Å DROPPE UT AV SKOLEN SOM GRAVID

Denne høsten da jeg skulle tilbake på skolen for mitt andre år, tenkte jeg ekstra litt mye på den høsten for noen år siden da jeg egentlig skulle ha begynt. Sammen med de som var akkurat like gamle som meg.

Det mange ikke vet er at jeg begynte på videregående høsten 2014, selv om det ble med kun noen få skoledager. Jeg møtte opp, nyinnflyttet i Larvik, kjente absolutt ingen på min alder, vel viten om at jeg var gravid. Planen var egentlig å fullføre første året, og gå ut i tidlig permisjon før Leo skulle komme til verden i mars året etter. Dessverre var jeg ekstremt dårlig i mitt første svangerskap. Jeg kastet opp hver eneste dag til jeg var omtrentlig halvveis i svangerskapet, stadig vekk etter det også. Jeg var generelt mye sengeliggende pga ekstrem kvalme. Likevel prøvde jeg meg altså på videregående, men skjønte omsider at det ikke kom til å gå da formen min var for dårlig.

For et nederlag det var! Ikke bare var jeg gravid, nå var jeg også en gravid 16-åring som hadde droppet ut av skolen. Flott. Nå kunne pappa bli stolt. Jeg husker at jeg tenkte at nå får det knapt blitt verre. Husker også at det var vanskelig å akseptere at jeg var nødt til å droppe ut, såpass vanskelig at jeg dagen etter det hadde blitt bestemt – ville prøve å gå på skolen og forsøke enda en gang. Da kastet jeg opp på veien til skolen, og måtte snu. Jøye meg, for en tid. Må bare le av dette nå!

Likevel er jeg så uendelig glad for at dette skjedde, den dag i dag. Jeg vet at jeg det siste året har hatt mye fokus på skole her på bloggen. Jeg har skrevet mye om hvor viktig det er for meg, og om ganske høye forventninger til meg selv, når jeg tross alt har en familie og jobb ved siden av.

Og selv om det er noe jeg står ved, at skolen er utrolig viktig for meg – så er livet mer enn skole og utdanning. Jeg droppet ut da jeg var 16, og det er ikke noe jeg er stolt av, men det var riktig for meg gitt situasjonen – og dersom jeg kunne skru tiden tilbake ville jeg valgt det samme. Om og om igjen. For skolen har man hele livet på å gjøre. Barnet i magen min ventet ikke.

Å vente flere år med å begynne igjen, er også noe jeg står ved. Kommer jeg noen gang til å sitte på gamlehjemmet og angre på at jeg tilbrakte tid med barna mine da de enda var små, og derfor ventet noen år med skolen? Jeg tror ikke det. Faktisk tror jeg det er en av tingene jeg kommer til å takke meg selv for å ha gjort. De årene jeg hadde med barna mine da de var små, er noen av de fineste årene i mitt liv. Det at jeg også hele tiden har hatt en jobb hvor jeg kunne tilbringe all tid med dem fra de var bittesmå, til de var nesten 2 år, hjemmeværende.. Det har rett og slett vært uvurdelig for meg.

Så til dere andre unge foreldre som enda ikke har begynt på utdannelse: Ikke glem den bort, og planlegg den gjerne – selv om det enda er noen år frem i tid. Men ikke la deg påvirke av kommentarer og slengbemerkninger fra bedrevitere som tror de vet hva som er mest riktig for deg, i ditt eget liv. Ta ting i ditt tempo. Nyt tiden med barna dine når de er små og aldri ha dårlig samvittighet for det – for den tiden får du aldri tilbake.

Jeg er nok ikke en av dem som tror fullt og helt på skjebnen, men jeg liker å tro at ting kan falle på plass, at det tilfeldighetene i livene våre bestemmer ikke må undervurderes – og at uforutsette ting ofte ender med å bli de aller beste. Det har jeg så absolutt fått erfare♥

2 kommentarer
      1. Nå var ikke akkurat dette blogginnlegget en oppfordring til å vente så lenge som mulig med å begynne med utdanning, da, (snarere tvert i mot!) men at dersom man ønsker å vente til man er ferdig med barn, og nyte tiden med barna sine mens de er små – så synes jeg personlig at man skal kunne gjøre det uten å bli møtt med tvil om at man kommer til å fullføre eller ei, samt andre uhyggelige kommentarer om akkurat det valget. Skole går jo som sagt ingen steder, men barna vokser jo for hver dag 🙂

        Men et lurt tips er jo å sjekke hva det innebærer for akkurat deg å vente så lenge som man planlegger å gjøre. Mister man ungdomsrett? Skal man tilbake på VGS, eller ta noe som privatist? Som jeg også skriver i blogginnlegget, er det lurt å ha lagt en plan for utdanningen uansett hva man tenker 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg