God mandag alle sammen! Det er rart å gå rett tilbake til hverdagen etter en helg som dette… Det er litt sprøtt. Jeg skal for øvrig gjøre mitt beste for at bloggen fremover ikke utelukkende skal handle om Fredrik. Og oss. Haha! I dag tenkte jeg å skrive litt om  hvordan det er å gå på skolen når man har barn.

“Du kommer deg aldri tilbake igjen på skolen” er mildt sagt en frase jeg har hørt mye de siste årene. Det er tull og tøys! Selv når man har fått barn veldig tidlig kan man alltid klare å komme seg tilbake på skolebenken. Blir det tyngre, vanskeligere, mer krevende? Absolutt. Blir det umulig? Nei! Utdanning har alltid vært viktig for meg, selv om enkelte bedrevitere har ment at det ikke har vært det – siden jeg ikke sendte barna mine i barnehagen så tidlig som overhode mulig etter at de kom til verden. Uansett når du velger å sende barna dine i barnehagen: Her er mine beste tips til dere med barn som skal tilbake på skolebenken!

❤️ Undersøk hvilke muligheter du har. Dette gjelder kanskje spesielt hvis du skal ha studiekompetanse på VGS, og før du starter på skolen. Ta kontakt med rådgiver på skolen din og få lagt en plan for deg. Jeg har jobbet i flere år hjemmefra, og i tillegg fått barn, og kunne dermed følge et redusert skoleløp ved å følge 23-5 regelen fordi jeg falt innenfor kriteriene. Når man følger 23-5 regelen tar man de seks studiekompetansefagene (normalt sett over flere år, jeg har valgt å gjøre det effektivt i løpet av to år) – og får studiekompetanse ut i fra det. Før jeg startet på skolen trodde jeg at måtte følge ordinært løp med fulle dager, og sånn jeg ser det nå ville jeg nok klart det også – men jeg ville aldri klart å kombinere det på den måten jeg gjør nå med hverdagen som mamma og jobben som blogger – og dermed ville jeg nok høyst sannsynlig endt opp med å ha mye vanskeligere for å få gode karakterer.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

❤️ Sett deg realistiske mål. Fakta er at du ikke vil ha samme antall timer til skolearbeid til disposisjon som dine medelever, og det er enkelt og greit noe man bare er nødt til å forholde seg til. Ikke meningen å være negativ her, men det er viktig å sette seg realistiske mål når det kommer til karakterer og karaktersnitt. Jeg vet for eksempel med meg selv at enda hvor mye jeg ønsker å få toppkarakter i matematikk, så er det umulig for meg med det utgangspunktet jeg har og ikke minst tiden jeg har til rådighet. Jeg har satt meg som mål at om jeg klarer å få 3 og kanskje til og med 4 i matematikk, så er det godt nok – og at jeg likevel kommer inn på studiene jeg vil videre fordi jeg er sterk i de andre fagene. Vi har alle ulike forutsetninger, og det burde vi ta hensyn til – ikke ignorere. Da ender man i beste fall opp med å bli demotivert.

❤️ Bruk tiden fornuftig. Selv om du trolig har en del mindre tid til skolearbeid enn dine medelever, er det ikke så mye du kan få gjort med akkurat det. Det du kan få gjort noe med er tiden du faktisk har. Bruk den godt, skru av telefonen og legg den bort, finn frem skolesaker, og sett av litt tid til å jobbe med skolearbeid hver dag. Oppdater deg i fagene dine, selv om du bare har noen fag. Da slipper du skippertak før prøver, innleveringer og lekser (Been there, done that – det går om man må, men det er jammen ikke noe gøy!) planlegg ukene dine og gjerne middager også – det sparer du mye tid på!

❤️ Det er ingen skam i å be om hjelp! Både når det gjelder selve pensumet på skolen, og hva angår barnepass. Til og med når man bare synes det kan være litt vanskelig å komme ordentlig inn i hvordan man jobber med de ulike fagene, om det er lenge siden man har gått på skolen. Man kan for øvrig selvfølgelig klare skolen uten noe barnepass også, men man blir utvilsomt mye mer sliten. Da barna var små hata jeg å be om barnepass, enda det bare skjedde en gang i skuddåret. Sånn omtrent. Jeg ber ikke så veldig ofte nå heller, men jeg vet at jeg kan og det er en god trygghet å ha en dag før store prøver og lignende – når jeg vil ha ekstra tid til å pugge og øve. Man trenger heller ikke kalle det barnepass, men at barnet får tid med en god familievenn/besteforelder/tante etc – det er tross alt en vinn-vinn situasjon. Når det kommer til hjelp hva angår pensumet i de ulike fagene, er et godt råd å be om hjelp fra faglærer om det er et fag man sliter litt ekstra med. Er det mulighet for ekstraundervisning? Har du noen i vennekrets/familie som er lærer  – kanskje i akkurat faget du sliter litt med? Jeg har bedt om hjelp når det kommer til matematikk-faget, fordi det er noe jeg synes har vært vanskelig helt siden ungdomsskolen: Så nå er jeg på mattegruppe en gang i uken på skolen, samt privatundervisning med en av mine flinke medelever en av de andre hverdagene hvor jeg egentlig slutter tidligere på skolen. Man har alt å vinne på å be om hjelp, ingen er flinke i absolutt alt.

❤️ Det som haster mest, kommer først. Selv om jeg “bare” har fire fag, er det uten tvil nok å gjøre. I desember i fjor hadde vi for eksempel tre viktige prøver tre uker på rad, hvor jeg visste at hvert fall to av dem var avgjørende for min terminkarakter i faget. Dette hadde jeg sammen med det som var av lekser i fagene, jeg hadde naturligvis jobben i tillegg + barna som selvfølgelig ikke skal være skadelidende av at jeg har mye å gjøre. De skal få sitt med oppmerksomhet, kos og tid. Jeg er ingen supermenneske (.. selv om jeg veldig gjerne skulle vært det) så derfor måtte det som hastet mest, komme først. Det er en tankegang jeg er nødt til å bruke mye i hverdagen også, når det kommer til alt som er skolerelatert. I praksis vil det si at jeg ikke setter meg ned med en god del naturfagoppgaver som er i lekse, i dagene før en stor matteprøve. Eller at jeg ikke begynner på en innlevering i engelsk, to dager før jeg har en skrivedag i norsk jeg er nødt til å forberede meg til. Jeg oppfordrer ingen til å droppe å gjøre lekser – men dere skjønner forhåpentligvis tegninga. Å prioritere er viktig, bare husk å ta igjen det tapte så fort du bare kan.

❤️ Det kan være hardt i starten, men det meste er en vanesak.  Travle dager med barn og skolearbeid, trøtte skoledager etter våkenetter – det meste blir man vant til. Etter å ha gått hjemme i fire år, var det uten tvil en overgang å begynne på videregående. Jeg skal ikke si at å fullføre skolen er noe absolutt alle kan få til, simpelthen fordi det er alt for lett å sitte på sin høye hest og proklamere at bare man får til noe selv, så burde alle andre klare det også. Men om det å fullføre skolen er noe du virkelig har lyst til, og du er frisk psykisk og ikke minst fysisk – så har jeg troen på at du vil klare det.

Når det kommer til motivasjon er det ikke så mange gode råd jeg har – den må man finne selv, tror jeg. Barna har absolutt hjulpet på min motivasjon – for nå har jeg ikke bare en person å gjøre det bra for, men Leo og Noah også. De stoler på meg og på at jeg klarer dette. Det alene gir meg nok motivasjon til at jeg gjør det jeg må, for å komme best mulig ut av det. Helt til slutt vil jeg bare si at jeg ikke er noen ekspert, og at dette kun er mine egne erfaringer og tanker. Jeg håper dere likte blogginnlegget, vi snakkes mer senere i kveld!