God dag! Håper dere har hatt en veldig fin helg ♥ Det har i hvert fall jeg, med både tid hjemme med guttene mine på fredagen og en rolig morgen/formiddag med dem i går på lørdagen, samt en miniferie til Oslo en natt fra i går til i dag som skulle tilbringes med søsteren min. Jeg blogget altså ikke i går fordi jeg valgte å ta meg en dag fri fra all jobb som har med bloggen å gjøre (for det er jo selvfølgelig mer enn bare blogginnlegg som må postes) men merker at jeg får ganske dårlig samvittighet ovenfor alle dere som klikker dere inn her på bloggen hver dag uansett.
Siden mitt siste blogginnlegg handler om at en av guttene mine er syke, og jeg valgte å dra inn til Oslo som avtalt likevel: Tenkte jeg at jeg skulle oppklare litt da jeg fikk noen meldinger fra følgere på Instagram etter jeg delte noen bilder fra osloturen. Gutten min var mye bedre da han våknet på lørdagen, og derfor kjente jeg at det gikk helt fint. Han er fremdeles på bedringens vei, men vi kommer nok til å holde han hjemme fra barnehagen i morgen bare for å være heeelt på den sikre siden. Dessuten er da Fredrik vitterlig en like trygg omsorgsperson som meg – bare så det skal være sagt. Jeg forstår likevel spørsmålene da jeg ikke tror jeg hadde kost meg like mye dersom jeg visste at gutten min var skikkelig, skikkelig syk. Det er han altså ikke ♥ Det hadde vært lett å tolke spørsmålene jeg fikk fra dere følgere som kritikk, jeg velger å tolke det som at dere bryr dere og det synes jeg faktisk er fint.
Her kommer noen bilder fra overnattingen i Oslo jeg hadde med storesøsteren min:
Frokost på hotellet før vi dro hvert til vårt i dag tidlig!
Vi spiste på Pincho, ganske god mat og veldig gode drinker. Kan anbefales! Var også veldig barnevennlig på dagtid kan jeg tenke meg, så fikk veldig lyst til å ta med guttene dit en gang også.
Det var så godt å komme hjem til barna og Fredrik i dag – og nå er tid for øving til matteprøve jeg har på onsdag før det er høstferie for min del! Må jobbe MYE med matematikk innen den tid, så kan jeg glede meg til å ta en velfortjent ferie etter det. God søndag videre!
I dag da jeg var på skolen hadde jeg plutselig fått et tapt anrop fra barnehagen. Den følelsen er aldri noe god, for hvem vet hva som kan ha skjedd? Har en av guttene brekt armen, slått seg skikkelig eller noe, Gud forby, verre? Men Fredrik kjenner meg og kom meg heldigvis i forkjøpet, så katastrofetankene rakk aldri å utvikle seg til å bli såpass ille – heldigvis. En av guttene hadde fått feber og Fredrik hentet like gjerne begge to i samme slengen, så ble det en litt tidligere helg på dem begge mens jeg ble igjen på skolen for de resterende timene av skoledagen ♥
Men uff, så vondt! Jeg var ikke hjemme før klokken var halv fem i dag, og da gutten min ropte på meg fra sofaen med slitne øyne og bustete hår kunne jeg ikke få tatt av meg ytterklærne raskt nok. Aldri gøy med syke barn, alltid litt vondt i hjertet, men formen kom seg nokså raskt etter mye avslapning og favorittsnacksen som jeg kjøpte med fra dagligvaren. Og medisiner!
Det er noe som forundrer meg litt med å ha syke barn: De kan ha feber og se nokså syke ut, men like gjerne sitte på gulvet å leke og kose seg. Ikke alltid selvsagt (kommer jo an på hvor syke de er) men det er litt sprøtt når de er syke men fremdeles smiler, koser seg og herjer.
Jeg kjenner jo selv at det er veldig tiden for å bli syk nå – så vi får krysse fingrene for at alle andre i husstanden slipper unna og at gutten min allerede er på bedringens vei.
Ønsker alle sammen en riktig god helg! Er så sliten etter full dag på skolen, opp tidlig, jobb, rydding av leilighet, handling og hele pakka. Sitter ikke mye i ro om dagen for å si det sånn, men sånn er det bare i perioder og det går så fint♥ Vi snakkes mer i morgen!
Hei alle sammen! Her er jeg småstresset med lekser i flere fag som jeg skulle ha gjort, og en del jobb jeg må få tatt igjen. Jeg har vært på reisefot i 3 timer i dag i anledning ærender som jeg måtte gjøre like utenfor Oslo, så jeg hadde heldigvis (!) fri fra skolen i dag slik at jeg fikk gjort det. I morgen har jeg full skoledag med vurdering i et avgangsfag, og på lørdag bærer det til Oslo igjen en natt fra lørdag til søndag for å tilbringe litt tid med søstrene mine (som jeg tidvis dessverre ser alt for lite!!) tilbake igjen på skolen noen dager, før det er høstferie for meg i slutten av neste uke. Det er en måned siden jeg var tilbake på skolen igjen etter sommerferien og tiden har altså bare flydd avgårde ♥ “Plutselig” sitter jeg vel brått i juni og midt i eksamensperioden. Hjelp, altså.
Apropos at jeg heldigvis hadde fri i dag og kunne gjøre noen ærend: Jeg har blitt bedt på flere morsomme eventer i tiden fremover, og det er så kjedelig når det krasjer med skoletiden min. Hadde faktisk så uflaks at av 4 eventer (som jeg har fått invitasjon til pga bloggen) var det ingen av dem som var satt til datoer hvor jeg hadde fri fra skolen. Og jeg prioriterer virkelig ikke eventer over skolen, det skjer ikke. Litt kjedelig da, siden slikt pleier å være koselig (merk: når det ikke blir for overfladisk!) spesielt det å treffe både gamle og potensielle nye samarbeidspartnere, og ikke minst “kolleger”.
Nok om det! Jeg har fått en ny vegansk matfavoritt her hjemme etter jeg fant en oppskrift på nett. Oppskriften jeg deler med dere i dag kan jeg altså ikke ta cred for, og er basert på denne oppskriften fra en skikkelig kul dame som har så mye bra oppskrifter til vegetarisk- og vegansk mat. Jeg gjorde noen endringer og lagde min egne vri, som jeg tenkte jeg skulle dele med dere i dag!
Pitabrød med kikerter, avokadomos og karamellisert rødløk
Det du trenger er:
4 pitabrød (jeg tok utgangspunkt i 2 pitabrød per pers) Tips: For grovere variant finnes det fullkorns-pitabrød som er 100% grove på Coop Extra. SÅ gode!
En boks cherrytomater
1-2 bokser kikerter, litt avhengig av hvor mye dere spiser, skylt
1 ss rapsolje
1 ss paprikakrydder
1 ss hvitløkskrydder
Salt og pepper
Avokadomos med spinat:
2 avokadoer
2 gode never med spinatblader (jeg bruker gjerne 3, også)
Saften fra en halv lime
1 ss olivenolje
Litt kruspersille, valgfritt
1-2 hvitløksfedd
Salt og pepper
“Karamellisert” rødløk:
Vegansk smør
Middels stor rødløk kuttet i tynne strimler
En teskje brunt sukker, valgfritt
En klype salt
Slik gjør du:
Jeg starter alltid med kikertene. Skyller dem, og legger bakepapir på et brett, før jeg blander kikertene samt krydderet og oljen i en bolle, og får rørt det godt sammen slik at krydderet er noe jevnt fordelt. Deretter fordeler du dem jevnt utover bakepapiret, og setter det på ovnen i omtrent 10-12 minutter på 200 grader. De skal være litt sprø, personlig liker jeg det ikke så godt om de blir harde som sten, så du kan godt følge litt med på dem om du er som meg, slik at de blir sånn akkurat passe sprø.
Deretter lager jeg den karamelliserte rødløken – tilsett godt med vegansk smør og stek tynne strimler av rødløk i en kjele. Start på høy temperatur, og sett den deretter ned til ganske lavt. Slik kan den godt stå i 15 minutter.
Til slutt lager du avokadomosen med spinatblader i en blender eller med stavmikser. Tilsett alle ingrediensene og smak gjerne til, dersom det trengs litt mer salt og pepper, eller kanskje litt mer lime.
Så kan du steke pitabrødene etter anvisning på pakken, og fylle på med avokadomosen, deretter de sprø kikertene og så cherrytomater, og stekt/karamellisert rødløk på toppen. ♥ Serverte denne retten til Fredrik i går og han gav den en god 8 av 10. Det lover bra når en helt vegansk rett får en slik dom fra en kjøttspiser. Haha!
“Synes du egentlig at det noen ganger kan være litt vanskelig å forholde deg til at Fredrik ønsket at du skulle ta abort da du først ble gravid?”
Klokken er 05:40 mandag morgen og jeg våkner helt av meg selv. Solen har enda ikke stått opp og det er relativt mørkt ute, men ikke så mørkt at jeg ikke klarer å se det. Deg. Liggende ved siden av meg med sønnene våre, som jeg ikke en gang har merket at har kommet seg opp i sengen vår i løpet av natten.
Men det gjorde nok du.
Som du elsker dem. Det ser jeg hver eneste dag.
I alt du gjør, i alt du er.
Og det er ekstra synlig nå. Der du ligger med Noah i den ene armkroken, og Leo i den andre. Sovende. Alle tre.
Men det er ikke så lett å være 17 år. Det er ikke så lett å være 17 år og å gå på videregående med alle vennene sine, i hjembyen sin og så plutselig måtte fortelle på fotballkvelden med gutta at du skal bli pappa.
Det visste jeg da, og det vet jeg nå i dag.
Jeg får vondt av oss begge når jeg tenker tilbake på den tiden. Som jeg nesten har glemt, fordi det nå er så fjernt og langt borte. Like fullt skjedde det, og det er noe vi har vært helt enige om at vi aldri kom til å prøve å legge skjul på. Halvveis ut i graviditeten med Leo, snudde situasjonen med Fredrik seg og han begynte å glede seg veldig til å bli pappa.
Spol et par måneder frem, og han sitter med sin nyfødte sønn hjemme i stuen vår. Min kjæreste som er nesten 1.90 cm høy, som jeg aldri i det hele tatt hadde sett gråte før, satt med tårer i øynene. Gjorde alt han kunne for å skjule det. Og takket meg for at jeg beholdte selv når det var som vanskeligst.
Så dårlig samvittighet at han var helt ødelagt.
Aldri i livet om det skal brukes mot han at han som 17-åring hadde sjokk og ikke kunne forestille seg å bli pappa andre året på videregående. Og hvem kan vel egentlig “blame” han for det. Vi hadde vært sammen i åtte måneder da jeg fant ut om graviditeten, vi var svært unge. Det betyr ikke at han ville valgt bort barna sine for noe i hele verden, at han trodde abort var mest fornuftig helt i starten av svangerskapet med sin 16-årige kjæreste. Dessuten ble han hos meg, og hos barnet i magen uansett, selv hvor uenig han var helt i starten.
Og så endte det jo godt, vil jeg si ♥
Så for å svare ordentlig på det spørsmålet er jeg nok nødt til å si:
Ja, det er vanskelig og vondt å tenke tilbake på at det var slik i starten av graviditeten min. Ikke for meg, men for oss begge. For vi er sammen om det, og det har vi vært hele tiden.
God søndag, alle sammen! Dere som fulgte bloggen også for et par år siden, husker kanskje at jeg hadde ukentlige oppdateringer med “denne ukens” som jeg tenkte jeg kunne begynne med igjen ♥ Mange som spurte etter hvor disse blogginnleggene ble av da jeg sluttet med dem, så jeg håper de har vært savnet og at det er noe dere er glad for å se her inne igjen! Disse blogginnleggene skal altså egentlig ut på søndagene, så denne gangen ble blogginnlegget bare forskjøvet fra i går til mandag (i dag)!
Sitter jeg i sofaen og har akkurat spist litt middag sammen med Leo, Noah og Fredrik. Har for øvrig utrolig liten matlyst for tiden, aner ikke hva det kommer av. Er vel bare litt sånn det kan være i perioder! Er en travel uke denne uken, både på jobb-fronten, personlig front og skolen, så jeg prøver å slappe av litt mellom slagene ♥ Sånn som akkurat nå.
UKENS INNKJØP
Er egentlig litt på shoppestopp om dagen fordi jeg må få sortert ut og ryddet i klærne mine, da jeg har så mye nå og er nødt til å kvitte meg med halvparten. Minst! Så det eneste jeg har kjøpt denne uken er noen smykker jeg har ønsket meg lenge + nye spisestuestoler. Den ene stolryggen på en av de gamle stolene har knekt, så nå var det på tide å få de ut. Gleder meg til å få inn de nye, er det noe vi kjøper lite av her i huset så er det faktisk møbler.. Men som dere vet har jeg ønsket meg et piano veldig lenge nå, så håper at jeg kan få kjøpt meg det som en gave til meg selv til jul!
UKENS GLEDER SEG TIL
Uten tvil jul og nyttårsaften! Og 3-års dagen til Noah som nærmer seg faretruende nå. Julen i år skal vi forresten feire i Gjøvik, og for meg er det uten tvil noe spesielt med det å “komme hjem” til jul. Har faktisk begynt å handle julegaver allerede. Sendte melding til søsteren min tidligere denne uken hvor jeg spurte hva hun ønsket seg, og hun responderte med “Haha, det har jeg ikke tenkt på Jessica – vi er i september!”
UKENS MEST LESTE BLOGGINNLEGG
Uten tvil DETTE blogginnlegget hvor jeg forteller om planer om å kjøpe bolig egen etterhvert (forhåpentligvis i 2020) og at Fredrik og jeg derfor har mye å sette oss inn i. Vi har jo rett og slett ikke peiling. Haha! Utrolig koselig at dette falt i så god smak hos dere, si i fra om det er noe dere ønsker at jeg skal skrive mer om når vi kommer lenger i prosessen.
UKENS TANKE
Hva ville jeg gjort nå, og hvor ville jeg vært dersom jeg aldri ville fått barna mine? Dersom jeg tok et annet valg de gangene, enn det valget jeg endte opp med å ta? Dette har jeg tenkt litt på etter at en følger spurte meg om hva jeg trodde jeg ville gjort nå om jeg ikke hadde fått barna mine, på Snapchat. Det er så sprøtt at det valget kan endre livet ditt så fullstendig, og hvem vet? Kanskje ville jeg ha flyttet tilbake til hjembyen min, kanskje ville jeg ha bodd i Oslo og studert akkurat nå. Kanskje ville jeg følt at noe ville manglet. Kanskje ikke. Man tenker kanskje at man har mye kontroll over eget liv, og det har man jo til en viss grad også – men det er også litt morsomt å tenke på alt som bestemmes av tilfeldigheter. Hvordan ville livet mitt sett ut dersom jeg for eksempel lot være å bli med den gangen jeg skulle treffe Fredrik for første gang? Det er gjerne slike valg man ikke en gang tenker over at man tar: som å orke å gå en tur, eller som å dra innom butikken før du drar til venninnen din. Det er så rart hvordan et så lite valg kan påvirke hele livet ditt. Det eneste jeg vet med sikkerhet er at uansett hvor mange potensielle valg-muligheter jeg har hatt for livet mitt hittil: så har jeg jammen meg truffet bra!
UKENS NEDTUR: Dårlig matlyst og lite søvn gjør jo at man ikke er i toppen av godt-humør skalaen, men har stort sett lite å klage over jeg, altså. Om noe, så får det bli nedturen forrige uke!
I dag har Leo vært borte på tur med “Mimmi”, så derfor tenkte jeg at Noah, Fredrik og jeg måtte finne på noe annet! Dermed tok vi oss rett og slett en tur på kjøpesenter, hvor vi gikk og småshoppet litt, samt tok en kaffe og så fikk Noah et kakestykke som han ble så glad for at han nesten gråt av glede ♥ Haha! Noah stortrivdes med å få full oppmerksomhet fra både Fredrik og meg hele tiden, han er jo vant til å dele oppmerksomheten med sin eldre bror. Som han for øvrig ble utrolig glad for å få hjem igjen da Leo kom hjem tidlig på kvelden. Den herlige søskenkjærligheten, altså. Det fineste som finnes ♥
Da vi kom hjem fra turen vår begynte Fredrik å rydde (haha, han rydder faktisk 1000 ganger mer enn meg for tiden..) satt Noah og jeg i sofaen i en halvtime sammen og kun slappet av. Så utrolig undervurdert det er, egentlig, det å bare sitte sammen og slappe av. I stillhet. Prøver å bli enda flinkere til å nyte de stundene – spesielt etter at jeg her om dagen leste et innlegg som virkelig åpnet øynene mine, om at vi foreldre kun har barna våre til “låns” frem til de blir eldre. Etter det ble jeg sittende å reflektere over hvor skjørt livet er, og enda hvor klisjè skrevet dette er så er det faktisk ingenting jeg ville byttet mot stundene med guttene som jeg vet at jeg aldri får tilbake. For de blir aldri så små igjen som de er akkurat nå, samtidig som de aldri har vært større enn de er akkurat nå.
Nå venter en særdeles sen middag, som jeg ikke en gang har begynt å lage. Haha, hjelp. Håper alle sammen har kost seg like mye som oss i dag ♥ Vi vet enda ikke helt hva vi skal finne på i morgen, men jeg vet jeg må lade opp en del siden jeg har den travleste skoleuken siden i fjor ventende på meg neste uke!
For en fin dag vi har hatt! Jeg har levert guttene i barnehagen så Fredrik kunne sove litt i dag (siden han hadde fri fra jobb) jeg leverte dem også i 10-tiden så vi kunne ha en rolig morgen hjemme og start på dagen, for morgenene på hverdagen kan ofte bli stressende – så det gjelder å prøve å unngå det når vi kan. Jeg har jobbet en del med skolearbeid hjemmefra, jeg har handlet inn mat/snacks og nesten alt vi trenger til helgen, jeg har fylt på vippeextensions hos min flinke behandler i Stavern, og jeg har rukket å jogge litt, samt fått ryddet her hjemme! Så jeg sier meg svært fornøyd og håper dere også har hatt en fin start på helgen.
“Skal dere ikke kjøpe noe eget snart?” er noe jeg har fått spørsmål om veldig mange ganger det siste året, etter å ha leid bolig siden jeg flyttet ut som 16-åring skjønner jeg at det spørsmålet har dukket opp tidvis ganske ofte. Nå har jeg alltid svart at vi ønsker å vente, at jeg ikke føler at vi har dårlig tid eller noe som helst.. Og det har vi jo heller ikke, og desto lenger man venter desto mer penger får man spart opp til egen bolig også.
Men jeg tror jeg rett og slett har ombestemt meg litt. Spesielt etter å ha snakket litt med foreldrene mine tidligere i dag! Jeg begynner å kjenne et større savn for noe som er vårt eget, og ikke leid. Det gjør jo unektelig litt vondt i sjela å tenke på hvor mye penger som har gått bort til leie de siste årene, selv om jeg for all del stortrives i den leide leiligheten vi bor i nå, som er SÅ fin, og er superfornøyd med både huseier og alt som er.
Fredrik og jeg har derfor bestemt oss for å prøve å sette oss litt inn i alt som har med å eie egen bolig og gjøre – vi er jo helt blanke på det området, men har heldigvis foreldre som er svært drevne. Haha! Så det er noe vi skal se på mer fremover og i 2020. Det synes jeg er skikkelig gøy, og er noe jeg gleder meg veldig til♥
Ønsker alle sammen en skikkelig fin helg! Håper dere koser dere, det skal i hvert fall vi.
God torsdag dere! Jeg elsker torsdager, og i dag har jeg i tillegg hatt fri fra skolen (OG jeg fikk sove til 09:30 da Fredrik leverte guttene i barnehagen) utrolig deilig! Har ikke vært ute av huset hele dagen faktisk, haha. Derfor skal jeg ut etterpå, mest sannsynlig på en løpetur. Måtte bare oppdatere dere litt først!
Her for en kort stund tilbake leste jeg et blogginnlegg fra Andrea Sveinsdottir som jeg bare måtte hente litt inspirasjon fra! Nemlig et blogginnlegg hvor hun googlet seg selv og sa litt om hvert og ett av søkeresultatene. Det synes jeg var en litt morsom idè, så jeg tenkte kanskje det var noe dere fant litt interesse i også.
Det er en evighet siden jeg har googlet meg selv, så jeg kjenner at jeg gruer meg litt til å begynne på dette blogginnlegget: Rett og slett fordi jeg ikke aner hva som venter meg. Haha!
Blogg: Koselig at topp-søket er et søk etter bloggen min gjennom Google!
Operasjon: Punkt nr 2 på denne lista er jeg derimot ikke så veldig begeistret for. Dette illustrerer jo egentlig bare at folk elsker å lese om sånt, som er trist nok. Du kan skrive utallige blogginnlegg som viser at du er et oppegående menneske som har gode verdier. Du kan skrive om veldedighet og hva du personlig gjør for å hjelpe, du kan skrive om å oppdra barna dine til å bli fordomsfrie og reflekterte mennesker, du kan skrive om å kutte kjøtt fra kostholdet ditt og andre gunstige valg du tar for miljøet. Men gjennomfører du en plastisk operasjon – og attpåtil ligger veldig lavt hva angår å snakke om inngrepet, så er det det som snakkes om.. Unnskyld at jeg sier det, men det synes jeg er forbanna trist.
Forum: Det er ingen tvil om at jeg har vært diskusjonstema på flere forum i løpet av årene jeg har blogget: kanskje aller mest første året. Dette er noe jeg bevisst ligger unna, så håper jeg at de som har noe konstruktiv kritikk å komme med heller ønsker å kommentere i mitt åpne kommentarfelt her på bloggen (som i motsetning til andre bloggere ikke siler ut alt positivt og fjerner alt som er av kritikk, konstruktivt inkludert) Haha! Jeg leser ikke trådene om meg selv, jeg leste kun noe i 2016 og opplevde da at svært mange på de mest leste foraene kommenterer usaklige ting og kritiserer hver minste lille bevegelse enkelte bloggere gjør.
Da jeg gjorde et intervju med en avis og avisen tok bilder av meg, Leo og Fredrik, ble jeg for eksempel kritisert og latterliggjort for etterveksten min (???) dette var da jeg var 16 år. Og det var langt fra et engangstilfelle etter å ha lest i en tråd om meg selv som jeg husker, både klesstil og hvordan jeg så ut var til stadighet oppe til diskusjon. Denne typen usaklig kritikk ødelegger for så mange potensielt interessante og viktige debatter. Utrolig synd å se! Det er vel og bra at alle skal kunne ytre meningen sin, jeg forventer for all del ikke at alle skal like meg og være enige i alt jeg foretar meg – men det blir i overkant barnslig når voksne mennesker bruker (blant annet) dette forumet til å koke suppe på spiker. Det er mye du kan kritisere meg for: at håret mitt er slitt og at jeg går med klær som ser sånn og sånn ut burde være langt nede på den lista. Er for øvrig fortsatt like surrealistisk å se navnet mitt dukke opp i forum, på Jodel etc. Får en vond følelse i magen og merker at jeg synes det er rart og ubehagelig. Samtidig mener jeg jo så klart at alle skal kunne diskutere ting jeg skriver og deler på bloggen min på en saklig måte, det er jo på en måte litt av prisen man må betale, eller noe man burde tåle dersom man er i min bransje. Men det er forskjell på konstruktiv kritikk og stygge kommentarer, da. Er visst både noen bloggere og noen voksne på slike forum som kunne trengt et lynkurs i hva som defineres som stygge kommentarer, og hva som faktisk er konstruktiv kritikk 😂Ja, ja!
Kjæreste: Forholdet mitt til Fredrik er alltid noe som har fått oppmerksomhet gjennom bloggen min og det synes jeg er veldig hyggelig. Derfor ekstra koselig å se det som et av søkeresultatene her!
Instagram: Dette så jeg var topp-søket om man søkte på hele navnet mitt også. Så gøy! Instagramkontoen min har for øvrig samme navn som bloggen min, også har jeg en privat som er for bekjente/venner, og som er lukket.
Skole: Okei, kan jeg bare få uttrykke min begeistring over at dette punktet er på mest-søkt lista?! Hallo, så gøy! Er litt over et år siden jeg begynte på skolen nå, og merker at det er noe som har engasjert en del her inne. Håper at jeg ved å skrive om skolen og skolegangen min kanskje kan inspirere andre unge mennesker som får barn til å fullføre VGS og ta utdannelse også ♥ Det er så viktig! Ikke bare generelt, men også svært viktig for meg personlig – som dere antakeligvis har merket i løpet av det siste året.
Ny kjæreste: Aner ikke hvor dette punktet kommer i fra, men antar at det har noe med å gjøre at det ikke er så mange som har trodd på at Fredrik og jeg skulle holde sammen da vi har hatt statistikken mot oss hele veien – og i tillegg har hatt to brudd siden vi ble sammen for 6 år siden.
Jeg googlet via skjult nettleser fra mobilen også, men dere fikk jeg også noen flere resultater. Deriblant:
Mammasom16 høyde: Jeg er 1.60 cm høy (lav?) og får ofte høre av blogglesere jeg treffer på at jeg er mye mindre enn de hadde forestilt seg. Haha!
Og
Mammasom16 Gravid igjen: Et søkeresultat som jeg vil tro er et resultat av at jeg har valgt å være helt åpen om hvordan jeg kunne bli gravid to ganger etter hverandre, uten at det var planlagt. Les blogginnlegget hvor jeg forklarer alt HER.
Endelig har jeg klart å gjøre dette blogginnlegget ferdig, etter mye om og men. Har flere blogglesere som har spurt etter dette blogginnlegget og det synes jeg er så koselig! Jeg har nå fått kjøpt inn litt nye høstklær til guttene mine. Kresen som jeg er, i kombinasjon med et vanvittig dårlig utvalg av fine klær (sorry, men ærlighet varer lengst) har jeg saumfart både nettsider og fysiske butikker for å finne det jeg synes er det fineste. Bare det beste er godt nok for skattene mine♥
Jeg har også hamstret inn en del ullstrømpebukser i grå – men de har jeg lagt i barnehagen, så derfor ble de ikke med på bildene. Det vi mangler til vinteren nå er noe yttertøy + flere par ullsokker og et par sett ull-undertøy til begge to. Og muligens et par basic-bukser i bomull til å ha over ullundertøyet. VELDIG fornøyd med det jeg har handlet inn hittil da, og prøver å være flink til å ikke shoppe masse klær bare fordi jeg kan, men ting som jeg vet kommer til å bli brukt – og som vi kanskje kan gi bort når det ikke passer lenger.
En strålende fornøyd Noah i sitt nye sett! Han ble så glad da han fikk det på, og måtte vise seg frem til både storebror og pappa.
Størrelser synes jeg er litt vanskelig nå, for Leo blir jo 5 år i mars men 110 er litt i overkant – så jeg har kjøpt noe 104 og noe 110. Begge guttene kan altså bruke litt av alt, Leo må bare ha lenger bukser enn Noah.
Høyhalset oransjeaktig genser (mer sennepsgul i virkeligheten egentlig) ♥ Brunaktig genser med hette ♥
Overall/heldress i ull ♥
Sett i beige med ender på ♥
Lange ullsokker – disse er lys blå i virkeligheten så skjønner ikke hva som har skjedd på bildet her (haha) ♥ Brun-oransjeaktig strikket genser med knapper ♥
Lys blå cardigan i 100% merinoull ♥ Høstlue med knyting (det sto 3-5 år på størrelsen, men tror nok denne kun passer minstemann) ♥ Basic bukse i beige ♥
Denne beige dressen fikk Noah til bursdagen sin i fjor, og siden den var stor da passer den veldig fint nå! Derfor inkluderte jeg den i dette blogginnlegget sammen med de andre nye høstklærne jeg skulle vise dere ♥ Den til høyre er en tykk, brun dress i 100% ull til Leo ♥
Mye jordfarger- og toner denne gangen, som jeg for øvrig synes er fantastisk fint på høsten! Skikkelige høstfarger. Fant jo mye fint til guttene, men for et sabla styr.. Bestilte fra 4 ulike nettsider, så er ikke bare-bare når butikkene ikke klarer å produsere noe jeg synes er fint. Når alternativet i fysiske butikker er gensere med billig Batman-print og fleecegensere herfra og til et visst sted, så kjente jeg bare at da får jeg heller bare kjøpe fra ulike nettsteder om det er det som skal til. Jeg overdriver litt så klart, men dere andre foreldre skjønner forhåpentligvis kanskje litt av hva jeg mener… Fargeutvalget til gutter er også elendig. Velg mellom lys grønn og mørk blå, liksom. Guttene mine elsker rosa, lilla, beige, gul, oransje og brun – men det er det tydeligvis lite rom for blant gutteklærne som selges. Og finner man først en beige/gul/brun strømpebukse kan du banne på at den har prinsesser innbrodert nederst på beina. Håpløst! 😂
Det slår aldri feil – hvert år på denne tiden av året blir vi syke, og nå er vi jammen meg i gang igjen. Jeg føler meg litt sånn halvdårlig, og tenker det er 50/50 prosent sjanse om jeg blir skikkelig syk eller ikke. Fredrik er derimot ikke akkurat helt i slaget, men da er det jammen godt at vår eldste gutt vet akkurat hva han skal si for å gjøre det hele litt bedre ♥
Jeg har akkurat kommet hjem fra foreldremøtet i barnehagen da jeg kommer hjem til Fredrik og Leo hjemme i leiligheten, mens Noah er på besøk hos litt familie. (I og med at Fredrik ikke var i form og hvert fall en av oss måtte dra på foreldremøte i barnehagen i ettermiddag/tidlig kveld)
Fredrik forteller meg at alt har gått fint, selv om han sliter med vondt i hodet og føler seg skikkelig dårlig. Jeg sier noe sånt som “uff da” før Leo plutselig har dukket opp og står en meter borte fra oss ute i gangen da han plutselig spør Fredrik:
“Har du vondt i hodet pappa? Men pappa… Jeg kan ta på plaster på deg” ♥
