Å være mamma anno 2019 er nok ganske annerledes fra det å bli mamma for ett eller flere tiår siden. Vi sitter på mer kunnskap om hva som er farlig og ufarlig enn noen gang tidligere, og vi kan ta trygge valg med tanke på sikkerheten til barna våre med god forskning og statistikk i ryggen.
tross for dette, har jeg utvilsomt kjent på følelsen av å føle meg som en hysterisk mamma. Utallige ganger.
Som fulgte med på barna mine da de var små, slik at de ikke snudde seg på magen.
Som nektet å ta med babyen min ut på kjøretur uten bakovervendt bilsete.
Som nektet å spise noe av maten som frarådes når man går gravid.
Og som aldri hadde turt dra på båttur med barna uten redningsvest på, alle mann.
Jeg har mistet tellingen på hvor mange ganger jeg har fått høre fra generasjonene før min, som ler godt av «hysteriet» mitt mens de omtrent slår seg på låret, og sier: “Da jeg var liten, satt vi i bilen uten belte mens pappa røyket mens han kjørte bilen. Og det gikk jo bra med oss!”
Men vet dere hva? Det utsagnet gjør meg rett og slett forbanna! På 70-tallet ble det anbefalt for gravide å røyke! Jeg gjentar: Det ble anbefalt! Bestemoren min røyket som en skorstein da hun gikk gravid med min mamma, men bare fordi det (heldigvis!) gikk bra med henne, så betyr jo ikke det at all forskning gjort på dette i ettertid er feilaktig, og at man dermed kan konkludere med at det er trygt å røyke når man er gravid. Hallo, altså! Nå må vi faktisk gi oss.
Det samme gjelder å sikre barn i bil med bakovervendt bilsete, å legge nyfødte på magen, og bruke redningsvest ute på selv den minste båtur, og så videre.
Følger vi ikke disse anbefalingene, så vil vi ikke bare ta valg som strider helt i mot dokumentert forskning som går på tryggheten til barna våre – men alle barna som har måtte dø i forsøk på å finne ut av hva som er trygt og ikke for fremtidens mennesker, fordi de simpelthen ikke hadde tilgang på samme informasjon og forskning som vi har, vil ha dødd forgjeves.
For ja, deg gikk det kanskje bra med – men forskingen lyver ikke. Du er én person! Tror du virkelig det gikk bra med alle?
Slutt å si “at det gikk jo bra med oss” når det strengt talt er en sannhet med modifikasjoner. Slutt å kalle mødre som bare gjør sitt aller beste ovenfor barna sine, og som velger å lytte til forskning, for hysteriske. Slutt!
Tenk litt på hvorfor det ikke er noen som kan fortelle at det ikke gikk bra med dem.
// Dette blogginnlegget ble også publisert for noen år tilbake
“Har dere sett noe mer på det å kjøpe egen bolig? Gleder meg til å følge dere gjennom det også!” – Nei, ikke foreløpig – men vi vil nok kikke mye nærmere på det i 2020. Akkurat nå har vi så fullt opp: Fredrik med jobben sin og jeg med skole, at vi ikke stresser. Men vi snakker om det av og til og gleder oss veldig til å se nærmere på det! Gleder meg veldig til å dele det med dere, når vi kommer dit.
“Hvis du fikk et barn til (en gutt) hva ville du kalt han da?” – Hvis det bare var opp til meg, tenker du på? Da ville jeg kanskje kalt han Jakob/Jacob, eller kanskje Isak. Men det hadde aldri Fredrik blitt med på, så måtte nok blitt noe helt annet tror jeg! Haha.
“Skulle ikke du opereres på nytt pga komplikasjoner med den forrige operasjonen din? Kan du fortelle om det på bloggen?” – Jepp. Som jeg har svart på en gang tidligere: Tidligere i år fikk jeg en knusende beskjed av kirurgen min. Jeg må operere på nytt. To ganger. Dette på grunn av en meget sjeldent komplikasjon, som var såpass sjelden at kirurgen min som har jobbet med dette i over 25 år, aldri hadde vært borti. Jeg har ikke noen valg, jeg MÅ operere på nytt på grunn av livskvalitet og helserisiko. Dette kommer fra noen som har operert selv: Hadde jeg kunne valgt på nytt nå, vet jeg hva jeg ville valgt. Men nå som det er gjort, er det ingen vei tilbake. En liten heads up til dere som ser det glorifiserte bildet mange bloggere skaper av plastisk kirurgi.. Om jeg kan skrive om dette på bloggen? Her er svaret rett og slett nei. Det er uinteressant og totalt irrelevant for bloggens innhold og det jeg ønsker at bloggen min skal være. Men jeg får spørsmål om dette ukentlig og derfor valgte jeg å svare dette nå. Når, hvordan, og så videre er ikke noe jeg kommer til å la få spalteplass på bloggen, akkurat som jeg ikke var interessert i å utbrodere om operasjonen min når jeg gjennomgikk den. Dette er det siste jeg har å si om dette, ingen spørsmål vil bli besvart om dette temaet igjen og jeg håper dere har forståelse for dette, da dette er ganske tungt. Selvforskyldt, ja, men tungt likevel.
Hvordan går det med forholdet ditt til Fredrik nå? – Det går veldig fint. Fredrik er en person som står meg veldig nær og som betyr veldig mye for meg. ♥
“Har du operert nesa di, for den ser veldig annerledes ut og har gjort det en god stund?” – Nei! Jeg knakk/bristet nesa mi i fjor sommer og den har nok vokst litt skjevt, men jeg har ikke gjort noe med den nei.
“Kan du dele flere oppskrifter? Ser du deler mye matbilder på Snapchat og vil så gjerne ha oppskriften på det du legger ut!” – Det kan jeg absolutt få til, ja! Har jo virkelig tatt meg opp med matoppskrifter de siste månedene, men hadde vært gøy å få ut et blogginnlegg fast i uken, eventuelt hver andre uke. Dette har jeg snakket om før også, og dere virket veldig positive til det!
“De to siste årene har du ikke kjøpt julegaver til barna vet jeg, men nå som de begynner å bli større, kommer du til å gjøre det i år?” – Nei, ikke i år heller. Juletreet er stappfullt med gaver hvert eneste år til dem, og de legger nok ikke en gang merke til om det er en gave til eller fra. Så hvorfor kjøpe bare for å kjøpe? Vi kjøper alt de trenger av utstyr og alt slikt utenom, og de får masse julegaver fra venner, familie osv. Så pengene som vi ville ha brukt på gaver til dem, går til familier som har lite i julehøytiden. Det har det gjort i 2 år nå, selv om det sjeldent er noe tema på bloggen. Grunnen til det er at det blir det samme som å gjøre noe fint for noen, men samtidig høste cred for at man gjør det. Å stille opp for andre uten å høste ros og likes – for er det ikke nettopp da det faktisk betyr noe?
“Hvor mye må du ha i karaktersnitt for å komme inn på studiene du vil inn på?” – Jeg må ha et veldig høyt karaktersnitt for å komme inn videre på det jeg vil studere (rettsvitenskap eller psykologi) men eksakt hvor høyt varierer fra år til år. Tror generelt også det er lavere snitt på å komme inn på våren, enn det er på høsten, men rett meg om jeg tar helt feil. Jeg må i hvert fall ha et snitt med 6 i alle fag utenom matematikk, der trenger jeg 5. Merk at jeg kun trenger karakter i de seks studiekompetansefagene (fem fag utenom matematikk) altså i norsk, samfunnsfag, historie, engelsk og naturfag. De to sistnevnte kan jeg stryke av listen min da jeg hadde de på skolen i fjor og har fått 6.
Grunnen til at jeg har satt meg et mål om å få 5 i matematikk, er fordi jeg merker, etter ekstremt mye jobbing med matte i fjor, at jeg rett og slett ikke er kapabel til å få 6 i matematikk. Dette takket være mye skulking på ungdomsskolen lenge før jeg fikk barn, som gjør at jeg henger igjen og har mange hull i læringsplanen. De karakterpoengene som går tapt på 5’eren i matte, tar jeg igjen med alderspoeng jeg får. Men må uansett ta opp igjen matematikken jeg hadde på skolen i fjor, til neste år. Da som privatist eller på privatskole (for neste år har jeg kun to fag på skolen før jeg da er ferdig: Norsk vg3 og historie vg3 – så da har jeg litt ekstra tid) og dersom jeg av en eller annen grunn ikke skulle klare å få den karakteren jeg trenger i det aktuelle faget dette året eller neste år, tar jeg det opp igjen helt til jeg får det til. Ikke at jeg tror det trengs, da jeg føler meg selvsikker på at dette skal gå bra uten at jeg trenger å ta opp noe mer enn matten fra i fjor (1p).
“Sparer dere penger til guttene?” – Ja, men disse står på egen konto frem til de er 18 år. Vi vil oppfordre dem til å bruke det til leilighet/huskjøp i fremtiden.
“Har du noen gang hatt en annen jobb enn bloggen din?” – Nei, aldri.
“Er du alltid ærlig på bloggen din? Forteller du alt?” – Hvis jeg begynner å fortelle om noe på bloggen forteller jeg alltid hele sannheten, ja. Men jeg har aldri og kommer aldri til å dele absolutt alt jeg har opplevd tidligere i livet mitt og ting jeg ellers føler er for personlig. Uansett hvor mange lesere jeg ville fått for å skrive om enkelte hendelser. Det er viktig for meg å verne om privatlivet mitt, og det er selvfølgelig mye dere ikke vet om og som ikke egner seg offentlig. Men likevel er jeg alltid åpen og ærlig om det jeg skriver om her inne, og det er ekstremt viktig for meg!
Nyt onsdagskvelden deres videre! I morgen venter en skikkelig skolearbeid-dag for meg her hjemme, men aller først: tid med Fredrik og hjemmelaget, sen middag ♥
For en dag! Har hatt masse kvalitetstid med minstemann i dag og vi har hatt det så koselig. Han har også hatt sin aller første tannlegetime i dag! Jeg skulle egentlig ha to fag på skolen i dag, men første økt ble “avlyst” da læreren skulle bort på et møte – og den andre timen foregikk akkurat da Noah hadde tannlegetime, så da ble det ingen skole på meg i dag.
Tannlegetimen gikk kjempebra, han hadde selvsagt null hull og tannlegen var kjempefornøyd. Og det er jo alltid fint! Noah fikk derfor velge seg en leke, siden han hadde vært så flink, og da valgte han jammen meg en liten tannkremtube, istedenfor en av de mange lekene.. Det er gutten min, det. Haha! Vi gir jo ikke en gang barna våre lørdagsgodt, fordi vi mener at summen av sukker og sukkerholdige produkter blir så stor uansett. Bursdager her og der, så er det plutselig påske, så er det plutselig jul og sommerferie, og så blir det litt, nei, en del sukker. Det samme når de drar på besøk til besteforeldrene sine, så derfor har vi bare valgt bort lørdagsgodt og tilbyr heller mat vi vet de liker ekstra godt, samt ekstra med frukt. Hvordan gjør dere andre med små barn det? Lørdagsgodt eller ikke? Tannlegen lo litt og sa at vi var strengere enn hun var, men jeg synes jo egentlig det er ganske fornuftig, spesielt med tanke på at guttene enda “bare” er 3 og 4 år.
– En ganske nyfødt Noah høsten for akkurat 3 år siden –
Så med første tannlegetime med minstemann unnagjort bør jeg vel snart innse at han ikke er så liten lenger, han heller. Gleder meg så til å se barna vokse opp, og prøver å ikke glemme at det er akkurat det jeg gjør nå også. Bittelitt. Hver eneste dag.
Skal jeg straks løpe på butikken for å kjøpe frukt til kveldsmat, samt middag til i morgen. Burde egentlig skrevet dette blogginnlegget for mange timer siden, men jeg sluttet halv fire på skolen og har vært travelt opptatt med guttene, skolearbeid, middagslaging og ja. Sånn må det rett og slett bare bli noen ganger! Heldig jeg er som har dere blogglesere som henger med selv om oppdateringene tidvis kan komme noe sent..
“Hva angrer du mest på i forbindelse med bloggen din?” – Det synes jeg er et sabla godt spørsmål. Jeg er jo i utgangspunktet tilhenger av det å ikke skulle angre på noe fordi da ville man ikke vært der man er i dag og hele den pakka der. Men om jeg skal gi dere et helt ærlig og ordentlig svar så må det nok bli at jeg brukte så mye tid på å forsvare meg selv de to første årene som mamma med en stor blogg. Så av den grunn finnes det definitivt noen blogginnlegg jeg skulle ønske at jeg ikke følt et behov for å skrive. Skulle ønske jeg kunne skru tiden tilbake og latt det være, men jeg skjønner samtidig at det alltid er lett å være etterpåklok. For det er vanskelig å føle at man blir pirket på med alt man gjør, alt man skriver og alt man foretar seg. Selv om det, ja, er et valg å være en offentlig blogger – så er det ikke dermed sagt at den biten med at andre pirker på alt ved deg, er enklere å håndtere fordi man liker å skrive og selv har valgt å lage seg en blogg – hvis dere skjønner?
UKENS MEST LESTE BLOGGINNLEGG
Uten tvil “Mine mest upopulære meninger” med 7000 sidevisninger nå. Klikk HER for å lese innlegget! Hadde også en greie på Instastoryen min (@Mammasom16) med meningsmålinger med hver og en av mine upopulære meninger, slik at jeg kunne se hvor mange av dere som var uenig og enig med meg. Ganske mange av dere var uenige i mye, men noen var også veldig enige med meg på enkelte punkter. Utrolig gøy å møte den responsen når man tør å være litt personlig og dele. Kanskje jeg rett og slett skal slutte å holde igjen fordi jeg er redd for å få litt slakt på bloggen. Tusen takk♥
UKENS OPPTUR
Noah sin fødselsdag, uten tvil! Utrolig koselig å feire Noah sin bursdag 10 oktober her hjemme. Bare Fredrik, Leo, Noah og jeg. Han har i tillegg en ganske morsom dato å ha bursdag på, nemlig 10/10. Haha!
CRAVINGS
Ny vegansk yoghurt med mangosmak fra Alpro!! Så god, delte på snapstory tidligere ♥
UKENS NEDTUR
Har to barn som våkner mye på nettene for tiden og det… Ja, hva skal man si. Når man har våknet opp 10 ganger i løpet av en natt, hjelper det liksom ikke så mye at man i utgangspunktet sover nok timer med tanke på eget søvnbehov. SÅ slitsomt! Gleder meg til denne fasen er over.
UKENS INNKJØP
Kan stolt fortelle at jeg i likhet med forrige uke har ligget unna shoppingen! Er vanskelig når man har fått lønn merker jeg, men synes jeg er flink som klarer meg bra. Har tidligere shoppet store mengder så det er nok bare bra for meg å ha shoppestopp i perioder. Må for øvrig snart kjøpe vinterdresser til guttene, men tror faktisk vi skal kjøpe noen brukte, evnt ubrukte som ligger til salg fra Finn eller Tise istedenfor å kjøpe helt nytt som vi har gjort stort sett hvert år – og som, egentlig, er totalt unødvendig. Oppfordrer dere til å gjøre det samme, gjenbruk er bra for miljøet vårt og som en leser oppfordret meg til å se nærmere på for en stund siden, så viser FN sin ferske klimarapport følgende:
Tekstilindustrien står for 8 % (!!) av globale utslipp av drivhusgasser
• Industrien slipper ut slipper ut mer enn flytrafikk og sjøfart til sammen
• Moteindustrien produserer 20 prosent av verdens avfallsvann
• Industrien forbruker 93 milliarder kubikkmeter vann årlig.
Ingen kan redde verden, hvert fall ikke alene, men det er viktig å ha i bakhodet. Alle kan gjøre litt, og derfor er jeg glad for å gjøre min del. For det at jeg deler dette betyr ikke at jeg aldri skal shoppe nye klær noen gang igjen, men at man begrenser og prioriterer. Og kjøper litt brukt, evnt ubrukt som også finnes på gjenbruks- og salgssider. Det tenker i hvert fall jeg er det viktigste!
UKENS TANKE
Har ledd litt og tenkt tilbake til da jeg var yngre og hvor enkelt jeg så på livet. “Alt blir bra bare jeg har en del penger” eller “alt blir bra bare jeg får en fin kropp” men noen år senere hvor jeg sitter med både en kropp jeg er fornøyd med og nok penger, så innser jeg at det ikke utgjør noen ting med tanke på hvordan jeg har det i det hele tatt. Men jeg forstår at det er enkelt å tenke sånn når man er ganske ung – fordi man gjerne vil ha en quick fix til å få det bra, når man ikke har det så bra.
Det som virkelig betyr noe for meg, er å ha mennesker rundt meg som gjør meg glad. Og jeg skulle ønske jeg klarte å løfte blikket bort fra ting, ubetydelige ting, da jeg var yngre.
UKENS GLEDER SEG TIL
Gleder meg til neste gang vi skal på Ikea for å kjøpe masse nytt til kjøkkenet vårt! Innser at jeg svært ofte går og gleder meg til ting som kanskje andre anser som dagligdags eller styrete, er blant annet også veldig glad i å gå på matbutikken – som jeg har nevnt tidligere. Det er noe av det koseligste jeg vet om: å handle inn alt den lille familien vår trenger. Næringsrik mat til barna og alt de trenger. Blir helt glad av det! Så ja, som sagt: Ikea gleder jeg meg veldig til. En liten funfact: Jeg er tydeligvis alene om dette, for Fredrik (Som for øvrig fyller 23 i januar) har aldri besøkt en Ikea-butikk noen gang. Vanvittig, sant?
Ha en fin kveld videre, alle sammen. I morgen skal Noah noe for aller første gang, som jeg tenkte jeg skulle dele med dere. Vi snakkes mer i morgen!
I går jobbet Fredrik overtid og var ikke hjemme før klokken nærmet seg 19.40 – og guttene (som for øvrig var på vei i seng nokså greit på overtid, de også) var fra seg av begeistring. Det var så godt å få Fredrik hjem igjen etter en lang lørdag med barna, selv om vi hadde det kjempekoselig så er det aldri morsomt å være syk når man har barna alene! Hadde full skoledag på fredag også, så har vært passe sliten i helgen og var godt å få slappet litt av i dag.
Fredrik har også passet på å tilbringe masse tid med guttene i dag, så mens jeg har jobbet med en del skolearbeid og forberedelser til fremtidige prøver, har de lekt, spist pannekaker til middag sammen, og lest flere bøker sammen. Lesestund og pappatid, tror ikke Leo og Noah kunne være mer fornøyd akkurat da ♥
Når jeg ser Leo og Noah sitte trygt og godt hos pappaen sin, eller når de sover godt på Fredrik sitt bryst, så klarer jeg ikke å la være å tenke på de barna der ute som har en far som ikke vil ha kontakt med dem. Fredrik sa det så fint en gang “Jeg kan virkelig ikke fatte hvorfor noen vil gå glipp av å se barna sine vokse opp, eller hvordan noen kan føle at det er greit”
Jeg forstår at noen gutter kan få panikk. Fredrik forstår det kanskje bedre enn noen andre, med tanke på historien vår. For jeg er fullstendig klar over at det ikke bare er svart/hvitt, og at det kanskje er enkelt for oss utenforstående å se på veldig enkelt på situasjonen. Jeg skjønner at fedre, da især fedre som kanskje ikke har hatt så mye med mammaen til barnet å gjøre, muligens ikke alltid føler en så stor tilknytning til barnet før det kanskje er født, og kanskje ikke da en gang. Jeg skjønner også at det må være ufattelig vanskelig, og at mange rett og slett ikke er klare.
Men likevel, må jeg si at jeg blir ordentlig lei meg på vegne av disse fedrene og alt de går glipp av. Som de kanskje ikke klarer å se når de står i det, men som muligens vil bli et stort anger når de blir eldre. År som aldri kommer tilbake, dager som aldri kommer tilbake, og barn som aldri blir yngre enn de er akkurat nå. ♥
Gratulerer med dagen til verdens beste Noah, vår omsorgsfulle flotte gutt. I dag er Noah 3 år gammel, og han har fått en nydelig start på dagen sin, tett etterfulgt av en kjempekoselig dag i barnehagen hvor de hadde hatt bursdagslunsj- samt bursdagssamling. Da jeg hentet guttene i barnehagen, dro vi rett hjem for å spise is, samt se Disney filmer. Så var det kveldsmat og natta, med en svært fornøyd bursdagsgutt som hadde hatt en strålende 3-års dag.
Til frokost ble det servert havregrøt, før det ble sukker-bonanza med bolle med nonstop, kjeks og juice. Sammen med en skyr-yoghurt! Er det bursdag, så er det bursdag! Han spise riktig nok ikke i nærheten av alt, men storkoste seg med kjeks og yoghurt og ble så takknemlig og glad for alt vi hadde stelt i stand for han i dag.
Blir helt rørt av tanken på at han er blitt hele 3 år. Snart 4 år siden vi fant ut av om graviditeten, og akkurat 3 år siden han ble født. Allerede da var han så høyt elsket, så inderlig ønsket og velkommen inn i vår lille familie.
Når jeg sjekker dere om kvelden etter at dere har lagt dere for å sove, kan den tanken komme nokså raskt. Jeg blir stående å kikke på dere, ser til at dere har dynene deres pakket godt rundt dere, og at dere har det bra.
Uskyldige dere, som sover så godt i nyvaskede pyjamaser og med favorittbamsene liggende sammen med dere, under de små armene dere har.
Hvordan blir fremtiden for dere?
Hva kommer til å være den største utfordringen deres?
Blir det spørsmålet om hva dere vil bli, eller kanskje noe helt annet. For hvordan vil verden se ut om flere tiår?
Er det bare urettferdighet og hat igjen?
Et lite sekund kjennes det ut som at jeg har tråkket på feil trappetrinn i en trapp og nesten falt, og det gjør vondt i magen. Jeg må gi dere en ekstra nattaklem, med en gang. Krype opp i sprinkelsengen til minstemann, og holde rundt. Sette meg ved stor-gutt sengen til størstemann, og stryke på.
Hva har jeg egentlig gjort, tenker jeg igjen.
Men så kommer jeg på hvor mye kjærlighet dere gir, til alle rundt dere. At dere faktisk er med på å gjøre verden til et litt bedre sted. Bare ved å eksistere. Og for det vil det jo være litt mer kjærlighet her i verden.
Og så føles det ikke så ille lenger, likevel. For den vil alltid være størst. ♥
God kveld alle sammen ♥ Her sitter jeg med skolearbeid og har akkurat kommet hjem fra apoteket for å få tak i enda mer smertestillende og medisiner.. For ja, akkurat da jeg trodde jeg var blitt frisk igjen (som jeg skrev på mandag) har jeg nå blitt syk. Igjen. Denne gangen enda verre, så akkurat det er jeg ikke veldig begeistret for kjenner jeg. De to siste nettene har jeg derfor sovet nøyaktig 6 og en halv time til sammen. Nei, 6 og en halv time og 15 minutter. Haha, men jeg er i live – og faktisk litt stolt. Trodde ikke det var mulig etter så lite søvn. Neida! Men jeg forsto for lenge siden å hvorfor de har brukt søvnmangel som torturmetode, og jeg blir påminnet det litt ekstra etter slike netter, for å si det på den måten.
Et lite tilbakeblikk til da Leo var baby, og det å sove såpass lite var hverdags!
Så i dag er jeg mildt sagt redusert, med det blir jeg også grinete – men jeg satser på at det blir mer søvn på meg i natt, og om det ikke blir det så klarer jeg det også. For i dag, og hver dag ellers, har jeg fortsatt en hel haug av ting å gjøre, og som må bli gjort. Og er det en ting jeg har lært, så er det at uansett hvor sliten du er, eller uansett hvor lei deg du er, og uansett hvor vondt du har det så går livet videre. Og det er jo tross alt en bra ting ♥
Nå skal jeg gjøre lekser og legge planer for Noah sin fødselsdag som er på torsdag, Fredrik må jobbe lenge så guttene og jeg må finne på noe koselig for å feire den yngste skatten vår! Håper tirsdagen deres har vært bedre enn min 😂
Okei, det har blitt veldig populært (ironisk nok) å dele upopulære meninger man har med omverdenen. Spesielt Youtubere og bloggere har slengt seg på denne trenden, så da tenkte jeg at jeg like gjerne kunne dele et slikt blogginnlegg selv. Fredrik har advart meg mot å gjøre dette faktisk, men jeg ville gjøre det uansett da jeg ikke vil la være i frykt for å bli hudflettet. Haha!
Jeg vil understreke at dette er mine meninger og ingenting er vondt ment, eller ment som et forsøk på å krenke noen i det hele tatt. ♥
– Det er ingen menneskerett å dra på utenlandsferie en gang i året. Ærlig talt.
– Jeg har ingen problemer med at innvandrere som kommer til Norge og står på bar bakke, får sponset store deler av førerkortet. Synes faktisk det er helt latterlig at noen nordmenn reagerer på det i hele tatt. Vi, og barna våre, har vunnet i livets lotteri bare ved å bli født i rike Norge. Glemmer vi det, at vi har vunnet i livets lotteri? Vi kan jo spørre oss selv om vi i det hele tatt sitter i en posisjon hvor vi har rett til å klage om hvorvidt noe er urettferdig eller ikke. Vær takknemlig for de mulighetene du har fått servert på et sølvfat, og som 90% av verdens befolkning bare kan møte på samme måte i drømmene sine.
– Den elskede serien “Friends” med Jennifer Aniston, Courtney Cox og så videre er en elendig serie. Har aldri skjønt greia eller humoren, vil heller se på gresset i hagen min gro enn å se mer enn et øyekast av den serien… Haha, sorry.
– Mandager er da ikke så forbanna ille! Jeg mener det er helt latterlig hvor mange som har lagt mandager for hat. Om det er en dag i uken som er litt slitsom, så er det faktisk tirsdagene.
– Den beste musikken ligger ikke på topplistene. Hvert fall ikke i 99% av tilfellene. Blir helt oppgitt når jeg ser topplistene på Spotify og sangene som ligger der, det er stort sett bare søppel og kan knapt kalles musikk.
– Og apropos musikk.. Cardi B skulle vært bannlyst. Billie Eilish er oppskrytt og har irriterende musikk.
– Å skulle drikke alkohol i absolutt alle sammenhenger er en forbanna uting.
– Jeans er ikke så ukomfortabelt som “alle” skal ha det til. Jeg elsker stramme jeans! Gjerne så stramme som overhode mulig, og jeg går mer enn gjerne med jeans hjemme selv om jeg ikke skal noe.
– Det meste av norsk musikk er vanvittig dårlig, med unntak av Karpe og toppen et par andre artister.
– Jeg klarer ikke med beste evne å forstå meg på mennesker som bruker en formue på svindyre merkevesker, når det er åpenbart at det bare går på status. Synes det er småharry. (Unnskyld! Har såpass med selvinnsikt at jeg skjønner at jeg også bruker penger på ting som andre ikke ville brukt penger på, men må være ærlig)
– Jeg synes kulturell appropriasjon fort kan bli litt dumt. Blir ofte som å si at du ikke kan spise pizza ved mindre du er helt italiensk. Så lenge man oppfører seg ordentlig og viser respekt ser jeg ingen problem med det.
– Jeg synes det meste av “self-love”-opplegget er noe piss.. Haha. Man må da for pokker ikke elske alt ved seg selv, og jeg forstår ikke jaget etter dette. Det er nemlig et voldsomt fokus på å elske alt ved seg selv, også egne “skjønnhetsfeil” men jeg mener det er mer hensiktsmessig å akseptere, fremfor å forsøke å elske. Jeg kommer aldri til å elske strekkmerkene mine på rumpa mi, men jeg kan klare å akseptere det. Det betyr ikke at jeg har problemer med selvtilliten, men at man ikke må elske alt ved seg for å ha det godt med seg selv.
– Plastiske operasjoner gjort i utlandet (typ Istanbul) blir svært, svært sjeldent vellykket.
– 99% av kjendisgutter som visstnok halve Norges kvinner har crush på, ser alminnelige ut og er noe voldsomt oppskrytte.. Eksempelvis Channing Tatum, Zac Efron, og så videre. Sikkert gode og snille mennesker, for all del. Utover det kan jeg ikke begripe hvorfor så mange norske jenter er helt bergtatt av dem.
– De aller fleste gutter er mye finere med langt hår og halvlangt hår, istedenfor kortklippet, som 90% har.
– Mennesker er mer verdt enn dyr. Og det kommer fra noen som kaller seg selv veganer, altså. Jeg er veldig glad i dyr, men måtte jeg velge mellom å redde et dyr eller et menneske er det et enkelt valg for meg. Kommer såklart (!) litt an på da. Forskjell på en massemorder og mannen i gata med familie – ville lett valgt et dyr foran en massemorder, åpenbart. Dere skjønner tegninga. Synes, unnskyld meg, det er helt vilt (!) å se folk som forteller om at de heller ville reddet en hund enn en liten baby. Blir ordentlig satt ut når jeg hører noen sier det.
– Omskjæring på små guttebabyer burde vært forbudt. Ok, der sa jeg det. Jeg respekterer at andre har en annen religion og tros-syn enn meg, og jeg forstår at dette er noe som er veldig viktig i enkelte religioner. Men likevel, det å tukle med intime kroppsdeler på små babyer er faktisk ekstremt ugreit, spør du meg. Spesielt når barnet ikke får ta det valget selv, og man kan lese om at små barn dør av infeksjoner fordi foreldrene ønsket at barnet skulle omskjæres. Det gjør vondt langt inni sjela. Ønsker barnet å omskjæres når det blir eldre og forstår hva det innbærer så er det noe jeg støtter 100% – for alle må få lov til å velge selv. Men det får de ikke gjort når valget blir tatt på deres vegne som små barn, og det i tillegg innebærer en helserisiko. Det er også et irreversibelt valg, det kan ikke gjøres om, og da forstår jeg ikke hvorfor noen foreldre mener at de har rett til å ta et slikt valg på vegne av noen. Spesielt ikke sin egne, lille baby.
Dette var overraskende vanskelig å skrive, men på samme tid ganske befriende egentlig! Håper dere likte blogginnlegget ♥
Ligger jeg i senga, skal egentlig jobbe litt med skolearbeid men ble sittende med bloggen og jobb rundt det – glemte tiden og plutselig er det nesten litt for sent å publisere nytt blogginnlegg. Men jeg kjører på med et likevel. Haha! Fredrik ser på noe greier, og barna sover søtt. Er merkverdig rolig og stille her nå, og jeg gleder meg til å legge meg så fort jeg er trøtt nok. Sovnet nemlig på sofaen i ettermiddag og er fremdeles litt i ørska.
UKENS MEST STILTE SPØRSMÅL
“Hvordan går det på skolen?” Ironisk nok da jeg har hatt høstferie, men like fullt utrolig koselig at dere spør om dette ♥ Planlegger et litt større blogginnlegg om skole og det neste året på skolefronten som jeg tenkte å publisere litt senere i år, muligens i november/desember. Jeg synes det går veldig greit, selv om jeg har like mange fag i år som i fjor har jeg færre ukestimer – men det føles ikke sånn i det hele tatt fordi det er så mye å gjøre uansett. Er minst like motivert som i fjor og tiden flyr, så jeg gjør mitt beste og jobber så godt jeg kan. Har satt meg mål om hvilke karakterer jeg ønsker når jeg er ferdig i år, og det klarte jeg i fjor så det klarer jeg nok i år også. Men det kommer ikke av seg selv, for å si det sånn. Haha!
UKENS MEST LESTE BLOGGINNLEGG
Uten tvil blogginnlegget som heter “en vanskelig nyhet å dele” – setter så stor pris på at dere liker de blogginnleggene som jeg kanskje synes er aller vanskeligst å skrive. Merker at jeg ikke er like personlig på bloggen som jeg var for noen år siden, men det å få koselige meldinger og fin respons generelt gjør det lettere å tørre å være nettopp mer personlig. Personlig altså, ikke privat. Viktig skille!
UKENS OPPTUR
Fredrik og jeg ryddet store deler av leiligheten vår før barna og jeg dro til Gjøvik på mandag, og mens vi hadde vært borte frem til fredagen hadde han jammen meg vasket alt som gjensto. Så nå er det så fint her hjemme og det gjør så mye med humøret! Føler meg så voldsomt voksen og gammel når jeg skriver dette, men virkelig altså. Har lovd Fredrik å skjerpe meg og være flink til å rydde da jeg er mer hjemme enn han, og dessverre også er mer rotete av meg enn han.. Vil jo virkelig ha det ryddig og fint rundt meg, men jeg er kaosmenneske og har ingen planer om å legge skjul på det. Vi har jo snakket om vaskehjelp i halvannet år nå, så skal se nærmere på det når jeg får tid!
CRAVINGS
Fruktsalat! Den mest undervurderte desserten noen gang, spør du meg. Frukt og bær er bedre enn godteri. Ferdig snakka.
UKENS NEDTUR
Har ikke fått blogget like mye som jeg skulle ønske og har, som vanlig, dårlig samvittighet for det – ellers har denne ukens nedtur vært at formen min har hanglet litt. Henger nok igjen etter at jeg var syk! Har altså ikke mye å klage over, ganske viktig å kunne ta seg selv i at man tross i-landsproblemer egentlig har svært lite å klage over.
UKENS INNKJØP
Ingen ordentlige innkjøp! Og det er jeg ganske glad for, prøver å trappe betraktelig ned på shoppingen av hensyn til miljø. Var uten tvil et ordentlig miljøsvin da jeg for noen år siden shoppet ukentlig, og da snakker vi shopping altså. Masse greier! Ingenting galt i å kjøpe seg noen nye klær i ny og ne, men begrense det og tenke på hvordan man kan bruke plaggene – samt kjøpe plagg som varer.
UKENS TANKE
“Hva i alle dager skulle jeg gjort uten Fredrik”
UKENS GLEDER SEG TIL
Gleder meg egentlig til å komme tilbake til hverdagen, som jeg er så glad i! Trening, middagene, tiden med barna og Fredrik på ettermiddagen og jobbingen med skolearbeidet. Er fint og flott med ferie, men når det er desidert flest hverdager er det så viktig at man trives i den – og det gjør jeg så til de grader. Blir hektisk nå frem mot jul, men gleder meg aller mest. Og er så oppriktig glad for at jeg føler det slik!
Ha en fantastisk avslutning på helgen! Håper dere har det fint.
