ØYEBLIKKET VI HAR VENTET PÅ

Det første møtet mellom storebror og lillebror. Vi har gledet oss så ufattelig lenge til de endelig skulle få treffe hverandre, og i går skjedde det. Leo kommer inn dørene på familierommet vårt her på sykehuset i full fart, og det første som slår meg er hvor ufattelig stor han plutselig er! Lille Leo er så absolutt ikke liten lenger, og det fikk jeg bekreftet så til de grader i går når jeg så han med Noah ved sin side.

Det går ikke lang tid før han får øye på lille Noah som ligger i sengen med meg, og da smiler han plutselig bredt. Jeg kjenner at jeg må ta meg sammen for ikke å gråte. “Se Leo, her er jo lillebror jo” sier Fredrik rolig når han kommer bort til sengen min med Leo i armene sine.




Og så måtte selvfølgelig Leo hilse litt ordentlig på lillebror! Han stryker forsiktig på Noah, og vi følger spent med. Leo kan være ganske voldsom av seg av og til, fordi han blir så glad og oppskaket. Men han mener jo aldri noe vondt med det selv om han kan være litt voldsom, og det hele går i grunn veldig bra. Jeg merker på hele han at han synes det er både spennende og skummelt. Endelig er øyeblikket vi har ventet så ufattelig lenge på her, og jeg må nesten klype meg selv i armen for å være helt sikker på at det faktisk er ekte.

Vi koste oss og nøt synet av dem sammen den tiden Leo var på besøk hos oss. Jeg skulle egentlig filme det hele og hadde pakket videokamera når vi skulle reise på sykehuset grytidlig mandag morgen, men det gikk helt i glemmeboken for jeg klarte kun å fokusere på guttene mine og å bare være tilstede i øyeblikket. Jeg tror aldri jeg har vært så stolt før noen gang tidligere! 

Savnet etter storebror Leo er stort hos både Fredrik og hos meg, og vi gleder oss noe vanvittig til å komme hjem til ham i morgen. Vi er spent på den første tiden og hvordan Leo vil takle at lillebror faktisk skal være med oss hjem og bo med oss. Da starter hverdagen som en familie på fire for alvor, og vi kan nesten ikke vente ♥

VELKOMMEN TIL VERDEN, LILLE VENN!

Endelig er han her!

I dag klokken 11:04 kom lille Noah til verden. Han veide nøyaktig 4000 perfekte gram og  var 51 cm lang. Operasjonen gikk bra, og alt står bra til med oss.


Som vi har ventet på deg, lille venn! Jeg fikk ikke sove i natt på grunn av tanken på at alt sammen snart skulle være over. Hele graviditeten, alle månedene og alle ukene føltes plutselig bare ut som et vagt minne.

Det var så tøft å finne ut at jeg var blitt gravid igjen når vi fant ut av det tidligere i år – å finne ut av at den bitte lille kroppen din lå i magen min og hadde begynt å vokse seg til å bli akkurat deg, helt uten at vi hadde en anelse. Du var jo så vanvittig liten der du lå og sprellet med de bittesmå beina dine på ultralyden, men overraskelsen var absolutt alt annet enn liten. Vi hadde virkelig aldri i vår villeste fantasi sett det for oss! Pappaen din og jeg har stått sterkt sammen i all motstanden som har møtt oss siden den gang, og vi bestemte oss for at vi skulle få til dette – sammen.

Nå er endelig dagen kommet. Dagen hvor vi endelig har fått deg i armene våre, og vi er rett og slett på gråten av stolthet!

Du er allerede høyt elsket og så inderlig ønsket og velkommen inn i vår lille familie, Noah! ♥

STILLE FØR STORMEN

Hei dere! En liten lørdagsoppdatering her, med mine siste magebilder. Er vi flere som er lei av struttende magebilder nå eller? Haha! Godt, for det er jammen meg jeg. Vi har akkurat hatt et lite besøk av VG (Som jeg kan fortelle litt mer om senere) før vi deretter spiste litt lunsj sammen alle tre her hjemme. Det har vært fryktelig tynt med oppdateringer de siste dagene, men jeg har gjort mitt beste og så har det bare blitt som det har blitt. Unntakstilstand kan man vel si at det har vært, for jeg elsker jo å oppdatere bloggen hyppig og ordentlig – heldigvis er jeg om ikke lenge tilbake som normalt. Det gleder jeg meg stort til!

Jeg skal ikke dra ut spenningen noe mer nå, men jeg ville bare så gjerne poste noen siste bilder av babymagen, samt gi dere en liten, rask oppdatering. Jeg har jo faktisk droppet å poste svangerskapsoppdateringer nå de siste ukene også, så jeg kunne ikke la være! Og så ville jeg bare så gjerne benytte anledningen til å takke så mye for alle som har ønsket oss lykke til.

Nå har vi ventet lenge nok – snakkes igjen når jeg er tobarnsmamma ♥


EN NYDELIG HELG I VENTE!

Fredag! Jeg har ventet på deg. Vi har en helt vidunderlig helg i vente, og jeg kan nesten ikke vente med å få startet den ordentlig! Leo var i kjempehumør når han våknet i dag tidlig, og hver morgen nå er han SÅ klar for barnehagen. SÅ klar at han nesten ikke har tid til å ta farvel med meg om morgenen, til og med! Haha 🙂






Jeg lagde meg tidenes deiligste lunsj her i dag, jeg har skjemt meg helt bort nå de siste dagene. Jeg har gitt meg lov til det, for jeg vet det blir lenge til neste gang jeg kan sette meg ned og spise en hjemmelaget lunsj helt rolig og uforstyrret. Haha!

Jeg føler nesten jeg skuffer dere litt hver gang jeg oppdaterer bloggen nå siden så mange av dere venter i spenning på om Noah er kommet. Jeg kan love dere at vi venter minst like spent, det er rett før og jeg skulle ønske jeg kunne delt at han hadde kommet til verden i dag – men så sitter jeg her enda med gravidmagen min og håret i en svær dott, så tiden er ikke inne heeelt enda. Men nå er det virkelig rett rundt neste sving, tenk det. Dere skulle virkelig visst hvor spente og glade vi er nå. Skulle også ønske dere kunne se hvor mye vordende pappa gleder seg og hvor mye han snakker om den lille sønnen sin han snart skal få møte. Sjeldent jeg ser Fredrik slik han har vært nå den siste tiden! Og jeg går selvfølgelig også konstant med sommerfugler i magen ♥

Ønsker alle sammen en fantastisk helg! Vi kjenner i hvert fall at vi har en av våre beste helger noensinne i vente 🙂

SÅ OVERRASKET!

Hei alle sammen!

Først og fremst: Herregud for en respons på episoden vår i går! Jeg hadde aldri i mitt liv sett for meg å få så mange utrolig fine og givende tilbakemeldinger. Vi er så takknemlige! Jeg er rett og slett litt målløs, og i grunn ekstremt overrasket over all responsen. Tusen, tusen takk! Hvis du ikke fikk det med deg går den i reprise på tv 2 livsstil klokken 20.30 i kveld – jeg så det var flere av dere som lurte på dette!

Å være mamma er uten tvil det beste som har skjedd meg, og å bli pappa det beste som har skjedd Fredrik. Jeg følte det kom frem på en veldig fin måte i episoden vår, og jeg følte at det dere så av oss var ekte. Det er jo faktisk litt over 4 måneder siden det ble spilt inn, og jeg var litt over halvveis i dette svangerskapet. Det hadde selvfølgelig vært skikkelig morsomt om lillebror hadde vært her når vi først fikk se episoden i går kveld, men han har visst planer om å holde seg inne til keisersnittet (?) Ja ja, han kommer jo tidsnok uansett – og det var helt utrolig gøy å se hvor mye Leo har utviklet seg siden det ble spilt inn, og ikke minst hvor stor gutt han er blitt. Det ble noen tårer på meg også i går, det skal være sikkert 🙂

Tror forresten ikke at det er mulig at magen min blir noe større nå, haha!


Jeg har gått rundt med et stort smil i hele dag, for en nydelig dag det har vært. Var veldig godt å få Leo og Fredrik hjem nå også etter en formiddag alene. Merker at jeg holder på å gå på veggen her hjemme nå alene på dagtid! Vi koser oss med mye alenetid med Leo nå, og jeg kunne ikke bedt om noen finere dager sammen med familien.

Ha en kjempefin torsdag, dere! ♥

I DAG ER DAGEN!

Jeg skal virkelig ikke lyve til dere, etter at jeg omsider fikk sove i natt var jeg helt nervevrak når jeg våknet opp i dag tidlig. I kveld skal nemlig episoden vår vises på TV, og jeg prøver å forberede meg mentalt på alle tilbakemeldingene som kan komme til å dukke opp. Ja, samt det å skulle se seg selv på tv i det hele tatt. Det er jo i grunn bare surrealistisk, og jeg håper jeg ikke ser alt for sliten ut. Haha, neida! Joda 🙂 Jeg håper vi sitter igjen med en skikkelig god følelse etter at episoden er sendt – og at vi sitter igjen med at vi føler vi ble fremstilt akkurat slik vi er!

Fredrik har nok ikke en like stor klump i magen som det jeg har akkurat nå, for å si det sånn! Jeg har allerede sett på en liten før-promotering, og kan ikke si jeg ble noe mindre nervøs av det. Haha!


Noen har lurt på hvorfor jeg vil “utsette” meg selv for så mange kritiske blikk ved å åpne hjemmet mitt på den måten på TV, når jeg allerede vet at vi er i en posisjon til å bli massivt kritisert på grunn av alderen vår. Jeg meldte meg på for å være med å bidra til å vise at det ikke er noen fasit på det å være en god mamma. Gode mødre kommer i alle aldre, med alle mulige slags oppdragelsesmetoder, og ubegrenset med måter å gjøre ting på og å håndtere ulike hverdagssituasjoner på.

Vårt fokus er kun på å gjøre vårt beste for barna våre og å gi dem en trygg og god oppvekst. Vår familie er kanskje ikke som alle andres siden guttene våre har veldig unge foreldre, men det skal nok bli ordentlige folk av dem også til slutt 😉

Hvis du har lyst til å få det med deg kommer programmet vårt på Tv2Livsstil i kveld klokken 20.00 

Klem!

HADDE IKKE KLART DET UTEN HAN!

God tirsdag alle sammen! 





Vår tirsdag har gått unna som bare det. Det er jo kveld igjen allerede, og jeg skjønner ikke hvor dagen er blitt av. Ikke har jeg fått sove mye i dag heller, ellers pleier jo det å være en grunn til at jeg føler dagene kan gå litt i overkant fort av og til. Haha!

Jeg skulle ønske jeg kunne fortelle dere at Noah er her – men han har ikke dukket opp enda. Drøssevis av maserier har jeg derimot fått gleden av å oppleve det siste døgnet. Jippi! Neida, alvorlig talt – jeg hadde aldri så mye vondt på slutten av svangerskapet med Leo og nå kjenner jeg at det virkelig begynner å ta på… Jeg vil jo gjerne få hvilt og slappet av mye nå rett før slik at jeg har godt med energi når han kommer, men å gå som dette gjør meg bare utslitt og egentlig litt småfrustrert. Får jo ikke gjort stort med det heller, akkurat. 

Jeg finner utrolig mye støtte i Fredrik nå. Han ser at jeg har det vondt og at jeg er sliten, han heier på meg, viser stor forståelse, og forteller meg hvor flink jeg er som holder ut og at han er stolt av mem (Ikke at jeg egentlig har noe valg da, haha!) han får meg til å le og holder humøret mitt oppe. Det føles ut som om at jeg ikke hadde klart dette uten hans støtte. Den betyr så utrolig mye når jeg har det som verst!

Når han kom hjem fra jobb i dag fikk vi også endelig pakket baggen han skal ha med på sykehuset når vi skal dit, og det føles godt å ha begge pakket og klare nå. Det kjennes ut som at min fødebag har stått klar i evigheter, så det var vel strengt tatt på tide at Fredrik sin også ble ferdigpakket! Leo ville gjerne også bidra, og rev ned tingene fra baggen til Fredrik sikkert ti ganger. Nå har han jo i det minste lært seg å rydde opp etter seg, så da klapper han for seg selv etter han har ryddet opp det han har rotet ut. Haha, gode lille gutten vår!

Jeg måtte bare gi dere et lite livstegn her nå! Klem fra meg og en sliten Leo som ligger på fanget. Vi skal nyte resten av kvelden og håper dere gjør det samme ♥

SÅPASS MÅ JEG TÅLE

Den siste tiden har det vært et stort fokus på netthets og mobbing blant bloggere og ellers i media. Og når man faktisk får se hva deler av befolkningen i Norge er i stand til å skrive til bloggere eller bare mennesker generelt som ytrer seg offentlig – så synes jeg faktisk at det er på høy tid!

I løpet av mine snart to år som blogger har jeg lært ett og annet: Det finnes faktisk ikke grenser for hva enkelte klarer å lire av seg på Internett. Det skremmer meg, og det bør skremme andre foreldre der ute også.

Jeg er ikke et offer, og skriver heller ikke dette for å sette meg i posisjon hvor jeg er et offer. Men jeg bidrar gjerne med økt fokus på netthets, for det er nettopp det dette er.

«Haha, hvorfor kjøper du ting til babyen din? Du kommer aldri til å få beholde barnet ditt» 

«Men det er jo ikke noe rart at kjæresten din ikke ville være sammen med deg lenger, du ser jo ut som ei heks!»

“Hadde jeg vært Fredrik hadde jeg bedt om en farskapstest, du venter nok en lausunge!”

“Gå å heng deg. Er så jævla lei av disse mammabloggerne”

“Hvorfor tok du ikke abort? Vil du virkelig familien din så vondt?”

“Du er bare så latterlig barnslig og kvalm at jeg spyr snart… Hvem har sønnen din når du KONSTANT er på nettet,konstant ja! Du bryr deg faen ikke (…) Så slutt å være så jævla stor i den stygge oppstreka kjæftn din i framtida,så bli d sikkert bra!!”

Er dette greit å skrive til noen? Uansett hvor gamle de er, hva de heter, hva slags hudfarge de har, og hvordan de ser ut?

Uansett om de jobber som blogger, direktør, er student eller kassadama på Rema 1000?

Mange har en skremmende dårlig holdning til det at bloggere blir hetset på nett. Det tas ikke på alvor, og avfeies med at det skal man nemlig “tåle” om man er blogger.

For hvis jeg ikke tåler det, ja, da får jeg bare se til å bytte jobb. Men, altså.. Bytte jobb? Om din kollega kom til deg og fortalte at han eller hun fikk disse setningene slengt etter seg på sin arbeidsplass, ville du bedt han eller hun om å gjøre det samme? Å bytte jobb? Det løser jo ingenting! I beste fall legges ansvaret over på de som blir mobbet.

Da jeg var 17 år ble jeg for aller første gang bedt om å henge meg i taket. Er det OK siden jeg skriver en mammablogg? Skal vi rettferdiggjøre en så grov oppfordring som det å be noen om å ta livet av seg selv, med at «det kan vedkommende takke seg selv for» som stikker frem hodet og skriver offentlig blogg?

Uten sammenligning for øvrig, så får jeg litt de samme assosiasjonene til hvordan enkelte ser ut til å rettferdiggjøre voldtekt, som i likhet med grov netthets er en form for overgrep. Holdninger som går ut på at “Ja, men siden du kledde deg utfordrende, så ber du jo litt om det” 

Man gjør seg ikke fortjent til noe, verken på den ene eller den andre måten, ved å kle seg utfordrende, ved å skrive blogg, eller ved å ytre seg offentlig. Man skal ikke “regne med” å bli drapstruet, å bli hetset, eller å bli voldtatt – uavhengig av hva man har skrevet eller hva man har hatt på seg.

Det eneste man egentlig skal kunne regne med er at alle har lært seg at å hetse andre mennesker over Internett, det er faktisk ikke greit. Vi vet jo alle at mobbing ikke er greit, likevel skjer det. Hver dag! Både på nett og i skolegården. Det finnes ikke unnskyldninger!

For når haterne blir tatt på fersk gjerning og konfrontert med hva de har skrevet, så er det i hvert fall ikke mangel på unnskyldninger.

“Men det var jo bare en spøk” 

“Jeg hadde tatt et par øl og var ikke helt meg selv”

“Jeg ble litt revet med”

Hvis du alvorlig talt ikke kan ta deg et par øl uten å begynne å hetse andre på Internett, så vær bevisst nok til å ikke drikke i det hele tatt. Barna dine gjør som du gjør og ikke som du sier. Vet du at du blir litt revet med i kommentarfelt, så ikke delta i diskusjonen.

Oppfør deg på Internett, eller logg av. Du har alltid et valg.

DET ER LITE SOM SLÅR DETTE!

… Etter en tung natt og dag ♥ Å hente Leo i barnehagen er noe av det aller koseligste jeg vet om. Lykkelige gutten min som er SÅ glad for å se mammaen sin etter en dag med masse lek og kos borte fra meg!







Dagene blir naturligvis bare tyngre og tyngre nå, så jeg nyter disse herlige høydepunktene så godt jeg bare kan. Jeg sover mye på formiddagene når Leo er i barnehagen, og det merker jeg at jeg virkelig trenger. Så vet jeg at jeg er så godt utrustet som mulig når han er hjemme fra barnehagen og veldig klar for noen timer med mammaen og pappaen sin! Det er rart hvordan smilet og nærværet hans kan gjøre min tunge dag så vanvittig mye bedre. Heldig er jeg!

Alenemødre som i tillegg går gravide… Jeg bøyer meg i støvet! Den siste tiden, spesielt nå de siste dagene når bare det å puste blir utfordrende, og jeg i tillegg har verdens fineste sønn fra før av som krever sitt, så har tanken slått meg mange ganger: Hvordan hadde det gått om jeg hadde gått gravid alene?

Det går forresten veldig bra med Leo i barnehagen. Jeg er blitt noen erfaringer rikere med å være gjennom barnehagetilvenning- og start allerede en gang, så nå føles ikke tanken på at minstemann skal i barnehagen etter hvert like tung, selv om det, heldigvis, er en god stund til enda. Leo overrasker oss veldig, og jeg er selvfølgelig fryktelig stolt av ham og hvordan han har taklet overgangen. Nå håper jeg bare overgangen fra å være alenebarn til å få søsken går like bra for ham!

Ellers er det jo mandag, igjen! En nydelig mandag har det vært hittil. Høstferie er det jo også for mange av dere, og i dag kom endelig høstværet hit og Leo hadde på seg lue og tykk jakke når han dro avgårde til barnehagen i dag tidlig med pappaen sin. Jeg kan med stor glede avsløre at dette er den siste mandagen i livet mitt hvor jeg ikke er tobarnsmamma ♥ Jepp, tanken er så god at jeg får bare lyst til å grine. Haha!

God mandag!

VAR DETTE DEN SISTE UKEN UTEN BABYEN?

Nå har det gått noen uker siden jeg postet en ukesoppdatering slik jeg pleide på søndagene, så nå går jeg i gang med dette i dag ♥ Var dette den siste uken uten lillebror i hus? 🙂 Det gjenstår å se!

UKENS HØYDEPUNKT:

Å gå inn i oktober måned i går var definitivt noe jeg har sett frem til i uendelig lange tider, og det var med det et stort høydepunkt. Ellers har vi hatt mange små høydepunkt den siste uken. Kosestunder med Leo om morgen og kveld, de aller siste forberedelsene her hjemme, koselige kvelder med Fredrik etter at Leo har lagt seg.. Ja, jeg kunne nevnt ganske i det uendelige. Vi har det så innmari fint her hjemme om dagen!

UKENS GRUER SEG TIL:

I går kveld ble jeg så fra meg fordi jeg kom på at når vi skal på sykehuset for å treffe lille, så kan jo naturligvis ikke Leo være med – han må jo være med besteforeldrene sine. Jeg ble så fra meg at jeg nesten gråt av tanken. Haha, sånn er det når man er gravid og følelsesregisteret lever sitt eget liv. Jeg er overhode ikke vant til å være mye borte fra Leo, og det gjør nok det hele en del verre. Jeg har bare følt meg ekstra knyttet til ham hele svangerskapet og har bare ville ha han rundt meg hele tiden den tiden han ikke har vært i barnehagen. Heldigvis elsker Leo å være med besteforeldrene sine, både på min og Fredrik sin side, så jeg vet med stor sikkerhet at han kommer til å ha det helt fantastisk. Og det gjør det bittelitt bedre for en bekymret meg!

↑ Fra sist sykehusbesøk på føden ↑

UKENS BESTE INNKJØP:

Den siste uken har jeg faktisk kjøpt merkverdig lite! Jeg har for øvrig kjøpt inn en god del bleier og ammeinnlegg, samt også noen flasker og morsmelkerstatning sånn i tilfelle. Det er veldig greit å ha!

UKENS MATKICK:

Ikke akkurat mat, men la gå: Denne uken har jeg hatt så forferdelig lyst på cola! Jeg har vært så nøye med å ikke drikke brus på annet enn helger hele svangerskapet, og det smaker jo ekstra godt når man ikke drikker det så ofte, så jeg har kost meg litt ekstra den siste uken med noen colabokser i ny og ne. Har i tillegg hatt noe vanvittig lyst på iskrem, men det har jeg faktisk holdt meg helt borte fra. Tror jammen jeg skal unne meg en i kveld!

UKENS NEDTUR:

Mye vondt har resultert i mye mindre blogging enn vanlig den siste uken, og ikke minst lite søvn og generelt mindre overskudd til alt annet. Det er nok ukens nedtur! Husk at dere bare må fortsette med å komme med forslag om blogginnlegg dere savner her inne. Vet at mange venter på house-tour video og den er heldigvis ikke langt unna. Dere har ventet i evigheter og det blir superkoselig å vise dere hjemmet vårt som endelig er ferdig innredet. På kjære mamma episoden vår på onsdag ser dere også litt av hjemmet vårt, men når vi spilte inn episoden var vi ikke i nærheten av ferdige – så det blir gøy å vise dere hvordan det er blitt her hjemme nå! ♥

UKENS MEST LESTE BLOGGINNLEGG:

Fredrik sitt gjesteinnlegg denne uken ble ukens mest leste! Det er så utrolig koselig når han tar seg tid til å skrive her inne. Han skriver så mye fint! Les blogginnlegget ved å klikke HER!


UKENS ØYEBLIKK:

Leo lærer nye ord oftere og oftere nå, men han sier de sjeldent på kommando. I går lærte han seg å si “Ja” med en skikkelig gladtone, han gjør det for øvrig bare på en bestemt måte og skjønner ikke alltid hva han sier ja til siden han blir så over-entusiastisk, men det er like herlig å se uansett. Jeg tuller litt med Fredrik med å si høyt foran dem begge “Leo, haaar pappa lagt på seg eller?” det går et par sekunder med stillhet, før Leo utbryter “JAAAA!” overivrig med begge hendene i været. Haha, ukens desidert morsomste øyeblikk!

Ønsker alle en kjempefin søndag. Nyt den så godt dere kan!