PÅ TIDE MED LITT ÆRLIGHET

For en uke det har vært!

To spente gutter var klare for barnehagehverdagen igjen, en av dem på helt ny avdeling hvor han har blitt tatt i mot med åpne armer. Må igjen få uttrykke min begeistring over flinke ansatte i barnehager og hvor mye det faktisk betyr ♥  Selv har jeg dessuten fått en grei oversikt over historiepensumet for VG2 denne uken. Grei oversikt altså, jeg må lese masse og pugge gjennom hele året – så jeg er på ingen måte noe mer enn i rute. Fredrik har jo som vanlig vært på jobb hver dag, men heldigvis ikke jobbet noe overtid denne uken. Men i og med jeg tross alt har skoleferie enda (sånn teknisk sett i hvert fall, føles jo vitterlig ikke sånn – haha!) så har jeg levert og hentet i barnehagen hver dag denne uken og trent i tillegg to dager, så har jammen meg rukket å bevege mye på meg også.

Og nå skal jeg faktisk være helt ærlig med dere, uten å pynte på noen ting, for det synes jeg faktisk er på sin plass nå: Jeg er HELT kjørt etter uken! Og den verste delen av det? Det er jo bare torsdag. Har muligens noe med at søvnrutinene har sklidd litt ut med barna i ferien, så jeg våkner flere ganger om natten for å oppdage at begge barna har lagt seg i sengen med Fredrik og meg. Og jeg har selvsagt ikke hjerte til å flytte på dem når de har kommet inn til oss i løpet av natten, så da sover jeg heller dårlig da..

Uansett, jeg husker godt fra i fjor da jeg begynte på skolen at jeg måtte ha tid til å komme inn i rutinene og bli vant til at det er slitsomt, for det blir man faktisk vant til, så det er kanskje bare dit jeg må komme. Nå sitter jeg i hvert fall på toget til Gjøvik hvor jeg skal besøke søsteren min og bestevenninna mi i løpet av helgen, men også lese mye pensum på egenhånd i fred og ro. Og ta igjen litt tapt søvn. Jeg er helt ferdig faktisk, lenge siden jeg har følt meg så utmattet. Fredrik er som vanlig superpappa og mente jeg skulle utnytte muligheten og dra før skolestart, da det sikkert blir lenge til neste gang jeg får muligheten. Guttene har derfor kvalitetstid hjemme så lenge og savnet etter dem river som vanlig litt i hjertet. Jeg kan i hvert fall reise hjem igjen når jeg ønsker før mandag, så blir savnet for stort er de bare en togtur unna!

Ønsker alle sammen en riktig god torsdagskveld videre ♥

MINE MATFAVORITTER!

Hei alle sammen!

I dag tenkte jeg å dele 4 av mine favorittmåltider med dere uten kjøtt. Det er egentlig veldig mange av leserne mine som virker interessert i å spise mindre kjøtt, men som synes det er litt vanskelig. Og det forstår jeg! Derfor tenkte jeg å vise dere disse oppskriftene som er enkle, vegetariske eller veganske, og likevel fantastisk gode!

Pastagryte med mozzarella og basilikum

Dette er ofte det første jeg lager når noen vil at jeg skal overbevise dem om at mat uten kjøtt kan være like godt som med. Jeg synes også det er viktig å inkludere vegetarretter når jeg deler oppskrifter, fordi det ikke er alle som ønsker å gå full-vegan, og jeg vil ikke utelukke alle som ikke ønsker å spise KUN vegansk når det er så bra å i det hele tatt være vegetarianer også!

Noen veganere snakker dårlig om vegetarianere, jeg velger å heie frem alle som gjør noe. Det er bra for dyrene, helsen og planeten vår – og det viktigste er faktisk at man gjør noe i det hele tatt. Mener jeg, da.

Dette trenger du:

  • En fersk mozzarella (125g) kan byttes ut med vegansk parmesan om du går for en vegansk versjon
  • Fersk Basilikum (10-12 ferske blader kuttet opp eller feks lagt oppi hele)
  • 300 gram pasta eller fullkornspasta, både penne, makaroniskruer, og vanlige pastaskruer fungerer helt topp
  • Quorn “kjøttdeig” i oransje pakke, kjøpes på de fleste dagligvarer. Dette er den beste vegetariske kjøttdeig-erstatningen som finnes. Går du for helvegansk versjon kan du bruke Anamma sin veganske farse, den er veldig nøytral i smak så krydre den gjerne litt ekstra.
  • Tre bokser knuste tomater, foretrukket fra Mutti
  • 3 middels store gulrøtter
  • En halv løk
  • Et par-tre fedd hvitløk
  • En halv spiseskje grønnsaksbuljong (jeg brukte suppebuljong) rørt ut i ca 7 dl kokende vann.
  • 4 ts sukker
  • En spiseskje ketchup
  • Salt og pepper

Slik gjør du:

1. Start med å kutte opp hvitløk, løk og gulrot. Gjerne i mindre terninger. Bruk gjerne en ganske stor kjele eller gryte. Tilsett en god klunk olivenolje. Deretter fres grønnsakene i kjelen. Tilsett salt og pepper.

2. Når grønnsakene er tilnærmet møre tilsetter du kjøttdeig-erstatningen du har valgt. Når den også er blitt “brunet” i gryta sammen med grønnsakene, er det tid for å tilsette de knuste tomatene, spiseskjeen med ketchup, sukkeret, og bladene med basilikum. Deretter tilsetter du det kokte vannet ferdig utblandet med buljongen.

3. Nå kan alt koke noen minutter, før du kan du legge til pastaen i gryta også, sammen med alle de andre ingrediensene. Denne skal legges oppi “rå”. Deretter lar du det koke enda en liten stund, bare pass på at pastaen ikke blir overkokt! Smak til og kjenn om gryta trenger litt mer salt, sukker eventuelt også litt pepper.

Like før servering legger du den kuttede mozzarellaen oppi også, rør rundt mens den smelter. Eventuelt den veganske parmesanen dersom du gikk for en helvegansk versjon! Nå er retten ferdig og klar til servering! Server gjerne med litt fersk basilikum også.

 

Enkel vegansk “kylling”-taco med søtpotet og guacamole med chilli

Dette er en av mine favoritter når det kommer til taco. Selvfølgelig, jeg elsker fortsatt “norsk taco” med erstatning for kjøttdeig og ost, samt de ordinære taco-grønnsakene. Men en dag ville jeg prøve noe nytt, og falt helt for denne typen med både søtpotet, avokado, og OUMPH! – en fantastisk kjøtterstatning som minner om kylling, og med smak av timian og hvitløk. Sammen er det SÅ godt!

Dette trenger du:

  • Smør eller nøytral olje til steking
  • En pakke Oumph! Thyme and garlic (viktig at det er akkurat denne og ikke en annen type Oumph!)
  • En søtpotet med grei størrelse
  • Avokado
  • Tomater, både cherrytomater og vanlige fungerer fint men jeg foretrekker cherrytomater
  • Finkuttet fersk kruspersille
  • Tacolefser, jeg bruker små

Til Guacamole:

  • Salt og pepper
  • Limejuice etter smak
  • En klype spisskummin-krydder
  • En klype koriander-krydder
  • En klype paprika-krydder
  • Hvitløk etter smak, evnt hvitløkspulver
  • Små, finkuttede biter av litt rød chili

Dette gjør du

1. Skrell og del opp søtpoteten i nesten firkantede biter, ikke tykkere enn 1 cm (Se bilde) Stek dem på bakepapir i ovnen i olivenolje/rapsolje med salt og pepper til de er møre.

2. Stek kjøtterstatningen i panna i godt med olje. Den skal stekes fra frossen tilstand, og skal ha litt stekeskorpe når den er ferdig. Rør ofte, den kan brenne seg litt fast, så pass på temperaturen i panna.

3. Kutt opp tomater og avokado, og lag gjerne guacamole av avokadoen (=Mos avokadoen, tilsett limejuice, korianderkrydder, små finkuttede biter av rød chili, salt og pepper, samt litt spisskummin)

4. Når søtpotetbitene er ferdig, strø over finkuttet persille og server kjøtterstatningen, tomatbiter, søtpotet og guacamole sammen i mindre tacolefser. Krydre gjerne med salt og pepper før servering.

 

Beyond burger med loaded fries og hjemmelaget vegansk aioli

Dette er min favorittburger av alle de veganske som finnes på markedet, men det finnes flere typer der ute: Blant annet Oumph! sin egen burger (Som var Fredrik sin favoritt av alle vi har prøvd) samt fra Hälsans kök, og Coop sitt eget vegetarmerke. Har du prøvd en allerede og likte den godt, kan du selvsagt bruke den i denne oppskriften – om du ikke har smakt noen vegetar/veganburgere tidligere, ville jeg anbefalt deg å prøve beyond burgeren først. Jeg kjøper den på Rema 1000, og den er fantastisk god!

Dette trenger du:

  • En pakke med Beyond burgere (2pk)
  • Fryst pommes frites eller laget av egne poteter (jeg pleier oftest å kjøpe fryst, siden dette tross alt er en skikkelig lettvint kosemiddag)
  • Frityrolje eller rapsolje
  • Salt og pepper
  • Vegansk parmesan (Kjøpes på feks Kolonial.no) eller laget på kumelk fra dagligvaren dersom du går for en vegetarisk versjon
  • Kruspersille, finkuttet
  • Vegansk smør/vanlig stekesmør
  • Cheddar ost/vegansk cheddar til selve burgerne (kan byttes ut mot annen valgfri ost)
  • Salatblad
  • Tomat

Til aiolien – vegansk aioli – Greenbonanza sin oppskrift (som er fantastisk god)

  • 2 dl usøtet soyamelk
  • 2 ts eplecidereddik
  • 2 ss ferskpresset sitron
  • 4 hvitløksfedd
  • 1 ss dijonsennep
  • 1 ts maldonsalt
  • 3-5 dl nøytral olje (raps eller solsikke)

Dette gjør du:

1. Jeg pleier å starte med å lage aiolien. Start med å røre ut eplecidereddiken og ferskpresset sitron ut i den usøtede soyamelken. La den stå mens du rasper hvitløksfeddene. Ha i både hvitløksfeddene og dijonsennep oppi, og finn frem stavmikseren. Deretter tilsetter du oljen litt etter litt, og velger selv tykkelsen på aiolien etter hvor mye olje du bruker. Salt den etter smak. Etter det er den ferdig, og du kan sette den kaldt mens du lager resten av maten.

2.Varm opp rapsoljen/frityroljen i en tykk kjele og friter pommes frites. Viktig å ikke bruke kjøkkenredskaper laget av teflon eller lignende når du skal ta opp pommes frites’en fra oljen når den er ferdig fritert. Legg den på en lang remse med kjøkkenpapir på benken for å la den renne av seg overflødig olje, og salt den. Gjerne med maldon- eller flaksalt, om du har det.

3. Stek burgerbrødene raskt i smør/olje i panna før du begynner å steke Beyond burgerne i nøytral olje eller smør/vegansk smør. Jeg pleier å tine mine burgere i kjøleskapet en stund før jeg steker dem, og steker dem alltid mye lenger enn det står på pakningen. Pass bare på temperaturen i panna så den ikke brenner seg fast! Mot slutten av steketiden for burgerne kan du legge på den veganske/vegetariske cheddaren, skru deretter ned temperaturen betraktelig og legg på lokk slik at den legger seg inntil burgeren.

4. Kutt opp salat og tomater som tilbehør til burgerne, finn frem de stekte burgerbrødene og legg på burgeren og server. Server pommes frites’en med parmesan/vegansk parmesan som du river over og litt finkuttet persille, sammen med den hjemmelagde aiolien.

Obs: Pass på å ikke fritere i nærheten av barn dersom du gjør det i en kjele, og bruk en stor nok og tykk nok kjele! Når du er ferdig med friteringen, skru av plata og la både kjelen og oljen kjøle seg helt ned langt unna rekkevidde for barn. Haha, dette vet dere garantert allerede, er bare viktig å inkludere synes jeg – for ulykker kan skje så raskt!

“Dette er jo en skikkelig burger!” sa Fredrik da jeg serverte dette tidligere denne uken. Og han elsker burgere laget av kjøtt. Leo smakte på den hjemmelagde aiolien med friesene, og utbrøt bare “Mamma? Dette var VELDIG godt!” – så dere kan trygt si at jeg er ganske sikker på at de aller fleste vil like denne retten, selv kjøttspisere.

 

Vegansk Mac&Cheese

Denne oppskriften kan jeg, dessverre, ikke ta cred for da det er Berit Nordstrand sin – men den er så god at jeg ønsker å dele den med dere likevel! En av guttene mine er ekstremt (!) kresen i matveien, men denne gikk ned på høykant – og det beste av alt? Den inneholder grønnsaker, nøtter, og blant annet næringsgjær, og det skulle man faktisk aldri tro når man smaker den!

Tro meg, jeg var så skeptisk da jeg skulle prøve denne oppskriften at jeg til og med hadde kjøpt inn til en reservemiddag som jeg hadde liggende i kjøleskapet… Den reservemiddagen spiste jeg ikke for å si det sånn.

Denne kan brukes som både lunsj eller hovedrett til helgekos, eller som et tilbehør til blant annet laks/ørret (som jeg pleier å servere den med her hjemme til guttene mine)

  • 300 g speltskruer eller fullkornspasta/makaroni
  • 2.5 dl søtpotet i terninger (ca.120-130g)
  • 1 liten gulrot, i terninger (ca.1 dl)
  • ½ gul løk, grovhakket (ca.70-80g)
  • 2 dl vann (bruk kokevann fra grønnsakene)
  • 2,5 ss næringsgjær (Kjøp på helsekosten – koster en hundrelapp og pakken varer en evighet!) gul pakke på bildet under
  • 1.5 dl cashewnøtter (ca.70g)
  • 0.5 dl kokosmelk
  • 1 ss sitronsaft
  • 1 ts havsalt
  • 1 fedd hvitløk
  • 1 klype cayenne pepper
  • 1 klype paprika

Dette gjør du:

  1. Kok terninger av søtpotet, gulrot og løk omkring 10 minutter, til møre. Koketiden varierer ut ifra hvor store terninger du har skåret. Kok pastaen i en annen kjele samtidig.
  2. Slå 2 dl av kokevannet fra grønnsakene i en blender. Resten slår du av og så har du de møre grønnsakene opp i blenderen. Tilsett cashewnøtter, næringsgjær, kokosmelk, sitronsaft, hvitløken og krydder og kjør blenderen til du har en jevn pure. Smak til sausen med ekstra næringsgjær og salt dersom det trengs, før du serverer.
  3. Slå så sausen over pastaen og server!

Dette blogginnlegget tok en evighet å lage, matrettene inkludert – men så gøy å dele noe slikt med dere! Håper dere likte det, gi meg gjerne beskjed om dette er noe dere vil jeg skal gjøre mer av og om dere tester ut noen av oppskriftene ♥

HVA SKJEDDE MED Å VÆRE LITT GREI?

“Jeg forstår meg ikke på sånne som deg som på død og liv skal ha barn, men som ikke vil være med dem.. Når du til og med har fri fra skolen i hele to uker til? Hva med barna dine? Så egoistisk. Jeg elsker tiden jeg får med barna mine og vil være med dem så mye jeg kan. Det kunne ikke FALT meg inn å sende dem i barnehagen om jeg selv hadde hatt fri..”

Noe ala denne meldingen fikk jeg på Snapchat etter å ha lagt ut et bilde av at jeg var på vei til å hente i barnehagen klokken 13.00 etter at guttene mine hadde sin første barnehagedag etter ferien i dag. Jeg er tydeligvis en egoistisk (og sikkert også dårlig) mamma fordi jeg sendte begge guttene i barnehagen i dag, tross det faktum at jeg selv ikke begynner på skolen igjen før den 19 august.

Jeg orket ikke starte noen svær diskusjon, for jeg fikk nemlig 4 timer søvn i natt og da velger man sine kamper for å si det sånn, men svarte kort tilbake hvorfor og ønsket henne en fin dag videre.

Jeg vet ikke hva slags liv denne mammaen har, om hun aldri har alenetid borte fra barne sine eller ei, men uansett hva slags valg hun tar på vegne av sin familie og sine barn: Så stoler jeg på at hun tar de rette valgene for sin familie. For hvem er jeg til å dømme, jeg kjenner henne ikke en gang.

Men hun kjenner heller ikke meg.

Guttene mine har til sammen hatt 5 uker fri fra barnehagen i sommer. Og når jeg begynner på skolen igjen skal jeg rett opp i VG3 med norsk og historie fra VG3 pensum, og jeg MÅ ha derfor ha brukt sommeren min på å lese pensum for historie og norsk for VG2. Jeg har en eksamen i norsk til våren som gjelder pensum for alle årene, og resten av skoleåret må jeg tross alt bruke på årets pensum og ikke minst de andre fagene jeg har.

Pilotfrue er en annen blogger som ble hudflettet for et bilde hun publiserte her om dagen av bilen sin, med sønnen hennes i baksetet, og med bilstolen hans vendt fremover.

“Det er 2019, alle vet at man skal ha barn bakovervendt i bil til de er minst 4 år, og helst mange år til. Tenk å bruke så mye tid, krefter og penger for å få et barn, som liksom skal være så etterlengtet-for så å direkte sette barnet i fare.” Skriver noen.

Jeg vet ikke helt hva konteksten til Pilotfrue sitt bilde var, men jeg er ganske så sikker på at det ikke var bilstolen eller sønnen hennes som var tema. Det vedkommende kanskje ikke tenkte på eller visste, var at bilen sto stille da bildet ble tatt, og at setet selvfølgelig var bakovervendt hver gang de kjørte bilen.

Jeg lurer så på hvorfor vi er så raske med å lete etter feil hos andre mennesker, da spesielt andre mødre.

Hva med å tenke at å sende barn i barnehagen om man selv har fri ikke handler om egoisme eller ren latskap, men kanskje sykdom eller andre ting man som utenforstående ikke vet noe om?

Eller at et bilde på sosiale medier som viser et barn på biltur i en bilstol i feil retning, ikke handler om foreldre som gir faen, er late og ikke bryr seg om sikkerhet i bil. Men om en pause på ja, hva vet vel jeg, en muligens lengre biltur?!

Jeg tror de fleste mødre er det motsatte av late og egoistiske, faktisk.

Det er i alle fall det jeg ser rundt meg på de flotte mødrene jeg kjenner. Uselviske mødre som stiller opp for barna på alle mulige plan, og som gjør sitt ytterste for å gi dem en fantastisk oppvekst. Hvorfor kan vi ikke løfte blikket bort fra å lete etter feil hos andre, og se at vi er i samme båt hele gjengen. Og at vi alle har samme mål som mødre. Som foreldre.

Prøv å se en annen grunn til at folk gjør det de gjør, og velger det de velger – enn å konkludere med at de er dårlige foreldre som tar dårlige valg.

Og så kan det jo hjelpe å snakke til folk, spørre, istedenfor å snakke bak ryggen på dem.

Det kan hende du blir overrasket.

TIL DEG SOM TRENGER DET

Denne uken begynner guttene i barnehagen igjen, og tankene mine vandrer raskt over til alle dere ferske barnehageforeldre som kanskje gruer dere litt, har en liten klump i magen og lurer litt på hvordan det skal gå. Blir det mye gråt og tunge dager på jobb med en samvittighet som stadig gnager? Jeg har skrevet et lite innlegg til deg som trenger det ♥

Alle barn er ulike og takler barnehagestart forskjellig. Min eldste sønn elsket det den første uken, selv om jeg gikk vinket han og sa hade til meg fra vinduet med et stort smil. Og så snudde det plutselig etter en ukes tid, og han fant ut at han ikke synes det var så himla morsomt at mamma måtte dra likevel. Jeg fikk høre at dette var ganske vanlig.

Men han sluttet å gråte etter noen ganger, og så lærte han at selv om mamma ikke alltid er der for å trøste, så finnes det så mange fantastiske barnehageansatte som kan trøste og passe på de også. De vet hva de gjør, og de er vanvittig flinke mennesker.

Det må vi stole på.

Det tok litt tid, og plutselig snudde det til at han nesten begynte å gråte da jeg kom for å hente han i barnehagen – fordi han aller helst vil være der mye lenger. For å leke med vennene han hadde fått seg, kose seg med lunsj og ettermiddagsfrukt, synge sanger og lese bøker. Så her i huset kan man mildt sagt si at vi har kjent på ytterpunktene.

Men jeg husker fremdeles alt for godt da jeg var høygravid og leverte den lille gutten på 16 måneder i barnehagen de første gangene. Med den lille, nye genseren sin med løve på. Med den litt lange luggen som lå fint over pannen hans, over de tårevate øynene. Jøye meg så vondt det var å gå fra han.

Jeg tenkte: “Sender jeg han i barnehagen for tidlig?”

“Er jeg en dårlig mamma? For det føles så feil å gå fra han når han gråter. Helt feil!”

“Gjør jeg det rette?”

Ingen kan love eller garantere deg en barnehagestart uten bekymringer, uten grubling, uten tanker om du sender for tidlig eller om du har ventet for lenge med å sende i barnehagen. Ingen kan love deg en barnehagestart uten tårer og gråt ved levering.

For barnehagestart handler om at flere mennesker skal bli trygge på hverandre.

Og noen ganger kan det ta litt tid.

Derfor vil jeg bare fortelle deg nå, du som skal gjennom barnehagestart nå med din datter eller din sønn – bidra til at det kommende barnehagebarnet får en fin start på dagen før barnehagen, bidra til et godt møte mellom barnet ditt, de andre barna og de flinke barnehageansatte på tilvenningsdagene, og vær tilstede når du er der for å hente og levere. Dette kommer til å gå bra. Og går det ikke bra fra første stund, eller andre, eller sjette – så kommer det til å gå bra etter hvert!

Tid er det du og barnet ditt trenger, og det kan dessverre ingen råd gi deg.

Men jeg vet en ting ganske sikkert, og det er at før du vet ordet av det leverer du i barnehagen og barnet ditt er løpt avgårde for å leke før du i det hele tatt har fått sagt hade ♥

Del gjerne innlegget mitt videre med knappen under for å nå andre som trenger det!

DERFOR HAR JEG TENKT PÅ Å SLUTTE MED BLOGGEN

Jeg tror kanskje det siste året er det året jeg har tenkt mest på å slutte å blogge.

Altså, periodevis – hadde jeg noen gang tenkt at nå vil jeg slutte, så hadde jeg gjort det. Jeg ønsker ikke det enda, selv om det har vært noe jeg har tenkt på det siste året. Med en gang jeg finner ordentlig tilbake til skrivingen, så føles det ille å ha tenkt tanken, men jeg kan ikke nekte for at jeg har tenkt det.

Jeg tror kanskje det har noe med at det har skjedd så mye på privaten det siste året, samt at jeg har hatt fullt opp med skole ellers. Mye jeg gjerne skulle delt, men som jeg av hensyn til barna mine velger å la være. De skal tross alt vokse opp en dag med at jeg har skrevet denne bloggen, og selv om jeg kan stå for meningsinnlegg på vegne av meg selv, oppskrifter på pastagryter, og hverdagsøyeblikk – vet jeg ikke om jeg vil klare å stå for å ha delt absolutt alt. Faktisk tror jeg ikke det, og derfor lar jeg være. For jeg vet at når jeg tenker tilbake på ting som har skjedd “bak bloggen” i løpet av årene som har gått, som for øvrig heller ikke er lite, så er jeg SÅ glad når jeg tenker tilbake på avgjørelsene jeg tok om å holde så og si alt utenfor bloggen. Men har man delt, så er det ingen vei tilbake – og det er det som er skummelt med internett. (Og som noen bloggere kunne hatt godt av å tenke mer på, men det er en annen sak)

I tillegg har jeg som jeg vært psyk og gått en del til psykolog, som jeg har slitt med et par år men som jeg holdt skjult helt frem til tidligere i sommer. Jeg er, som også nevnt tidligere, blitt erklært frisk nå for en stund tilbake – heldigvis. Som jeg allerede har skrevet er ikke det noe jeg ønsker å utdype noe mer enn jeg har skrevet om i DETTE blogginnlegget hvor jeg endelig hadde klart å kvinne meg opp til å si det til noen i det hele tatt, men når man er langt nede tåler man mye mindre. Det kan kanskje noen av dere kjenne dere igjen i også. Og jeg har ofte, med unntak av noen måneder her og der, vært en blogger som har vært mye kritisert. Forstå meg rett: Jeg mener på ingen måte at jeg burde blitt fritatt for kritikk fordi jeg har vært psyk, jeg mener bare at det er mer utfordrende å håndtere kritikk fra mange kanter som en offentlig blogger, når man allerede har det vanskelig.

Tvert i mot håper jeg dere fortsetter å kritisere meg når jeg trår over streken, skriver noe dumt, eller dummer meg ut. Fordi kritikk er sunt. Bra. Noe vi alle trenger en gang i blant. Og noen feil gjør jeg fremdeles, både som menneske, blogger, og mamma – selv om jeg stadig gjør mitt beste.

Men jeg burde nok tatt meg en bloggpause når ting sto på som verst, istedenfor valgte jeg å presse meg enda mer og det var ikke lurt. Alt har jo gått veldig fint likevel, men om jeg skal gi ett tips til dere som leser bloggen min så er det å lytte til dere selv – om kroppen sier i fra er det gjerne en god grunn til det ♥

Takk for at dere fremdeles leser det jeg skriver, engasjerer dere, og er her etter 4 (!) år. Jeg har det bra, og jeg er heldig.

ET LITE SJOKK

Hei alle sammen!

Herregud for et sjokk det var å våkne opp i går og se at kalenderen viste 1 august, og i dag 2 august! Det har vært så langt unna så lenge, men tiden går jammen fort. Det er barnehagestart for guttene allerede på mandag (!) som vi bare er en rask helg unna. Jeg klarer oppriktig talt ikke å forstå at denne sommeren har gått så fort, men likevel håper jeg ikke er den eneste som har gledet meg til denne måneden – selv om den på mange måter er sommerens søndag.

Ellers har jeg hatt en ganske stressende dag da jeg klarte å forsove meg til alt jeg skulle i dag. Fredrik hadde fri fra jobben, tok med seg barna ut for å leke og lot meg sove til klokken var litt over 13.00 (!) Han visste jo ikke at jeg hadde planer og ærend stakkars, og synes bare at “Hvis jeg sov så lenge så trengte jeg det sikkert” som han pleier å si. Jeg har altså fått 12 timer søvn i natt og vel så det, men er enda trøtt.. Forstå det den som kan, for Gudene skal vite at det gjør ikke jeg.

Guttene gleder seg veldig til å begynne i barnehagen igjen, og vi snakket litt med dem om det i stad. Vi satt rundt middagsbordet etter vi hadde spist sammen, og Leo har kommet bort til meg for å sitte på fanget. Vi snakker om hvem Leo gleder seg til å se igjen, hva han husker fra sommeren vår i år, og ellers litt forskjellig om jobben til Fredrik og mer om barnehagen som Leo elsker å snakke om. Vi kommer inn på at det faktisk er august nå og ikke lenge til barnehagestart, noe Fredrik nektet å tro på (så det er altså ikke bare jeg som fikk meg et lite sjokk i dag) før Fredrik nevner for guttene at “nå er det ikke så lenge til Noah har bursdag heller” Leo nikker og smiler før han roper ut “JAA” med begge armene høyt oppe i været.

Jeg spør videre “Hvor gammel blir Noah da, Leo? Vet du det?” før jeg kikker på Leo som ser på meg, før han ser tilbake på Fredrik og smiler bredt. Leo svarer “4 år!” før han peker på Noah. Haha! Leo ble ordentlig lei seg da vi fortalte han at Noah blir 3 år og ikke 4, for det gikk jo ikke. Noah måtte jo være like gammel som han selv 😂

Den alderen der, altså. Så morsom, herlig og sjarmerende på samme tid.

Håper dere får en flott helg!

FREDRIKS TANKER OM ET NYTT BARN

GJESTEINNLEGG AV FREDRIK

Jessica sa egentlig at hun ikke ville ha noe mer baby snakk på bloggen på en stund men siden Jessica har nevnt at hun og jeg gjerne vil vente med et barn til og det var noen som lurte på hvorfor, så ville jeg svare litt på det.

Jeg er syns det er veldig kos med Leo og Noah. Kunne ikke tenkt meg noe bedre. Men selv om jeg syns det, betyr ikke det at jeg vil ha en til nå med det samme. Det er et vannvittig stort ansvar å ha barn. Det koster mye, både penger og energi. Selv om vi hadde fint hatt råd til en til er det ikke sikkert at energien hadde sagt det samme. Vi er begge unge, har skole og jobb og selv bare det er slitsomt. Men det er selvsagt verdt det..

Jeg har lyst på en til baby. og om noen år vil det bli en realitet. tror det også er bra for Noah å oppleve å få bli storebror. Jessica og jeg har selv søsken og vet at vi ikke ville vært den samme idag uten de!

– Fredrik

PERSONLIGE TANKER FRA DEN SISTE TIDEN!

♥ I dag har vi vært hos min tante som bor i Åsgårdstrand, og det var så nydelig der. Barna storkoste seg og det samme gjorde jeg! Men jøye meg så sliten jeg er etter dagen. Nå om dagen føler jeg helt ærlig at jeg går konstant på reservebatteri fordi barna våkner en del om natten, jeg har vanvittige mareritt og får ikke sove – og så har jeg hatt en del søvnparalyse igjen. Fredrik har ikke hatt ferie i sommer, så på dagtid er det kun barna og meg og slik har det vært lenge nå. Akkurat nå kjennes det derfor helt greit å ha to barn, og ikke noen flere. Tror for øvrig jeg hadde strøket med hadde jeg hatt en til nå, med 3 timer søvn innabords og lilla poser under de trøtte øynene mine som skriker desperat etter søvn. Haha.

♥ Når jeg ser de fine bildene av barna som tanta mi tok av guttene mine sammen med katten vi møtte på, på tur tidligere i dag – så får jeg nesten lyst til å skaffe meg et kjæledyr. Barna elsker nemlig dyr, og går vi forbi noen dyr, fugler, hunder, eller som i dag: katt og hest, så snakker de om å ville kose med dem og hvor fine de er. Smelter helt! Heldigvis er jeg fornuftig nok til å forstå at jeg ikke har tid til å ha et kjæledyr akkurat nå, for ikke å snakke om at det faktisk er et stort ansvar mange år frem i tid: Men en dag så skal vi skaffe oss et, og det gleder jeg meg til.

♥ Jeg har bevisst valgt å holde kroppsfokus unna bloggen i flere år. Dere som har fulgt meg lenge husker kanskje at mitt “5 dager  etter fødsel bilde” var langt i fra kontroversielle bilder som andre bloggere delte etter sine fødsler. Likevel delte jeg for et par uker siden at BMIen min tilsier at jeg er overvektig, hvilket jeg er veldig langt i fra (!), for å tydeliggjøre at man ikke kan stole på BMI-kalkulatorer og annet tull. Det var det noen som tydeligvis tolket som en invitasjon til å kommentere kroppen min, hvordan den ser ut, hva slags kroppstype jeg har og at jeg dessverre trenger en realitetsorientering. Og jeg synes det er helt sykt at man selv mener at man uoppfordret kan kommentere andres kropp på den måten og jeg kjente at jeg fikk helt vondt i magen. Jeg vet godt hvilken kroppstype jeg har, jeg er stolt av meg selv og hvordan kroppen min ser ut (uten at jeg trenger å legge ut bikinibilder på bloggen av den grunn) og jeg synes tvert i mot at det er de vilt fremmede som uoppfordret kommenterer på andres kropp som trenger en realitetsorientering. Jeg forstår at jeg deler fra livet mitt på bloggen, men jeg tror vi glemmer at vi ikke ha en mening om absolutt alt. For folkens, som mamma må jeg bare lære meg å velge mine kamper, på samme måte prøver jeg å velge å ytre mine meninger om ting som faktisk betyr noe.

♥ Når vi først er i snakk om bikinibilder: Jeg er så trøtt på bikinibilder av opererte rumper, redigerte kropper og Gudene vet hva at jeg har klikket unfollow på samtlige instagramkontoer de siste ukene. Og det føles så bra! Med fare for å virke som tidenes sinnablogger så får jeg helt avsmak av det fokuset tilsynelatende mange har. Istedenfor har jeg begynt å følge kontoer som viser uredigerte bilder av kjendiser, instagram VS virkeligheten, og den slags. Kan anbefale dere å følge blant annet @celebface på Instagram. PS: Grunnen til at noen kontoer legger ut slikt innhold, er ikke for å pirke på kjente mennesker, shame, være slem eller lignende: Men for å vise at kjendiser er menneskelige de også. I vår polerte og overredigerte verden, tror jeg kanskje det er litt sunt. Kylie Jenner har for eksempel også strekkmerker etter graviditeten hennes, og det er faktisk helt normalt. Selv om det ikke synes på Insta.

Photo credit: Khloekardashianfans.com

♥ Ok. Dette kommer sikker til å virke litt rart, men nå gleder jeg meg faktisk til høsten jeg! De fine fargene ute, å komme inn etter at man har vært ute i litt kaldt vær, masse nye tv-programmer og sesonger av serier.. For ikke å snakke om høstmat! Og høstklær! Jeg tror kanskje dette kommer av de ekstremt varme dagene vi har hatt nå i det siste, hvor det har vært så varmt atte hjelp.

♥ Under en måned til skolen starter igjen og jeg, og de lilla posene under øynene mine, er selvfølgelig helt klar. Jeg har faktisk begynt å glede meg, selv om jeg vet det blir mye i år. Det eneste jeg stresser vilt over for tiden, er å velge en studieretning når jeg ferdig med VGS, og så begynne på studiene – for så og innse at det ikke føles riktig for meg. Jeg ER så redd for at det skal skje! Kanskje spesielt fordi jeg allerede henger et par år bak jevnaldrende. Jeg har ikke tid til å velge feil, men det er kanskje nettopp fordi jeg vet det, at det gjør meg stressa. Nå har jeg for øvrig god tid på meg, men likevel.

♥ JEG ER NESTEN FRISK. Etter så og si en uke med sykdom, legevaktbesøk x2, akuttimer og det som er. Nå kommer jeg aldri til å ta det for gitt å være frisk igjen, tenker jeg hver gang. Helt inntil neste gang jeg blir syk, og igjen forbanner meg selv fordi jeg ikke satte pris på det da jeg ikke var syk. Og sånn fortsetter det. Men samma det, jeg er i hvert fall sjeleglad for både det faktum at jeg er nesten frisk, og flinke leger.

Nå skal jeg straks i gang med å lage verdens beste veganske taco som jeg skal lage til kveldsmat! Fredrik skal for øvrig ha kjøtt til sin taco, så han får bare tilbehøret av det jeg lager, og det må han selvfølgelig gjøre akkurat som han vil med – forstår meg virkelig ikke på veganere og vegetarianere som skal presse sitt syn på spesielt partner. For man kan faktisk ikke tvinge sitt syn på andre mennesker, måtte det gjelde hva slags mat man velger å spise, religion eller andre type ting. Jeg gleder meg bare voldsomt til tacokveld og legge meg tidlig, jeg. Nyt kvelden videre!

DET VERSTE SOM FINNES…

… Når du hører barnet ditt gråte og skrike, og det stikker langt inni brystet ditt som om du akkurat hoppet over et steg i trappen. Ufrivillig.

Det skjedde oss i dag, mens Fredrik var ute med barna i hagen vår. Heldigvis var det bare et vepsestikk på fingeren til vår ene gutt, og ingenting litt barnetv, yoghurt og eplejuice ikke kunne redde. Heldigvis! Fredrik hadde til og med gjort klart badebaljen og badelekene, og planla å bade gutten vår som en liten trøst etter han hadde roet seg, men gutten vår var sliten etter flere timer ute i solen og hadde sluknet på sofaen innen han kom tilbake for å ta han med seg.

Og jøye meg så vondt det er når barna har det vondt. Når man hører de gråter på avstand. Når det stikker dypt i hele brystkassa. Hadde helt glemt hvor redd man faktisk blir. Før man har rukket frem til barnet sitt har man også gjerne rukket å tenke katastrofetanker herfra og til et visst sted, og det er jo ikke akkurat til hjelp det heller. Før jeg fikk barn trodde jeg at jeg visste hva det å være redd betydde.

Nå VET jeg.

Det får meg til å tenke på fremtiden og smått grue meg til barna blir eldre. Altså, enda eldre. Det er litt vondt å tenke på at jeg bare er pent nødt til å akseptere at jeg kan beskytte og skjerme dem mot mye, men ikke alt. Samtidig tenker jeg at de lærer og erfarer mye av det, enda hvor vondt og utenkelig det er, og at det kan hjelpe dem videre i livet når pappaen deres og jeg ikke er der for å passe på dem. ♥

UKENS SPØRSMÅL: TOPPLISTENE, FORHOLDET MITT, MATVANER ++

Hvordan syk er du? God bedring!

– Takk for det! Jeg er (ironisk nok, når jeg er blogger og lever av å utlevere meg selv) ganske privat av meg når det kommer til de tingene der, så akkurat hvordan syk jeg er synes jeg blir litt for personlig å dele med dere. Men jeg har fått nye medisiner i dag, og håper nok en gang at jeg er på bedringens vei!

Hvor mange uker har barna dine hatt ferie i sommer? 

– Hele juli + en uke i juni. Det har vært høyt tempo så og si hele veien, men jeg synes det er viktig at barna mine får fri fra barnehage-hverdagen, som jeg har skrevet om her på bloggen tidligere.

Synes du det er urettferdig hvordan så og si alle på hele blogg-topplista har fått drahjelp i form av tv-programmer de har vært med på, etc? TIl å komme høyt opp på topplista?

– Nå er ikke dette akkurat noe jeg tenker så mye på, men generelt sett er det jo faktisk sånn at livet er urettferdig, og det kan man bare aksepterer først som sist. Jeg er vel heller glad for å være en av få som har måtte jobbe meg helt fra bunn – og takknemlig for hva det har gitt meg og ikke minst lært meg. Jeg har kanskje ikke 50 tusen følgere på Instagram fordi jeg har vært med på PH, men alle følgerne jeg har på alle plattformer har jeg jobbet meg til på egenhånd. Og det synes jeg er ganske kult.

Hvorfor kjemper du alltid “den godes kamp?” i alt du skriver om? Du er så politisk korrekt i meningene dine.

– Dette har jeg faktisk blitt litt kritisert for. Og da må jeg stoppe opp litt og det må gå opp for meg at jeg faktisk blir kritisert for å si min mening fordi den tydeligvis er en del av “de godes kamp”. Fordi jeg er politisk korrekt. Hadde jeg vært politisk ukorrekt hadde nok det også vært galt for noen. Etter flere år som blogger har jeg kommet frem til at jeg blir kritisert uansett hva jeg sier, så derfor kan jeg jo like gjerne si akkurat hva jeg synes – hvorvidt det jeg sier er politisk eller upolitisk korrekt per definisjon, er derfor ikke så nøye for min del ♥ Men det er synd at du synes det fremstår på den måten!

Hva skal du etter skoleåret som begynner til høsten? Mao neste høst, i 2020?

– Da skal jeg mest sannsynlig ta opp matematikk 1p som privatist eller på privatskole, for å prøve å bedre karakteren jeg allerede har til karakter 5. Ellers må jeg rett og slett bare se an, det er mulig jeg må ta samfunnsfag som privatist eller på privatskole også – for jeg skal allerede ha matematikk 2p, norsk vg2+3, og historie vg2+3 i år, og det er ikke sikkert timeplanen min går opp om jeg skal ha samfunnsfag i tillegg, da jeg mest sannsynlig allerede må være i to skoleklasser i året som kommer for å få tatt overnevnte fag. Uansett er det slik at når jeg følger 23-5 regelen får jeg ikke begynne å studere før året jeg fyller 23, så det er ikke noe stress – for jeg rekker uansett å ta opp fag privat dersom behovet skulle være der om timeplanen ikke går opp. Håper dette svaret ga mening for dere som lurte på dette, haha.

Er du noen gang redd for om barna dine skulle få barn tidlig i fremtiden?

Hm, nei. Det er ikke noe jeg er spesielt redd for. Fredrik og jeg planlegger å være veldig åpne under oppveksten til guttene, om hvordan det var for oss å få barn tidlig. Vi kommer til å svare ærlig om de spør: Om hva som har vært mer utfordrende, hvordan vi håndterte de ulike utfordringene, og være åpne om hvordan det var for oss. Og jeg kan jo ikke lyve: for de er jo det beste som har hendt oss. Det betyr ikke at vi ikke kommer til å anbefale dem å vente til de er mer etablert i livene sine, før de får barn: for det kommer vi nok til å gjøre. Å ha utdanning på plass før man får barn, et stabilt kjæresteforhold, en fast jobb. Verken Fredrik eller jeg hadde utdanning da vi ble gravide, Fredrik var jo midt i VGS. Og hvor stabilt kan et kjæresteforhold være når man har vært sammen i 8 måneder som 16- og 17-åring? Likevel har det jo gått bra – så man skal vel egentlig være ytterst forsiktig med å dømme noen ut i fra hvordan situasjonen kan se ut for utenforstående.

Det at vi kommer til å anbefale dem å få barn når de er mer etablerte her i livet, handler ikke om at unge foreldre ikke er gode foreldre. For unge foreldre er åpenbart like gode som foreldre som de som er eldre når de får barn. Det handler om at det å være litt eldre (enn 16, i hvert fall) kan gjøre det enklere å være forelder. Og jeg har jo alltid hatt jobben min, vært flink til å spare penger, og hatt en resurssterk familie. Ikke minst har jeg hatt Fredrik. Jeg har jo vært heldig, det er ikke sånn for alle 16-åringer som får barn.

Jeg må også bare nevne: Saken stiller seg selvfølgelig annerledes når noen allerede er blitt gravide! Jeg ville aldri anbefalt noen å gjøre verken det ene eller det andre dersom noen var gravide allerede. Det valget må man ta selv. Og jeg ville aldri tatt ansvaret foreldrerollen bringer med seg for barna mine, dersom de også skulle få barn tidlig, men jeg ville støttet dem og vært der for dem. Det er tross alt det familie betyr. Jeg skjønner at jeg kanskje sporet litt av fra spørsmålet ditt nå, men nei: Jeg er ikke redd eller bekymret for ting jeg ikke får gjort noe med i fremtiden.

Hvor lenge har Fredrik og du vært sammen nå?

– 6 år i september. Det er helt sprøtt! Det skal sies at vi har hatt to brudd i mellomtiden, men jeg orker ikke sitte å regne på det ned til hver minste dato. Det var oss to i september 2013, og det er oss to nå i dag.

Du skrev på bloggen at du måtte endre livsstil siden du hadde lagt på deg, kan du lage et innlegg om hva du spiser hver dag feks?

– Det kommer nok ingen blogginnlegg om hva jeg spiser hver dag ned til den minste detalj, men jeg kan gjerne dele noen nye oppskrifter med dere i tiden som kommer. Jeg spiser mest salater, hjemmelagde supper, wok, og gryter til middag. Som jeg da varierer veldig hva angår innhold og ingredienser. I tillegg til at jeg ikke spiser kjøtt eller drikker melk, spiser jeg heller ikke hvitt brød, sukker, og heller ikke pasta, ris, etc – da det bare er “tomme” kalorier. Jeg drikker for det meste vann, usøtet mandel- eller havremelk, og hvis jeg drikker brus i helgene er det sukkerfritt. Til lunsj spiser jeg mest havregryn, vegansk yoghurt med nøtter, havregryn, chiafrø etc, og wok. Mye smoothies også! Har såpass mye grønnsaker i smoothiene mine at barna mine brekker seg av dem når de smaker på dem, haha.. Jeg synes det er veldig godt, men det er jeg tydeligvis alene om 😂 Når jeg skeier ut drar jeg den helt ut, og da mener jeg helt. Og det er greit 1-2 dager i måneden, men jeg prøver å holde meg til det som en maksgrense da jeg dessverre ikke evner å begrense meg!

Er du fortsatt inne på tanken med å endre bloggnavn?

– Ja, jeg må si at jeg er det altså. Jeg er fortsatt litt i tenkeboksen!

Kan du skrive et blogginnlegg om tips til serier du liker?

– Det har jeg allerede gjort, og det innlegget finner du ved å klikke deg inn HER.

Håper dere likte svarene på denne ukens spørsmål! Vi snakkes mer i morgen, nå skal jeg straks legge meg faktisk. Håper dere har hatt en fin avslutning på helgen!

Følg meg på Instagram HER (Vi er over 7000 på Instagram nå!!) • Snapchat Mammasom16 • Facebooksiden min HER