Hei alle sammen, og riktig god helg! Håper dere har det bra. Jeg har fått besøk av søsteren min i går, som skal tilbringe helgen med oss. Dessuten hadde jeg en avtale jeg gledet meg veldig til i dag: Å spise middag ute med bestemoren min ♥ Vi spiste på Big horn steak house her i Larvik, og de hadde til og med vegansk burger på menyen! På et steak house, altså. Verden går visst fremover.
Bestemoren min bor også her i Larvik, og det er så utrolig hyggelig å tilbringe tid sammen med henne. Hun hadde hatt det SÅ koselig (og det samme hadde jeg!) og hadde ikke ledd så mye på lenge sa hun, og det gleder hjertet mitt så uendelig mye. Hun er 66 år nå og er til og med oppdatert på Kardashian-familien. Haha!
Jeg hadde en oldemor på motsatt side av familien min som fylte 100 år og dessverre gikk bort i slutten av 2017, og selv om hun bodde i Gjøvik som store deler av familien min gjør, kan jeg ta meg i å tenke: Burde jeg besøkt henne oftere? Skulle jeg reist dit mer med guttene? Jeg kan ha dårlig samvittighet for at jeg ikke gjorde nettopp det oftere, men samtidig tror jeg kanskje jeg ville følt det slik uansett. For det er vondt når noen går bort uansett hvor mye man har besøkt dem og sett dem de siste årene. Jeg har heldigvis mange koselige minner med henne fra barndommen min, samtidig er det så rart at jeg aldri kommer til å treffe henne igjen. Og så er jeg jo selvfølgelig utrolig takknemlig for at guttene mine, mine barn, fikk møtt sin tipp-oldemor, for det er jo himla kult.
Det er lett å tenke at man har nok med sitt, samtidig som hverdagen går sin vante gang med barnehagestress, tidsklemma og middagsplanlegging, men er det èn ting jeg skulle ønske jeg virkelig forsto da jeg var barn, så er det at besteforeldre og oldeforeldre ikke er her for alltid.
Så heldig du er som har bestemoren din boende i samme by! Min mammas foreldre bor i Bærum, jeg er opprinnelig fra Oslo, men bor nå i Nannestad Kommune noe min mamma og stefar også gjør. Med jobb i oslo, med pendling til og fra og med en travel hverdag, ender det opp med at jeg ser dem bare hver 4 uke. Noen ganger skulle døgnet hatt flere timer, og ukene flere helger.
Har ikke kontakt med farssiden, da min farfar døde i mars, etter å ikke hatt kontakt med han på 10 år, ble jeg allikevel sønderknust, og sliter med det fortsatt) bor
Ikke sant! Føler meg skikkelig heldig også, det er helt sikkert <3
Kjenner meg så igjen det du skriver om å skulle ønske at døgnet hadde flere timer..
Så utrolig vondt å høre, du. Kondolerer så mye, forstår at det må være ufattelig tungt <3 Sender deg en stor klem.