gang på gang blir dømt for vold, svindel eller hva enn – burde ikke få lov til å drive eksempelvis en stor youtubekanal, blogg/Instagram eller lignende, for tusenvis av 12 år gamle følgere.

Med mange følgere på sosiale medier følger det også med et stort ansvar, enten du liker det eller ei, og det er det tydeligvis noen som ikke klarer å håndtere.

Vi som er foreldre kan jo også bare spørre oss selv om vi ville likt det dersom døtrene/sønnene våre så på favorittyoutuberen sin hver dag, og det omsider viser seg at vedkommende er blitt dømt for vold to ganger. Rollemodellen sin, det.

Jeg er ikke spesielt tilhenger av å dømme noen, selv om man kanskje har gjort en feil og angrer på det. Men dette er snakk om ganske grove forbrytelser, to av dem har også gjort samme type forbrytelse mer enn èn gang, og da kjenner jeg at jeg sliter litt med å finne unnskyldninger på deres vegne.

Jeg er så i sjokk etter overnevnte saker at jeg sliter faktisk litt med å finne ord. Tankene mine går selvfølgelig til ofrene i disse sakene ♥ Jeg blir også forbanna, flau og ekstremt oppgitt over hva enkelte mennesker, influencer eller ei, er i stand til å gjøre mot andre. Det gjør rett og slett vondt å tenke på..

DERFOR GRINER JEG OVER EN KARAKTER 5

“Åja, du er en sånn ja – som griner fordi du ikke fikk 6…”

“Skjerp deg! 5 er en utrolig bra karakter!”

“Tenk på de som aldri får toppkarakterer og så er du lei deg fordi du «bare» får 5…”

“Hvordan kan du synes det er bra at jeg fikk 3 når du selv synes det er dårlig at du fikk 5?”

Det er en ting jeg er nødt til å snakke om, som har blitt et stort tema for meg etter jeg begynte på skolen høsten 2018. Jeg skriver også delvis dette for å oppklare litt rundt hvorfor jeg er så streng mot meg selv med tanke på karakterene mine, og hvorfor jeg synes det er unødvendig å slenge ut overnevnte kommentarer.

Jeg skjønte nemlig ganske raskt da jeg begynte på skolen og på forhånd hadde sjekket hvilke studier jeg kunne tenke meg, at jeg var helt nødt til å ha karakter 6 i alle fag, utenom matematikk, dersom jeg skulle klare å komme inn. Like fullt bestemte jeg meg relativt fort for at om det er det som trengs, så skal jeg pokker meg få det til. Og hittil har det da gått riktig så bra, takket være både flinke lærere og hardt arbeid, jeg har klart alle målene mine karaktermessig i fjor og det ser jammen meg ut som at jeg kommer til å klare målene mine dette året også.

Men jeg kan kjenne på det: noen ganger har jeg fått karakteren 5 i løpet av skoleåret i fjor (fikk også en helt i starten av dette året) og fy søren så lei meg jeg har blitt. Ikke fordi jeg er en bortskjemt drittunge som ikke tåler å møte litt motgang: men fordi jeg rett og slett jobber beinhardt og legger ekstremt mye i det jeg gjør som er skolerelatert. Må jeg sitte oppe til klokken 04.00 og øve for å være forberedt til samfunnsfagprøve, ja, da gjør jeg glatt det. Jeg legger mye i det, i en ellers hektisk hverdag: Måtte det være øving til prøver eller innleveringsoppgaver. Når jeg jobber såpass målrettet og hardt, og jeg har klart å misforstå oppgaven på eksempelvis tentamen i engelsk (som jeg for eksempel opplevde i fjor) og læreren derfor ikke kan gi meg høyere karakter enn 5… Det er min egen feil, men så klart blir jeg lei meg! Så klart er jeg ikke fornøyd med en 5’er da! Spesielt ikke når jeg vet utmerket godt med meg selv at jeg fint kunne klart å få en 6’er. Nå klarte jeg jo uansett å få 6 i standpunkt i engelsk i fjor, så det gikk jo likevel bra – men forhåpentligvis skjønner dere tegninga..

Når alle karakterer teller og sammen avgjør, så synes jeg faktisk det burde være forståelig at man blir lei seg når man trenger en sekser, men av ulike grunner ikke har klart å få det. Om du du ikke legger like mye i det og kanskje nesten ikke har øvd til en prøve, er det bra bare man står – og kjempebra om du får en treer! Men det blir ikke det samme som de som jobber såpass hardt med alt skolearbeid, og det blir urettferdig å sammenligne. Jeg ville også vært sjeleglad for en treer på en prøve dersom jeg ikke gadd å øve til den: Derfor kan jeg også si at det er bra du har fått en treer når du ikke har øvd en gang, men selv ikke være fornøyd med en femmer.

Så jo, jeg griner om jeg får en femmer. Fordi om den femmeren avgjør og veier tungt når standpunkt blir satt, kan jeg ende opp med en femmer i standpunkt: og da blir den femmeren grunnen til at jeg ikke kommer inn på studiene mine, og nettopp derfor betyr det så himla mye.

«NÅ MÅ DU BLI GRAVID IGJEN, FOR BLOGGENS SKYLD!»

Om jeg skal være helt ærlig med dere så er det ikke så mye av kommentarer som sjokkerer meg lenger. Om det er mest trist eller mest bra, kan man jo lure på. Haha! Neida, men fra spøk til alvor: det er vel ingen der ute som seriøst tror at det finnes bloggere som får barn for å ha noe å blogge om? Jeg har fått denne kommentaren lenge, men det overrasket meg litt at den fortsatt dukker opp etter både skolestart og en rekke andre endringer i livet mitt.

Det er noen som synes at bloggen min er litt kjedelig om dagen, og det er fullt forståelig. Jeg er i siste innspurt med en del skolearbeid før jeg har juleferie, og det har vært noen hektiske uker den siste måneden, med både det ene og det andre. At bloggen lider litt på grunn av det er vel kanskje helt naturlig, selv om jeg jobber så mye jeg bare klarer med å få ut gode innlegg til dere. ♥

Men nei: jeg «må» ikke bli gravid, jeg går tross alt på skolen en stund til! Å få baby høres derfor ikke som en særlig god idè som de fleste av dere naturligvis vil ha forståelse for. Især ikke for “bloggens skyld”. Alvorlig talt, det er faktisk barn vi snakker om her, ikke pyntedukker. 

Jeg tror at siden jeg har gått så hardt ut tidligere og sagt at jeg beholder dersom jeg skulle bli gravid (noe vi verken ønsker eller planlegger nå!) så vil noen aldri slutte å spekulere i dette. Vi har hendene våre fulle med et barn som blir 5 år om få måneder og en 3-åring, hver vår jobb, og skolegangen min i tillegg, mulig kjøpe vår egen bolig neste år og ja – jeg har lagt bort tanken om et nytt barn for å si det mildt. Uansett hvor kjedelig enkelte synes at min rutinepregede hverdag er, så er det latterlig å mene at vi burde få barn av den grunn.

Og ærlig talt. Hvis du ikke mener at barn fortjener bedre enn å komme til verden som et middel i din plan på din vei til å bli bloggkjendis, så er du for ung til å være på Internett.

Ha en flott søndag videre!

DET ER HELT SYKT!

God lørdagskveld, kjære lesere!

Her har jeg brukt kvelden på å pakke inn samtlige julegaver, enda jeg mangler hvert fall 4 stykker å kjøpe til – de har jeg planer om å kjøpe tidlig neste uke. Hittil er jeg altså så fornøyd med julegavene jeg har kjøpt til de rundt oss, tror jeg aldri før har funnet gaver som passer dem så godt! Veldig glad for det, håper jeg blir minst like fornøyd med de siste gavene jeg skal kjøpe neste uke.

Fredrik og jeg er forresten så og si ferdig med det nye soverommet vårt nå!! Måtte bare fortelle dere det, da det har tatt evigheter. Vi mangler fortsatt et par småmøbler og å ha tid til å henge opp noen bilder og lignende, men ikke lenge til vi er i mål så da rakk vi det innen jul og herregud så deilig det er! Kan vise dere bilder når alt er på plass.

Men julegaver, ja. Var jo det jeg egentlig skulle skrive om: Det er utrolig trist at vi går over til at julen tilsynelatende i så stor grad skal handle om det materielle. I nyhetene leser jeg om nordmenn som kjøper julegaver på kreditt (!!!) og nettsider, butikker og kjeder som reklamerer for julegaver i 7000-kroners klassen og oppover. Altså, ærlig talt. Hvem bruker 7000 kroner PER julegave? Sånn jeg oppfatter det etter å ha sett på tallene for gjennomsnittslønningene i Norge: så kan vel det umulig være så veldig vanlig?

For all del: jeg kjøper gjerne dyre julegaver selv – og jeg unner de som har så mye å kjøpe julegaver for, å gjøre det – men samtidig har jeg innfunnet meg med at jeg aldri vil kunne kjøpe julegaver som i min oppfatning noen gang vil kunne være representative for hva de som skal få gavene betyr for meg og hvilken verdi de har for meg. For det er ingen gave som kan det!

Dessuten synes jeg veldig mange kjeder og butikker reklamerer for helt ville julegavepriser. Ny mobil for 10 000,- ny pc til 12 000, og så reklameres det for som “den perfekte julegave” og “julegavetips”? Det er uten tvil med på å normalisere dette vanvittige forbruket, og det at det liksom skal være normalt å gi for den summen PER gave. Det er det jo ikke.

Joda, julegaver er koselig både å gi og få. Men oppe i denne vanvittige kjøpefesten, tror jeg det kan være lurt å minne seg selv litt på hva julen faktisk egentlig handler om – for jeg er ganske sikker på at det ikke er gavene ❤️

HVORDAN GÅR DET MED FREDRIK OG MEG?

Her om dagen fikk jeg en melding av det jeg antar var en ny følger på Snapchat, som spurte om jeg “fremdeles hadde samme kjæreste som da jeg var med på programmet Kjære Mamma i 2016” og det er altså så koselig når jeg får slike meldinger og kan svare at ja, det har jeg ♥

Det er egentlig veldig fint med oss nå, til alle som måtte lure på det. Men det er kanskje litt på tide, all den tid vi har hatt vårt for å si det mildt. Jeg skriver relativt lite om forholdet vårt generelt nå, fordi jeg kjenner jo eldre jeg blir, jo mer reservert blir jeg når det kommer til å dele om kjæresteforholdet mitt. Dessuten er det så mye annet jeg kan skrive om, som etter min mening i hvert fall, er mye mer interessant. Når det er sagt har jeg ingenting i mot å oppdatere dere fra tid til annen, om hvordan vi har det sammen.

Jeg vet ikke helt hvordan vi har det så fint nå, jeg tror heller ikke det finnes noen oppskrift på det. Vi har hatt alle unnskyldninger i verden til å gi opp dette forholdet, tro meg. Men fremdeles sitter vi her sammen og det burde vi gi oss en klapp på skulderen for å ha klart. For meg er ikke det slik at man bare kaster noe vekk når det er ødelagt. Da prøver man å fikse det. Ikke misforstå altså, nå snakker jeg kun på eget vegne. Det er åpenbart lov å si at slaget er tapt, og det er fullt lov å gå fra hverandre, men for oss har vi ønsket å klare dette sammen og da har det vært noe vi har vært innstilt på. Det har vært så vanskelig, jeg tror ikke allverdens med gode formuleringer og et ordforråd ute av denne verdenen kunne hjulpet meg å forklare dere en gang.

Og så vet jeg at om det, mot all formodning, en dag tar slutt og jeg får livets verste kjærlighetssorg, så synes jeg det er noe litt fint over det. For da har jeg gitt det mitt alt. Og prøvd. Jeg vil heller bli såret ved å faktisk ha prøvd ordentlig, enn å ha tilbrakt tiden på gjerdet fordi “hva hvis det ikke fungerer”.

EN STOR OVERRASKELSE..

Hei dere – riktig god onsdag ♥ Her sitter jeg på gulvet med masse julegaver, innpakningspapir og gaveesker rundt meg, etter en aldri så liten bytur i fineste Larvik for å handle noe av julegavene som gjenstår. I morgen skal jeg handle inn det aller siste, slik at jeg kan fokusere fullt ut på skole den neste uken før vi reiser til Gjøvik for å feire jul.

Jeg fikk meg tidenes største overraskelse her om dagen, som jeg bare er nødt til å fortelle dere litt om. Den siste måneden har kontoen min på Snapchat blitt veldig stor. Jeg har jobbet masse med den, og det tar utrolig nok mye mer tid enn man tror. Å legge ut noe ca en gang i timen dagen gjennom, sørge for at det skal være inspirerende og fint å se på. Altså, bloggen vil nok alltid være det jeg har aller mest fokus på – men den siste måneden har jeg altså for første gang jobbet skikkelig med kontoen min på Snapchat også, og det er ganske nøyaktig en måned siden jeg begynte med daglige oppdateringer der inne også.

Nå har kontoen min rundet 1 million visninger på 28 dager. Og jeg sliter litt med å forstå det. At jeg når ut til så mange er så drøyt at jeg blir satt ut. I slutten av 2017 hadde jeg ca 4000 daglige følgere på kontoen min, nå er det alltid minst 25 000 som ser alt jeg legger ut, men oftest mange flere.

Det er så gøy og så stort at jeg følte meg bare nødt til å dele det med dere her inne. Det er jo faktisk en god stund siden jeg har oppfordret dere blogglesere til å følge med på Snapchat også, så det passet i grunn fint å kunne gjøre det nå som jeg delte dette med dere. Jeg legger ut alt fra oppskrifter (vegansk/vegetarisk) til hva jeg gjør samme dagen ♥ Og null eksponering av barn, selvsagt, selv om jeg kan tipse om foreldrerelaterte tips/triks på et generelt grunnlag fra tid til annen. Valget jeg har tatt med å kutte eksponeringen helt ut skrev jeg forresten mer om i DETTE blogginnlegget, som du kan lese dersom du ikke har fått det med deg.

Jeg blir så takknemlig og glad, og egentlig litt målløs. Men selv om jeg har jobbet mye for å få det til, er det til syvende og sist følgerne mine jeg kan takke. Så tusen takk!

FILMENE DU BØR SE MED BARNA I JULEN!

God kveld dere! Her kommer et litt forsinket blogginnlegg om filmer dere kan se med barna i julen. Jeg tok med litt av alt, så det skal finnes noe som passer for dere som har både yngre, og litt større barn. Å se filmer i julen med barna i sofaen i pysj og med julestrømpe og kakao lett tilgjengelig, er virkelig noe av det hyggeligste som finnes! Ps: Kilder til bildene brukt i dette blogginnlegget, er lagt inn som link i bildene. Jeg laget en slik oversikt i fjor også, men nå har jeg altså oppdatert den skikkelig – så jeg håper dere kan få noe ut av dette blogginnlegget og at dere liker det ♥

Gubben og katten: Tidenes gladeste jul

Hvor du kan se den: Viaplay

Aldersgrense: Tillatt for alle!

Jeg husker alltid at jeg hadde bøkene om Gubben og katten hjemme da jeg var liten. Jeg var veldig glad i bøkene, så det er utrolig gøy at de ulike historiene nå er blitt filmatisert. I denne filmen møter vi Pettersen og katten Findus. Pettersen har lovet Findus tidenes beste julefeiring – men har ikke helt hellet med seg. Katten Findus blir redd for at det kan ende opp med å ikke bli noen julefeiring i det hele tatt, og prøver å arrangere noe på egenhånd. Veldig herlig julefilm, pluss for at de minste også kan være med å se.

Charlie og Sjokoladefabrikken

Hvor du kan se den: Netflix

Aldersgrense: Denne er anbefalt fra 7+

Jeg vet ikke hvorfor jeg alltid har forbundet denne så voldsomt med julen, og at den ene gangen jeg har sett den i året alltid har vært i julen. Det er uansett en skikkelig familiefilm, og den er i grunn både morsom og fin. Johnny Depp er som alltid fantastisk, denne gangen i sin rolle som Willy Wonka – og filmen handler i korte trekk om at Wonka innser at han begynner å bli gammel, og at han dermed trenger en arving til sjokoladefabrikken sin. Han velger derfor å legge ved 10 gullbilletter i ulike sjokolader som han selger verden over: De som finner gullbillettene, får tilbringe en hel dag inne i Wonkas fabrikk sammen med hovedpersonen selv. Derfra skal Wonka finne ut hvem som egner seg best som arving – og det gjør han omsider også. Anbefales!

The Christmas Chronicles

Hvor du kan se den: Netflix, Viaplay

Aldersgrense: Denne er anbefalt fra 7+

Jeg ville ikke sett denne med de minste barna, tross at den fint kan stå på i bakgrunnen. Jeg måtte likevel ha den med, da den er så utrolig morsom og fin! Jada, plottet er standar – ettersom den handler om to barn som må redde julen. Likevel skiller den seg ut på en veldig positiv og overraskende måte – ulikt de fleste andre julefilmer jeg har sett. Se den i julen, så forstår du hva jeg mener!

Jul i vennebyen

Hvor du kan se den: Netflix

Aldersgrense: Tillatt for alle

Julen har kommet til vennebyen, og barna er spente på om nissen kommer i år. “Apa” er ekstra spent, som har fått en oppgave i å være nisse – men det er flere i vennebyen som også vil være nisse i år. En koselig julefilm for de minste! Pluss for at den ikke er så veldig lang, og varer bare en halvtime. Akkurat passe lengde, synes både jeg og barna.

Mikkes jul i Andeby

Hvor du kan se den: Viaplay

Aldersgrense: Tillatt for alle

En av mine favoritter! Kan huske å ha sett denne siden jeg var veldig liten, hvilket gir mening ettersom den kom ut da jeg var bare 6 år gammel. Denne må jeg se hvert år, og jeg vet at den pleier å gå på tv på julaften – men jeg ser den gjerne igjen og igjen med barna – som for øvrig elsker den! Anbefales, de minste kan dessuten også se den. I “Mikkes jul i Andeby” får vi høre flere ulike historier fra Mikke-universet: Minnie og Dolly småkrangler på kunstløpskøyter – Ole, dole og Doffen drar til Nordpolen, Donald ødelegger julestemningen for halve byen, og Pluto rømmer fra Andeby. En julefilm som virkelig gir julestemning og som passer for hele familien!

A Christmas carol

Hvor du kan se den: Viaplay

Aldersgrense: Anbefalt fra 7 år

En klassisk historie jeg tror de aller fleste har et forhold til: I Disney-drakt. Ebenezer Scrooge er en gammel, bitter, og gjerrig mann. Han behandler alle rundt seg dårlig, til og med de syke og svake. Men en dag får han besøk av tre julespøkelser fra både fortid, nåtid og fremtid, og forhåpentligvis får han seg en oppvekker før julaften er et faktum.

Mikke mus og vennene hans feirer jul

Hvor du kan se den: Viaplay

Aldersgrense: Tillatt for alle

Flere fine fortellinger i samme film, om Mikke og vennene hans som feirer jul. Dette er også et barndomsminne fra julen som jeg kan huske, da denne filmen kom ut i 1999, og jeg derfor har sett den jevnt gjennom hele oppveksten min i julehøytiden. Jeg så den sammen med guttene mine her om dagen og det var så nostalgisk, fint og koselig på samme tid. Skikkelig julefilm som får deg i julestemning!

Grinchen

Hvor du kan se den: Viaplay

Aldersgrense: anbefalt fra 7 år

Nå blir det skikkelig julefilm-bonanza her – men det får bare gå! Grinchen spilles av fantastiske Jim Carrey. Grinchen, det grønne monsteret, hater julen. Han forbyr den, og bestemmer seg en gang for alle å gjøre slutt på den ved å stjele julen fra den lille landsbyen som ligger i nærheten. Men så møter han Cindy, en ung jente som elsker julen mer enn noe annet.. Utrolig koselig familiefilm!

Frost

Hvor du kan se den: Tv2sumo

Aldersgrense: Anbefalt fra 9 år (vi har valgt å løse det med å spole over skumle partier, da store deler av filmen er både fin og barnevennlig!)

Frost var en av Disneys største suksesser, og til tross for at vi alle kanskje fikk litt nok av “Let it go” for flere år siden allerede, er filmen både fin og bra laget. Frost handler prinsessene Anna og Elsa, hvor sistnevnte har magiske krefter som kan mane frem både snø og is. Hun har derfor valgt å isolere seg fra verdenen rundt, men når hjembyen blir forhekset ser ikke Anna noen andre muligheter enn å oppsøke Elsa for at de sammen skal få reddet byen deres.

Ellers er det for eldre barn verdt å nevne at alle Harry-potter filmene ligger på Tv2sumo og at samtlige av disse absolutt er fine filmer å se i julen, at Love Actually ligger på Netflix, og at Alene hjemme 1&2 ligger på Viaplay 🎅🏼 Og har dere forslag til flere andre fine julefilmer, så legg gjerne igjen en kommentar så vi alle kan få de med oss! Nyt det som er igjen av kvelden – vi snakkes mer i morgen!

JEG VIL GRÅTE AV TANKEN

God tirsdag dere! Det ble null blogging på meg i går siden jeg var hjemme såpass sent og var så sliten (18.00-tiden) etter å ha vært på skolen ekstra etter skoletid for å jobbe med en relativt stor oppgave som jeg må levere neste uke. Deretter var det innom matbutikken, og så hjem til to små (og Fredrik, haha) som var ekstremt glade for å se meg igjen♥

I dag var det morgen allerede klokken 06.00, og jeg har rukket å være på skolen, komme hjem igjen, lage meg lunsj, og nå skal jeg straks tilbake til skolearbeid da jeg også har en matteprøve neste uke. Det går unna, altså. Og apropos matte… Dere som har fulgt meg siden jeg begynte på skolen vet antakeligvis at matte er mitt svakeste fag. Jeg har nå fått beskjed om at jeg må forberede meg på skriftlig matematikkeksamen til våren, og for å være helt ærlig med dere så vil jeg gråte av tanken. Men jeg har bestemt meg for å ikke ha det fokuset, og jobbe så hardt jeg bare kan med matematikken frem til våren kommer. ♥

Det er nemlig sånn at første året på vgs kommer man ikke nødvendigvis opp til eksamen (jeg hadde flaks og slapp unna) men andre året må man opp i noe. Jeg har kun to avsluttende fag i år (samfunnsfag og matematikk 2P) og dermed er det bare mulig at jeg kommer opp i en av disse. Det er veldig få som kommer opp i samfunnsfag sammenlignet med matte, og når det i tillegg er mye billigere for staten å ha elever oppe til skriftlig eksamen enn til muntlig eksamen, så er det derfor stor sjanse for at det blir skriftlig matematikkeksamen på meg. For den “vanlige” elev som har alle fagene (og ikke bare de seks studiekompetansefagene, som meg) er det en vanskeligere oppgave å prøve å forutsi hvilket fag man kan komme opp i til eksamen, men som sagt, for meg som har 4 fag totalt i år og bare 2 avsluttende fag, er det en lettere jobb. Så det positive er jo at jeg kan begynne å forberede meg allerede nå – jeg må rett og slett bare gjøre alt jeg kan for å være så forberedt som overhode mulig. Typisk at det er mitt svakeste fag, og at jeg må ha minst en karakter 5 på den eksamenen, men jeg skal klare det uansett hvor mye det krever av meg.

Nok skolesnakk for i dag! Det er tross alt snart midten av desember, og jeg har snart juleferie. Fredrik og guttene likeså, så vi prøver å nyte det nå som vi er inne i den nest siste uken med jobb, skole og barnehage før juleferien og ikke minst jul. Vi skal feire jul i hjembyen min i år, Gjøvik, så vi gleder oss veldig mye til det! Håper dere har det fint og nyter de siste ukene før jul, dere også. Ha en veldig fin tirsdag videre ♥

“DET VAR ET PR-STUNT!”

“Bruddet jeg hadde med kjæresten min i 2018 som jeg delte her på bloggen var et PR stunt”

Hver eneste gang jeg opplever noe stort, vondt eller overraskende i livet mitt, så er det noen som skriker PR stunt.

Da jeg skrev om at vi hadde det vanskelig før vi gjorde det slutt? Tydeligvis et PR stunt det òg. At jeg ble gravid på nytt som 17-åring? Et PR stunt det også, gitt. Jeg ser samme tendens i kommentarfeltene hos andre bloggere som åpner seg om alt fra fortiden sin, til brudd. Folk tror tydeligvis ikke at det finnes grenser for hva bloggere gjør for oppmerksomhet, likes og klikk.

En del bloggere kan leve av bloggen sin. Det betyr ikke at de er noe mindre menneskelige enn dere som leser bloggene. Vi opplever også ting på godt og vondt, akkurat som alle andre, og bare fordi man velger å være åpen om noe av det betyr ikke det at det som blir skrevet ikke er sant. Som blogger liker man selvfølgelig engasjement og oppmerksomhet – klikk også, men det finnes da vitterlig viktigere ting i livet enn plasseringen man har på topplisten..

Ikke misforstå, fordi selvfølgelig tar jeg jobben min seriøst. Men integritet er viktig, og jeg er ikke villig til å gjøre alt for å få klikk på bloggen. Da vil jeg heller få klikk på bloggen fordi jeg skriver gode blogginnlegg. Jeg er ikke villig til å lyve på meg problemer i kjæresteforholdet mitt for få å oppmerksomhet. Jeg er ikke villig til å fake et brudd for å få klikk på bloggen, og jeg er såvisst (!) ikke i stand til å bli gravid for oppmerksomhet og klikk på bloggen! Det føles altså så forbanna skrudd å i det hele tatt måtte opplyse om dette.

Livet mitt sirkulerer ikke rundt bloggen selv om den er viktig for meg, hvilket det ser ut som at noen blogglesere oppriktig mener.

Jeg ser lenger enn nesetippen min også, og anser meg selv som rimelig oppegående. Dessverre, vil jeg si, så fenger blogginnlegg om drama og privatliv. Jeg skulle faktisk ønske det ikke var slik, men sånn er det. Etter flere år i bloggverden er ikke det akkurat vanskelig å se. Mitt mest leste blogginnlegg har overskriften “17 ÅR OG GRAVID MED MITT ANDRE BARN” Og jeg ser jo hvorfor, fordi overskriften lyser av skandale. Jeg var på 5. plass over bloggere i Norge dagen etter jeg hadde skrevet om at det var slutt mellom Fredrik og meg i slutten av 2015, men hva betyr vel lesertall og toppliste-plassering når det gjør vondt å i det hele tatt puste? Jeg hadde akkurat mistet kjæresten min, så hvor mye tror dere den plasseringen betydde for meg?

Det er helt greit å ikke være enig i alt av hva jeg har valgt å dele her på bloggen i løpet av årenes løp, og noe helt annet å anklage meg for at det jeg skriver er løgn. Jeg setter alt for stor pris på følgerne mine til at jeg hadde klart å ha samvittighet til å lyve for dem. Jeg utelukker ikke at kan finnes bloggere der ute som er i stand til det, men jeg er definitivt ikke en av dem.

Ha en fin søndag videre!

JA, JEG HAR SLUTTET

 

Det er noen som lurer en del på hvorfor barna er så lite nevnt om dagen, og om jeg har sluttet å eksponere dem. Ja, jeg kan vel si at jeg har det. De er jo ekstremt lite synlig på mine sosiale medier for tiden. Barna mine er en ekstremt stor del av livet mitt, naturligvis, men jeg vil ikke at denne bloggen skal handle om dem lenger. Det har vært en ganske stor overgang når bloggen min før handlet nesten utelukkende om barna (i 2015, samt 2016) men nå vil jeg skjerme dem. Leo begynner på skolen om 1,5 år og det føles overhode ikke verken riktig eller naturlig å skrive om hva han gjør, hva han sier, og hvordan dagene hans er på min blogg. Ikke med Noah heller, selv om han er litt yngre enda.

Jeg vil ikke være så bastant, for det har jeg lært av tidligere erfaringer at sjeldent er så lurt, så: kanskje vil jeg dele et familiebilde en gang i året, og kanskje vil jeg dele et bilde av barna mine når de har bursdag en annen gang i året. Men den daglige eksponeringen er det for meg ikke naturlig å holde på med lenger i det hele tatt – og det har det heller ikke vært på en god stund allerede. Poenget er bare at jeg ønsker å skjerme dem, og at det ikke føles naturlig å skrive så mye om dem lenger.

Jeg vil jo fremdeles skrive om det å være mamma, samt tanker og refleksjoner omkring det å være forelder, og ikke minst meningene mine når det gjelder foreldrerelaterte saker. Jeg skriver i grunn om alt mulig som opptar meg, så bloggen vil fremdeles være den samme.

Så da fikk dere svar på det. Nå skal jeg lage meg DENNE retten jeg tidligere har delt med dere her på bloggen, før jeg jobber videre ♥ Nyt kvelden videre!