GJESTEINNLEGG AV FREDRIK: VI HAR SKLIDD FRA HVERANDRE

Gjesteinnlegg skrevet av samboeren min, Fredrik.

Har fått en del spørsmål når det kommer til hva jeg synes om det Jessica deler. Og spesielt da med tanke på alt det personlige hun deler om oss. Så nå tenkte jeg å skrive noen ord angående det.

Jessica blogger ærlig og åpent om alt, nesten i alle fall. Til og med personlige ting. Og det er også en av grunnene til at hun har kommet så langt som det hun har gjort idag, fordi hun er ærlig om hvordan hun føler ting. Noen ganger kan det bli litt for privat for meg, Jessica og jeg er veldig forskjellige på akkurat det, haha. Enkelte ting liker jeg mer å holde for meg selv. Jeg blir fort veldig opptatt av hva alle andre mener dessverre. Jeg blir så sykt lett påvirka av hva andre sier og mener. Derfor ville jeg aldri passet som blogger.

Mens Jessica er motsatt, og blir ikke så lett påvirka. Hun liker å snakke om det meste og være åpen. Hun tar alltid hensyn til meg, og hun deler aldri ting som har med vårt liv eller vårt forhold å gjøre før hun har avklart det med meg. Før så var hun veldig kresen på hva hun la ut på bloggen, men nå så bare skriver hun om det som føles riktig å skrive om. Uten å tenke så mye på hva andre mener. Før kunne hun sitte lenge med et tomt arkiv og bli skikkelig frustrert. Ikke fordi hun var tom, men fordi det hun ville skrive var ikke bra nok etter hva hun syntes.

Dere har jo ikke bare fulgt Jessica og hennes liv siden dere begynt å følge denne bloggen, men også mitt og vårt liv sammen. Siden jeg har vært en del av hennes liv siden bloggen ble starta. Og da synes hun at det er helt naturlig at jeg får lov til å være med å bestemme på hva som legges ut, for det er sånn at mye av det angår også meg og oss. Når hun har skrevet ferdig blogginnlegg og det er klart til å postes, så går vi alt gjennom det hun har skrevet. Hun legger aldri ut noe som jeg ikke er enig i. Det skjer sjeldent at hun har lyst til poste noe som jeg ikke føler for å dele på bloggen. Men det er en veldig stor trygghet for meg å vite at hun er veldig empatisk og at hun alltid tar hensyn til at selv om hun blogger om vårt liv, så kan hun ikke legge ut ting jeg ikke er enig i. Det er en selvfølge for henne.

Sist brudd kom brått på Jessica, og da kom det ikke noe mindre brått på dere kan jeg tenke meg. Og siden det skjedde så plutselig, så virket det sikkert som at hun skjulte sannheten. Siden ingen trodde at et brudd mellom noen som bor sammen og har barn sammen kunne komme så brått på. Hvis det går mot slutten for oss nå, så vil vi ikke at noen skal tro at Jessica med vilje prøvde å skjule at ting gikk dårlig.

Vi har sklidd veldig fra hverandre, og det har Jessica skrevet om på bloggen. Hun er opptatt av at dere skal være tett på. Det er både overraskende og fint å se at så mange bryr seg om at ting skal løse seg for oss. Jeg synes det er spennende og skummelt å tenke på fremtiden og hva som kan skje, jeg har blandede følelser. Jeg skulle ønske jeg visste hvordan alt endte, noe ingen kan forutse. Sånn er livet på godt og vondt.

– Fredrik

GJESTEINNLEGG AV MIN MAMMA

En mors bekymring

Det føles som i går, samtidig som det er veldig lenge siden.
Når min mellomste datter velger å flytte 24 mil unna for å starte sitt eget liv, sin egen vei videre fra det trygge hjemmet på Gjøvik, i en alder av 16 år, synes en mor det er i overkant vågalt.
Så blir den lille jenta til den overbeskyttede og (antagelig)Oscarnominerte hønemora, gravid på toppen av det hele.
Man gjør seg noen tanker, og de er gjerne av det svært bekymrede slaget, for å uttrykke meg mildt.
Så begynner hun å blogge.
Det er som å plassere den du elsker høyest midt i Gaza, kle dem naken og skrive med store blokkbokstaver med sort tusj «MAKE LOVE, NOT WAR» på brystet. Og håpe på det beste. Sånn ca.
Vi vet jo alle hvordan det kan fare hen, enten går det bra eller så går det over.
Så gikk det bra, det var bingo, men det gikk bra. Og jeg velger å tro at du har noe mer i deg enn de fleste som opplever utfordrende situasjoner, men jeg er jo din mor så selvfølgelig gjør jeg det.
Jeg kan fortsette å skryte av deg til krampa tar meg, og det har jeg virkelig tenkt å gjøre, men jeg synes det er like viktig å formidle hvorfor dette kunne gå bra, og ikke over.
Du er en fighter, har vært alltid, og vil alltid være.
I dag er jeg mye mer overbevist og hvilepulsrolig, fordi jeg har sett hva du gjør hvordan du gjør det, og at du står steinhardt uansett- du gir deg aldri.
Erfaring der altså, jeg er rolig fordi jeg ser at du er like tøff, standhaftig og stabilt steinhard som jeg håpet på, jeg var aldri i tvil, jeg var bare redd som en mor alltid vil være.
Jeg er ikke så bekymret for deg lenger, du gir meg ingen grunn til det.
Det som eventuelt kunne bekymre meg, fordi jeg blir så hoderystende fortvilet over slike, er de som skyter med løskrutt fra kjellerleiligheten på nett, og de er nettopp det – løst og dårlig.
Du har skutt dem så iherdig og gjennomført med ord, handlinger og sannheter, at de blir mer og mer borte- slik vi alle ønsker at slike troll skal bli borte.

Gi trollene sol og varme så stivner de og blir til stein.

Elsker deg og guttene, og er umåtelig stolt av hva du gjør og hvem du er❤️

GJESTEINNLEGG: INGEN KAN NOEN GANG ERSTATTE DEG

Gjesteinnlegg av Fredrik

Morsdagen nærmer seg med stormskritt og i den anledningen vil jeg gjerne sende ut en hilsen til alle de fantastiske mødrene der ute som gjør en fantastisk jobb. jobben en mor gjør er uerstattelig. punktum. ingenting er mer krevende, frustrerende, stressfylt men samtidig så utrolig givende. kjærligheten man får tilbake som forelder slår alle andre belønninger. den gode varme følelsen du får inni deg når barnet ditt sier “natta mamma/pappa, elsker deg” gir en bekreftelse på at all stresset og frustrasjonen dagen fyller seg med. er verdt hver minste ting. uansett så vet du at barne ditt er trygg og vil alltid elske deg. Vi som foreldre er barnas største forbilder. De tar etter oss hele tiden. Helt til de kommer i alderen der fotballspillere, sangstjerner og andre kjendiser blir veldig populært, haha. 

Fordi hun er så ung som det hun er, tror jeg Jessica føler at hun alltid har et ekstra press på seg. At hun alltid må bevise alle andre at hun gjør en like bra jobb som andre mødre. Alder har ingen ting å si på hva slags mor du blir. Man vet ikke hva som venter etter graviditeten, det eneste man kan styre er hvordan man selv vil takle det. 

Du gjør verdens beste jobb Jessica. Ingen hadde passet bedre som mor til barna våre enn det du gjør. Du er uerstattelig. Barna våre ser så opp til deg og de elsker deg overalt i hele verden. hjertet mitt smelter helt når Noah kommer løpende i all hast og roper mamma når du står opp på morgenen. Eller hvordan Leo elsker å leke med deg, sitter og bygger togbane i flere timer med deg. 

Jeg vet ikke hva som vil skje fremover, men jeg vil at du skal vite at jeg virkelig elsker deg og at jeg er fryktelig stolt av deg. Jobben du har gjort for å få familien dit vi er nå er helt utrolig.

– Fredrik

GJESTEINNLEGG: FREDRIK SVARER PÅ NOE JEG HAR LURT PÅ!

Gjesteinnlegg av Fredrik

Jeg har akkurat lagt begge ungene mens Jessica sitter med jobben sin. Jeg trasker ut på kjøkkenet i den fantastiske morgenkåpen min og de nedslitte tøflene. Setter på kaffemaskinen og lager meg et par brødskiver med pålegg. Standar kveldsmat for meg rett og slett. Jeg tar med meg måltidet og faller godt ned i sofaen foran tv-en. Så ut av intet kommer det fra Jessica “Fredrik, føler du at forholdet mellom deg og Noah, likt som Leo og ditt var da han var like liten?”

Først så skvetter jeg til. For når Jessica jobber er det som regel nulltoleranse for snakk og lyder, haha. Da er det stille og rolig. Men så fort jeg har kommet meg litt over sjokket. svarer jeg “Vet du hva Jessica… det er faktisk kjempe ulikt. Jeg mener, for Leo når han var like liten som det Noah er nå, var jeg den største helten hans. Uansett hva som skjedde var det alltid pappa han skulle ha tak i. Selv om du sto i nærheten. Var han sulten, ropte han på meg. Slo han seg, var det kun jeg som skulle blåse eller vugge han. Var det noe morsomt som skjedde var det meg han skule vise det til i full ekstase. Eller alle de gangene han ikke fikk sove pga mareritt, kom gutten krypende opp til pappaen sin i senga. Noah nå er jo helt motsatt. Han skal jo bare opp til deg. Jeg er til nesten ingen hjelp lenger. Haha, er han lei seg og jeg plukker han opp er det nesten som at han skriker enda mer fordi han heller vil til deg og blir skuffa da jeg kommer for å trøste og ikke er deg.”

“Jeg skjønner jo at det er sånn. Siden vi ga Leo flaske fra starten av nesten så var han mye mer vant til at jeg også var mat, trygghet og varme, mens Noah har kun opplevd at du har vært den varme trygge havnen og maten han trenger hele tiden, helt siden han lå i magen din” Det er litt trist at det er sånn. Jeg vet at ting blir bedre med tiden, men akkurat nå kan jeg kjenne på at jeg ikke er nok fordi jeg ikke er mamma”

Jeg ser på Jessica som plutselig sitter og halvsover i sofakroken med pcen sin. Tankene spinner videre…

Det er litt vemodig at jeg ikke kan være den samme tryggheten for Noah som det Jessica er. men selv om jeg ikke kan være den samme tryggheten, betyr det at jeg ikke kan være trygghet nok på andre måter? jeg må tenke på at vi fedre og mødre er forskjellige fra naturens side og at det liksom er litt lagt opp til at små barn kan være mer avhengig av mødrene sine fra naturens side.. Kanskje jeg må tenke mer på at jeg som pappa vet at jeg gir dem mitt alt. Kanskje jeg må lære meg til at det er bra nok.

– Fredrik

GJESTEINNLEGG AV FREDRIK: DET ER IKKE SANT..

Jessica får nesten daglig kommentarer og meldinger på at jeg prater med andre jenter, flørter med dem, spør om nummeret deres. Alt hva enn dere kan tenke dere av ulike måter på hva som kan tyde på utroskap. “Fyfader Jessica, du burde seriøst ta en prat med typen din. Så han stod å snakka med ei annen jente! Hvordan kan du være sammen med han?”  var en episode på jobben der ei kollega av meg var trist på grunn av noe som hadde skjedd. Selvfølgelig gir jeg henne en klem! Trøster henne. Tror dere ikke det tikket inn en melding samme dag om at jeg var tydeligvis utro…

Jeg tar det ikke så alvorlig, skjønte fort det at ikke alle er like fan av hva Jessica driver med, men det har gått litt for langt nå. Heldigvis gjør det ikke noe inntrykk på Jessica. Hun vet at jeg er trofast, og at ingen kan komme i mellom oss. Ja vi har vår historie, men slik jeg ser det har dette kun gjort oss sterkere! Bare fordi jeg er hyggelig mot deg, svarer på en melding, prater med deg eller godtar en venneforespørsel. Så betyr ikke det at jeg flørter! Er det blitt så sjeldent å være hyggelig at det forveksles med flørting??

Må si jeg sliter litt med å finne en god grunn til at noen gjør dette. Er de sjalue på oss?? Ønsker de å spolere forholdet vårt?? Har jeg noen hemmelige beundrere? (i så fall veldig koselig altså og smigrende, men jeg er på en slags måte litt opptatt, dere vet… 2 barn…. Drømmedama osv) haha greit, fra spøk til alvor, uten om å være et dårlig menneske å ønske andre vondt, så ser jeg ingen grunn… 

Ja, jeg snakker med jenter. Er litt vanskelig i et serviceyrke å ikke gjøre det, haha. Jeg svarer hyggelig og er imøtekommende, men jeg er ikke utro, jeg flørter ikke.

Fordi jeg ville aldri byttet ut Jessica med noen i hele verden..

-Fredrik

GJESTEINNLEGG AV FREDRIK: MIN STØRSTE TABBE

Hei og god kveld til dere alle. Lørdagskvelden er som kjent den store underholdningskvelden i uken, og jeg tenkte å dele en morsom historie med dere som skjedde for ca 4 år siden. Jeg tar meg ikke like høytidelig som Jessica så, haha.

Jessica og jeg var sammen og livet kunne ikke bli bedre. Helt til denne ene tingen skjedde. Jeg snakket så klart hele tiden med Jessica på meldinger, siden hun bodde i Gjøvik så fikk vi ikke vært med hverandre i uken, kun helger. Så da sier det seg selv egentlig at vi snakket mye på meldinger. morgen, dag, kveld, i timene, mens jeg hang med venner, til og med når jeg sov nesten..

Vi snakket som de fleste kjærester om alt, og så var det denne ene gangen da. Jeg var syk og kunne ikke dra på skolen, så jeg sendte melding til læreren min og sa ifra om at jeg ikke kom på skolen. Så fortsatte jeg å snakke med Jessica. 

Litt senere får jeg svaret fra læreren min. “Det går fint Fredrik. God bedring.” Jeg legger mobilen ned på bordet ved siden av sofaen og sovner litt. 

Så plinger det i mobilen 20 min senere. Jeg ser på startskjermen at Jessica hadde sendt meg en lang melding om at hun savnet meg så fælt, at hun elsket meg og at hun synes jeg var så fin, og så sendte hun et bilde til meg da.. Det vanlige for nyforelskede par.. Hun ønsket meg god bedring og ville gjøre dagen min litt lettere. Jeg åpnet mobilen i halvsøvne å la igjen et småfrekk kommentar til bildet hennes + at jeg da kommenterer hvor deilig hu er og at jeg ikke kan vente til hun kom hjem til meg. “Faen du er så deilig! Gud, jeg savner deg babe”. Jeg la mobilen ned på bordet og ventet på svar.

Dere skjønner at Jessica var alltid veldig rask til å svare. Vi var som sagt nyforelska så det gikk ikke lenge mellom hvert svar. Så når det hadde gått en 10 minutters tid begynte jeg å lure litt. Så jeg sjekker da chatten vår. Jessica sitt bilde var der, men hvor var svaret mitt?? Så lukker jeg Messenger og det jeg oppdager veldig fort er at jeg ikke hadde svart Jessica, men skrevet det til læreren min.. Jeg hadde klart å svare i feil chat. Jeg hadde klart å sextekste læreren min. Kontaktlæreren min faktisk..

Med en gang jeg så det så sendte jeg 5 meldinger etter hverandre hvor jeg forklarte at jeg hadde sendt meldingen til feil person osv, men fikk aldri noe svar. De tre neste dagene på skolen fikk jeg ikke engang øyekontakt med henne, haha. 

Dette er så klart en historie som ca alle kompisene mine elsker så den blir stadig dratt opp, kommer virkelig aldri til å komme meg unna den der!

GJESTEINNLEGG AV FREDRIK: PAPPALIVET

Gjesteinnlegg skrevet av Fredrik.

En liten stund siden sist nå. Denne uka har vært litt ekstra tøff med fullt opp både på jobb og hjemme, så nå skal det bli ekstra kos å få slappe av og ta det med ro.

Jeg føler at jeg selv er på et veldig bra sted i livet. Som Jessica skrev til dere for en stund siden, bestod jeg fagprøven i salgs-faget og er klar for å starte det virkelige voksenlivet. Jeg går rundt med et digert smil om munnen for tiden, ikke fordi jeg tenker på hvor ufattelig deilig det var å bestå prøven jeg hadde jobbet meg opp til i 2 år. Men fordi nå kan jeg si at jeg føler meg lykkelig. Det er ikke lenger stress med tanke på jobb, og fremtiden ser veldig lys ut. 

Leo og Noah koser seg, leker sammen, ler MASSE, er begge friske og raske, Noah er kanskje bare ikke like rask, haha. Og de har på en eller annen måte skaffet seg et ordentlig kameratskap. er nesten litt rart, vi ser det så godt på Leo hvor mye Noah betyr. Til og med de ansatte i barnehagen forteller oss at Leo ofte snakker om Noah. Dette varmer pappahjertet mitt! Ja det er tunge og slitsomme stunder der ingen av dem vil sove, de er trassete og umulige, ingenting stemmer, Leo kan være litt for voldsom med Noah uten å skjønne hva han gjør galt og sånt. Når noah bare hyler og mamma sitt fang er det eneste som funker, men når alt kommer til alt så er kjærligheten jeg får av dem det viktigste i livet mitt!  

Jessica og jeg har funnet ordentlig tilbake til hverandre, det er ikke lenger den samme kranglen og hvem sin tur det er til å ta oppvaska eller klesvaska, vi går ikke rund og irriterer oss over hverandre. Føles nesten som at forholdet vårt har fått en ny gnist. Vi er heller ikke dauslitne når kvelden kommer og sovner med en gang ungene er i seng, men nyter alenetiden vi får når ungene sover. Selv om det ikke er mer enn en time eller to så betyr det nesten alt å få være oss to litt. Jeg er ekstremt avhengig av Jessica, kunne aldri se for meg livet uten henne. Elsker henne bare så utrolig mye, vet ikke hvordan jeg skal forklare det på en ordentlig og reflektert måte..

Fremtiden min ser utrolig lys ut! Vi fire koser oss veldig mye sammen og nyter hver dag så mye som mulig! Og hvem vet, kanskje det venter en til…

GJESTEINNLEGG AV FREDRIK

Hei,

jeg tenkte at jeg kunne skrive litt her og oppdatere dere litt på hva som skjer her hjemme. Som dere sikkert vet så jobber jeg en del for tiden, jeg er snart ferdig med fagbrevet og mye av tiden min går til forberedelser til selve prøven. Derfor har det blitt en del mer på Jessica enn vanlig i det siste. Det er absolutt ingen spøk å være alene med to små i mange timer for så å bruke masse tid på egen jobb utover kvelden. Vi har alle en grense. og akkurat nå tror jeg hun har nådd denne grensen. Så nå sendte jeg henne ut på en løpetur for å klarne hodet og få seg litt pusterom. Deretter har jeg “befalt” henne om å ta seg en liten power nap med Noah som allerede har sovnet for kvelden. Vet selv hvor deilig det er med litt alenetid. Og som vi alle vet så er ikke det akkurat noe jessica har masse av. så kan vi heller prøve å sen den komedien vi har snakket om i noen uker nå senere på kvelden, haha.  

Uten om all forberedelsene mine til fagprøven, så er det ikke stort som skjer i hjemmet. vi prøver å få Leo inn i litt rutiner igjen, ettersom at barnehagestart er rett rundt hjørnet. Kan vel ærlig innrømme at i ferien hans så har vi sklidd litt ut haha. sover ikke lenger til 5-6 tiden men 8, sovner rundt halv 9 isteden for 7 på kvelden. Men men, regner med det er flere av dere som har hatt det lignende.

Som mamma sier “er det ferie, så er det ferie. Prøv å ikke stresse så. dere skal jo tross alt slappe litt av dere også” noe jeg vil si meg ganske enig i. Det er jo ikke akkurat slitsomt å legge dem til samme tid, vekke dem til samme tid osv. men det er heller det at du følger en timeplan i hodet til til punkt og prikke. Og det er ganske så deilig å gå litt vekk fra denne timeplanen og bare tenke på å nyte hverandres selskap. Noah har på utrolig vis klart å holde seg til rutinen sin faktisk!


Jeg vet at Jessica kommer snart tilbake, men akkurat i dag trengte hun litt tid. Noe vi alle har godt av innimellom! Jeg støtter deg uansett Jessica, du står alltid på og jeg er veldig stolt av deg. Men akkurat i dag så trengte du en pause, ikke en pause du ville ta men en du trengte.

GJESTEINNLEGG AV FREDRIK: DET ER NOE JEG VIL SI..

Har både hørt og lest at mange tror at Jessica kun beholdt barna våre for å prøve å holde på meg. og at vi er sammen kun pga barna. Det er ikke akkurat helt riktig, hahaha. 

Jeg er like ansvarlig for begge barna våre som det Jessica er. Bare fordi jeg teknisk sett kan stikke av å slippe ansvaret, å “kun” betale ett par tusen i måneden. Syns jeg det verken er riktig eller rettferdig å gjøre. Hu var ikke alene om å bli gravid, man er to om det… Samme om man bruker p- piller, kondomer eller andre midler. Så vil alltid sjansen for å bli gravid være der. Og når da jenta som har rett til å ta den beslutningen velger å beholde det, så syns jeg det kun er på sin plass at vi gutta er der og støtter. Det at Jessica valgte å beholde begge to selv om jeg ikke var gira på barn i starten, gjør ikke at jeg blir tvunget til å bli. Jeg hadde blitt igjen uansett. Grunnen er ganske enkel.:

Jeg elsker henne.

GJESTEINNLEGG: FOR UNG TIL Å VÆRE PAPPA

Gjesteinnlegg skrevet av Fredrik

Pappa til 2 som 20. høres ikke akkurat ut som noen med en lys fremtid, gjør det vel? Hva skal det bli av han? Hva tror foreldrene hans om han? Uff og huff, han kommer til å få det tøft… Er det mulig!? Har de ikke hørt om prevensjon? Herregud… stakkars barn… Tenk å få barn som barn da! Hva skal det bli av dem? Leve på nav? De kan jo bare drømme om en utdanning. Det blir heeelt sikkert slutt mellom dem! Han kommer til å gå lei av henne og kroppen hennes etter barn, og ville ha noe nytt! Hvordan skal han klare å oppdra et barn? Gutter er jo så umodne. Ser vi på statistikken så dropper flere og flere ut av videregående og videre utdanning.

Ett ord…. WOW. Jeg blir mer og mer overaska over andre mennesker. Det er så og si null tro på oss unge fedre. Det skal liksom gå til et visst sted uansett. Bare fordi noen er drittsekker og slår opp, bare fordi noen drar fra familien sin og dropper ut av utdanningen sin betyr det IKKE at det er sånn for oss andre! jeg skal bli en mann med stor suksess, ikke av penger, men det som betyr mest her i livet! Mine foreldrene elsker barna mine, de er de stolteste besteforeldrene i verden (ifølge dem da så klart) og hvorfor skal det bli tøft? hva menes med tøft? At jeg blir sliten? Alle med småbarn blir slitne, det er tungt, barn er 24/7 “jobb” men det er ikke “tøft” for meg? Jeg klarer ikke å se forskjellen på meg som 20 og meg selv som 30. Hva er annerledes? At jeg kanskje (forhåpentligvis) har fått meg litt skjegg, ha vært noen flere år i jobb..?

Ikke en gang la meg starte på dette med prevensjon. Alle vet at man aldri kan være 100% sikker! Sånt kan skje hvem som helst. Det at det skjedde oss, ikke bare en gang men to ganger burde vise dere alle at man aldri kan være sikker. Jeg hater å høre at VI gutter er så umodne.. Bare fordi at noen driver bøll, er dumme, sloss og gjør generelt idiotiske ting, betyr ikke det at vi alle er sånn! Føler at det er så lett for folk å dra alle under samme kam og det gjør meg så sint. Jeg beviser hver dag at jeg gjør akkurat det jeg må. Jeg drar på jobb, tjener penger, er snart ferdig med utdanningen min, elsker kjæresten min til verdens ende, og jeg vet at jeg med 100% sikkerhet (kanskje den eneste tinger her i verden jeg kan si at jeg nettopp er 100 % sikker på) kan si at jeg er den beste pappaen til mine barn! De gir meg samme kjærligheten jeg gir dem. Jeg vil gjøre alt for dem! Det å dra fra dem er bare ikke et alternativ.


Dette ble kanskje ikke et kjempe hyggelig innlegg, men dette er ganske personlig og viktig for meg. Skulle ønske det var flere dere ute som ikke skjærte alle over samme kam…