DATE MED FREDRIK + RABATTKODE PÅ ELLOS!

I annonsesamarbeid med Ellos

Riktig god onsdag alle sammen! Tenk det, den siste onsdagen i juni måned. Vi er halvveis til 2020 og jeg kjenner at jeg får helt fnatt når jeg tenker på det. I dag har vi ikke funnet på allverdens, men hatt en rolig og fin dag både ute og inne ute. Barna har fra fredag ferie fra barnehagen frem til august (om jeg husker riktig!) så vi gleder oss til masse tid sammen. Fredrik jobber fremdeles på dagtid men er stort sett alltid ferdig og hjemme til klokken 15.00-15.30 – så der er vi virkelig heldige!

Tror ikke Fredrik skal ha noe særlig med fri fra jobben før august og før vi skal til England, men i kveld skal vi faktisk ut sammen. Jeg er litt usikker på om vi rekker å spise middag sammen ute, men vi skal i hvert fall på kino for å se filmfavoritt-sjangeren vår: Skrekkfilm. Den nye Annabelle-filmen går nemlig i kveld! Jeg gleder meg skikkelig, og har gledet meg i flere uker allerede! Haha! Er vel bare jeg som går og gleder meg flere uker i forveien når jeg skal noe såpass “vanlig” som å gå på kino? Er glad jeg gleder meg så over de små tingene her i livet, for det gjør hverdagen så mye bedre. Alt blir bedre når man har noe å se frem til og glede seg til, og det trenger ikke alltid være de største tingene, dyre ferier eller hotellopphold.

Men aller først må jeg bare dele en rabattkode hos Ellos med dere! Ellos har igjen fått inn flere nyheter, og som vanlig fant jeg så mye fint som jeg ønsket å fylle garderoben med. Blant annet denne nydelige hvite blusen med blonder som du kan finne HER, den beige/gul-aktige toppen med knapper HER, og det hvite olaskjørtet HER – helt perfekt til både finere anledninger, men også hverdags med en enkel topp eller genser og noen sneakers. Har selv kjøpt meg flere slike denimskjørt de siste årene, og de passer altså til alt! Passformen er dessuten så fin.

Du kan også finne den dritkule sorte langbuksa på bildet under HER (bukser må man jo ha året rundt med vår norske sommer) den beige kjolen med knapper HER, og den beige shortsen HER. For meg er disse plaggene og antrekkene skikkelig sommer og det gjør meg så glad! Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen: Å føle seg komfortabel i det man har på seg har så mye å si, og er noe absolutt alle burde føle! Det er nok av klesbutikker der ute som utelukkende selger bittesmå størrelser og/eller generelt har et ræva utvalg i størrelser – og ikke en gang få meg til å begynne å snakke om alle klesbutikkene som kun fronter en kroppstype. Ellos har både størrelser for alle og viser et stort mangfold med blant annet modellene de velger å bruke, og det er så kult å se at en såpass stor aktør tar ansvar og viser andre aktører hvordan det burde gjøres!

Rabattkoden min 395438 gir dere hele 30 (!!) prosent avslag på ordinære priser hos Ellos.no frem til 30 juni! Rabattkoden min gjelder OGSÅ møbler og øvrige artikler til hjemmet. Klikk deg inn HER for å gå til Ellos og benytt deg av tilbudet. 

Nå skal jeg ta meg en kjapp bytur med et av barna, så håper jeg dere alle sammen får en flott onsdag videre!

FREDRIK SVARER PÅ SPØRSMÅL: FØDSEL, BRUDD OG PAPPAROLLEN

Hei dere! Nå skal Fredrik ta over skrivingen her, jeg skulle bare fort fortelle dere at jeg tidligere i dag la ut på Instastories (@Mammasom16 på insta) at dere kunne sende inn spørsmål som Fredrik skulle svare på – og gjett om vi fikk inn! Så utrolig gode dere er, fikk både mange koselige meldinger + haugevis av spørsmål! Så her kommer altså svarene fra Fredrik – håper dere likte svarene ♥ Klikk også gjerne på “Liker-knappen” under dette blogginnlegget om du likte innlegget!

Hva er det beste med å være pappa?

– Det beste med å være pappa er all den kjærligheten som jeg får fra barna mine. Den er ubeskrivelig. Måten de viser at de setter pris på den jobben jeg gjør er bare så god. Jeg husker spesielt en episode når jeg skulle legge barna for natta og sitter ved sengekanten til Leo. Har akkurat sunget nattasang så sier han “stolt av deg pappa” hjerte mitt brista haha.

 

Hvordan har Jessica og du det? Siden det har vært et par brudd siden dere ble sammen osv.

– Akkurat nå så har jeg og Jessica det veldig bra sammen, selv om vi har hatt et par brudd så tror jeg de har gjort oss sterkere. under den tiden når vi ikke var sammen så fikk vi begge kjenne på hvordan det var å ikke bo sammen, være sammen eller elske hverandre og det er kanskje den tøffeste og mest psykisk krevende tiden jeg noen gang har hatt. Men man lærer av alt og jeg tror at vi også trengte den lille nedturen for å kunne forstå begge to at vi er begge forelsket i hverandre.

 

Hvordan går det med deg?

– Takk som spørr haha. det går egt veldig bra. Kjenner at jeg er litt sliten og formen er ikke helt på topp, men ellers så går det veldig bra.

 

Hvordan er livet som småbarnspappa?

– Livet som småbarnspappa er veeldig krevende og til tider meget stressende. Men 100 % verdt det. Jeg elsker livet som pappa og lærer noe hver dag. Det er utrolig morsomt å se guttene vokse sammen og utvikler seg sammen.

 

Hva liker du best med Jessica?

– haha hvor skal jeg starte tro. Det aller beste med Jessica er måten hun opptrer som en rollefigur foran barna våre. Hvordan hun hver eneste dag står opp, tar seg av guttene, lager mat, står for økonomien, holder leiligheten ved like og nailer skolen så til de grader. Så er hun også veldig pen da.

 

Hva gjør Jessica og du når dere er alene?

– vi lager mat SAMMEN, setter oss ned sammen i senga/sofaen og ser på serie eller film. Mest serie for film er noe vi ikke blir enige om før maten er blitt kald.

 

Når ble dere kjærester for første gang?

– vi ble kjærester i 2013. Høsten 2013. 23 september helt konkret.

 

Ønsker du deg et barn til?

– Ja, haha jeg kjenner et lite savn når jeg møter på mødre og fedre med en baby som kun er noen uker gammel. Eller når jeg ser gjennom gamle bilder som Jessica har på pcen fra når guttene var små.

 

Hvis ja: Ønsker du at barnet skal være jente eller gutt?

– Hmm det er egetlig veldig det samme.

 

Synes du det er synd at dere bare kan få ett barn til?

– Nei det gjør jeg ikke. 3 barn holder mer enn nok for min del.

 

Skulle du ønske at Jessica fødte naturlig sånn at du kunne oppleve en naturlig fødsel?

– Før fødselen til Leo så skulle jeg ønske det litt ja. Men etter det Jessica måtte gå gjennom og se hvor mye vondt og angst hun hadde for fødsel så er jeg veldig glad for at det ble som det ble.

EN ÆRLIG OPPDATERING PÅ LIVET MITT…

Hei alle sammen! Et par dager siden sist jeg har kommet med en skikkelig oppdatering på livet vårt. Jeg henger tydeligvis ikke helt med, for jeg må fremdeles ta meg i at det faktisk er sommer nå.. Haha. Jeg holder fremdeles på å gjøre ferdig det nye soverommet til Fredrik og meg, men det skjer som vanlig tusen ting på en gang og derfor går det sånn ca i snegle-tempo. Det er heldigvis ingen krise, men litt lei er jeg av å sove i stuen vår, ja. Bittelitt!

Akkurat nå sitter jeg i sofaen vår med håret i en dott på hodet, uten sminke og med det jeg antar er Fredriks joggebukse på meg (Oppdatering: Fredrik lo akkurat av at jeg hadde tatt buksen hans, så ja, antakelsen var definitivt rett) – så jeg føler meg finere enn aldri før og har et sovende barn ved siden av meg, som trengte mammaen sin litt ekstra akkurat i kveld. Og da må jobb og det meste vike, selv om jeg fikk lurt meg til litt helt nødvendig mailskriving i stad. Jeg trodde ting skulle roe seg veldig etter jeg fikk sommerferie fra skolen, men jeg innser at jeg nå sitter med all den jobben jeg måtte utsette på grunn av skolen – både her hjemme og med bloggen. Jaja, heldigvis har jeg fri i nesten to måneder til – så klage skal jeg ikke gjøre. Heldig er jeg – som har lang sommerferie!

I morgen har minstemann og jeg avtalt at vi skal ha litt alenetid, så det gleder jeg meg voldsomt til. Jeg har lagt noen småplaner, men han begynner å bli såpass stor at han kan være med å bestemme og det er noe jeg synes er skikkelig gøy. Etter et par nye kafé- og restaurantbesøk den siste uken med både ett og to barn kan jeg i hvert fall garantere at vi ikke blir sittende lenge noen steder for å “slappe av” på kafe! Haha! Jeg merker nemlig med meg selv at jeg av en eller annen grunn klarer å romantisere det å gå ut på kafe med små barn noe voldsomt i forkant!

Jeg ser for meg lunsjen under rolige forhold og med en liten gutt som sitter rolig og spiser i andre enden av bordet – og jeg vet jo innerst at det tilhører sjeldenhetene at det blir en rolig lunsj når jeg har med meg barn (og sånn skal det jo være også – for barn er jo barn!) så jeg forstår ikke hvorfor jeg tenker at det blir annerledes akkurat den eller den gangen😂 Ønsketenking, kanskje? Kommer helt sikkert til å savne å ha små barn den dagen jeg faktisk kan ta dem med ut for å spise og de verken gnager på bordplaten som et lite hamster når vi først har funnet et bord, eller løper og lurer seg inn på restaurantkjøkkenet halvveis inn i måltidet – men jeg gleder meg litt til å kunne spise maten min mens den enda er varm! Akkurat det er et savn kjenner jeg, men pytt pytt. Litt styr får man tåle når man tar med seg barna ut for å spise litt, eller som jeg i fornektelse prøver å si til meg selv: “slappe av på kafe”. Ja, særlig.

Vi var forresten for andre gang på et skikkelig flott spisested i Sandefjord forrige uke, og de tilbød både vegansk burger og masse annet godt. Jeg elsker å bo i Larvik, men Sandefjord er ikke så ille det heller, altså!

Nå skal jeg prøve å legge meg tidlig for en gang skyld! Håper alle sammen har hatt en strålende start på uken ♥

“HOMOFILE BURDE IKKE FÅ HA BARN!”

Nå i juni er det pride måned, og i går gikk pride-paraden av stabelen i Oslo – en fargerik og fin fest som var veldokumentert på sosiale medier. Feiringen har gått fra å være en tidvis radikal likestillingskamp til en omfattende og inkluderende feiring av mangfold og kjærlighet. Alle skal kunne elske den de vil, og det er faktisk en menneskerett. Følelsesmessig ruinert som jeg er etter jeg ble mamma, måtte jeg nesten grine litt etter å se alle bildene med akkurat den bildeteksten på Instagram.

Noen lurer på hvorfor i alle dager vi feirer dette i et land som Norge, når det finnes så mange andre verre land å være homofil i.

Og de har jo stort sett rett i det – det eksisterer verre steder å være homofil i enn her i Norge, især blir forskjellene tydelig om vi ser på resten av verden som sammenligningsgrunnlag. Men er det slik vi burde se det? Burde vi ikke heller sammenligne med en verden slik vi ønsker at fremtiden skal se ut for oss alle?

Jeg har sett utallige grunner bare de to siste ukene til at vi fremdeles trenger pride, og en av dem er kommentarfelt i ulike nettaviser og på Facebook generelt. Enkelte, ganske mange faktisk, viser holdninger som er både skremmende og ødeleggende, og man kan jo begynne å lure litt på om 50-tallet snart ringer og vil ha holdningene sine tilbake igjen.

“Homofile burde ikke få ha barn!”

Og

“Stakkars barn, de blir nok mobbeofre”

Hvor mange barn i dagens samfunn er det ikke som ikke har kontakt med en av sine foreldre? Hvor mange barn er det ikke som “bare” har en mamma eller pappa som aleneforsørger? I disse tilfellene er det aldri snakk om at de ikke burde få ha barn fordi “barn har rett til både en mamma og en pappa”?

Der hvor barnet får alt det trenger av omsorg og kjærlighet, finnes det trygghet. Og det er det som betyr noe, ikke kjønn og ikke legning.

Når det er snakk om blant annet samlivsbrudd med barn involvert, gjøres det alltid et stort poeng ut av barna har det bra når foreldrene har det bra og at det er det viktigste. En lykkelig forelder er en god forelder, sies det. Burde ikke det gjelde uavhengig av legning også?

Derfor er det akseptabelt om man ønsker å gå fra far til barnet sitt om forholdet ikke fungerer lenger, men det å være sammen med noen og adoptere eller få barn på andre måter med en av samme kjønn – det skal ikke være greit?

Fordi “stakkars barn”?… Fordi de kan risikere å bli mobbet?

Vi må slutte å tro at bare vi klarer å viske ut alt som kan kalles annerledes eller uvant, så vil vi klare å utrydde mobbing. Da tenker jeg at veien å gå heller burde være åpenhet, aksept, og at man snakker om det med barna. Ja, og så kan det jo kanskje være greit å sørge for å lære barna sine at mobbing aldri er greit – kontra å nekte homofile mennesker som meg og deg å få lov til å ha barn. Ganske absurd å tenke på at noen faktisk mener at løsningen her burde være at homofile ikke burde ha barn.

For ja, news flash: Homofile er som meg og deg.

De er politimenn.

De er dommerfullmektige.

De er butikkansatte.

De er mennesker.

Også vil jeg bare sitere Morgan Freeman helt til slutt:

Homofobi er ingen fobi. En fobi er en angstlidelse, og en homofob er derfor ikke redd – bare en drittsekk.

DERFOR SPISER JEG IKKE KJØTT

Jeg har lurt litt på om jeg skal skrive dette blogginnlegget eller ikke, men nå falt jeg på at jeg ønsket å gjøre det.

Jeg har siden januar 2018 levd fullstendig kjøttfritt og så og si plantebasert. Jeg synes det er skummelt å kalle meg veganer for tiden, for noen mener at dersom man bruker bunad så er man ikke veganer på grunn av ull, andre mener man ikke kan kalle seg veganer om man dreper edderkoppen man finner på rommet sitt om kvelden – men dere tar poenget: Jeg spiser ikke dyr, og slik har jeg nå levd i 1,5 år. Det er en av de beste valget jeg har tatt, og å spise kjøtt er for meg blitt noe helt fjernt.

Jeg pleier aldri, og da mener jeg aldri å starte noen diskusjoner med de som spiser kjøtt om hvorfor de spiser kjøtt, slenge stygge bemerkninger deres vei, eller på noen annen måte være ufin. Jeg er ikke den som prakker mitt valg på andre, jeg har ingen problem med at andre velger annerledes enn meg, og det er noe jeg synes er utrolig viktig. Respekt går faktisk begge veier. Når noen spør meg om hvorfor jeg eksempelvis ikke spiser kjøtt, så svarer jeg selvfølgelig ærlig på det – men jeg sender ikke stikk eller er uhyggelig.

Så hvorfor spiser jeg ikke kjøtt? På grunn av miljøet, og fordi jeg opplever det som feil at dyr skal dø for at jeg skal kunne spise dem – når jeg kan få i meg alt av næringsstoffer, mineraler og vitaminer uten at de trenger å dø. Med tanke på intelligens er det lite forskjell på hund og gris, og i mine øyne er ikke den ene øremerket “mat” og den andre “kjæledyr” – de er begge levende vesener, og jeg vet at jeg aldri hadde klart å ta livet av en gris for å spise den, så derfor ønsker jeg heller ikke at noen andre skal gjøre det for meg.

Er det en ting har jeg fått høre mye siden jeg valgte å kutte ut blant annet kjøtt fra kostholdet mitt for drøye 1,5 år siden – så er det: “Hvorfor spiser du ikke norskt kjøtt? Dyrene blir behandlet bra her i Norge!”

For bare et fåtalls dager siden ble det sendt en dokumentar på NRK kalt “Griseindustriens hemmelighet” det er resultatet av at en råtøff dame har gått “undercover”, lot som om hun selv ønsket å bli grisebonde, og filmet med skjult kamera i 13 ulike grisefarmer her i Norge. Ikke i Kina, ikke i Afghanistan, ikke i andre land enn fine, trygge Norge.

For hvordan er det egentlig bak lukkede dører for dyrene her i Norge? Ikke det spor bedre enn i andre deler av verden, skal vi tro dokumentaren.

Tror jeg det er tilfeldig at det ble oppdaget grov mishandling og tortur (!) hos 13 av 13 besøkte gårder? Nei, det har jeg skikkelig vanskelig for å tro.

Tror jeg at jeg kan konkludere med at absolutt alle grisebønder behandler dyrene sine på denne måten? Nei, det tror jeg ikke.

Tror jeg at det dessverre er veldig mange flere som gjør det, når 13 av 13 gårder som ble sjekket bedrev grov vold mot grisene sine? Ja, det mener jeg er helt logisk å tenke.

Jeg skjærer ikke alle over samme kam, men 13 av 13 gårder som ble sjekket bedrev grov vold mot grisene sine. Det signaliserer et alvorlig problem blant grisebønder, og det bør blinke noen knallrøde varsellamper for både oss som forbrukere, og politikerne. Jeg mener at det ikke holder vann å argumentere med at det “sikkert ikke gjelder alle” vi kan faktisk ikke forholde oss til det vi tror når det er snakk om levende vesener som føler smerte på lik grad som hunden din gjør, som alle dyr gjør. Som vi selv gjør.

Da må vi forholde oss til fakta, og fakta er følgende:

Nyfødte grisunger blir kastet og slengt i veggen. Når de akkurat har blitt født.

Grisene kastreres uten bedøvelse. Dette er såpass smertefullt at det kan kategoriseres som tortur.

Grisene blir dratt etter ørene sine og sparkes.

Legg til hylingen av et dyr som får vondt, og du har grunnen til at jeg ikke klarte å se hele dokumentaren. Har du noen gang hørt lyden av dyr som hyler av smerte? Det er ikke spesielt koselig.

Jeg gjentar: 13 av 13 gårder ble sjekket med skjult kamera: Hos alle gårdene ble det oppdaget grov vold mot dyrene.

Jeg har fremdeles ingen problem med at andre velger annerledes enn meg og velger å spise kjøtt, alle må ta sine egne valg og det er sånn det burde være – men jeg synes faktisk at det er fair at man vet hva man støtter.

LES OGSÅ: Derfor spiser ikke barna mine vegansk som meg

EN FANTASTISK START PÅ HELGEN!

Sponset opphold: Quality hotell strand

Hei alle sammen! Dette blogginnlegget skulle egentlig ut i går, men det hadde av en eller annen grunn ikke blitt publisert så da prøver jeg på nytt i dag. På torsdag etter noen timer i tog, kom Leo og jeg endelig frem til Gjøvik! Det kom kanskje som en overraskelse på noen av dere, siden jeg har glemt å fortelle dere det: men vi har planlagt denne turen siden april i år, så vi har gledet oss i lang tid allerede. Vi skulle for øvrig kun være her til i dag (lørdag) så om et par timer allerede er vi på vei tilbake til Larvik, til Noah og selvfølgelig til Fredrik. Torsdag kveld tilbrakte Leo og jeg sammen med søstrene mine – og  fredag kveld  tilbrakte jeg tid med bestevenninna mi. I den anledning tok vi inn på det fineste hotellet her i Gjøvik – og vi hadde det SÅ koselig!

Som jeg nevnte i en bisetning i forrige uke, så skulle jeg på festival denne helgen, bare en kveld riktig nok. Jeg er så utrolig glad for at jeg har like god kontakt med bestevenninna mi enda – for jeg har jo bodd i en annen by enn henne i 5 år nå! Jeg er ikke mye ute eller i det hele tatt borte fra barna mine, som dere vet, men jeg synes det er viktig å tillate meg å være mer enn mamma. Man er jo fremdeles like mye seg selv når man har fått barn. Jeg merker for øvrig fremdeles at det sitter langt inne å reise bort fra barna mine for å tilbringe tid med venninnene mine, men når jeg likevel vet at det skjer såpass sjeldent – så tenker jeg at jeg bare kan kose meg og at det faktisk skal være helt greit. Også gleder jeg meg alltid til å komme hjem igjen, for jeg er veldig hjemmekjær! Dessuten er det vel st.hans-feiring i morgen eller på mandag? Det skal vi selvfølgelig feire hjemme i fine Larvik.

Bare se hvor fint det var inne ved bassengene! Siden vi hadde åpen tilgang til spaet kunne dra i bassengene utenom åpningstiden, så vi var der i går kveld før vi skulle legge oss. Da var det ingen andre der, så vi hadde hele stedet for oss selv. Skal virkelig tilbake hit, det var så koselig! Liten funfact: Ved spaet her har de også en skjønnhets-avdeling som er åpen på dagtid, og da jeg først ble sammen med Fredrik og vi var i et avstandsforhold – dro jeg alltid hit for å ta spray-tan før vi skulle møtes. Haha! Tenker med glede tilbake på den tiden.

Frokosten her på hotellet var også veldig bra – jeg spiste helvegansk frokost uten noen problemer, og de hadde også veganske alternativer til yoghurt og så videre, samt et ordentlig bra frokostutvalg generelt. Jeg har ikke blitt betalt for å skrive dette, jeg er bare så himla fornøyd. Jeg håper dere har hatt tidenes fineste start på helgen, så gleder jeg meg til vi snakkes mer senere ♥

JEG FIKK IGJEN EN HALV MILLION KRONER PÅ SKATTEN!

Dette skrev jeg for to år siden i dag, men det er like aktuelt den dag i dag – og derfor valgte jeg å dele det med dere på nytt!

I dag da jeg våknet sjekket jeg bankkontoen min, og jeg hadde i likhet med en stor andel av Norges befolkning fått igjen penger på skatten. 7000 kroner hadde tikket inn på kontoen min. Men det er jo ikke nærheten av beløpet jeg skriver, så hva mener jeg egentlig når jeg skriver at jeg fikk igjen en halv million kroner på skatten?


Jo:

Gratis keisersnitt på sykehuset da sønnen min skulle bli født i oktober fordi det ble medisinsk nødvendig, flere sykehusbesøk tidlig og senere i graviditeten og mer enn 10 ultralydundersøkelser og øvrig oppfølging i svangerskapet, gratis sykehusbesøk med barna når de har vært syke, gratis legebesøk til barna, tannlege til meg selv og barna.

For ikke å snakke om kontantstøtte til min første sønn i et halvt år før han startet i barnhagen, barnetrygden, og ikke minst barnehage i seg selv – som vi foreldre bare betaler en brøkdel av hva egentlig koster!

Barselpermisjon og foreldrepenger, fødsel/keisersnitt, sykepenger… Jeg nevner i fleng! De fleste av oss nyter godt av det mer enn vi betaler i skatt! Så før du klager over at du ikke fikk igjen noe på skatten eller på å måtte betale skatt generelt, sett deg ned og tenk på hvor mye du også faktisk har fått igjen i året som gikk. For jeg er ganske sikker på at du har fått igjen mange tusen du også, om du bare ser litt annerledes på det!

SE HVOR STOR HAN HAR BLITT!

Hei alle sammen! Håper dere har noen fine junidager. I ettermiddag og kveld har vi kun hatt Noah her hjemme fordi Leo er på overnattingsbesøk hos min tante – som han forguder. Haha! Så dermed har vi egentlig følt at vi er på ferie, for ett barn er som en ferie når man er vant til to. Fra spøk til alvor så er det noe veldig hyggelig over å vie all tid og oppmerksomhet til bare en av dem, når den andre er borte. Jeg tror barn har godt av å ha alenetid med foreldrene sine, og at den tiden er viktig for både liten og stor ♥

Det er ganske lite om barna mine her på bloggen, men i dag tenkte jeg at jeg skulle dele noen bilder av far og sønn som jeg tok da vi lagde middag sammen tidligere i kveld. SE hvor stor Noah har blitt! Kan dere tro at han snart er 3 år. Min lille hjerteknuser, som er så full av glede og omsorg. Han har begynt å snakke så mye i det siste, og han lærer stadig av sin eldre storebror – som velvillig lærer han nye ord! Han ligner fortsatt mest på Fredrik synes jeg, både han og Leo – så jeg skjønner jo hvorfor de er så nydelige begge to.

Ellers? I dag har jeg hatt et telefonmøte med en samarbeidspartner, levert inn skolebøkene mine på skolen, hatt hjemmelaget pizzadate her hjemme med Leo før han dro, vært i banken, satt på meg vippeextensions som ble naturlige og SÅ fine, og jobbet med litt bak bloggen som jeg må gjøre resten av kvelden om jeg skal komme i mål. Ingen klaging herfra altså, synes bare det er gøy. Jeg håper dere har hatt en like fin dag som meg, så snakkes vi mer i morgen!

DETTE VISSTE DU IKKE OM MEG!

— Jeg blir ikke brun. Jeg er konstant hvit som snøen, året rundt – og jeg blir ikke brun uansett pokker. Fargen min kan jeg takke selvbruning og spray tan for! Dessuten er jo det mye bedre for huden enn massiv soling som kun fører til at jeg så vidt kan skimte forskjell på hudfargen min. Jeg har prøvd alt, men jeg er ikke villig til å sole meg til hudkreft i solarium, for det er det ikke verdt! Oppfordring til dere andre som ikke blir brune.

— Jeg er livredd for å ikke gjøre det bra på skolen og for å få dårlige karakterer! Kjenner at jeg blir helt skjelven og får helt prestasjonsangst bare jeg tenker mye på det. Dette til tross for at jeg er veldig trygg på at det skal gå bra. Utdanning og skole er noe pappa spesielt har hatt et stort fokus på under barndommen min, og som har endt opp med å bli utrolig viktig for meg.

— Jeg kan skrive skoleoppgaver i blinde på pc-tastaturet uten problemer. Litt skryt, men det er faktisk noe som kommer svært godt med som småbarnsmamma. Noe godt kommer det i hvert fall ut av å sitte foran pcen hver eneste dag. Jeg kan med andre ord følge med på guttene samtidig som jeg skriver både til skole og jobb, men jeg foretrekker at barna leker med pappaen sin mens jeg blogger og skriver.

— I vennegjengen min er jeg “kjent for” å være den som ødelegger elektronikk. Mobiler, pcer, og så videre. Jeg har regnet ut at de siste tre årene har jeg hatt 15 mobiler.

— En ting jeg er ekstremt dårlig på (og da snakker vi ekstremt dårlig) er geografi. Jeg har faktisk ikke peiling geografi, noe Fredrik (og samtlige venner) finner ekstremt morsomt. Jeg føler jo at jeg sitter inne med ganske mye kunnskap på mange ulike områder, noe jeg vet at jeg gjør, men med geografi-kunnskapene skorter det noe voldsomt..

— Jeg elsker klesvask og synes det er så koselig!

— Jeg startet med sminke da jeg var 12 år gammel, og føler i dag at det var alt for tidlig..

— Jeg skulle egentlig hete Vilde eller Jenna. Det var helt tilfeldig at navnet mitt ble Jessica, da min mamma og pappa løste det med at storesøsteren min trakk en lapp fra en skål med ulike navn oppi, siden de ikke klarte å bestemme seg på egenhånd. (Ps: Dere som har vært lesere skikkelig lenge husker kanskje at Jenna var et navn vi vurderte til Leo før vi visste at han var en gutt? Der har dere hvorfor!)

— Jeg opprettet bloggen min helt tilfeldig i oktober 2014, da jeg var 20 uker gravid med min første sønn. Det var altså ikke noe blogging før det. På bare et par uker gikk bloggen min fra å knapt ha lesere, til å bli en av Norges mest leste.

— Jeg har lagt meg på nesten 17 kg på under et år, og føler meg bedre og finere enn noen sinne. Da jeg var yngre hadde jeg et trøblete og usunt forhold til mat.

— Jeg har familie som jeg ikke har kontakt med, sånn har det bare blitt og det er helt greit – men i perioder kan jeg synes at det er både rart og trist.

— Da jeg var yngre ville jeg bli lege. Det har jeg gått helt bort i fra, men ambisjonene mine har heldigvis nesten alltid vært høye – og det synes jeg er litt gøy.

— Jeg leste blogger i mange år før jeg startet selv, men jeg hadde også et par blogger i årene da jeg var yngre: Jesiss.blogg.no, jessicaaenerberg.blogg.no og en til jeg ikke husker navnet på. Haha!

— Jeg ble kjent med Fredrik slik: Han var pålogget på min kusine sin Facebook-konto, fordi de gikk i skoleklasse sammen på ungdomsskolen, og påstår til den dag i dag at han begynte å snakke til meg fra hennes profil fordi han “skulle kontakte den peneste på chat-listen hennes” sitert Fredrik. Det er litt sprøtt å tenke på at dersom jeg aldri satt med telefonen min på akkurat det tidspunktet og dermed var pålogget på Facebook, så ville vi aldri blitt kjent. Da ville jeg ikke hatt Leo og Noah, og kanskje heller ikke bodd her i Larvik. Mest sannsynlig ikke, faktisk. Noen ganger går det opp for meg hvor mye av livet som bestemmes av tilfeldigheter, og da kan jeg bli litt skremt over å tenke på hvilke små valg i fortiden som har endt opp med å bety så himla mye.

Håper alle sammen får en riktig fin tirsdagskveld videre!

FYLLEFERIE MED BARNA

Sommeren er i full gang, og fellesferien er rett rundt hjørnet. Mange av oss går en herlig tid i møte som vi har gledet oss lenge til. Sene sommerkvelder, sydenturer, varme, fri og ikke minst masse kos. For mange foreldre, inngår også alkohol som en del av den kosen ferie innebærer – uansett om den blir tilbrakt på sommerhytta, hjemme i hagen eller på utenlandsferie.

Jeg får en vond klump i magen når jeg tenker tilbake til da jeg selv var på min første utenlandsferie med barna mine for to år siden, det også på sommeren.

Vi var på et fantastisk barnevennlig hotell, og jeg la raskt merke til at for mange var ikke egne barn noen stopper for å dra med seg flere øl fra all inclusive-baren og bort til bassengene og solsengene. Gjerne før klokken 12 på formiddagen. Jeg ville ikke gjort det selv, men jeg dømmer ingen av den grunn bare så det er sagt. Det som ga meg den vonde kumpen i magen var å se barn sitte ved bordene på restauranten med foreldrene sine på kvelden, stille og uttrykksløse, med foreldre som åpenbart hadde fått litt for mye å drikke. Vi var også vitne til en full forelder som sjanglet inn på barne-lekeplassen relativt tidlig på kvelden.

Og for meg har det satt sine spor. For jeg kan ikke annet enn å tenke: Hvordan føles dette for et barn?

For jenta på 6 år?

For lillebror på 4?

Når den tryggeste i hele verden plutselig er helt annerledes. Når man er på et nytt og ukjent sted og trenger noen å lene seg på. Jeg var selv et engstelig barn da jeg var liten, og jeg vet hvor mye den tryggheten kan bety. Det skal jo egentlig ikke være nødvendig å takke foreldrene sine for at de ikke drakk seg sørpings da de tok med deg på ferie som liten, men når jeg tenker (og grøsser) over hvor mange som opplever det får jeg likevel lyst til å takke mine.

Og joda, det er fullt lovlig å kose seg med alkohol foran barna. Men det må også være lov å stille noen kritiske spørsmål og beskrive alkoholens vonde bakside når det anslås at så mange som 90.000 barn opplever at mamma eller pappa drikker for mye. Mørketallene har jeg ikke en gang lyst til å tenke på.

Jeg drikker ikke i nærheten av barna mine når de enda er små. Det er min avgjørelse og den står jeg ved.

Jeg tenker som så:

Hvor mye koster det meg å ikke drikke når jeg har ferie med barna mine? Når vi er ute for å spise? Når vi drar på turer sammen?

Ikke spesielt mye, gitt.

Det handler ikke om at jeg blir full av å ta et glass vin, det handler om prinsippet. Hvorfor må man drikke vin, øl eller i det hele tatt for å kose seg på ferie med barna sine? Det virker som at det er mange der ute som ikke kan kose seg og slappe av uten å drikke, og det synes jeg i så fall er ganske trist!

Det skal være lov og kose seg i ferien sin, og man skal få ta egne valg. Jeg har full forståelse for at alle ikke velger som meg. Men må vi faktisk tenke over at de 90 000 barna har foreldre, og at de barna ikke bare er tall fra en statistikk.

God sommer, og del gjerne videre 🙏