DET DERE HAR VENTET PÅ!

God kveld dere! I går fortalte jeg dere jo om de tingene jeg synes var det aller beste med å ha tette barn – og jeg nevnte også at jeg i dag kom til å skrive et blogginnlegg om det jeg synes var ulempene med det. Det er flere av dere som har spurt etter blogginnlegget i dag og når det kommer ut – herregud så glad jeg blir når dere lesere spør etter det! Jeg er (som vanlig) litt bak skjema, så her kommer endelig blogginnlegget mange av dere har ventet på ♥ 

Det synes jeg er den største ulempen med å ha tette barn er:

– Det ER mer hektisk. Det kommer man ikke unna! Når barna er små kan de ikke alltid snakke selv om de har inderlig lyst, og ikke minst gjøre seg forstått på den måten de vil (dette gjelder for så vidt når det bare er ett barn også, men det blir utvilsomt mer å styre med når man i tillegg har to) de trenger i tillegg gjerne en del oppmerksomhet, og ligger også ofte på hvert sitt stadie utviklingsmessig. Å ha små barn er krevende nok i seg selv, så når det er flere blir det også naturligvis også mer krevende. Det blir gjerne mindre søvn, mer bleieskifting, mer gråting, mer sutring – med andre ord, dobbelt opp av det meste. Selv om det også er individuelt for barn hvor mye de sutrer, gråter, og sover (eller ikke sover) – så tror jeg uansett at vi med god margin kan si at det er mer slitsomt med to tette enn med ett barn av “gangen”.

– Det er noen som mener at å få to tette barn og hvordan det skal gå, handler mest om at det blir hva man gjør det til. Jeg er ikke helt enig i det. Man kan faktisk være «uheldige» (forstå meg rett her) å få to barn med svært ulike personligheter som ikke blir så gode venner. Det vet man jo aldri før man har fått barna sine, og som jeg også var inne på i forrige blogginnlegg så er det ingen garanti for at man får barn som leker fint sammen og som stortrives i hverandres selskap, bare de er tett i alder. Om man opplever dette, forstår jeg at tette barn er en vanskelig utfordring og at det kan bli mye søskenrivalisering, mye krangling, og en del sjalusi. Grunnen til at jeg tror det kan være lettere i den type situasjoner, er fordi tette barn kanskje har lettere for å kjempe om oppmerksomheten til foreldrene sine – fordi det for noen med for eksempel ganske krevende, tette barn – kan være vanskelig å få akkurat like mye tid til begge barna hver dag.

– Døgnet har bare 24 timer. Og, dessverre, blir det ikke flere timer med hvert barn man får – uansett om de også er tett i alder. For det skulle jeg virkelig trengt! Jeg hadde hatt mye mer tid til både meg selv og kjæresteforholdet mitt til Fredrik om vi ikke hadde fått tette barn. Men det sier nesten seg selv også 🙂

– Når barn nummer 1 fortsatt er liten. Leo var omkring 9 måneder da jeg ble gravid igjen, og til tross for at jeg ikke fant om graviditeten før det hadde gått litt tid – så var Leo fortsatt ganske avhengig av meg da jeg var gravid på nytt. Å ha en baby eller et lite småbarn som er avhengig av deg under svangerskap og ny fødsel, tror jeg i flere tilfeller kan ses på som en ulempe. Jeg husker fortsatt hvordan det var å ha bekkenløsning og i tillegg måtte bære Leo hjem fra butikken, fordi han plutselig fant ut at han ikke vil gå lenger for eksempel. Bare det å løfte er jo vondt med bekkenløsning. Og for ikke å snakke om dersom man blir kvalm og ordentlig dårlig under svangerskapet. Men igjen, det er jo individuelt og man vet jo ikke om man i det hele tatt blir dårlig før man er blitt gravid på nytt. Det jeg uansett tenker at muligens kan bli en utfordring for noen om man har veldig tette barn, er at størstemann nesten er å regne som baby når man får baby nummer 2 – spesielt om barn nummer 1 er veldig avhengig av deg fra før av!

For å oppsummere om det er lurest å vente eller om man kan gå for to eller flere tette barn – så tenker jeg at det kommer helt an på øyet som ser. Det er jo, som jeg har sagt tidligere – fordeler og ulemper med alle valg man tar her i livet. Og da tenker jeg at det lureste man kan gjøre er å se hvor man selv tror fordelene blir flest, og ta valget sitt ut i fra det. I tillegg kan kanskje en fordel for meg, være en ulempe for deg?

Om du har noen ulemper du vil legge til, så er det bare å legge igjen en kommentar!

Klem

Å HA TETTE BARN!

Det er en del av dere som lurer på hvordan det er å ha tette barn. Guttene mine er nesten såpass tette at de kan kalles pseudotvillinger, som er barn som er født med 18 måneders mellomrom eller mindre. Og mellom Leo og Noah er det 18 måneder og 2 uker ganske nøyaktig. Derfor tenkte jeg å skrive ned alle fordeler som jeg har sett med å tette barn i løpet av de siste 1,5 årene hvor vi har hatt tette barn, siden Noah også ble en del av den lille familien vår!

Det jeg synes er det beste med å ha tette barn:

♥ De har alltid en lekekamerat i hverandre! Dette synes jeg bare blir tydeligere og tydeligere jo større de blir. Selv om det regner hinsides mengder utenfor vinduene våre på en typisk grå dag og vi holder oss innendørs, så har de alltid hverandre og leke med.

♥ De har noen å strekke seg etter! Jeg merker allerede at Leo ønsker å lære Noah det han kan, og at Noah lærer seg feks. nye ord fortere fordi Leo snakker mye med han. Nå er det jo ikke om-å-gjøre at barn lærer seg ting fortest mulig da, men det er jo en fordel å ha noen å strekke seg etter fordi de ikke er langt unna hverandre i utvikling.

♥ Man blir fortere ferdig med å ha småbarn, og bleiebarn! Selv om dere sikkert vet at jeg synes den tiden er veldig koselig. Bleiebarn kan være både slitsomt, og uavhengig av tette barn eller ei så er bleier også en ganske stor utgift. Når man får tette barn, vil man ha ikke ha bleiebarn eller småbarn like lenge – som om man venter lenger med å få nummer to og må begynne på “nytt” igjen. Leo skal slutte med bleier snart, og da har jo Noah allerede brukt bleier samtidig i 1,5 av hans år også. Men på den andre siden, så slipper man å ha to bleiebarn samtidig om man venter – og det kan jo også være en fordel! 

♥ Man har gjerne babytiden friskt i minne. Jeg vet ikke om dette bare er noen jeg ser for meg, men jeg innbiller meg at man kanskje glemmer litt hvordan det er å ha baby om man venter mange år mellom barn nummer 1, og barn nummer 2. Nå sier jeg selvfølgelig ikke på noen som helst måte at det ene er bedre enn det andre, men det kan kanskje i noen tilfeller være en fordel å ha babytiden friskt i minne når man forbereder seg på nummer 2?

♥ Det er i de fleste tilfeller praktisk! Man har jo gjerne en del av utstyret allerede i hus. Enda mer praktisk er det om de blir samme kjønn også – ikke at jeg egentlig er den som bryr meg voldsomt mye om å kle barna mine i “gutte” og “jente”-farger. Det har jeg egentlig bare gjort fordi jeg er stolt av guttene mine, og derfor ønsker at andre skal se at de nettopp er gutter.

♥ Størstemann har gjerne ikke rukket å bli veldig vant til å være alenebarn! Jeg ser for meg at det var grunnen til at Leo veldig raskt ble vant til at det «plutselig» kom en ny baby i hus. 

♥ Et spesielt søskenbånd (?) Jeg har en teori om at det kan være enklere å få et tett søskenbånd til søsken du er tett i alder med. Samtidig tror jeg også at dette har en del med om barna er sammensveiset og om de går godt overens (For ja, det finnes selvfølgelig søsken som ikke går like godt overens selv om de er søsken) Det kommer kanskje mest an på hva slags person man er, for det er jo ikke slik at bare man er tett i alder så går man automatisk godt overens og får et nært bånd til det andre søskenet sitt. Men jeg tror også at det generelt sett vil ligge til rette for det, spesielt om barna kommer godt overens selvfølgelig.

Del gjerne i kommentarfeltet med meg om du har noen punkter du vil tilføye! Jeg har aldri angret på at vi fikk guttene så tett. Vi skal ikke lyve og si at vi ikke har kjent på noen ulemper – for det har vi! Derfor tenkte jeg å skrive om ulempene i et eget blogginnlegg, som kommer ut i morgen. Men jeg tenker at når det ikke har skremt meg fra å få flere barn i fremtiden, så kan det da ikke ha vært så alt for ille 😉

 Ha en veldig fin søndag videre ♥

GOD JUL FRA OSS!

God kveld alle sammen! Jeg er bare innom for å dele årets julebilde minus en sovende Noah som gikk glipp av bildet i år – og for å ønske dere en fantastisk jul og et riktig godt nytt år ♥ 

Hjertet mitt gråter litt i dag for dere som kjenner savnet etter noen litt ekstra i dag, for dere som tilbringer julen alene, og for dere som ikke har det så greit i dag. Du er ikke alene og det skal du alltid vite.

Jeg er så takknemlig for å ha min lille familie i denne høytiden og det kjennes ekstra godt hvor mye de betyr for meg. Barna mine og Fredrik er virkelig den eneste julegaven jeg trenger, jeg elsker den lille familien min over alt på jord!

DEN STORE DAGEN!

Hei dere! Endelig er den store dagen her som vi har gledet oss så mye til!  I dag startet vi dagen relativt sent siden barna sovnet litt senere i går, så klokken 9 satt vi nede i stuen alle fire – da hadde vi vært våkne i en times tid. Resten av huset lå fortsatt og sov da vi hadde stått opp, men foreldrene mine sto opp ikke så veldig lenge etter oss. Et par timer senere da Noah sovnet, spiste vi julefrokost, som Leo koste seg noe voldsomt med! Siden det har vi vel egentlig bare ligget på sofaen og slappet av med barna og familien, samt drukket mengder med kakao og spist masse sjokolade. Haha! Akkurat slik julaften skal være!

Vi har hatt en strålende julaften hittil, vi har sett samtlige Disney julefilmer som har gått på TV sammen med barna som har sett på skjermen med store øyne. Det er så koselig at de julefilmene jeg har sett i oppveksten min nå, har barna mine sett litt på i dag. Jeg gleder meg så til resten av dagen og håper dere koser dere! Jeg skal oppdatere dere litt senere i dag også. Til tross for at jeg egentlig håper at dere ikke sjekker bloggen i dag, men heller bruker tiden på å nyte julaften med familien og venner ♥

God klem!

JEG HAR GLEDET MEG SÅ LENGE TIL DETTE!

Hei alle sammen! I går kom endelig familien min hjem til oss her i Larvik! Lillesøsteren min, storesøsteren min, mamma og pappa er på besøk her i helgen, og det blir siste gangen vi ser dem før jul. Jeg har gledet meg i flere uker til de skulle komme, det gjør jeg jo hver gang, og Leo og Noah ble i likhet med oss så glade for å se dem igjen! Av og til får jeg litt dårlig samvittighet fordi jeg har flyttet såpass langt bort fra dem, for jeg vet jo hvor mye de savner barna og oss.

Noen ganger er det litt rart å tenke på at jeg har bodd så lenge borte fra familien min i mitt eget hjem med familien min, når de fleste jeg kjenner på min alder enda bor hjemme. Jeg trives så godt i eget hjem, selv om det definitivt er kjipt at byen jeg bor i og liker så godt, er så langt borte fra den nærmeste familien min.

Lillesøsteren min og meg!

Lillesøsteren min bor fortsatt hjemme hos foreldrene våre, og hun går i tillegg på skole så det er ikke så ofte jeg får sett henne. Derfor var det ekstra koselig at hun også ble med denne gangen, siden hun oftest har sitt å styre med! Hun er forresten 16 år nå, like gammel som jeg var da jeg ble gravid og flyttet ut. Det er definitivt rart å tenke på! Synes dere vi ligner? Tror det er lenge siden dere har sett henne her på bloggen. Legg forresten merke til det faktum at hun har vokst fra meg.. Haha!

I natt ble det ganske sent på oss alle sammen, foruten barna selvfølgelig som sovnet til vanlig tid, fordi vi hadde det så hyggelig og tiden gikk så fort. I dag har Leo klipt seg, og vi har spist nydelig lunsj ute på favorittstedet mitt her i Larvik. Det er så kaldt ute, men så fint! Hittil denne helgen har jeg ikke fått så voldsomt mye alenetid med Fredrik selvfølgelig, men det kan vi alltids ta igjen. Nå skal vi først og fremst bare ha det koselig med familien min, så rekker vi kanskje å se en film alene i kveld før vi skal legge oss! Det er nemlig noe av det herligste jeg vet om på sene lørdagskvelder.

Håper dere har det bra i helgen, hva enn dere finner på!

God klem

ALDRI IGJEN!

I dag har vi hatt en søndag litt utenom det vanlige. Vi har vært hos moren til Fredrik, og fått massevis av kvalitetstid med Leo og Noah sammen med moren til Fredrik. Vi har spist middag, vafler og drukket kakao og barna har tegnet, lekt og fått mengder med oppmerksomhet og kos. Jeg droppet å ha på meg så mye sminke i dag, og dro til og med i Nike-joggebukse. De som kjenner meg vet at det ikke er likt meg i det hele tatt, men i dag var det rett og slett deilig å bare ikke bry seg så mye om utseende. Selv om det er fryktelig uvant!

Helt siden jeg startet bloggen er det mange som har lurt på reaksjonen til foreldrene til Fredrik på graviditeten(e). Dette skrev jeg om i sommer, og blogginnlegget finner du HER. Dere som har fulgt meg lenge vet at dette var et spørsmål jeg aldri egentlig svarte på. I dag er jeg så glad for hvordan alt har løst seg, og det er alltid kjempekoselig å komme hjem til både faren til Fredrik, og som i dag – å få komme på besøk til moren til Fredrik. Barna har virkelig et godt forhold til både farmoren og farfaren sin, og det betyr så mye for både Fredrik og meg!

Likevel må jeg si at jeg er glad jeg aldri må tilbake i den situasjonen det var første gangen. Når Fredrik måtte fortelle sine foreldre at jeg var gravid 8 måneder ut i forholdet vårt.. Ja, det var verken gøy eller enkelt. Tiden som fulgte like så, det husker jeg som en tung tid for oss alle. Men man må som kjent gjennom litt tyngre tider for å sette pris på det fine. Vi kan le av det i dag, og jeg kan si ALDRI igjen. Jeg er uendelig glad jeg aldri skal være 16 år igjen, og for at alt løste seg for oss! Jeg setter så pris på alle de fine menneskene både vi og barna har rundt oss.

Nå skal vi straks hjemover for å legge noen barn som har hatt en lang, kjempehyggelig dag! Og for å gjøre oss klare for en helt ny uke som starter i morgen. 5 uker igjen av 2017. Jeg blir helt svimmel av tanken, men jeg vet det blir bra.

Klem

HAPPY HALLOWEEN FRA OSS!

Happy Halloween alle sammen!  Jeg så at det var flere som feiret Halloween i helgen med barna, her valgte vi å vente til den faktiske dagen som er i dag! Barna skjønner ikke så mye av Halloween enda, men de synes det var veldig gøy å få på seg noen enkle, men fine kostymer. Leo har vært en engel i dag (ikke så ulikt alle andre dager) og Noah har vært en liten bjørn. Leo elsker å kle seg ut, så det passet midt i blinken for han!

Vi har hatt en liten feiring her hjemme, siden jeg synes barna er for små til at vi kan gå knask og knep med dem ute. Jeg lagde oransje gelè med vaniljesaus til dem i et lite porsjonsglass i dag, hvilket var veldig stas for de små. 

Jeg har sett så mange sure foreldre kjefte rundt seg på Facebook i dag om Halloween, og skulle ønske det var mulig å sette litt egne tanker og meninger til side for at barna skal få en fin kveld. Helt greit om du har valgt å ikke feire Halloween, ingen skal tvinge deg til det, og ingen skal tvinge deg til å dele ut godteri til de som eventuelt måtte dukke opp på døren din i dag heller. Men barna dine har kanskje gått og snakke med klassekamerater om dette og gledet seg en stund allerede. Snakket om hva de har lyst til å kle seg ut som, hvem som skal ha Halloween-fest, og vært spent på hvordan dagen blir hjemme med mamma og pappa.

Hvorfor ikke prøve å gjøre dette til en koselig kveld for de barna som har gledet seg, uavhengig av om du kaller det Halloween eller en kosekveld med utkledning? Jeg vet at størstemann i hvert fall satte pris på den lille feiringen vi hadde i kveld, og det hadde han nok gjort uansett om jeg hadde servert noe søtt eller ikke!

Håper dere får en veldig fin Halloween. Kos dere!

HAN VIL ALLTID VÆRE PAPPA TIL BARNA MINE..

I dag gjorde vi noe vi ikke har gjort på veldig lenge. Vi hentet Leo i barnehagen alle tre! Jeg tror han synes det var veldig stas at vi kom samlet for å hente han, vanligvis så er det jo kun Fredrik som tar seg av den biten, sett bort i fra de dagene han jobber lenge. Da er det jeg som henter. Så jevnt over er det lenge siden vi har hentet han samlet. Men i dag hadde Fredrik fri, så da var det en veldig koselig ting å kunne gjøre sammen. Dagens høydepunkt er for meg når vi samles igjen. Når Fredrik kommer hjem fra jobb og hvor glade barna blir kommer nok alltid til å være det største for min del!

Akkurat nå sitter jeg i sofaen og hører barnelatter, det er virkelig den herligste lyden i hele verden. Fredrik sitter nemlig ved siden av meg med Noah på fanget, snakker til ham og får han til å le. På en måte jeg vet at jeg ikke får ham til å le. Det er noe helt eget ved så se hvor mye barna betyr for Fredrik. Det ser man utrolig godt, man trenger ikke en gang kjenne Fredrik for å se det.

Noen ganger så er det litt morsomt, men samtidig merkelig å tenke på at uansett hva som skjer videre i livene våre og i fremtiden, så vil vi måtte ha noe med hverandre å gjøre for resten av livet på grunn av barna vi har sammen. Tenk hvor lenge jeg kommer til å kjenne Fredrik? Uavhengig av hva som skjer i fremtiden, så vil han alltid være pappa til barna mine. Barna våre. Noen ville kanskje fått litt panikk av den følelsen om de hadde fått barn med noen i så tidlig alder, men jeg er ikke det spor bekymret. Fremtiden kan ingen forutse, og livet har lært meg at bare et øyeblikk er nok til å endre den uansett. Poenget er bare at jeg ser at han ville gjort alt for dem, og jeg er ikke i tvil om at de alltid, uansett hva som skulle skje, vil ha en flott pappa. Han elsker dem uten tvil like høyt som det jeg gjør!

TENK OM ALLE HADDE VÆRT SOM DEG

Fredrik kommer inn døren etter nok en dag med overtidsjobbing, og barna kommer stupende mot ham. Bokstavelig talt. Han smiler, men jeg vet hvor sliten han egentlig er. Jeg får litt vondt i magen fordi leiligheten fortsatt er et eneste stort forbanna kaos, og jeg skulle ønske jeg hadde overskudd nok til å gjøre det helt rent og fint her til han hadde kommet hjem. Han fortjener det. Den kalde middagen min kastet jeg i meg mens jeg ga grøt til snart ettåringen vår, og 2-åringen kastet seg i gulvet og hylte under hele middagen når han innså at vi ikke skulle ha pannekaker til middag. Jadda. Fem minutter tidligere kastet han en legofigur på lillebroren sin. To ganger.

Jeg tør knapt gå ut på kjøkkenet fordi det ser ut som en krigssone, og jeg har så dårlig samvittighet fordi jeg vet Fredrik ryddet det i går. Fredrik rydder alltid mer enn meg, og jeg skjønner ikke hvordan han orker etter overtidsjobbing + lek med barna og legging av barn. Jeg føler meg bare som en utilstrekkelig mamma som ikke klarer å holde alt vedlike når jeg kanskje egentlig burde klare det. Badet er dessverre ikke noe særlig bedre, og vaskemaskinen har jeg satt på skylling for endte gang. Alle klærne som ligger på soverommet skulle jeg også ha ryddet opp i. Det har dessverre heller ikke blitt gjort, selv om jeg er like optimistisk hver eneste morgen jeg står opp til alt jeg skal klare å få gjort samme dag.

Fredrik setter seg i sofaen med ett barn på fanget og ett ved siden av, begge to veldig glade for å se pappaen sin igjen. Leo skal fortelle om dagen sin i barnehagen, og Noah sitter bare og smiler til Fredrik.

Jeg kjenner fort at jeg får intenst dårlig samvittighet på vegne av familien min. Jeg føler meg så utilstrekkelig akkurat når jeg står der at jeg bare har lyst til å gråte. Når du dag etter dag henger etter og føler du ikke strekker til i det hele tatt.. Jeg begynner å forklare til Fredrik. “Ja, som du sikkert ser så har jeg ikke rukket å rydde verken kjøkkenet eller badet, jeg er så sliten om dagen. Ikke har jeg fått blogget noe, ikke har jeg fått brettet klærne, eller ryddet sovero-“

Lenger kommer jeg ikke før Fredrik avbryter meg.

“Jeg elsker deg. Jeg vet at du har gjort mye i dag selv om jeg ikke kan se alt. Du er så flink Jessica.”

Tenk om alle hadde vært som deg. Da hadde verden vært et bedre sted for småbarnsforeldre.

TAKK FOR ALT!

I dag har Fredrik og jeg har vært kjærester i 4 år! Jeg har kjent Fredrik i 5 år nå.. Jeg synes det er så rart, nesten litt uvirkelig. Jeg synes også det er skikkelig rart at vi var nære venner så lenge før vi tok steget videre. Det føles helt fjernt å ikke skulle være sammen med Fredrik, og jeg er så glad for at vi har kommet hele veien hit sammen. Det har jammen ikke vært mange som har trodd på oss, og det er fullt forståelig. Å være sammen med gutten du møter som 14 åring i lang tid er ikke akkurat veldig vanlig, jeg ser jo den!

Da jeg nesten akkurat hadde startet bloggen, uttalte jeg at Fredrik neppe ville bli en særlig stor del av den, dette fordi jeg synes det hadde blitt unaturlig. Gjett om det har endret seg! Det tok ikke mange månedene før Fredrik velvillig ble med på bilder til bloggen, og ville skrive gjesteinnlegg. Han er en såpass stor del av bloggen nettopp fordi han er en så stor del av livet mitt, og når bloggen dreier seg om mitt liv så ville det heller blitt veldig unaturlig å utelate han.

Jeg er forberedt på at vi alltid vil kunne få høre kommentarer som at “det garantert kommer til å bli slutt mellom oss” siden vi har statistikken mot oss. Det kommer vi alltid til å ha, og det får vi ikke gjort noe med. Vi har heller valgt å ha fokus på det vi faktisk kan gjøre noe med. Å gjøre hverandre lykkelige og sette av tid til hverandre, og ikke ta hverandre for gitt. Alt det som øker sjansene for at vi faktisk kan bli et unntak av statistikken. Det er en grunn til to såpass unge mennesker som oss har holdt sammen til tross for all motstand vi har møtt. Hvor mange par kan si at de har holdt ut å bli foreldre som tenåringer to ganger, med alt det innebærer? Jeg håper vi kan si at vi klarte det, ikke bare i dag – men også i all fremtid.

Alle sier at kjærlighet gjør vondt. Men det er ikke sant. Ensomhet gjør vondt. Å føle seg tilsidesatt og avvist gjør vondt. Å miste noen er vondt. Men det er ikke kjærlighet, kjærlighet er jo det som gjør alt dette bra igjen.

Takk for de 4 beste årene i livet mitt, og at jeg har fått dele dem med deg. Takk for at du orker meg. Klagingen min, temperamentet mitt, bekymringene mine ovenfor alt og ingenting, det at jeg tar all plassen (din) i klesskapet, og at jeg av og til dytter deg ut av sengen om natten mens jeg sover. Takk.

Jeg elsker deg og vet at jeg en dag kommer til å gifte meg med deg.