JEG TRENGER HJELP!

Hei alle sammen, og håper torsdagen deres har vært super hittil!

Vi storkoser oss med fantastisk vær, selv om det er forferdelig varmt, og jeg klager absolutt ikke. Jeg gleder meg faktisk skikkelig til å løpe i kveld, det at det er fin vær hjelper så på motivasjonen. I dag har vi hatt en rolig og koselig dag, vi har gått en liten tur i byen og kikket litt på butikkene, handlet en del, og ellers slappet av! Vi har nesten akkurat spist middagen vår alle 3, og jeg har som vanlig laget en middag til meg selv, og en annen til Fredrik.  Ja, og melk til Leo da!

Etter mange måneder som blogger må jeg innrømme noe, det tar på å finne på nye ting hver dag. Som dere kanskje legger merke til prøver jeg å balansere litt ved å skrive litt om hverdagen vår, og litt om ulike tanker, meninger og innrømmelser. Som dere kanskje også vet blogger jeg for meg selv, men også for dere. Jeg synes det er supert å skrive og å få tilbakemeldinger, både i form av kritikk og ros.

Så derfor må jeg bare spørre dere i dag… Hva vil dere lese mer om? Oppskrifter? Interiør? Mammarollen? Meg?

Fredrik? Forholdet etter barn? Leo? Har dere forslag til spesifikke innlegg dere savner på bloggen?

Hvilke innlegg liker dere best, og hvilke vil dere se flere av?

 

Skrik ut i kommentarfeltet! Og nyt godværet, dersom dere har vært like heldige med det som vi har vært i dag!

NÅR DU SENDER FEIL…

Jeg klarer bare ikke å la være! Herregud som jeg har ledd av dette. Jeg får en del feilsendt så når det i dag tidlig nok en gang tikket inn en, bestemte jeg meg for å dele underholdningen med noen andre enn Fredrik. På snapchat heter jeg Jessicae (legg meg gjerne til, forresten!) og da er det ekstremt mange amerikanere som tydeligvis forveksler meg!

Bare litt underholdning til dere på søndagsettermiddagen, håper dagen blir bra!

DEN EVIGE KAMPEN

Jeg står i speilet med Fredrik sittende i bakgrunnen med et eller annet fjollete spill. “Fredrik, synes du jeg har lagt på meg?” 

“Nei, så klart ikke. Jeg synes du er kjempe fin” svarer han forsiktig. Stakkaren vet jo hvordan dette kommer til å ende.

“Jo, Fredrik. Se da” Jeg tar tak i magen min. “Jeg har jo lagt på meg” legger jeg til.

“Men kjære vene Jessica, det er 3 måneder siden du fødte!”

“Det hjelper ikke. Nå er det nok!!” svarer jeg før jeg fort går ut i gangen, drar på meg skoene og småløper til butikken. Når jeg kommer frem røsker jeg med meg alt som har et navn som innebærer “salat” eller “sunt” og stirrer stygt bort på godterihyllene før jeg raskt forlater butikken.

Timene går, og jeg blir sulten. Jeg trasker bort til kjøleskapet med en liten anelse om hva som kommer til å skje, men jeg prøver å gjøre motstand. Men der står den. Nutella-boksen. 750 gram med ren livsglede. 

Til tross for at øynene mine er klistret fast til dette fine, flotte sjokoladepålegget som står pent og pyntelig på benken, tvinger jeg meg selv til å åpne kjøleskapet.

“Du elsker salat Jessica. Du forguder det, faktisk. Masse kjempedeilig hjertesalat med ruccola og tomater” Jeg prøver iherdig å fortelle meg selv hvor fryktelig mye bedre salat og agurkskiver er enn boksen med nutella som smiler til meg i sidesynet mitt.

Men nutella vinner, hver gang. Uten unntak.

Jeg setter meg i sofaen med nutellaboksen på fanget og en gigantisk spiseskje. 

“Skulle ikke du liksom være sunn d-” Prøver Fredrik å si. Lenger kommer han ikke. Hold kjeft, svarer jeg Fredrik. “Jeg skal starte i morgen” mumler jeg.

Følg bloggen på facebook ved å klikke HER!

EN SKUMMEL OPPLEVELSE

Herregud, jeg har helt glemt å fortelle dere noe som skjedde for noen uker siden!

Jeg satt inne på soverommet vårt i leiligheten, og Fredrik satt i sofaen med Leo i stuen. Leiligheten vår er faktisk bare 73 kvadratmeter, selv om den muligens ser større ut på bilder, så det er kun en liten gang mellom soverommet og ut til den åpne kjøkkenløsning med stue. Jeg hører at mikrobølgeovnen skrur seg på og etter noen sekunder spør jeg hva Fredrik driver med, ettersom jeg visste at han satt i sofaen med Leo. Han svarer at han ikke gjør noe, og jeg blir ganske skeptisk og går ut til kjøkkenet hvor mikrobølgeovnen har skrudd seg på og går. Jeg ber Fredrik slutte å tulle med meg, og skrur av mikrobølgeovnen. Så tar jeg to skritt på vei tilbake til soverommet, snur meg og hører at den skrur seg på igjen! Gud hvor skremt jeg ble.

Lille Leo på pappa sitt fang!

Det verste er at du må trykke på to knapper for å få den i gang. Først må du skru på en knapp for å bestemme hvor lang tid den skal stå på, og når du trykker på knappen kommer det 30 sekunder av gangen, hvis dere skjønner? Etter det må trykke start. Jeg sto å så på at knappen skrudde på seg selv opp til 2 minutter og 30 sekunder, jeg var helt sjokkert. Jeg trodde at Fredrik lurte meg, men han kunne ikke gjort det fra sofaen med Leo på fanget. Den gjorde dette enda en gang når jeg hadde skrudd den av, og da dro jeg ut kontakten. Etter det har det ikke vært noe mer tull, men jeg skal innrømme at jeg var bittelitt engstelig for å legge meg den kvelden, for å si det sånn!

Det har ikke vært noe galt med mikroen vår tidligere, og den er kjøpt helt ny i februar eller januar. Men jeg håper jo at det var en eller annen feil akkurat da, for jeg liker å tro at det var en naturlig forklaring på det! Selv om jeg ikke helt klarer å forstå hvordan det kunne skje.. 

Jeg synes jo sånt er ganske skummelt, men samtidig spennende. Har dere opplevd noe sånt?

NÅ HAR JEG BESTEMT MEG!

Eller.. Jeg tror i hvert fall at jeg har bestemt meg! Joda, jeg har nok det. Jeg kommer mest sannsynlig til å starte på skole til høsten, hvis det er mulighet for at jeg får tatt første året på deltid. Jeg har tenkt mye i det siste, og jeg er rimelig sikker på at det kommer til å bli det riktige å gjøre. Men, ting kan alltids snu. Det ser hvert fall ut som at dette er det riktige per nå! Heldigvis søkte jeg meg inn på skolen i vinter, i tilfelle jeg skulle komme til å ønske dette, og det kan dere tro jeg er glad for nå!

Noen bilder fra dagen! Det var så lyst ute at jeg myste på 80% av bildene, men det får bare gå!

Håper alle har hatt en fin start på fellesferien og ikke minst helgen! Det har hvert fall vi, og vi kom hjem fra en liten tur nede ved havna for en liten stund siden nå. Utrolig deilig vær ute, så det var veldig koselig.

Det er forresten helt vilt med babyer og gravide over alt! Som dere vet kjenner jeg at lysten på to barn kommer smygende inn på meg av og til, selv om vi ikke kommer til å skaffe oss en til på noen år, og det med at jeg ser gravide over alt hjelper ikke særlig. Jeg kjenner at jeg har kjempelyst til å gi Leo søsken, spesielt siden jeg selv vokste opp med 2 søsken. Fredrik derimot.. La oss si at hver gang jeg spør Leo om han vil ha en lillesøster, så kommer Fredrik bort og sier at han heller kan få en hund. Men det skal sies, blir jeg gravid igjen før vi egentlig har tenkt, så blir det en baby til.

Det skal hvert fall bli godt å starte på skolen igjen til høsten! Og jeg har ikke tenkt til å slutte med bloggingen heller, så det blir travelt, men det skal jeg fikse ♥

VIS LITT RESPEKT!

I dag startet dagen vinduderlig. 

Jeg våknet opp av at Leo våknet (ikke egentlig så rart) og løftet han over fra vuggen hans til sengen vår. Han er alltid så blid om morgenen, så vi lå og koste en stund før jeg startet å rydde i leiligheten. Så satte jeg meg ned for å sjekke bloggen.

 


Jeg kikker søvnig over på bloggforsiden min og nyter headerbildet av Lille Leo og jeg. “Fredrik, du er egentlig ikke en såå fryktelig fotograf som jeg fortalte deg forrige uke!” roper jeg ut til Fredrik på kjøkkenet, etter jeg har stirret på bildet i noen minutter. Responsen er like fortryllende som alltid. “Takk.”

Plutselig ser jeg det. Bannerne på siden min, de fine reklamebannerne, som pleier å bestå av søte babyer med liberopakker i hendene og med gigantiske glis i de, søte, små ansiktene sine. Andre ganger er det compeed gnagsårplaster, men det synes jeg ikke er like fullt så koselig. Uansett. Jeg blir sittende litt forskrekket å stirre. Jeg leser høyt. “Ella… EH” Prøver igjen. “Ellaone? Nødprevensjon?” Men hva med de søte babyene med liberobleier? Hvor ble de av, liksom?

“Fredrik!!! Deternødprevensjonsreklamepåbloggenmin!!!” 

“Atte hæ?” Er det eneste han sier før han bryter sammen i latter. Herregud, hva skjedde med å vise litt respekt Fredrik?! Nå synes jeg ikke du skal bli overrasket om jeg hiver deg på dør her.

“Karma Jessica. Karma” utbryter han når han omsider slutter å le. Jeg smiler.

JEG ER ET DÅRLIG MENNESKE

Har helt glemt å fortelle dere om en episode som hendte for en stund siden, og nå kjenner jeg at måå dele det med dere. 

Jeg er jo fryktelig åpen, og det har jeg vært siden dag 1, jeg fortalte dere jo til og med at jeg ble gravid på prevensjon med Leo. Dermed ville jeg unektelig havne i den situasjonen som sist, at jeg finner det ut senere på et legekontor med moren min, og tar derfor regelmessige graviditetstester for sikkerthetsskyld. Ikke at jeg fant det ut sent sist gang, men jo fortere du finner det ut, jo bedre er det. 

Fredrik er (som jeg har nevnt et par ganger) ikke fryktelig interessert i å få en lillesøster på en god stund, for å si det sånn. Faktisk, så er han veldig uinteressert i akkurat det der. Rare greier.. Uansett. Jeg tenkte derfor å lure ham litt. Mamma har alltid sagt at jeg er en god skuespiller, så hvorfor ikke.

Jeg går ut av badet etter å ha tatt testen, og han sitter i stuen så han kan ikke se meg. “Freedriiiik?” sier jeg med en stemme preget av liksom-gråting og snufsing. Det blir helt stille. Etter litt tid hører jeg “Ja?” Og han er like rolig som alltid, jeg kan høre hvor nervøs han er. “Jeg er.. Jeg er gravid” sier jeg med enda mer liksom-gråt i stemmen. Plutselig hører jeg noen som reiser seg rolig fra sofaen og er på vei mot den lille gangen hvor jeg står. Han kommer rundt hjørnet og jeg utbryter “HAHA, JEG TULLA!!”

Han synes ikke det var like morsomt som det jeg kanskje synes, men etter å ha fått ut at han synes jeg var ganske slem og et dårlig menneske et par hundre ganger, så lo han litt han òg. Får håpe jeg ikke blir gravid på en stund, for da tror han vel ikke på meg!

JEG ER DEN PERFEKTE MOR

Jeg gjør alltid alt riktig, og har ingen feil. Det er konstant ryddig hjemme hos oss, alt ligger helt perfekt på sin plass. Badet vårt er selvsagt aldri preget av noe skittentøy heller, vi har jo tross alt bare en baby på to måneder, så det er i hvert fall ikke vanlig! Klesskapet er plettfritt, det samme med soverommet vårt, og kjøkkenbenken har aldri antydning til rot eller skitne tallerkener. Ingen unntak.

Haha, nei! Selvsagt er det ikke slik. Jeg er kanskje den perfekte mor for Leo, men ikke i den forstand at det alltid er ryddig her, og at maten jeg lager alltid er økologisk og hjemmelaget.

Mange påpeker at det ser ut som det alltid er ryddig her hjemme på bildene. Og at alle bildene jeg tar er “perfekte”. At jeg er falsk, som ikke “tør” å vise at ting er rotete. Asså… Jeg legger gjerne ut bilder av rot. Men hvorfor vil enkelte se bilder av rot da? Og er det noe koselig? I grunn ikke. Men for all del!

Ja, faktisk kan jeg til tider se slik ut på bilder også. For øvrig velger jeg å ikke poste dem, men når vi allerede er i gang så hvorfor ikke.


Sånn ser det faktisk ut her også av og til. Vi er jo småbarnsforeldre vi også, selv om det kanskje ikke ser sånn ut på alle bildene! Og ja, når jeg tar bilder til bloggen er det noen ganger rotete utenfor bildene. Sånn er det.

Nå senere i kveld skal jeg ut med ei venninne, håper dere nyter fredagskvelden! ♥

MITT STØRSTE PROBLEM

“FREDRIIIIK”

“JA?! VI MÅ GÅ NÅ JESSICA”

“MEN JEG HAR INGENTING Å HA PÅ MEG!!!”

“SER DET…!!”

Klær, klær, klær, klær. Nå har jeg fått nok!! Dette er mitt største hverdagsproblem, jeg finner aldri noe å ha på meg, – til tross for at jeg har tidenes største garderobe. Jeg må minne meg selv på hvor heldig jeg er som har dette som største “problem”, haha! Noen som kjenner seg igjen eller? Håper det…

I dag fikk jeg endelig et bilde hvor han smiler litt! Tok tidenes fineste bilde av at ham smilte også, men bildet ble ellers så mørkt og kornete at jeg kom frem til at det ikke var blogg-materiale. Dette får duge! Skjønningen ♥

Uansett, i dag etter at jeg omsider fant noe å ha på meg (og det tok tid!) fant vi ut at vi skulle ut en tur, så vi er egentlig på vei ut dørene her nå om noen få minutter! I dag er det litt bedre vær enn i går, så det blir deilig å komme seg ut litt uten å bli dusjet ned i regnet. Vi vet ikke helt hva eller hvor vi skal, men det finner vi nok ut av!

Kvelden i går ble brukt til litt filmkos med Fredrik, Sigrid la seg litt tidlig så derfor ble Fredrik og jeg sittende oppe en stund etter at både Leo og hun hadde sovnet.Godt med litt alenetid! I dag sto jeg opp rimelig sent, og Leo, Fredrik og Sigrid hadde allerede vært oppe en stund når jeg kom subbende inn i stuen med håret til alle kanter. Siden da har vi spist litt frokost og slappet av, og Fredrik har nå dratt avgårde for å spille fotball med kompisene sine. Ønsker dere en kjempefin fridag! Nyt den.

PS: Mange har spurt etter bilder av kroppen min etter fødsel, og i dag har jeg postet bilde av hvordan magen min ser ut nå, 2 måneder etter fødsel på min instagramkonto! Se bildet ved å følge Jessicaener på instagram ♥

JEG SKULLE ALDRI HA GJORT DET

Klokken er 12.12

Jeg har sittet oppe siden klokken 8 i dag tidlig. Nå tenker du kanskje at slik er det når man har fått barn, og det er det jo egentlig også. Jeg har hvert fall inntrykk av at det er slik for de fleste. Men jeg fikk faktisk bare ikke sove. Jeg, som til vanlig er sikker på at jeg kan sove hele dagen om så. Leo ligger i skrivende stund og sover. Og klokken nærmer seg faretruende halv ett. HALV ETT!

Så.. Over til overskriften. Vet dere hva jeg fant ut at jeg skulle gjøre når jeg våknet i dag tidlig? Farge håret blondt! (eller bleike ihjel håret, som det også kalles) Dere vet, sånn som jeg gjorde i 9 klasse når jeg i tillegg gikk med et ansikt som lyste oransje på lang vei. Haha, jeg sier som jeg gjorde da, jeg skulle aldri ha gjort det. Så enda hvor mye jeg ba til hår-gudene, sitter jeg igjen med et hår som inneholder alle regnbuens farger. I starten visste jeg ikke om jeg skulle le eller gråte, men hittil har jeg gått for førstnevnte. Jaja, det er jo bare hår. Det vokser jo ut igjen om jeg skulle miste det, eller hva?

Tok også verdens fineste bilde av lillemann i går kveld før sengetid ♥

Men på Fredag, da skal jeg til frisøren for å bli lykkelig igjen. Kan ikke vente. I mellomtiden kan vi le av hvordan jeg ser ut, og dere kan være glad dere slipper å se på meg hele dagen, slik som for eksempel Fredrik. Ønsker dere en fantastisk lillelørdag, og lær av meg!