Denne uken begynner guttene i barnehagen igjen, og tankene mine vandrer raskt over til alle dere ferske barnehageforeldre som kanskje gruer dere litt, har en liten klump i magen og lurer litt på hvordan det skal gå. Blir det mye gråt og tunge dager på jobb med en samvittighet som stadig gnager? Jeg har skrevet et lite innlegg til deg som trenger det ♥
Alle barn er ulike og takler barnehagestart forskjellig. Min eldste sønn elsket det den første uken, selv om jeg gikk vinket han og sa hade til meg fra vinduet med et stort smil. Og så snudde det plutselig etter en ukes tid, og han fant ut at han ikke synes det var så himla morsomt at mamma måtte dra likevel. Jeg fikk høre at dette var ganske vanlig.
Men han sluttet å gråte etter noen ganger, og så lærte han at selv om mamma ikke alltid er der for å trøste, så finnes det så mange fantastiske barnehageansatte som kan trøste og passe på de også. De vet hva de gjør, og de er vanvittig flinke mennesker.
Det tok litt tid, og plutselig snudde det til at han nesten begynte å gråte da jeg kom for å hente han i barnehagen – fordi han aller helst vil være der mye lenger. For å leke med vennene han hadde fått seg, kose seg med lunsj og ettermiddagsfrukt, synge sanger og lese bøker. Så her i huset kan man mildt sagt si at vi har kjent på ytterpunktene.
Men jeg husker fremdeles alt for godt da jeg var høygravid og leverte den lille gutten på 16 måneder i barnehagen de første gangene. Med den lille, nye genseren sin med løve på. Med den litt lange luggen som lå fint over pannen hans, over de tårevate øynene. Jøye meg så vondt det var å gå fra han.
Jeg tenkte: “Sender jeg han i barnehagen for tidlig?”
“Er jeg en dårlig mamma? For det føles så feil å gå fra han når han gråter. Helt feil!”
“Gjør jeg det rette?”
Ingen kan love eller garantere deg en barnehagestart uten bekymringer, uten grubling, uten tanker om du sender for tidlig eller om du har ventet for lenge med å sende i barnehagen. Ingen kan love deg en barnehagestart uten tårer og gråt ved levering.
For barnehagestart handler om at flere mennesker skal bli trygge på hverandre.
Og noen ganger kan det ta litt tid.
Derfor vil jeg bare fortelle deg nå, du som skal gjennom barnehagestart nå med din datter eller din sønn – bidra til at det kommende barnehagebarnet får en fin start på dagen før barnehagen, bidra til et godt møte mellom barnet ditt, de andre barna og de flinke barnehageansatte på tilvenningsdagene, og vær tilstede når du er der for å hente og levere. Dette kommer til å gå bra. Og går det ikke bra fra første stund, eller andre, eller sjette – så kommer det til å gå bra etter hvert!
Tid er det du og barnet ditt trenger, og det kan dessverre ingen råd gi deg.
Men jeg vet en ting ganske sikkert, og det er at før du vet ordet av det leverer du i barnehagen og barnet ditt er løpt avgårde for å leke før du i det hele tatt har fått sagt hade ♥
Del gjerne innlegget mitt videre med knappen under for å nå andre som trenger det!
Jeg tror kanskje det siste året er det året jeg har tenkt mest på å slutte å blogge.
Altså, periodevis – hadde jeg noen gang tenkt at nå vil jeg slutte, så hadde jeg gjort det. Jeg ønsker ikke det enda, selv om det har vært noe jeg har tenkt på det siste året. Med en gang jeg finner ordentlig tilbake til skrivingen, så føles det ille å ha tenkt tanken, men jeg kan ikke nekte for at jeg har gjort det.
Jeg tror kanskje det har noe med at det har skjedd så mye på privaten det siste året, samt at jeg har hatt fullt opp med skole ellers. Mye jeg gjerne skulle delt, men som jeg av hensyn til barna mine velger å la være. De skal tross alt vokse opp en dag med at jeg har skrevet denne bloggen, og selv om jeg kan stå for meningsinnlegg på vegne av meg selv, oppskrifter på vegetarmat, og hverdagsøyeblikk – vet jeg ikke om jeg vil klare å stå for å ha delt absolutt alt. Faktisk tror jeg ikke det, og nettopp derfor lar jeg være. For jeg vet at når jeg tenker tilbake på ting som har skjedd “bak bloggen” i løpet av årene som har gått, som for øvrig heller ikke er pent lite (haha!) så er jeg SÅ glad når jeg tenker tilbake på avgjørelsene jeg har tatt om å holde så og si alt utenfor bloggen. Men har man først delt, så er det ingen vei tilbake – og det er det som er skummelt med internett. (og som noen bloggere kunne hatt godt av å tenke mer på, men det er en annen sak)
I tillegg har jeg det siste året fått en del kommentarer som går på utseende og kropp, og en periode var det ganske vanskelig å håndtere. Nå blir jeg derimot mest sint. For det at man per definisjon er en offentlig person, er ikke det samme som en invitasjon til at jeg ønsker å bli fortalt av vilt fremmede mennesker om hvordan de synes jeg ser ut, og hvordan de synes kroppen min ser ut.
Har til og med opplevd noen som på blodig alvor mener de kan si at jeg bare må akseptere at jeg har “en del kilo ekstra” og at jeg har en sånn og sånn kroppsform – åpenbart ment som noe som skal få meg til å føle meg dårlig, men så forsøker de samtidig å dekke over med at det er ment konstruktivt. Altså.. Konstruktivt? Å kommentere andres kropp, uoppfordret? Det faller på sin egen urimelighet.
Som jeg har skrevet om tidligere var 2019 et fint, men vanskelig år. Som jeg har vært ærlig om var jeg blant annet mye syk, komplikasjoner knyttet til operasjonen, og selv om jeg har mange fine minner fra det året, har det definitivt vært et av de dårligere årene mine, om jeg kan si det på den måten. Bloggen har for øvrig gått veldig bra, og statistikken de siste to månedene av 2019 har ikke vært så høy på flere år. Rart, men gøy.
Og når man ikke er på topp, slik man kanskje har vært til vanlig, så tåler man heller ikke like mye som normalt. Det kan kanskje noen av dere kjenne dere igjen i også. Og jeg har ofte, med unntak av noen måneder her og der, vært en blogger som har blitt mye kritisert. Forstå meg rett: Jeg mener på ingen måte at jeg burde blitt fritatt for kritikk fordi jeg ikke har hatt det så bra, jeg mener bare at det er mer utfordrende å håndtere kritikk fra mange kanter som en offentlig blogger, når man allerede har sitt med både sykdom og komplikasjoner og Gudene vet hva.
For tvert i mot håper jeg dere fortsetter å kritisere meg når jeg trår over streken, skriver noe dumt, eller dummer meg ut. Fordi kritikk er sunt. Bra. Noe vi alle trenger en gang i blant. Men at kropp og utseende blir holdt utenfor, håper jeg ikke er for mye å be om.
Og feil gjør alle mennesker. Også jeg, både som menneske, blogger, og mamma – selv om jeg alltid gjør mitt beste.
Takk for at dere fremdeles leser det jeg skriver, engasjerer dere, og er her etter 5 år… Jeg har det bra, og jeg er heldig. ♥
Herregud for et sjokk det var å våkne opp i går og se at kalenderen viste 1 august, og i dag 2 august! Det har vært så langt unna så lenge, men tiden går jammen fort. Det er barnehagestart for guttene allerede på mandag (!) som vi bare er en rask helg unna. Jeg klarer oppriktig talt ikke å forstå at denne sommeren har gått så fort, men likevel håper jeg ikke er den eneste som har gledet meg til denne måneden – selv om den på mange måter er sommerens søndag.
Ellers har jeg hatt en ganske stressende dag da jeg klarte å forsove meg til alt jeg skulle i dag. Fredrik hadde fri fra jobben, tok med seg barna ut for å leke og lot meg sove til klokken var litt over 13.00 (!) Han visste jo ikke at jeg hadde planer og ærend stakkars, og synes bare at “Hvis jeg sov så lenge så trengte jeg det sikkert” som han pleier å si. Jeg har altså fått 12 timer søvn i natt og vel så det, men er enda trøtt.. Forstå det den som kan, for Gudene skal vite at det gjør ikke jeg.
Guttene gleder seg veldig til å begynne i barnehagen igjen, og vi snakket litt med dem om det i stad. Vi satt rundt middagsbordet etter vi hadde spist sammen, og Leo har kommet bort til meg for å sitte på fanget. Vi snakker om hvem Leo gleder seg til å se igjen, hva han husker fra sommeren vår i år, og ellers litt forskjellig om jobben til Fredrik og mer om barnehagen som Leo elsker å snakke om. Vi kommer inn på at det faktisk er august nå og ikke lenge til barnehagestart, noe Fredrik nektet å tro på (så det er altså ikke bare jeg som fikk meg et lite sjokk i dag) før Fredrik nevner for guttene at “nå er det ikke så lenge til Noah har bursdag heller” Leo nikker og smiler før han roper ut “JAA” med begge armene høyt oppe i været.
Jeg spør videre “Hvor gammel blir Noah da, Leo? Vet du det?” før jeg kikker på Leo som ser på meg, før han ser tilbake på Fredrik og smiler bredt. Leo svarer “4 år!” før han peker på Noah. Haha! Leo ble ordentlig lei seg da vi fortalte han at Noah blir 3 år og ikke 4, for det gikk jo ikke. Noah måtte jo være like gammel som han selv 😂
Den alderen der, altså. Så morsom, herlig og sjarmerende på samme tid.
Jessica sa egentlig at hun ikke ville ha noe mer baby snakk på bloggen på en stund men siden Jessica har nevnt at hun og jeg gjerne vil vente med et barn til og det var noen som lurte på hvorfor, så ville jeg svare litt på det.
Jeg er syns det er veldig kos med Leo og Noah. Kunne ikke tenkt meg noe bedre. Men selv om jeg syns det, betyr ikke det at jeg vil ha en til nå med det samme. Det er et vannvittig stort ansvar å ha barn. Det koster mye, både penger og energi. Selv om vi hadde fint hatt råd til en til er det ikke sikkert at energien hadde sagt det samme. Vi er begge unge, har skole og jobb og selv bare det er slitsomt. Men det er selvsagt verdt det..
Jeg har lyst på en til baby. og om noen år vil det bli en realitet. tror det også er bra for Noah å oppleve å få bli storebror. Jessica og jeg har selv søsken og vet at vi ikke ville vært den samme idag uten de!
♥ I dag har vi vært hos min tante som bor i Åsgårdstrand, og det var så nydelig der. Barna storkoste seg og det samme gjorde jeg! Men jøye meg så sliten jeg er etter dagen. Nå om dagen føler jeg helt ærlig at jeg går konstant på reservebatteri fordi barna våkner en del om natten, jeg har vanvittige mareritt og får ikke sove – og så har jeg hatt en del søvnparalyse igjen. Fredrik har ikke hatt ferie i sommer, så på dagtid er det kun barna og meg og slik har det vært lenge nå. Akkurat nå kjennes det derfor helt greit å ha to barn, og ikke noen flere. Tror for øvrig jeg hadde strøket med hadde jeg hatt en til nå, med 3 timer søvn innabords og lilla poser under de trøtte øynene mine som skriker desperat etter søvn. Haha.
♥ Når jeg ser de fine bildene av barna som tanta mi tok av guttene mine sammen med katten vi møtte på, på tur tidligere i dag – så får jeg nesten lyst til å skaffe meg et kjæledyr. Barna elsker nemlig dyr, og går vi forbi noen dyr, fugler, hunder, eller som i dag: katt og hest, så snakker de om å ville kose med dem og hvor fine de er. Smelter helt! Heldigvis er jeg fornuftig nok til å forstå at jeg ikke har tid til å ha et kjæledyr akkurat nå, for ikke å snakke om at det faktisk er et stort ansvar mange år frem i tid: Men en dag så skal vi skaffe oss et, og det gleder jeg meg til.
♥ Jeg har bevisst valgt å holde kroppsfokus unna bloggen i flere år. Dere som har fulgt meg lenge husker kanskje at mitt “5 dager etter fødsel bilde” var langt i fra kontroversielle bilder som andre bloggere delte etter sine fødsler. Likevel delte jeg for et par uker siden at BMIen min tilsier at jeg er overvektig, hvilket jeg er veldig langt i fra (!), for å tydeliggjøre at man ikke kan stole på BMI-kalkulatorer og annet tull. Det var det noen som tydeligvis tolket som en invitasjon til å kommentere kroppen min, hvordan den ser ut, hva slags kroppstype jeg har og at jeg dessverre trenger en realitetsorientering. Og jeg synes det er helt sykt at man selv mener at man uoppfordret kan kommentere andres kropp på den måten og jeg kjente at jeg fikk helt vondt i magen. Jeg vet godt hvilken kroppstype jeg har, jeg er stolt av meg selv og hvordan kroppen min ser ut (uten at jeg trenger å legge ut bikinibilder på bloggen av den grunn) og jeg synes tvert i mot at det er de vilt fremmede som uoppfordret kommenterer på andres kropp som trenger en realitetsorientering. Jeg forstår at jeg deler fra livet mitt på bloggen, men jeg tror vi glemmer at vi ikke må ha en mening om absolutt alt. For folkens, som mamma må jeg bare lære meg å velge mine kamper, på samme måte prøver jeg å velge å ytre mine meninger om ting som faktisk betyr noe.
♥ Når vi først er i snakk om bikinibilder: Jeg er så trøtt på bikinibilder av opererte rumper, redigerte kropper og Gudene vet hva at jeg har klikket unfollow på samtlige instagramkontoer de siste ukene. Og det føles så bra! Med fare for å virke som tidenes sinnablogger så får jeg helt avsmak av det fokuset tilsynelatende mange har. Istedenfor har jeg begynt å følge kontoer som viser uredigerte bilder av kjendiser, instagram VS virkeligheten, og den slags. Kan anbefale dere å følge blant annet @celebface på Instagram. PS: Grunnen til at noen kontoer legger ut slikt innhold, er ikke for å pirke på kjente mennesker, shame, være slem eller lignende: Men for å vise at kjendiser er menneskelige de også. I vår polerte og overredigerte verden, tror jeg kanskje det er litt sunt. Kylie Jenner har for eksempel også strekkmerker etter graviditeten hennes, og det er faktisk helt normalt. Selv om det ikke synes på Insta.
Photo credit: Khloekardashianfans.com
♥ Ok. Dette kommer sikker til å virke litt rart, men nå gleder jeg meg faktisk til høsten jeg! De fine fargene ute, å komme inn etter at man har vært ute i litt kaldt vær, masse nye tv-programmer og sesonger av serier.. For ikke å snakke om høstmat! Og høstklær! Jeg tror kanskje dette kommer av de ekstremt varme dagene vi har hatt nå i det siste, hvor det har vært så varmt atte hjelp.
♥ Under en måned til skolen starter igjen og jeg, og de lilla posene under øynene mine, er selvfølgelig helt klar. Jeg har faktisk begynt å glede meg, selv om jeg vet det blir mye i år. Det eneste jeg stresser vilt over for tiden, er å velge en studieretning når jeg ferdig med VGS, og så begynne på studiene – for så og innse at det ikke føles riktig for meg. Jeg ER så redd for at det skal skje! Kanskje spesielt fordi jeg allerede henger et par år bak jevnaldrende. Jeg har ikke tid til å velge feil, men det er kanskje nettopp fordi jeg vet det, at det gjør meg stressa. Nå har jeg for øvrig god tid på meg, men likevel.
♥ JEG ER NESTEN FRISK. Etter så og si en uke med sykdom, legevaktbesøk x2, akuttimer og det som er. Nå kommer jeg aldri til å ta det for gitt å være frisk igjen, tenker jeg hver gang. Helt inntil neste gang jeg blir syk, og igjen forbanner meg selv fordi jeg ikke satte pris på det da jeg ikke var syk. Og sånn fortsetter det. Men samma det, jeg er i hvert fall sjeleglad for både det faktum at jeg er nesten frisk, og flinke leger.
Nå skal jeg straks i gang med å lage verdens beste veganske taco som jeg skal lage til kveldsmat! Fredrik skal for øvrig ha kjøtt til sin taco, så han får bare tilbehøret av det jeg lager, og det må han selvfølgelig gjøre akkurat som han vil med – forstår meg virkelig ikke på veganere og vegetarianere som skal presse sitt syn på spesielt partner. For man kan faktisk ikke tvinge sitt syn på andre mennesker, måtte det gjelde hva slags mat man velger å spise, religion eller andre type ting. Jeg gleder meg bare voldsomt til tacokveld og legge meg tidlig, jeg. Nyt kvelden videre!
… Når du hører barnet ditt gråte og skrike, og det stikker langt inni brystet ditt som om du akkurat hoppet over et steg i trappen. Ufrivillig.
Det skjedde oss i dag, mens Fredrik var ute med barna i hagen vår. Heldigvis var det bare et vepsestikk på fingeren til vår ene gutt, og ingenting litt barnetv, yoghurt og eplejuice ikke kunne redde. Heldigvis! Fredrik hadde til og med gjort klart badebaljen og badelekene, og planla å bade gutten vår som en liten trøst etter han hadde roet seg, men gutten vår var sliten etter flere timer ute i solen og hadde sluknet på sofaen innen han kom tilbake for å ta han med seg.
Og jøye meg så vondt det er når barna har det vondt. Når man hører de gråter på avstand. Når det stikker dypt i hele brystkassa. Hadde helt glemt hvor redd man faktisk blir. Før man har rukket frem til barnet sitt har man også gjerne rukket å tenke katastrofetanker herfra og til et visst sted, og det er jo ikke akkurat til hjelp det heller. Før jeg fikk barn trodde jeg at jeg visste hva det å være redd betydde.
Det får meg til å tenke på fremtiden og smått grue meg til barna blir eldre. Altså, enda eldre. Det er litt vondt å tenke på at jeg bare er pent nødt til å akseptere at jeg kan beskytte og skjerme dem mot mye, men ikke alt. Samtidig tenker jeg at de lærer og erfarer mye av det, enda hvor vondt og utenkelig det er, og at det kan hjelpe dem videre i livet når pappaen deres og jeg ikke er der for å passe på dem. ♥
– Takk for det! Jeg er (ironisk nok, når jeg er blogger og lever av å utlevere meg selv) ganske privat av meg når det kommer til de tingene der, så akkurat hvordan syk jeg er synes jeg blir litt for personlig å dele med dere. Men jeg har fått nye medisiner i dag, og håper nok en gang at jeg er på bedringens vei!
Hvor mange uker har barna dine hatt ferie i sommer?
– Hele juli + en uke i juni. Det har vært høyt tempo så og si hele veien, men jeg synes det er viktig at barna mine får fri fra barnehage-hverdagen, som jeg har skrevet om her på bloggen tidligere.
Synes du det er urettferdig hvordan så og si alle på hele blogg-topplista har fått drahjelp i form av tv-programmer de har vært med på, etc? TIl å komme høyt opp på topplista?
– Nå er ikke dette akkurat noe jeg tenker så mye på, men generelt sett er det jo faktisk sånn at livet er urettferdig, og det kan man bare aksepterer først som sist. Jeg er vel heller glad for å være en av få som har måtte jobbe meg helt fra bunn – og takknemlig for hva det har gitt meg og ikke minst lært meg. Jeg har kanskje ikke 50 tusen følgere på Instagram fordi jeg har vært med på PH, men alle følgerne jeg har på alle plattformer har jeg jobbet meg til på egenhånd. Og det synes jeg er ganske kult.
Hvorfor kjemper du alltid “den godes kamp?” i alt du skriver om? Du er så politisk korrekt i meningene dine.
– Dette har jeg faktisk blitt litt kritisert for. Og da må jeg stoppe opp litt og det må gå opp for meg at jeg faktisk blir kritisert for å si min mening fordi den tydeligvis er en del av “de godes kamp”. Fordi jeg er politisk korrekt. Hadde jeg vært politisk ukorrekt hadde nok det også vært galt for noen. Etter flere år som blogger har jeg kommet frem til at jeg blir kritisert uansett hva jeg sier, så derfor kan jeg jo like gjerne si akkurat hva jeg synes – hvorvidt det jeg sier er politisk eller upolitisk korrekt per definisjon, er derfor ikke så nøye for min del ♥ Men det er synd at du synes det fremstår på den måten!
Hva skal du etter skoleåret som begynner til høsten? Mao neste høst, i 2020?
– Da skal jeg mest sannsynlig ta opp matematikk 1p som privatist eller på privatskole, for å prøve å bedre karakteren jeg allerede har til karakter 5. Ellers må jeg rett og slett bare se an, det er mulig jeg må ta samfunnsfag som privatist eller på privatskole også – for jeg skal allerede ha matematikk 2p, norsk vg2+3, og historie vg2+3 i år, og det er ikke sikkert timeplanen min går opp om jeg skal ha samfunnsfag i tillegg, da jeg mest sannsynlig allerede må være i to skoleklasser i året som kommer for å få tatt overnevnte fag. Uansett er det slik at når jeg følger 23-5 regelen får jeg ikke begynne å studere før året jeg fyller 23, så det er ikke noe stress – for jeg rekker uansett å ta opp fag privat dersom behovet skulle være der om timeplanen ikke går opp. Håper dette svaret ga mening for dere som lurte på dette, haha.
Er du noen gang redd for om barna dine skulle få barn tidlig i fremtiden?
Hm, nei. Det er ikke noe jeg er spesielt redd for. Fredrik og jeg planlegger å være veldig åpne under oppveksten til guttene, om hvordan det var for oss å få barn tidlig. Vi kommer til å svare ærlig om de spør: Om hva som har vært mer utfordrende, hvordan vi håndterte de ulike utfordringene, og være åpne om hvordan det var for oss. Og jeg kan jo ikke lyve: for de er jo det beste som har hendt oss. Det betyr ikke at vi ikke kommer til å anbefale dem å vente til de er mer etablert i livene sine, før de får barn: for det kommer vi nok til å gjøre. Å ha utdanning på plass før man får barn, et stabilt kjæresteforhold, en fast jobb. Verken Fredrik eller jeg hadde utdanning da vi ble gravide, Fredrik var jo midt i VGS. Og hvor stabilt kan et kjæresteforhold være når man har vært sammen i 8 måneder som 16- og 17-åring? Likevel har det jo gått bra – så man skal vel egentlig være ytterst forsiktig med å dømme noen ut i fra hvordan situasjonen kan se ut for utenforstående.
Det at vi kommer til å anbefale dem å få barn når de er mer etablerte her i livet, handler ikke om at unge foreldre ikke er gode foreldre. For unge foreldre er åpenbart like gode som foreldre som de som er eldre når de får barn. Det handler om at det å være litt eldre (enn 16, i hvert fall) kan gjøre det enklere å være forelder. Og jeg har jo alltid hatt jobben min, vært flink til å spare penger, og hatt en resurssterk familie. Ikke minst har jeg hatt Fredrik. Jeg har jo vært heldig, det er ikke sånn for alle 16-åringer som får barn.
Jeg må også bare nevne: Saken stiller seg selvfølgelig annerledes når noen allerede er blitt gravide! Jeg ville aldri anbefalt noen å gjøre verken det ene eller det andre dersom noen var gravide allerede. Det valget må man ta selv. Og jeg ville aldri tatt ansvaret foreldrerollen bringer med seg for barna mine, dersom de også skulle få barn tidlig, men jeg ville støttet dem og vært der for dem. Det er tross alt det familie betyr. Jeg skjønner at jeg kanskje sporet litt av fra spørsmålet ditt nå, men nei: Jeg er ikke redd eller bekymret for ting jeg ikke får gjort noe med i fremtiden.
Hvor lenge har Fredrik og du vært sammen nå?
– 6 år i september. Det er helt sprøtt! Det skal sies at vi har hatt to brudd i mellomtiden, men jeg orker ikke sitte å regne på det ned til hver minste dato. Det var oss to i september 2013, og det er oss to nå i dag.
Du skrev på bloggen at du måtte endre livsstil siden du hadde lagt på deg, kan du lage et innlegg om hva du spiser hver dag feks?
– Det kommer nok ingen blogginnlegg om hva jeg spiser hver dag ned til den minste detalj, men jeg kan gjerne dele noen nye oppskrifter med dere i tiden som kommer. Jeg spiser mest salater, hjemmelagde supper, wok, og gryter til middag. Som jeg da varierer veldig hva angår innhold og ingredienser. I tillegg til at jeg ikke spiser kjøtt eller drikker melk, spiser jeg heller ikke hvitt brød, sukker, og heller ikke pasta, ris, etc – da det bare er “tomme” kalorier. Jeg drikker for det meste vann, usøtet mandel- eller havremelk, og hvis jeg drikker brus i helgene er det sukkerfritt. Til lunsj spiser jeg mest havregryn, vegansk yoghurt med nøtter, havregryn, chiafrø etc, og wok. Mye smoothies også! Har såpass mye grønnsaker i smoothiene mine at barna mine brekker seg av dem når de smaker på dem, haha.. Jeg synes det er veldig godt, men det er jeg tydeligvis alene om 😂 Når jeg skeier ut drar jeg den helt ut, og da mener jeg helt. Og det er greit 1-2 dager i måneden, men jeg prøver å holde meg til det som en maksgrense da jeg dessverre ikke evner å begrense meg!
Er du fortsatt inne på tanken med å endre bloggnavn?
– Ja, jeg må si at jeg er det altså. Jeg er fortsatt litt i tenkeboksen!
Kan du skrive et blogginnlegg om tips til serier du liker?
– Det har jeg allerede gjort, og det innlegget finner du ved å klikke deg inn HER.
Håper dere likte svarene på denne ukens spørsmål! Vi snakkes mer i morgen, nå skal jeg straks legge meg faktisk. Håper dere har hatt en fin avslutning på helgen!
Følg meg på Instagram HER (Vi er over 7000 på Instagram nå!!) • Snapchat Mammasom16 • Facebooksiden min HER
Hei dere! Håper dere alle har det fint i sommervarmen ⛱️ Det har hvert fall vi! Eller, rettere sagt barna og Fredrik. Jeg har ligget inne i dag også, men blir stadig bedre! Jeg vil forresten si takk for alle god-bedring hilsener de siste dagene, det er veldig hyggelig av dere. Og er det en ting det å bli syk viser deg, er at du aldri skal ta det for gitt å være frisk. Kommer nok til å elske livet betingelsesløst når jeg blir helt bra igjen 😂
Jeg skulle bare en kjapp tur innom dere her på bloggen for å tipse dere om konkurransen jeg har gående på min instagramkonto akkurat nå! I anledning at det er under en måned igjen til skolestart (Hjelp, så fort det har gått!) og til sommerferien er over for denne gang, tenkte jeg å dele ut et gavekort på 1500,- fra Nelly.com til en av mine følgere ❤️ Hva du trenger å gjøre for å være med i trekningen står på mitt nyeste instagrambilde, og for å komme til min konto på Instagram kan du enkelt og greit trykke HER!
Nå har jeg akkurat laget meg litt kveldsmat og skal nyte kvelden videre med serier, avslapning og antibiotika. Haha! Kos dere masse så lenge!
PS: Hvis noen av dere har forslag til hva dere kunne tenke dere som premier i fremtidige konkurranser, så er det bare å komme med forslagene! Har blitt en del Nelly-gavekort det siste året, så setter pris på forslag til hva annet dere kunne tenke dere!
For en varm dag det har vært i dag! Jeg våknet i 12-tiden etter å ha sovnet alt for sent i natt på grunn av formen min, men da jeg våknet i dag følte jeg meg altså mye bedre allerede. Antibiotika hjelper heldigvis relativt fort! Jeg har likevel tatt det ganske med ro i dag for å være på den sikre siden, men da det nærmet seg middagstider og verken Fredrik og jeg orket å begynne å stå over kjeler med matlaging i denne varmen, så spaserte vi rett og slett bare ned til den italienske restauranten her i byen. Vi bor sånn maks et par minutter gange fra sentrum, og det er så deilig! Da får man ikke alt støyet som mange kanskje opplever om de bor midt i sentrum, men så er “alt” likevel veldig nærme.
Jeg orket faktisk å ordne meg litt (selv om sminken så og si ble borte i og med at det ble så varmt!) men jeg fikk i hvert fall knipset noen få bilder fra dagen vår – så dere fikk se litt av dagen vår i bilder. Den turen ut er jo det eneste jeg har gjort i dag, så om det ikke er så mye innhold, så er det i det minste en veldig ærlig oppdatering fra dagen min. Haha! Guttene har for øvrig tilbrakt store deler av dagen med Fredrik ute – og godt er det! De elsker jo å være ute, men hvem gjør vel ikke det i denne varmen. Heldigvis skal det visstnok være like fint hele helgen, og forhåpentligvis blir jeg bedre for hver dag som går nå!
Dette er kanskje litt rart å si, men: Jeg håper faktisk flesteparten av dere ikke sjekker bloggen på dager som disse, men isteden bruker de skikkelig fine sommerdagene vi får her i Norge på de dere har rundt dere, barn, familie og venner – uten å henge over telefonen. Det er kanskje rart av meg å si og med at dette er jobben min, men jeg mener det virkelig. Internett, Instagram, og bloggen min er jo alltid her – men de (ofte få) dagene med ferie, fantastiske temperaturer og familie rundt dere hele dagen – de er her akkurat nå. Nyt det ♥
God torsdagskveld alle sammen! For en dag dette har vært. Jeg har nemlig blitt veldig syk, sengeliggende og vært innom legevakten i dag for legetime og medisiner. Formen er med andre ord meget redusert, og det er ganske kjedelig når det for en gangs skyld er sommervarme her i Norge.. De dagene vi har her i Norge per år med skikkelig fint vær er det virkelig kjipt å tilbringe inne i senga. Synes fryktelig synd på meg selv, skjønner dere. Haha! Men sånn er det bare, forhåpentligvis hjelper medisinene ganske raskt, og så kan jeg i det minste kanskje bli med en rolig tur ut i morgen om jeg føler meg bedre. I morgen er det nemlig meldt enda finere vær og over 30 grader her i Larvik 🌞
Guttene har for øvrig fått masse tid med pappaen sin i dag, så om ikke jeg har kost meg så himla mye så har i hvert fall Leo og Noah det – og det er jo tross alt det aller viktigste! De har vært ute på tur, samt ute i den fine hagen vår i flere timer. De har spist hjemmelaget pannekaker som Fredrik hadde lagd til dem når jeg sov. Dere kan tro jeg var stolt over Fredrik som tidligere ikke klarte å steke et egg en gang – haha! Og skal jeg tro det Leo fortalte meg før han la selv gikk og la seg, så var maten kjempegod og middagen Fredrik, Leo og Noah hadde sammen veldig hyggelig!
Det ble derfor ikke noen “ordentlig” oppdatering fra denne kanten i dag, men en liten update før jeg legger meg til å sove igjen skulle dere selvsagt få. Håper dere har kost dere i dag og at dere nyter sommerdagene!
