Jeg er flink til å nevne det når dagene blir litt slitsomme og jeg merker at det krever mye å ha lange dager nå på sommeren med en samboer som jobber en del, en 4-åring som tester grenser, og en vilter 2-åring (3-åring allerede i oktober. Hjelp!)

De som sa til meg at det kom til å bli tøffere når barna mine begynte å vokse til, visste virkelig hva de snakket om! Når sant skal sies er jeg opptatt av at jeg skal kunne skrive om de dagene som er som det, fordi jeg ikke vil lage noe glansbilde av virkeligheten. Jeg blir også sliten, jeg blir også trøtt, jeg blir også oppgitt og jeg føler meg også som en dårlig mamma en gang i blant. I det siste? Ganske ofte faktisk. Og det synes jeg faktisk det er viktig å si noe om. For jeg tror ikke at jeg tar veldig feil når jeg sier at jeg umulig kan være den eneste som har følt meg slik.

Med det sagt tar jeg meg selv ofte i å tenke “jeg er så heldig”. Det tror jeg er viktig – for jeg har det faktisk bra, selv om noen dager er vanskeligere enn andre. Ikke minst gleder jeg meg så til fremtiden. Det blir nok et litt hardt skoleår til høsten da jeg kommer til å ha veldig fullt opp, men jeg gleder meg aller mest. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det, men jeg er så takknemlig over livet mitt, barna mine og hvordan jeg har det akkurat nå.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Ofte tenker jeg at dere som leser bloggen min må tro at jeg identifiserer meg veldig som kun mamma, det kan jeg kanskje skylde meg selv for – siden jeg hele tiden har tatt valg på valg for å holde en rød tråd gjennom bloggen min ved å skrive om det som omhandler mammalivet. Kanskje spesielt når jeg skriver at jeg ikke vet hva jeg skulle gjort uten barna mine. Det skriver jeg fordi de gir meg så mye glede, og fordi de betyr hele verden for meg. Det håper jeg for øvrig alle mødre kan si, uten at det betyr at man identifiserer seg som bare mamma. For jeg er åpenbart ikke bare mamma, jeg er Jessica også. En ung voksen, en søster, en datter, en bestevenninne, et forbilde. Selv om ordet forbilde skremmer meg ganske mye, spesielt når jeg får høre det fra noen av dere som følger meg.

Jeg liker ikke å kalle meg selv et forbilde i det hele tatt, selv om jeg fikk høre det senest i går av en søt følger på instagram. Og jeg håper virkelig ingen ser meg som et forbilde fordi jeg fikk barn tidlig i seg selv.

Da vil jeg i så fall være et forbilde fordi jeg har turt å ta valg basert på hva jeg selv tror jeg kan leve godt med hele veien, fordi jeg er oppriktig og ærlig, og fordi jeg gjør alt i min makt for at barna mine skal ha det best mulig.

I samarbeid med BGA fotobutikk

God onsdag alle sammen! Nå de neste dagene er det meldt SÅ fint vær her i Larvik at jeg ble både glad og ganske overrasket over å oppdage det. Har mistet helt tellingen på hvor mange ganger jeg har sjekket været hittil i sommer (og ikke minst blitt skuffet!) tar det som et klart tegn på at jeg er blitt voksen. Haha!

Nå som Fredrik og jeg (Les: Jeg) endelig er i gang med det noe av det beste med å bo for seg selv: nemlig å innrede vårt “nye” soverom som jeg har snakket litt om tidligere her på bloggen (som altså er soverommet her hjemme Leo hadde tidligere) har vi begynt å se på småinteriør som blant annet speil, bilderammer etc – og jeg ble nødt til å tipse dere om min nye samarbeidspartner BGA fotobutikk – da jeg sikkert neppe er den eneste som enten innreder eller pusser opp for tiden, som bare vil ha noe nytt på veggene hjemme, eller kanskje bare ønsker seg et nytt fotoalbum til å ha bilder av minstemann i familien, et tantebarn eller et barnebarn. Jeg har bestilt fra BGA fotobutikk flere ganger tidligere før de i det hele tatt ble en samarbeidspartner, leveransen er rask og rimelig – og de har så mye som er verdt å få med seg!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Greit å vite om BGA fotobutikk:

• Tilbyr alt av det du trenger til veggene dine hjemme (speil i alle mulige fasonger – til og med speil med innebygd belysning til sminkebord! Rammer, postere, etc) i tillegg til en del annet..
• Fotogaver som personaliserte kjøleskapsmagneter, nøkkelringer, samt mange fine babyalbum og fotoalbum – veldig koselige gaver til eksempelvis besteforeldre ♥
• Har Nordens største utvalg av bilderammer og postere som du kan se HER!
• Tilbyr personaliserte bilder hvor du laster opp dine egne bilder, og kan bestille dem hjem til deg i den størrelsen du ønsker. (Husk ramme!)
• Tilbyr personaliserte speil! Du kan velge et speil med ferdige mål eller så lar du dem bare lage et helt etter dine mål. Uansett hva du ønsker deg, så ordner de opp. Klikk HER for å se!
• Et bredt sortiment som passer alle!

Gleder meg til å vise dere det nye soverommet når det er helt ferdig! Kommer sikkert noen bilder i mellomtiden også. Blir så godt å ha et helt eget soverom, som er Fredrik og mitt. Det er riktig nok ingen svær plass, men det trenger det ikke være. Barna fikk jo nettopp det største soverommet fordi de trenger det mer enn vi gjør.

Vi sov jo veldig lenge på samme rom som barna, og ikke minst samsovet vi med dem fra de var bittesmå til de var ganske store begge to. Det er veldig koselig og jeg er glad vi valgte å gjøre det, men nå som begge guttene sover godt på sitt felles rom i hver sin seng, blir det godt å få “tilbake” et eget soverom, selv om guttene såklart er hjertelig velkomne inn til oss tidlig på morgenen ♥

Ikke glem å sjekke ut BGA fotobutikk HER, så snakkes vi igjen om ikke så lenge!

God kveld alle sammen! Nå for tiden ser jeg at mange både Youtubere og bloggere svarer på hva de ville gjort i ulike situasjoner. Tenkte det kunne være morsomt å gjøre det samme her på bloggen, så jeg fant noen typiske Hva-ville-jeg-gjort scenarier, og tenkte å svare på disse nå ♥ Jeg er kanskje litt sent ute med tanke på de fleste andre, men det gjør vel ikke så mye?

… Jeg hadde vunnet i lotto?

– Kommer helt an på hvor mye jeg hadde vunnet! Førsteprioritet hadde vært å sikre barna økonomisk i fremtiden. Hadde helt sikkert investert i eiendom, og har også en stor drøm om å kunne hjelpe barn og babyer som bor på barnehjem i fattige land. Selv om jeg aldri vinner i lotto, så håper jeg at jeg på en eller annen måte kan hjelpe dem på et vis i fremtiden. ♥

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

… Blogg.no hadde blitt lagt ned?

– Jeg hadde nok gått til en annen bloggportal om kun blogg.no hadde blitt lagt ned. Hadde alle bloggportalene blitt lagt ned, og fenomenet blogg blitt borte, så hadde jeg satset mer på å skape innhold/bilder på Instagram og Snapchat. Kanskje Youtube også?

.. Jeg fant en lommebok med 10 000 kroner på bakken?

– Kommer helt an på hvor! Hadde det vært ute på gaten hadde det vært så og si umulig å finne ut hvem den egentlig tilhørte. “Alle” hadde vel sagt at det var deres om noen ble spurt. Eller? Da ville jeg nok levert den rett inn til politiet. Jeg fant for øvrig en hundrelapp inne på dagligvaren her for et par år siden, og da gikk jeg rett til kassen og sa at jeg fant den der inne. Hadde ikke hatt samvittighet til å bruke den uansett, jeg tenkte: Hva hvis den tilhører noen som knapt har penger? Noen minutter etterpå hadde det visst kommet en dame til kassen og spurt kassadama om det ikke tilfeldigvis hadde blitt funnet en hundrelapp på gulvet der inne, siden hun hadde mistet sin 🙂 Tilbake til spørsmålet: Å gjøre seg til en tjuvradd for noen tusenlapper er simpelt, spør du meg.

… Fredrik fridde til meg?

– Haha, jeg er virkelig ikke klar for å gifte meg enda – så det er et vanskelig spørsmål jeg ikke vet helt hva jeg skal svare på. Jeg elsker Fredrik og trenger ikke en ring på fingeren som bevis på det. Og så tror jeg han føler seg presset dersom jeg svarer ja, så jeg lar svaret stå åpent, rett og slett.

… Jeg måtte velge mellom å være blind eller døv?

– Da ville jeg valgt å være døv. Uten synet tror jeg at jeg ville følt meg rimelig fortapt, jeg er nok som de fleste andre som kan se veldig avhengig av syn. Hadde vært forferdelig trist å aldri kunne høre musikk eller stemmene til de jeg er glad i da, så det er jo et skikkelig vanskelig dilemma, egentlig.

.. Jeg måtte velge mellom å miste evnen til å lese eller evnen til å snakke?

—Da ville jeg nok valgt å miste evnen til å lese… Selv om det høres helt forferdelig ut, og jeg måtte ha skrevet blogginnleggene mine med iphonefunksjonen SIRI som hjelp.. Haha.

.. Jeg måtte velge mellom å slutte med sosiale medier nå eller måtte jobbe med sosiale medier for alltid?

— Da ville jeg sluttet nå. Jeg er selvfølgelig kjempetakknemlig for denne jobben og alle dere som har gitt meg muligheten, men jeg kan virkelig ikke se for meg å jobbe med sosiale medier for evig og alltid.

… Jeg måtte velge mellom å aldri blogge igjen, eller å få blogge men å få mange stygge kommentarer hver gang jeg postet noe?

– Blogge med stygge kommentarer. Bring it on. Haha! Jeg er ikke klar for å slutte heeelt enda, altså.

… Vi ikke hadde fått lov å kalle barna våre Leo og Noah?

– Om vi ikke hadde fått lov til det, så hadde de naturligvis hatt andre navn istedenfor. Leo hadde nok hatt navnet Axel/Aksel, og Noah hadde nok fått navnet Oscar.

… Jeg måtte velge mellom å være veldig attraktiv, men dum som et brød – eller være svært intelligent, men lite attraktiv?

— Dette er jo virkelig den enkleste av alle, jeg vil heller være intelligent enn pen. De man har rundt seg her i livet ikke er glad i deg på grunn av utseendet ditt, verken venner eller familie. Og intelligens er mye viktigere enn å være attraktiv – det å være attraktiv går jo bare på hvordan man ser ut, intelligens har jo med hvem man er, og ikke minst hvordan man er som person å gjøre.

Vi har hatt en veldig rolig dag i dag egentlig! Det ble ikke så mye søvn på meg i natt fordi jeg ikke er helt i form, så håper jeg blir bedre innen de neste dagene. Kjipt, men sånn er det bare noen ganger! Derfor skal jeg knaske paracet og snart legge meg, og forhåpentligvis også få sove ganske raskt. Håper dere har det fint, og håper dere likte blogginnlegget! Vi snakkes som alltid mer i morgen ♥

Dette blogginnlegget skrev jeg helt i oppstarten av bloggen min, og siden dette fremdeles er like høyaktuelt da som nå – velger jeg å publisere det på nytt, for alle de nye lesere og følgere jeg har fått siden den gang!

“Jeg vil fortelle at babyen er blitt født” Leser jeg på Babyverden.no, og jeg kjenner meg veldig igjen. (Innlegget kan leses HER)

Jeg var veldig bekymret for om noen andre enn Fredrik og meg skulle rekke å annonsere barna våres ankomst før vi rakk å gjøre det selv.  Mange mødre jeg hadde snakket med under graviditeten sa at jeg burde stenge veggen min på Facebook slik at jeg skulle være sikker på at ingen delte den store nyheten før jeg rakk å gjøre det selv. “Stenge den for innlegg”? tenkte jeg. Er ikke det litt vel drastisk? Det bør da virkelig ikke være nødvendig.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det er vel ingen som er så respektløse at de poster bilder av noen andres barn før foreldrene rekker å gjøre det selv, og før de har fått beskjed om at det er greit?

For å si det sånn; jeg tok veldig feil.

Det handler om respekt. Å få barn er for mange noe av det største man opplever gjennom livet. Selvsagt vil mange annonsere dette selv, først, for alle kjente og kjære!

Nei, det er ikke verdens undergang.

Og ja, livet går selvsagt videre dersom noen rekker å gjøre det før deg.

Men likevel: Man poster ikke bilder av andres barn, og i hvert fall ikke noens nyfødte baby, før foreldrene har gjort dette selv eller gitt beskjed om at det er OK! Unnskyld meg altså, men jeg tipper man trenger veldig få hjerneceller for å forstå dette. Det skal ikke mer til enn å tenke seg om to ganger.

Det samme gjelder for øvrig å gratulere noen gjennom Facebook med graviditeten før vedkommende har “gått ut” med det selv. Respektløst og veldig lite gjennomtenkt.

En god huskeregel er: Har ikke vedkommende sagt at det er greit at du poster gratulasjon eller bilde av den nyfødte babyen til vedkommende på Facebook eller andre sosiale medier? Da lar du rett og slett bare være! 😉

Klikk gjerne på “Del”-knappen under dette blogginnlegget for å spre det videre!

Hei dere, og riktig god søndagskveld! Helgen gikk så fort, og nå starter snart den nest siste uken av barnas ferie fra barnehagen (tror jeg?) jeg er ganske sikker på at de skal tilbake i barnehagen den 5 august, noe de gleder seg veldig til, samtidig som de nyter feriedagene nå sammen med meg på dagtid. Og selvfølgelig også pappaen deres når han kommer hjem fra jobb!

Jeg har kanskje ikke nevnt det, men jeg fikk svar om skoleplass for et par uker siden og kom inn på tredjeåret på VGS som jeg skal gå på fra høsten av! Jeg visste jo at jeg kom til å komme inn da, men likevel morsom å vite hva jeg skal det neste året. Derfor må jeg altså lese pensum for norsk og historie VG2 i sommer, og ut året sammen med de andre fagene jeg har. Så det skal jeg altså gjøre så fort jeg er ferdig med dette blogginnlegget, haha! Jeg skulle egentlig bare poste en kjapp liten oppdatering her inne i dag, også tenkte jeg å vise dere tidenes søteste bilde i samme slengen av minstemann her hjemme, som ble litt trøtt under en handletur på matbutikken her for en uke siden! Er selvsagt så stolt over barna mine hele tiden, alt de lærer seg og kan, men 99% av tiden blir bilder og den informasjonen kun delt med de nærmeste. Og for oss er det helt riktig.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Noen følgere er veldig opptatt av å fortelle meg hvilken dårlig mamma jeg er hver gang barna kan skimtes på bloggen – så jeg burde kanskje komme noen litt i forkjøpet og si at hvis det at jeg kan finne på å legge ut et bilde en sjelden gang hvor ansiktet til barna mine er synlig– i seg selv, gjør meg til en dårlig mamma. Ja, da lurer jeg virkelig på hvilken mamma alt annet jeg foretar meg hver eneste dag, gjør meg til?

Ønsker dere en skikkelig god start på den nye uken som er i gang i morgen ♥

For mange er det en slags automatikk i at dersom man blogger, så vil målet være å ligge på toppen av topplistene. Det vil ikke jeg, og det tenkte jeg å skrive litt om i dag.

Noen ganger dukker det opp kommentarer som «hvordan går lesertallene etter 4 år?» Bekjente kan også spørre meg om jeg «fremdeles driver med den der bloggen?». Lesertallene mine har ligget stabilt i 3 år snart, og før det lå jeg på en ganske solid 10-ende plass på topplisten. Dit vil jeg ikke tilbake. Jeg trives med hvordan ting er og har vært nå i 3 år, en plassering på topplistene som jeg er fornøyd med, fornøyde annonsører som vil ha reklameplass hos meg, og alt i alt ganske lite drittslenging.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

For det er noen som tror at det å få annonsører og tjene på blogging, handler om å ha flest mulig lesere. Det er ikke nødvendigvis sånn. Så klart – du må ha et visst antall lesere,, men det har også en del å si hvor lenge du har ligget på topplisten (stabilitet, trofaste lesere etc), om du har bloggkontrakt med noen eller ei,, og ikke minst ryktet ditt. Noe som er ganske interessant, og verdt å tenke over, er at i tiden etter at bloggeren “Mamma til Michelle” i 2017 hadde en periode hvor hun publiserte nakenvideoer-, bilder og den slags på bloggen sin, så skrev hun selv at ingen annonsører ville jobbe med henne – tross det faktum at hun lå på topp 5 på blogglistene.

Veldig mange annonsører velger dessuten bevisst å gå etter bloggere og influencere som ikke er av de aller største. Blant annet på grunn av engasjement-rates som blir veldig lav hos flere av de største influencerne på blant annet Instagram. Det er dessuten også mange, til og med store og anerkjente bedrifter, som har fått opp øynene for fordelene ved å markedsføre seg gjennom spesifikke bloggere eller influencere for å nå en svært relevant og spesifikk målgruppe, som ofte er mindre enn de aller største.

Jeg har ligget høyere opp på listen og dit vil jeg aldri tilbake, for de høyeste topplisteplasseringene kommer med en pris jeg ikke er villig til å betale, verken ovenfor meg selv eller barna mine.

“Rolige foreldre får rolige barn, vet du”

I dag vil jeg bare dele et lite hjertesukk. Kanskje har du lest det på en blogg, fått høre det av noen kjente, eller kanskje lest det i foreldreartikler. Kanskje har du aldri hørt det.

Jeg fikk høre det på butikken en gang.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Fordi jeg var stresset og hadde med meg et kolikkbarn. Jeg var heldigvis (?) for sliten til å orke å reagere nevneverdig, og jattet bare med, med pulsen min på omtrent 200 og et gråtende barn i vognen foran meg.

For hvor vondt og provoserende er det ikke få høre at bare man selv er avslappa så blir barnet avslappa, når man trøster, bysser, holder rundt, stryker på, rett og slett gjør sitt ytterste og ingenting funker?

Og det må man ikke ha hatt kolikkbarn for å kjenne på, altså.

Jeg har skrevet tidligere om at jeg har kjent på ytterpunktene med begge barna mine fordi de har vært så ulike som babyer, og at jeg ikke var forberedt på at det skulle bli en såpass sterk kontrast. Jeg elsker barna mine høyere enn alt i hele verden, men til tross for at de har blitt oppdratt likt, har samme far og mor, er oppvokst i samme miljø og har samme forutsetninger – så er de fremdeles to ulike individer, og det kommer man ikke unna. Jeg ville aldri ha endret noe med hvordan de har vært som babyer av den grunn, for jeg ville gjort det igjen, og enda en gang, for dem.

Det blir urettferdig å skulle indirekte sammenligne din situasjon med ditt barn, med noen andre foreldre og deres barn, ved å proklamere på sosiale medier at “det ligger nok noe i at rolige foreldre får rolige barn” når man selv har et rolig barn. For alt du vet kan barnet til det andre foreldreparet ha refluks, kolikk, være syk eller kanskje rett og slett bare være annerledes enn ditt barn. Sove mindre, være mer urolig, ha magevondt, ha behov for mer nærhet.. Det kan være så mangt! Og tro det eller ei, men da hjelper det ikke hvor mye mor og far slapper av!

Mor og far er to ulike individer, men det er jammen meg barnet også. Vi må huske på det.

For det er ikke nødvendigvis sånn at rolige foreldre får rolige barn. Det har nok heller noe med at når barnet er rolig, så kan foreldrene tillate seg å roe ned, de også..

Hva tenker dere? ♥

Hei dere, og riktig god onsdag! Håper dere har det bra ♥ Her går sommerdagene i ett, og august nærmer seg også med stormskritt. Det er spesielt rart fordi jeg føler det akkurat ble juli: Men sånn er det, tiden går fort når man har det morsomt. Jeg tror jeg har glemt å fortelle dere det, men min storesøster kom på besøk hit på mandag – så disse dagene har vi egentlig bare funnet på mye gøy med barna, spist en is her og der, og vært på en og annen lekeplass!

I dag tenkte jeg skulle gjøre noe jeg ikke har gjort før: Nemlig å vise dere litt mer private bilder fra telefonen min! Jeg har sett at det har vært en nokså populær trend blant flere andre, så jeg tenkte å gi det en sjanse selv. Gjerne fortell meg dersom dere liker disse blogginnleggene eller ikke – det er så vanskelig for meg å skape innhold som absolutt alle leserne mine liker når dere er så forskjellige. Når det er sagt, så er den største andelen av leserne mine fra 25 og 35 år, og det synes jeg er litt kult. Flesteparten av bloggere har jo lesere og følgere som er yngre enn seg selv, mens den største andelen av mine er eldre enn meg. Utrolig gøy!

Jeg kan rett og slett ikke annet enn å le når jeg ser på dette bildet – jeg var helt sikker på at jeg smilte forsiktig og så glad ut på dette bildet som søsteren min tok av meg, men det gjør jeg såvisst ikke. Jeg ser altså så sur at det er helt flaut! Tror jeg må gå på smilekurs snart, for dette skjer i 90% av tilfellene med alle bildene andre tar av meg…

Leo som vil holde hånda mi her om dagen, da vi gikk tur på havnen her i Larvik ♥ Kan faktisk ikke tro på at han er 5 år om under et år… Jeg tenkte forresten snart å lage en liten guide for hva du kan gjøre i Larviks-området med barn, samt hvor man kan spise, og de fineste/beste butikkene i sentrum. Er det noe som er interessant for dere, kanskje? Er så glad i byen jeg bor i, og er faktisk en skikkelig fin by å ha barn i – spør du meg.

Med en gang vi er ute av døren ser synet mitt foran meg omtrent sånn ut: Barn som løper, herjer og koser seg sammen. Fine guttene! Akkurat slik det skal være.

Nå står plutselig speilet vårt på kjøkkenet. Haha. Dette tok jeg vel forrige uke før Fredrik og jeg dro ut på den lille daten vår, for å spise litt sammen ute. Det til venstre er deler av den gamle senga vår, som også står på kjøkkenet for øyeblikket. Den skal kastes i løpet av uken når vi skal kjøpe ny seng. Gleder meg skikkelig! Og ikke minst til å bli ferdig med soverommet vårt.

Dette bildet tok jeg for å vise at man ikke bare spiser salat når man spiser vegansk! Haha! Helveganske beyond burgere (Jeg kjøpte de på rema) med vegansk ost, brioche-brød, og hjemmelagde fløtegratinerte poteter. En leser spurte meg en gang om jeg måtte poengtere det i mat-innleggene mine dersom noe var hjemmelaget, og ja, jeg poengterer det, simpelthen fordi det er noe helt annet enn ferdigmat. Vi har også halvfabrikata og ferdigmat fra tid til annen her hjemme altså, så det er virkelig ikke (!) noen stikk til de av dere som bruker det mye, jeg mener bare personlig at det er noe helt annet enn hjemmelaget mat.

Og kan vi bare snakke om hvor godt vanilje-cola er? Føler jeg er den eneste som faktisk liker det, og cherry-cola. Vennene mine ler av meg for at jeg elsker det, men jeg kan da vel ikke være den eneste 😂

De norske jordbærene er jo kommet for lengst, og jeg spiser faktisk jordbær hver bidige dag nå. Her om dagen spiste jeg det sammen med iskrem, like før jeg begynte med et aldri så lite SAW-maraton. Ja, det er de grusomme skrekkfilmene – de er ganske groteske for å si det sånn, men jeg synes faktisk at selve fortellingen(e) i filmene er ganske bra.

Fineste kjæresten min som skriver gjesteinnlegg til dere her på bloggen, sist gang han gjorde det. ♥ Som der så vidt kan skimte i bakgrunnen bor vi ikke akkurat i noen interiørmagasin her hjemme, selv om vi bor i en SÅ fin leilighet, vi er som småbarnsforeldre flest og har innsett at det viktigste ikke er at alt er strøkent til en hver tid!

Ønsker alle sammen en nydelig kveld videre!

Her for en ukes tid siden oppdaget jeg noe ganske merkverdig.

Jeg oppdaget ved en tilfeldighet at den gamle badevekten vår hadde sunget på sitt siste vers, for å si det sånn, og derfor tenkte jeg at jeg skulle kjøpe en ny samme dag. Fredrik mente den hadde strøket med for lenge siden, og det er ikke noe jeg kan utelukke – for jeg veier meg sånn ca… aldri.

Da jeg kjøpte en ny tenkte jeg at jeg skulle veie meg bare for moroskyld. Jeg tror ikke jeg har veid meg jevnlig siden jeg trente av meg mammakiloene jeg fikk da jeg hadde gått gravid for andre gang i 2016, men jeg har jo både visst lenge og delt med dere tidligere at jeg har gått opp i vekt i løpet av det siste året. Før brukte jeg klesstørrelse XXS og nå må jeg opp i S. Det er egentlig den store forskjellen, kort fortalt.

Uansett.

Et par dager senere tenkte jeg at jeg skulle sjekke BMIen min, eller body mass index, som det egentlig heter. Og hva viser den? Jo, at jeg visstnok er overvektig (!) den regner altså dette ut i fra høyde og vekt, som man selv plotter inn på de ulike feltene. Når dette resultatet lyste opp på telefonen min da jeg satt i sofaen, visste jeg ikke helt om jeg skulle le eller bli sint.

For sånn her ser jeg ut, og jeg er vitterlig ikke overvektig. Ikke litt en gang. Jeg kjøper fortsatt klær på barneavdelingen på H&M og Cubus noen ganger, og jeg skal liksom være overvektig? Det irriterer meg hvor mye dette satte griller i hodet på meg i starten, for først fikk jeg utvilsomt litt sjokk og lurte på om jeg hadde et helt vridd bilde av meg selv og egen kropp, siden jeg aldri i min villeste fantasi kunne ansett meg selv som overvektig. Nå har jeg for øvrig kommet dit at jeg ler av det, og så tullet jeg litt med det på Instastory for en liten stund siden også. For det er jo egentlig bare helt latterlig, og viser tydelig at man ikke kan stole på BMI- og andre latterlige vekt-kalkulatorer du finner på nett.

Samtidig, er det ikke til å legge skjul på at det er litt alvor i det også.

For jeg kunne ikke annet enn å tenke: Hvordan ville 14-årige meg reagert, dersom jeg hadde lagt på meg litt i tenårene (hvilket er HELT normalt) og vektkalkulatorer som er et tastetrykk unna på internett, hadde fortalt meg at jeg var overvektig?

Jeg kan faktisk ikke sitte her å lyve til dere: for jeg tror jeg ville gått fullstendig i kjelleren. Tror jeg at jeg er den eneste som ville gjort det, i vår ekstremt utseende-fikserte verden? Nei, det tror jeg ikke.

Vi er forskjellige, vi ser forskjellige ut, vi kan være forskjellig bygd, og en som veier det samme som deg kan se helt annerledes ut enn deg.

Alt er så tilgjengelig for oss i dag gjennom internett, både på vondt og på godt. Og vekt-kalkulatorer og Gudene vet hva som bare er et tastetrykk unna, kan fortelle normalvektige, sunne mennesker at de er overvektige.

Tror jeg at jeg er den eneste som kan få satt griller i hodet på meg av dette? Nei, det tror jeg ikke.

Det er skummelt å tenke på, med tanke på yngre generasjoner i tenårene som er i en sårbar periode av livet sitt hvorav mange av dem ofte er usikre på seg selv og om hvorvidt de er bra nok, har fin nok kropp, er tynn nok..

Og ikke minst med tanke på alt unge i dag og i fremtiden må håndtere daglig av kroppshysteri- og fiksering, som eksisterer på internett allerede.

Så derfor ville jeg bare dele dette med dere. Drit i BMI. Drit i tallene. Kast badevekten.

Nå skal jeg kaste badevekten i søpla selv og dra den overvektige ræva mi bort til butikken for å kjøpe is.

Håper dere har noen nydelige sommerdager med masse is, god mat, sol, badetøy og minst mulig tanker på kropp og vekt!

Vet dere hva som gikk opp for meg i dag? At det nå er 4 år siden vi flyttet til leiligheten vi bor i. Jeg så gjennom bilder fra den tiden litt tidligere i dag, flyttingen og tiden like etterpå, og det føles nesten litt ut som et helt annet liv. Jeg ble sittende så lenge og kikke på hvordan Fredrik og jeg så ut – ikke minst hvordan Leo så ut!

4 år siden vi flyttet hit til leiligheten vår sammen ♥

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Meg, som hadde fylt 17 år bare en måned tidligere. Leo som nærmet seg 5 mnd, og Fredrik som var 18. Et nytt hjem sammen, og så bor vi her jammen enda. Trives så uendelig godt, og vet med sikkerhet at det er et av de beste valgene vi har tatt. Kanskje noen av dere har fulgt oss så lenge, og i likhet med meg – kan huske disse bildene? Hvis ikke, og det er første gangen dere ser disse bildene – så synes dere kanskje vi har forandret oss en del siden den tid? Haha!

For hvor mye kan egentlig skje på 4 år? Og hvem vet hvordan familiebildet vårt ser ut om nye 4 år.. ♥

Stor klem