EN VIKTIG OPPDATERING

Hei dere! Her er jeg mildt sagt stresset og ganske forvirra – Blogg.no har nemlig i dag byttet ut malen min hvor jeg skriver blogginnleggene mine, ser statistikk, og generelt er innlogget for å skrive til dere – til en helt ny plattform. Bloggen min er altså fremdeles på Blogg.no og vil fremdeles være det – jeg er også fortsatt stolt Side2blogger og kommer fremdeles til å være det. Men det er altså noen tekniske justeringer som må på plass “bak bloggen” – så statistikk for alle side2bloggere har skikkelig tekniske problemer i dag, men omsider vil ting bli “som normalt” igjen. Det vil nok kanskje bare ta litt ekstra tid for meg å bli vant og kjent med det nye verktøyet hvor jeg nå publiserer blogginnlegg på bloggen min fra – men jeg tror det vil bli bra til slutt.

Jeg føler dette var litt viktig å fortelle dere litt om – noen av dere har kanskje også lagt merke til at det er noe kluss med kommentarfeltet mitt? For å komme til kommentarfeltet mitt nå, må dere enn så lenge trykke på tittelen på det aktuelle blogginnlegget du vil se kommentarfeltet til. Jeg har for øvrig etterlyst at det skal dukke opp en link til kommentarfeltet under hvert enkelt blogginnlegg med antall kommentarer, slik som før. Dette vil nok komme på plass igjen ganske fort, det er dyktige folk som jobber med å få alt på plass, forbedret og forenklet! Det tar kanskje bare litt tid.

Noe som imidlertid er endret, og som var et sjokk for meg – er at man må være innlogget på Facebook for å kommentere under blogginnleggene. Dette gjelder for både min blogg, og andre Side2bloggere. En slik løsning er uaktuell for min del i det lange løp, fordi jeg vet at det er veldig mange grunner til at flere av dere ønsker å være anonyme – eller i det minste ikke være “tvunget” til å signere alle kommentarer med fullt navn. Jeg forstår at det kanskje siler ut de verste drittkommentarene, men for meg er det viktigst at de som ønsker det skal få lov til å være anonyme i kommentarfeltene mine – skrive bak fornavn, forbokstaver eller rett og slett bare “anonym”. Igjen, det er mange grunner til at noen kan ønske å være litt anonyme når de kommenterer blogg – og jeg har virkelig ingen problemer med å forstå det. Derfor skal jeg gjøre alt jeg kan for å få åpnet for at de som ønsker å kommentere anonymt, skal få muligheten til det igjen så fort som overhode mulig. Jeg setter så stor pris på kontakten jeg har med dere lesere i kommentarfeltene, så dette er noe jeg prioriterer å få på plass igjen snarest. Men jeg er en blogger under Egmont/Side2 – så det er ikke opp til meg akkurat når det kommer på plass igjen! Jeg skal holde dere oppdatert!

Puh, det var alt om den saken foreløpig! Jeg var ferdig sent på skolen i dag, og da jeg gikk for å hente guttene i barnehagen, begynte det å snø! Det var en gledelig overraskelse. Vi gikk til byen for å handle litt for å se på julepysjer til barna, og finne noen julegaver. Det var så herlig hvordan snøen la seg som et tynt lag på bakken, og vi gikk ned til byen blant alle julelysene. Da vi kom ut igjen fra kjøpesenteret og skulle gå hjem, var all snøen smeltet og borte vekk. Guttene ble litt skuffet da, men det var koselig så lenge det varte. Og det er nok ikke lenge til neste gang det snør igjen ❄️

Nå sover barna godt, og jeg sitter ganske sliten i sofaen etter en lang dag! Etter at barna er kommet hjem fra barnehagen, går resten av dagen så utrolig fort. Ettermiddagene bare raser avgårde! Nå skal jeg se på juleantrekk til meg selv på nett, og forhåpentligvis finne både det, og litt barnetøy til Leo og Noah! Håper dere har det bra, så snakkes vi snart igjen ❤️

TELLER NED TIL…

Jeg har fått så god respons på slike blogginnlegg tidligere, så i dag tenkte jeg å fortelle dere litt om hva jeg teller ned til og gleder meg til for tiden ❤️

2 dager til miniferie! På mandag drar min eldste gutt og jeg til Gjøvik for en liten miniferie. Minstemann skal være hos pappaen sin i Larvik så lenge! Er det noe jeg har innsett så er det at det er viktig at man har litt alenetid med en og hver av barna en gang i blant også! Jeg gleder meg til å se igjen venner og familie, og selvfølgelig til å få mye tid sammen med skatten min som har blitt så stor. Han elsker virkelig å være på tur, og derfor gleder jeg meg så mye bare til å dra sammen med han 🚂

12 dager igjen til stavernfestivalen! Stavern er faktisk helt nydelig på sommeren, og stavernfestivalen har jo endt opp med å bli en veldig populær festival hvor det kommer drøssevis av mennesker. De siste årene hvor den har blitt holdt kan jeg huske hvor mye mennesker det har vært i både Stavern og Larvik på dagtid! Det blir så gøy, og det er første året mitt hvor jeg drar på festival – så jeg aner ikke hva jeg kan forvente. Men jeg lover oppdateringer, og krysser fingrene for at det blir like hyggelig som jeg ser for meg at det blir 🤞

Omtrent 40 dager til aleneferie! I august en gang drar jeg jo på aleneferie (så antall dager som gjenstår er litt unøyaktig) og jeg skal ikke være mutters alene heller altså. Jeg er såpass sosial at da ville jeg enten gått på veggen, eller ringt mamma såpass mange ganger om dagen at hun ville gått på veggen. Hah! Jeg drar enten med ei venninne, eller søsteren min. Første ferien min alene siden jeg fikk barna og det gleder jeg meg stort til!

45 dager til barnehagestart for guttene! Minste gutten min begynner i barnehagen for første gang i år, og jeg kjenner bare at jo nærmere vi kommer barnehagstart, jo mer riktig føles det. Jeg tror det blir en stor glede for barna å gå i barnehagen sammen, og at de kan passe litt på hverandre i årene som kommer. Også har de jo alltid en venn i hverandre, og det er så godt for meg å tenke på.

50 dager til skolestart for min del! Skal ikke innrømme at jeg blir litt svett av tanken på at det er relativt kort tid igjen til skolestart, men det handler ikke om nerver eller at jeg tenker at jeg ikke kommer til å mestre det. Jeg tror det handler mest om at tanken er så utrolig uvant! Nå har jeg jo ikke gått på skole siden 2014, og det var jo ungdomsskolen. Helt merkelig å tenke på at det er gått 4 år siden det, og jeg kjenner at jeg er så klar for skole, eksamen og hva enn som venter.

176 dager til jul med barna! Haha, dette er jo ganske lenge til da, men jeg måtte bare ha det med likevel siden jeg gleder meg så enormt til den fineste tiden på året. Jeg er så heldig å få feire med begge barna mine i år, til tross for at jeg ikke er sammen med Fredrik lenger. Vi har bestemt at vi skal feire sammen i år, fordi vi begge vil være med barna og siden vi har en såpass god tone, så gjør det oss ingenting å være sammen for guttene våre. Hvilket jeg er kjempetakknemlig for, selvfølgelig. Man er nødt til å sette egne behov til side, og jeg er så glad for å se at det er noe vi får til begge to. Jeg tror at de eneste som taper på at vi har noe annet enn en god tone oss i mellom, er barna våre.

Ha en kjempefin lørdagskveld videre!

NOE MANGE HAR LURT PÅ!

Hei dere! Det er veldig mange som lurer på hva jeg egentlig spiser, så dette tenkte jeg å få svart på i dag. For det er klart at det er en del matvarer som jeg ikke kjøper inn lenger når jeg ikke spiser kjøtt, ikke drikker melk, ikke spiser smør, etc. Heldigvis har etterspørselen etter veganske matvarer blitt større, og siden etterspørselen styrer markedet betyr det også at det er mange gode erstatningsprodukter på markedet i dag.

Jeg spiser akkurat det samme som dere som spiser både kjøtt, melk, egg, ost, etc – men istedenfor å bruke ost på pizza, så bruker jeg erstatning for ost. Istedenfor melk, bruker jeg mandelmelk eller soyamelk, og istedenfor kjøtt og kylling bruker jeg kjøtterstatning. Det er egentlig veldig enkelt, men jeg skjønner at det er helt nytt for dere som ikke har et slikt kosthold – slik var det jo for meg en gang også.

Av alle kjøtterstatningene som finnes mener jeg forresten at merkene Vegme og Oumph er best. De har forresten et høyt proteininnhold også. Akkurat nå har jeg skikkelig dilla på wok og taco, som er veldig enkelt å lage uten kjøtt og andre animalske produkter🥑🌮🍴

Det er forresten mange som også lurer på om barna spiser det samme som meg, og selv om jeg har svart på det tidligere så kan jeg gjøre det igjen: Barna spiser både kjøtt og meieriprodukter (og alt annet som jeg ikke spiser, haha!) dette fordi jeg mener de skal få velge selv når de er store nok til å ta det valget. I mellomtiden spiser de litt av alt, både mine måltider – og egne måltider som jeg ikke spiser.

I tillegg drikker jeg veldig mye smoothie. Det begynte jeg også med samtidig som jeg ble veganer, så det har jeg bare fortsatt med. Barna brekker seg av smoothiene mine da, så de er det bare jeg som drikker. Haha! Sikkert fordi de i hovedsak består av 50% grønnkål. Jaja.

Håper dette var litt oppklarende for dere som har lurt på dette, om ikke svarer jeg gjerne også i kommentarfeltet – jeg har vært litt fraværende der i det siste, men er tilbake nå ❤️

Ha en fin tirsdag videre, så snakkes vi litt senere!

JEG HADDE GLEMT HVOR VONDT DET KUNNE GJØRE..

I dag opplevde jeg at min største frykt ble sann.

Det er så mange år siden sist, men jeg aldri helt glemt den grusomme smerten du føler.. Det eneste jeg har glemt er hvor ille det faktisk er. Jeg har en og annen gang tenkt tilbake og spurt meg selv “Men.. Var det virkelig så ille da?” For når du får det på avstand og det er lenge siden sist, så kan det være lett å glemme. Man kommer seg videre og livet går sin gang. For ja, så smertefullt er det faktisk – at jeg tenker at det er like greit at man ikke husker det så godt. For å være helt ærlig så tror jeg ikke jeg er alene om å føle at man et lite sekund rett og slett er i ferd med å stryke med.

Men i dag skjedde det altså igjen. Og det møtte meg som et slag i trynet.

Jeg har hørt at den verste smerten er den du ikke kan se, men i dag er jeg litt skeptisk til akkurat det. Jeg tror nemlig det var godt synlig (og ikke minst fullt mulig å høre på mange mils avstand)

Den jævla legoklossen som lå på gulvet.

Å TRÅKKE PÅ NOEN SOM LIGGER NEDE

Jeg er ganske overrasket over mange av reaksjonene over mitt siste blogginnlegg. Er det virkelig min feil at noen har hacket meg? Er det virkelig min feil at noen har begått en forbrytelse mot meg? For ja, det er faktisk ulovlig. Jeg forstår ikke hvordan noen får vridd dette om til å bli min feil. Min feil fordi jeg hadde slike bilder av meg selv på telefonen min? Skal jeg ikke kunne ha privat informasjon, uansett hvilken form den kommer i, tekst, bilder hva som helst – uten å kunne føle meg trygg på at det forblir på telefonen min?

Tydeligvis ikke. Ikke i 2017. Greit det, da har jeg lært det på den harde måten men jeg må åpenhjertig innrømme at jeg aldri ville trodd at det skulle skje meg. Ikke i min villeste fantasi en gang. Uansett er det da for pokker ikke min feil at noen har gjort dette mot meg. Uten sammenligning (!) for øvrig, så får jeg litt de samme assosiasjonene til hvordan enkelte ser ut til å rettferdiggjøre voldtekt. Holdninger som går ut på at “Ja, men siden du kledde deg utfordrende, så ber du jo litt om det” –  på samme måte som enkelte ser ut til å mene at jeg kunne gjort mer for å beskytte innholdet mitt på mobilen min. Det handler ikke om hva jeg kunne gjort annerledes, jeg er ikke den som har gjort noe galt. Jeg hadde uansett en “beskyttet” konto med eget brukernavn og passord!

En annen ting som jeg stiller meg undrende til, er enkelte som tydeligvis ikke ser forskjellen på bikinibilder jeg har lagt ut på bloggen for nærmere to år siden, og bilder som har blitt frastjålet min private konto tilkoblet telefonen min. En ting er at jeg aldri ville lagt ut den typen bikinibilder nå, ei heller at bildene som er blitt spredd er bikinibilder eller av samme kaliber (selv om det ikke var nakenbilder) – men uavhengig av hvilke bilder det hadde vært snakk om, så er ikke det poenget. Noen har invadert privatlivet mitt, og noen har spredd bilder mot min vilje – det kommer aldri til å bli det samme som å legge ut bilder selv frivillig.

Jeg har vært så deppa det siste døgnet, jeg har helt vondt i magen. Jeg hadde ikke trodd at dette skulle påvirke meg såpass mye, men sannheten er at det gjør det faktisk. Den konstante følelsen av redsel for all informasjon dette eller disse menneskene potensielt kan sitte på. Alle notatene mine, kontakter, bilder. Det er heller ikke snakk om “bare” meg og informasjon om meg, men barna også. Og det at de også kan ha informasjon om barna synes jeg er mye verre enn om de “kun” har bilder av meg. Å sitte i denne situasjonen unner jeg ikke min verste fiende en gang.

Jeg har jobbet på spreng med å få bildene ned fra den ene nettsiden jeg har sett de har blitt spredt til, men dette har enda ikke latt seg gjøre. Moderatorene er ikke så flinke til å gjøre jobben sin, for å si det på den måten. Men det kommer til å få konsekvenser, det er hvert fall helt sikkert. Politiet er også varslet.

Jeg følte bare jeg måtte si noe nå, ettersom reaksjonene ikke akkurat lot vente på seg.  Jeg hater å føle at jeg blir satt i en offer-posisjon og det er ikke derfor jeg skriver dette blogginnlegget. Men det kommer nok ikke som en stor overraskelse at jeg ikke har det så veldig greit akkurat nå. Det er greit å stille spørsmål, og jeg tåler kritikk – selv om jeg ikke helt klarer å forstå hvorfor noen skal kritisere meg for å ha blitt hacket. Jeg hadde gjort alt for at dette ikke skulle skjedd, og da føles det ekstra vondt å se noen antyder at jeg har noen som helst skyld i det selv.

Ønsker leserne mine en veldig fin kveld, og vil takke for fine meldinger og støtte. ♥

DET ER BLITT SPREDT PRIVATE BILDER AV MEG

Fy søren, dette blogginnlegget har jeg gruet meg til å skrive i hele dag. Jeg sitter med en stor klump i magen og har hatt tidenes verste dag. I dag fant jeg ut at min Icloud-konto (som er koblet opp mot macen og selvfølgelig Iphonen min) er blitt hacket. Jeg skulle laste ned en app, eller så hadde jeg allerede blitt utlogget av icloud kontoen min, jeg husker ikke eksakt, hele greia er litt tåkete for meg enda.. Jeg måtte i hvert fall oppgi passordet mitt. Og er det en ting jeg har kontroll på, så er det passordene mine.

Passordet mitt fungerte ikke og det var nok da jeg forsto at her er det noe som ikke stemmer. Jeg kommer plutselig på kommentaren jeg fikk i går kveld som jeg ikke tok særlig seriøst eller i det hele tatt tenkte så mye over, hvor det sto at det var lagt ut private bilder av meg på et nettsted. Men siden jeg ikke hadde noen andre tegn til dette tok jeg det som sagt ikke veldig seriøst. Det er jo tross alt mange der ute som har lest bloggen min lenge som kun er ute etter å lage bråk. Jeg fikk litt panikk og var i første omgang redd for å ha mistet alt som lå på Icloud-kontoen min, og jeg klikket derfor på “glemt passord” i forsøk på å få gjenopprette passordet som en eller annen kronidiot har endret.

Jeg begynte å svare på kontrollspørsmål, før jeg omsider kom meg inn og fikk endret passordet mitt. Utrolig nok lot jeg ikke merke til at noe var blitt slettet, jeg har heller ikke funnet noen tegn til det. Enda, i hvert fall..

Nå ble dette relativt kort oppsummert, hele prossessen tok naturligvis en del tid – og underveis fikk jeg meldinger tikkende inn fra flere ulike mennesker som ville fortelle meg at de hadde funnet intime bilder av meg på det samme nettstedet jeg fikk høre om i kommentarfeltet mitt. Da begynte jeg å bli helt hysterisk.

Noen har invadert privatlivet mitt. Noen har tatt kontrollen fra meg og hacket kontoen min. Noen har tatt mine private bilder som ikke var ment for noen å se, og lagt dem ut på sex-sider på nett. Jeg er så rasende forbanna at jeg nesten ikke kan beskrive det med ord! I starten gråt jeg, jeg satt i sofaen, ringte bestevenninna mi og gråt. Jeg fortsatte å gråte og fikk trøst av Fredrik. Nå er jeg ikke lei meg lenger, og jeg er ikke sint heller. Jeg er rasende.

Jeg klarer ikke å forstå hvordan noen har klart å komme seg inn, og jeg sliter med å forstå at dette faktisk har skjedd meg. Bildene lå i utgangspunktet kun på mobilen min, lagret i Icloud.

Jeg ville egentlig ikke skrive om dette, jeg har følt på en så stor skam i hele dag. Noen vil sikkert lure på hvorfor jeg i det hele tatt skriver noe om det nå. Det handler mest om at jeg ikke har lyst til å gå rundt og være paranoid, lure på om noen kan ha lagret bildene, hvem som har sett dem og så videre. Å ikke si ett ord om dette ville nok gjort at det ble mer snakk enn nødvendig, og det orker jeg ikke. Da tar jeg heller kontrollen tilbake og er helt åpen om det som har skjedd.

Jeg vet at vi er mange jenter som har opplevd lignende. Ikke nødvendigvis akkurat helt lik min opplevelse, men å bli hacket generelt, å bli spredt lettkledde/nakenbilder av seg mot sin vilje, og den velkjente hevnpornoen. “Heldigvis” for meg var ingen av bildene av meg helt naken, men det forandrer ikke hvor jævlig dette er for min del. Privatlivet mitt er likevel blitt invadert, og intime bilder av meg er blitt delt og jeg har ingen kontroll over hvem som kan ha sett dem og hvem som kan ha lagret dem. Jeg føler meg så skamfull, men jeg burde ikke gjøre det. For jeg har ikke gjort noe galt, og dette er ikke min feil.

PS: Saken blir selvfølgelig anmeldt og om ikke politiet får tatt kronidioten, så er jeg faktisk nødt til å stole på at karma vil.

EN LITEN OPPDATERING

Hei dere ♥ Tenkte bare å skrive en liten oppdatering til dere før helgen går ordentlig i gang for min del! Vi har faktisk ingen planer denne helgen, og det synes jeg er veldig deilig. Leo var så herlig før han la seg i stad, han sier så mye koselig og fint. For en fin alder han er i nå! Nok en barnehageuke er over for hans del, men kjenner jeg han rett våkner han opp i morgen og det første han spør om er “Dra i barnehagen?” slik han alltid gjør. Så godt det er å vite at han trives så godt! Jeg må innrømme at jeg gruer meg ganske mye til Noah skal begynne neste høst, han er virkelig en skikkelig mammadalt – og selv om jeg synes det er så fantastisk, så er han utvilsomt ekstra avhengig av meg selv om han er bikket ett år. Samtidig føles det litt godt å ha erfaringen vi sitter på nå fra Leo begynte i barnehagen, og bare det å vite at vi har vært gjennom det en gang tidligere gjør det litt enklere å forholde seg til. Det blir som med alt annet med baby nummer to – man vet mer av hva man går til!

Uansett! Var ikke bildene av guttene under her helt herlige?! Jeg har blitt helt oppslukt i Instagram de siste dagene, og har vært mer aktiv enn på veldig lenge. Derfor tenkte jeg å dele noen av de siste postene mine på Instagram her på bloggen, i og med at jeg på Instagram deler fine øyeblikk som oftest ikke kommer ut på bloggen. Jeg heter som vanlig @Mammasom16 på Instagram, du må veldig gjerne følge meg om du vil!

Til slutt må jeg få ønske dere en veldig god helg, og jeg håper dere nyter fredagskvelden videre!

JEG HAR GLEDET MEG SÅ LENGE TIL DETTE!

Hei alle sammen. Håper dere har det bra!

Både i går og i dag har jeg vært mye alene med barna og kombinert det med husarbeid og masse pakking – for vi skal nemlig dra avgårde på påskeferie alle 4! Jeg har jo helt glemt å fortelle dere det! Noe som egentlig er ganske rart, i og med at vi har planlagt dette i lang tid. Jeg holdt Leo hjemme fra barnehagen i dag også, slik at vi samtidig kunne få litt tid sammen. Så nå sitter vi i bilen på vei til hytten til familien min, og gleder oss veldig til å komme frem og tilbringe noen fine dager på fjellet i påsken. Det er virkelig noe eget med å feire påsken på fjellet synes jeg!

Leo lurte seg med på bildene vi tok i stad! Haha, verdens fineste linselus. Jeg måtte le skikkelig da jeg gikk gjennom bildene etterpå og så at han hadde lurt seg med på alle bildene Fredrik og jeg tok sammen. Og at han i tillegg sto og smilte! Haha, han er blitt veldig glad i å bli tatt bilder av, for å si det sånn! 

Nå sover begge guttene godt i bilsetene sine, så da hadde jeg muligheten til å oppdatere dere litt. Turen hittil har ikke akkurat gått knirkefritt, men det må man regne med når man har med to små barn på tur. Det er heldigvis ikke lenge igjen, og det skal bli så godt å komme frem. Dette er jo faktisk vår første ordentlige ferie sammen, om vi ser bort i fra et par turer til familien min i Gjøvik for en stund tilbake. For det har vært noen travle dager nå i det siste, så det skal virkelig bli godt med en liten ferie. Jeg er utrolig glad for at Fredrik også kunne være med og at det ikke ble noe mer jobbing utover påsken på han, for all ekstra tid vi kan få sammen er gull verdt. Fredrik har jo også jobbet en del mer enn vanlig i det siste, så han har nok gledet seg til ta seg en velfortjent påskeferie med oss han også, litt fri fra jobben og litt ekstra tid med familien sin.

Satser på at denne ferien vil gjøre godt for barna og for oss ♥ Ønsker dere en riktig god påske!

NOK ER NOK

Hei alle sammen, og håper dere har hatt en god helg!






Jeg har fått nok av henvendelser fra mennesker som mener jeg burde legge ned bloggen min, typ “Du er jo så oppegående, hvorfor i alle dager blogger du?” Akkurat som at det ene utelukker det andre.

Det er jo faktisk mitt valg om jeg vil skrive blogg, og når jeg har kommet så langt som det jeg har, så har jeg ikke lyst til å gi opp med det første. Jeg har mange tusen lesere hver dag som jeg vet setter pris på å lese bloggen min, men så har jeg selvfølgelig som alle andre bloggere også mennesker som ikke liker verken meg, bloggen min eller familien min, men som av en eller annen fryktelig ulogisk og merkelig grunn likevel har fulgt bloggen min i veldig lang tid.

Jeg skal ikke gi de så mye oppmerksomhet, for jeg vil heller gi den til de som liker å følge med på bloggen, både nye lesere og lesere som har fulgt meg i lang tid og som liker bloggen. Det er så utrolig gøy å ha muligheten til å jobbe med dette når jeg er hjemmeværende med Noah! Det å kunne nå ut til så mange mennesker er utrolig givende og spennende, og jeg føler helt ærlig et stort ansvar for hva jeg skriver her inne.

Jeg kommer ikke til å kutte ut bloggen fordi enkelte mener at det er til det beste for meg. Jeg håper og tror at jeg fortsatt forblir oppegående og relativt fornuftig selv om jeg fortsetter å blogge fremover, haha. For jeg blir forhåpentligvis ikke automatisk dum fordi jeg blogger, og jeg har heller overhode ingen planer om å slutte i nærmeste fremtid.

Man trenger ikke alltid være enig i alle med hva de foretar seg eller gjør, men det er likevel utrolig viktig å vise respekt uansett. Og det går begge veier. Jeg forstår at alle ikke kan like bloggen min – det er for ordens skyld helt greit, og da er det jo bare å unngå den. Det er jo faktisk mitt valg om jeg vil blogge, og ditt valg om du vil følge med eller ikke! 

Klikk gjerne på liker knappen under blogginnlegget om du er enig ♥

EN TØFF DAG

I dag har vi BARE kost oss og… Nei.

I dag har vi hatt en ganske slitsom dag. Eller, jeg har. Det har vært en utrolig krevende dag, med en liten gutt godt inne i trassalderen og en baby som har skreket en god del. Men jeg vil ikke klage, jeg liker ikke å klage selv om jeg har hatt en tøff dag. Vi hadde uansett en fantastisk avslutning på dagen, guttene var blide og sovnet til vanlig tid, og ligger og sover søtt i sengene sine. Nydelige, fantastiske barna mine som jeg elsker så uendelig høyt.

For jeg lurer på hvor mange ganger jeg tenker det i løpet av en dag. At jeg ser på den lille babyen min eller toåringen min og tenker at at jeg elsker dem så mye at det faktisk gjør litt vondt.

I vår familie gjør vi virkelig så godt vi kan med å være svært bevisste på hvordan vi former barna våre. For det å være en forelder er ikke alltid like lett, det håper jeg at vi ikke er alene om å føle. Likevel føler vi at det er en rolle vi mestrer med glans. Vi tenker at det må være en grunn til at Leo er blitt så omsorgsfull og god som det han er blitt. Vi må jo faktisk ha gjort noe riktig. Hvordan han vugger på Noah når han er lei seg – holder rundt han og stryker på han.. Hvordan han brer teppe over bamsene sine før de skal sove, etter at de selvfølgelig har fått smake på kveldsmaten hans og smoothien hans, og fått nattaklem.

Personligheten til Noah lærer vi og kjenne mer og mer for hver dag som går, han er jo snart en baby på 6 måneder nå og vi har noen ufattelige fine måneder i vente med å kunne bli enda bedre kjent med hvilken personlighet han har, og hvordan han er. Uansett hvor mye jeg føler at jeg mestrer det å være mamma til to, og uansett hvor mye Fredrik kan føle at han mestrer å være pappa til to, så kan vi selvfølgelig begge to kjenne på den følelsen av at det er en utrolig stor og viktig oppgave – og være redd for om vi ikke skulle klare å få til å videreføre alle gode verdier til skattene våre, som betyr mest for oss av alt i hele verden.


Ønsker alle flotte lesere en fantastisk fin helg!