I dag våknet jeg til et ryddig soverom, og det føltes så ekstremt deilig. Ingenting å rydde, ingen tegn til flyttingen vi brukte så hinsides lang tid på å få ryddet vekk, og alt er i skjønneste orden her hjemme. Gud som jeg har lengtet etter denne dagen!
Nå har jeg akkurat kjørt den siste vasken med klærne til Leo (fant nemlig en pose med klær jeg helt hadde glemt å vaske!) Og skal straks spise litt frokost og nyte litt God Morgen Norge på tv. Hverdagene her hjemme er så fredelige og rolige! Tror muligens Fredrik slet litt med å komme seg opp i dag tidlig, men han er nå hvert fall kommet seg på skolen. Godt med litt rutiner igjen den siste tiden før termin!
Ja, kalenderen min viser i dag 23 Februar, og jeg må nok en gang inn på gravid-appen min for å være helt sikker på at det faktisk er nøyaktig en måned igjen til termindatoen min. Helt merkverdig hvordan månedene føles så langt borte nå! 8 måneder har det gått siden jeg ble gravid, og 7 siden jeg fant det ut i uke 5. Det aller rareste tror jeg er hvor bitteliten Leo var når vi så ham på ultralyd i uke 9, og hvordan han nå iherdig forsøker å sparke seg ut av den trygge magen han har levd hele sitt liv i.
Våknet også opp til snøstorm ute (som enda ikke har gitt seg) og jeg skal om ikke alt for lenge ut på noen ærend, så håper det i det minste roer seg litt før den tid! Ellers skal resten av dagen gå til bloggplanlegging og muligens en tur til byen.
Har også fått en ekstrem følelse av at babyen kommer snart, og med tanke på utålmodigheten vår håper vi at denne følelsen stemmer! Vi er hvert fall veldig klare for å møte lille Leo nå ♥
I dag tenkte jeg å skrive litt om reaksjoner rundt graviditeten og graviditeten i seg selv, og selvfølgelig mine tanker rundt dette, ettersom dette er noe mange ønsker å høre mer om. Jeg synes selv jeg har snakket meg litt ferdig rundt reaksjoner og graviditeten, men siden dette er noe såpass mange av dere ønsker å lese mer om så skriver jeg mer enn gjerne enda litt til om det. Hele historien min kan dere som tidligere skrevet lese HER. Ettersom jeg stadig får nye lesere, tenkte jeg at jeg også kunne skrive litt om hvordan jeg ser tilbake på den tiden nå.
Jeg var gravid, hadde bestemt meg for å beholde, og jeg visste at det neste jeg måtte gjøre var å fortelle de nærmeste nyheten. Før eller senere ville de få vite det, og jeg ønsket at alle som betydde noe for meg skulle høre det fra meg, og ikke fra eventuelle rykter. Jeg visste hvordan det ville bli dersom jeg lot være å gå ut med det, så derfor postet jeg en status på Facebook. På den måten kunne alle få vite. Jeg er veldig glad jeg gjorde det, for jeg tror oppriktig på at det er mye av grunnen til at rykter ikke gikk. Snakk ble det uansett, det visste jeg. Så da følte jeg det var bedre at alle fikk vite det fra meg, og ikke minst få vite sannheten. Jeg vil da mye heller at noen skal snakke stygt om meg på grunn av sannheten, enn at de snakker stygt om meg for rykter som ikke en gang stemmer. Jeg legger ikke skjul på at jeg i starten var redd for reaksjoner, redd for hva folk ville si – og tro, forsåvidt. Og det tror jeg også er en helt naturlig reaksjon. Men jeg visste også når jeg tok valget at dette fulgte med.
Mamma har vært min største støttespiller gjennom det hele, og jeg bare merker ved alt hvor mye jeg ønsker å være som henne. Støttende uansett, uavhengig av situasjonen, for det er det familie er. Jeg hadde nok ikke følt at jeg hadde hatt en familie dersom de ga meg et ultimatum. For jo, det skjer faktisk at unge gravide (og da spesielt like unge som meg) blir kastet ut hjemmefra. Og da sitter jeg igjen litt som et spørsmålstegn, skal ikke familie støtte uansett? Være der uansett? Er ikke familie det ene du skal kunne regne med uansett?
Hva skal man gjøre? Tvinge datteren sin gjennom en abort? Tvinge datteren sin til å beholde et barn hun ikke ønsker? Jeg er bare uendelig takknemlig for at jeg aldri møtte ord som “Du vet hva du har å gjøre” eller “Det eller det blir ikke aktuelt”
Vennene mine ble selvsagt sjokkerte. Noen av dem trodde jeg spøkte når jeg endelig fikk sagt det. Jeg husker også jeg skalv når jeg snakket med dem, og jeg ser nå at det var fullstendig uten grunn. Men man blir jo ekstremt usikker på både seg selv og de rundt seg når man havner i en slik situasjon. Jeg føler ikke at vennene mine ser noe annerledes på meg enn hva de har gjort tidligere, selv om vi er i totalt forskjellige livssituasjoner. Resten av familien min har vært støttende fra dagen jeg bestemte meg for å beholde, selv om pappa til tider ikke helt har likt tanken på at datteren hans på 16 skal få et barn, så har alle akseptert situasjonen, og alle er villige til å hjelpe meg og støtte meg i valget jeg har tatt. Jeg har et fantastisk nettverk rundt meg, og mer takknemlig kunne jeg ikke vært.
Jeg har skrevet tidligere at jeg følte meg presset til abort, og det gjorde jeg også. Ikke nødvendigvis på den måten at absolutt alle rundt meg mente at abort var det riktige å gjøre, men fordi mange på en måte forventet at det var det jeg skulle gjøre, og at det var det som var det riktige for meg. Det er vondt, trist, men kanskje aller mest tungt, å tenke på hvordan jeg følte det slik. Ingen burde gjøre det.
Jeg er heldig som har funnet meg en god kjæreste, og en like god far til barnet mitt. Forholdet har til tider vært turbulent, men det har aldri vært slik at vi har vært sikre på at vi skal gå fra hverandre, og det tror jeg viser hvor langt vi er villige til gå for å få alt til å fungere. Å stå opp mot din nærmeste og tørre å gå din egen vei har heller ikke vært lett, ettersom jeg bestemte meg for å beholde til tross for at Fredrik i begynnelsen ikke ønsket barnet. For Fredrik reagerte ikke med sinne når jeg sa jeg var gravid, men heller sjokk og en følelse av å ikke bli hørt. Og det forstår jeg, og det forsto jeg alltid – men dette er som tidligere sagt et valg man må basere på man selv føler er riktig. Jeg var nok ikke rettferdig som ikke tok hensyn til hva Fredrik ønsket, men så ville det heller aldri vært rettferdig mot meg selv (og barnet i magen) å gjøre noe jeg ikke ønsket overhode, og å ikke lytte til mine egne følelser når den eventuelle aborten skulle bli gjort i min kropp.
Fredrik elsker meg, og jeg elsker han, og vi elsker begge Leo. Klissete og klisjé, jeg vet. Men vi kunne faktisk ikke hatt det bedre slik ting er i dag, så jeg sitter absolutt igjen med følelse av å ha tatt det rette valget. Jeg vet hva statistikken sier, ekstremt mange som blir foreldre i ung alder går fra hverandre, men uansett hva fremtiden bringer er dette det jeg ønsket å gjøre når jeg havnet i situasjonen, og det vil det nok være uavhengig av om vi gjør det slutt eller ikke. Man vet jo uansett aldri 100% om forholdet tåler et barn, 40 år eller 16 år. Jeg ser selvsagt helt tydelig at mer etablerte mennesker som har vært sammen lenger har større sjanse for å holde ut enn jeg og Fredrik, men vi vil alltid gjøre vårt ytterste for å holde sammen. Og vi håper selvsagt at vi er en av de få som klarer det!
Bilde av meg og Fredrik ♥ Mange av leserne mine som har lurt på om jeg kunne poste bilde av oss to!
Litt av grunnen til at jeg også skriver dette innlegget er at jeg har fått henvendelser fra lesere som mener at det ser så fint ut å være meg. Det ser så fint ut å være gravid som 16-åring. Og ja, per nå er det fantastisk å være meg, men det har ikke alltid vært sånn. Og veien hit har vært lang og tung, og jeg ønsker ikke å fremstille graviditeten jeg har gått igjennom som 16-åring som perfekt. Det har aldri vært perfekt, og det har aldri vært enkelt. Før til kanskje nå, hvor jeg takler alt så mye bedre og kan se tilbake på den vonde tiden og tenke at jeg er en erfaring rikere, og at hele situasjonen, avhengig av hvor vondt og vanskelig det har vært, har lært meg så masse.
– Du blir rent oppgitt når du mister ting på gulvet, siden du vet du ikke har sjans til å få det opp igjen
– Du ikke rekker å komme deg ut av badet før du må på toalettet igjen
– Du ser babyer og gravide over alt
– Du ender opp med å kjøpe 1 kg godteri når du egentlig skulle på butikken for å handle middag
– Du gråter av filmen du pleide å le av
– Du må ta pause i trappen etter 3 trappetrinn fordi du blir så tungpustet
– Du ikke rekker å tørke tårene dine før du ler igjen
– Du holder pusten hver gang du åpner kjøleskapet
– Du gråter av 90% av reklamene som går på tv fordi de bare er sååå rørende og/eller triste
Herregud så mye jeg lo da jeg skrev dette innlegget! Så for leserene mine som ikke er gravide, dette er altså en smakebit på hvordan det er å være gravid (Man kan muligens gange det med 1000)
God formiddag, dere ♥ Jeg sto opp i 9-tiden og har nylig dusjet. Fredrik kom for ikke så lenge siden hjem fra butikken, så nå skal jeg snart starte på litt lunsj til oss! Formen i dag er ganske bra, litt småkvalm og plaget med kynnere som stadigere kommer og går, men ellers helt fin! Det er så utrolig deilig med lørdager, og her i Larvik er det nesten en slags vårfølelse ute! Det skulle man jammen ikke tro med tanke på at vi kun er i februar. Været er hvert fall helt nydelig, og jeg ser frem til en koselig dag og en enda koseligere kveld med taco, film og kjærestetid.
(Når jeg ser disse bildene innser jeg hvor mye jeg trenger neglelakkfjerner, uff!)
Leo er ellers superaktiv i magen, og ingenting gjør meg mer glad (og for ikke å glemme, mindre bekymret!) enn det, noe som er veldig godt de resterende ukene av svangerskapet. Det er heller ikke til å legge skjul på at magen har vokst noe veldig de siste ukene, og det fikk jeg bekreftet når jeg var ute å handlet litt babyting i går. “Det er bare èn, eller?” spurte butikkdamen meg. Joda, takk for den. Følte meg ikke stor nok fra før, altså!
Håper dere nyter denne lørdagen like mye som meg, så snakkes vi om ikke alt for lenge ♥
I dag våknet jeg rundt halv ni, og har siden da blant annet vært i byen og kjøpt litt pynt til hyllene våre i stuen, noe som ble veldig bra! Telenor var også her tidligere i dag for å ordne nettet vårt, da vi måtte bytte fra en annen leverandør, og endelig er det ordentlig i orden. Gud så mye styr! Håper jeg har nevnt at mine yngre lesere bør vente med å flytte ut? haha, neida. Eller joda, delvis. Veldig mye ansvar og du lærer deg virkelig å sette pris på ting (Kjøleskapet fyller seg faktisk ikke opp av seg selv blant annet..) Men angrer ikke et sekund på at jeg flyttet ut i sommer, og det tror jeg ikke at jeg kommer til å gjøre i fremtiden heller!
Jeg er også i uke 36 i dag! SÅ spennende med 31 dager igjen til termin, og hvis tempoet fortsetter slik det gjør nå, vil det nok gå mye fortere enn hva jeg og Fredrik vil klare å følge med på. Men vi koser oss og nyter hver dag, det tror jeg er viktig i tiden før babyen kommer.
Vi var så heldige å få fine gardiner til soverommet vårt av tanta mi! Men som dere kan se mangler det fortsatt til stuen, så det må jeg få ordnet om ikke alt for lenge. OG sengekant til vuggen i stuen. Haha
Nå lagde jeg middag for en god stund siden, og Fredrik skal om ikke alt for lenge avgårde til noen venner! Jeg skal slappe av, rydde litt og ordne resten av kvelden. Redebyggingen er startet for alvor, og jeg tror faktisk ikke det er så lenge til vi får møte ham. Men det er nå kun magefølelsen min!
Husk forresten at dere kan følge meg på Mammasom16 på instagram for ytteligere oppdateringer og bilder når nye innlegg på bloggen er ute! Ellers håper jeg alle får en flott fredagskveld! Vinterferien er nå over for Fredrik sin del, men ønsker alle som har fått vinterferie i dag en flott ferie! Så snakkes vi ♥
I dag sto jeg faktisk opp senere enn klokken 8, og det var utrolig deilig! Jeg startet dagen med å gå ned på bakeriet som kun ligger noen kvartaler unna for å kjøpe meg litt frokost. Ellers har resten av tiden hittil gått til en kamp mot internettet vårt, husarbeid og en god del tid foran speilet (utrolig nok)
Jeg gidder ikke å legge skjul på at jeg føler meg litt uvel i min egen kropp nå, for det gjør jeg. Da tenker jeg ikke spesielt på den store babymagen eller vekt, men at jeg ikke får gjort de “vanlige” tingene som gjør at jeg føler meg vel når jeg ikke går gravid. Solarium, spray tan og tannblekning for å nevne noe. Ja, jeg er veldig forfengelig, og har i grunn ingen problem med å innrømme det. Alle har vel noe de er litt ekstra opptatt av, og for meg gjør det at jeg får gjort disse tingene at jeg føler meg bra med meg selv, noe jeg unner alle og enhver å kunne føle.
Det betyr absolutt ikke at jeg angrer på å ha tatt dette valget, barnet mitt vil jo alltid bli satt foran hvordan jeg føler meg uansett hva, og jeg ville gjort det igjen når som helst, uten den minste tvil. Men det føles ikke godt å ikke kjenne igjen seg selv når man ser seg selv i speilet, og det ville det jo ikke gjort uansett om jeg hadde vært gravid eller ei.
Jeg tror dette er noe andre gravide kan kjenne seg igjen i, på forskjellige måter. Ikke nødvendigvis fordi de ikke tør å ta solarium under graviditeten grunnet en minimal risiko for å skade fosteret (sånn som jeg), men at de får strekkmerker, legger på seg mye, etc. Det er forsåvidt sjeldent jeg leser noe om andre som føler seg uvel under graviditeten, mye mulig fordi det er litt tabulagt..?
Jeg har ingen problem med at jeg har lagt på meg 20 kg blant annet. Det gjør meg ikke noe, og det ville kanskje gjort andre noe, om det var dem det gjaldt. Det er absolutt viktig for meg hvordan jeg ser ut, men det er viktigere hvordan jeg har det med meg selv. Uansett om jeg føler at jeg ikke ser ut, så prøver jeg i hvert fall å gjøre det beste ut av det, for jeg vet jo at dette er et forbigående problem – det vil jo gå seg til igjen når Leo er kommet.
Uansett, i går kveld fikk jeg også bestilt litt interiør samt klær på nettet, det føles også veldig godt. Det føles litt uvirkelig å bestille klær i størrelse XXS og XS som er det jeg bruker til vanlig, og jeg kan ikke vente med å endelig bruke normale klær igjen. Gud som jeg gleder meg! Men neida, jeg kommer sikkert til å savne å gå gravid også, magen, bevegelsene, spenningen og alle forventningene. Og det er jo koselig å gå gravid, jeg var bare veldig uheldig med tanke på formen min, da nesten halve svangerskapet mitt har vært preget av ekstrem kvalme og oppkast.
Reiseseng og uro til Leo er også bestilt, så jeg regner med det er her innen neste uke. Fikk også nylig melding om at skapet og benken vi har bestilt til soverommet har kommet, så da ser det ut til at ting virkelig er i ferd med å komme på plass her.
I dag er jeg 33 uker på vei med den lille, og det er merkelig hvor raskt den siste uken har gått. Hele 81% av svangerskapet er fullført. Magen vokser for hver dag som går, og jeg merker at det begynner å bli trangere for han der inne. 52 dager igjen til termin! ♥
Nå har vi ENDELIG, 27 dager etter å ha flyttet inn, fått oss Internett. Jeg priser Gud og høyere makter for at brebåndet kom i posten i dag, for jeg vet virkelig ikke hvor mye lenger jeg hadde holdt ut. Høres så teit ut, men man vet hvert fall å sette pris på ting når man har gått lenge uten det. Det skal være sikkert!
Jeg har jo blogget litt av og på i flere måneder nå, og det er det endelig stopp på nå! Skal oppdatere mye mer nå, nå som jeg har tid og mulighet til å virkelig la bloggingen bli prioritert. Kjempe koselig å få meldinger fra lesere som har savnet innleggene mine, for det setter jeg så stor pris på, og det gjør meg så glad. Ingenting er bedre enn å høre at dere liker innleggene mine og at dere setter pris på bloggingen min.
Det er enda litt kaos i leiligheten, vi mangler enda møbler som jeg har bestilt, men som ikke er kommet helt enda. Vi trives veldig godt her vi bor nå, det er nydelig utsikt og god plass (hvilket er litt uvanlig for meg som har bodd på 20 kvadratmeter de 6 siste månedene). Sentrum er kun et steinkast unna, noe som vi også så på som litt viktig ettersom Fredrik ikke er kommet ordentlig i gang med lappen enda. Leo sitt rom er også snart ferdig, og jeg er såå fornøyd! Gleder meg til å vise dere.
Det er kun 55 dager igjen til termin, noe som er kjempespennende! Under 2 måneder. Jøye meg. Dagene raser forbi nå, og vi gleder oss kjempemasse. Selv om ikke alt er på plass enda så har vi i det minste alt på plass til Leo. Det eneste jeg mangler å bestille nå er reiseseng, og den er strengt tatt ikke nødvendig før han er noen måneder uansett. Føles veldig godt!
32 uker og 4 dager i dag ♥
Litt av utsikten på kvelden! Veldig dårlig bilde, jeg vet. Iphone ville ikke samarbeide, så da måtte jeg ta det jeg la ut på insta for en liten stund siden.
Litt av utsikten på morgenen!
Hva synes dere forresten om det nye designet mitt? Dyktige Ida Johanne (Direktelink) som har laget det til meg ♥ Vil råde alle til å ta seg en tur innom bloggen hennes, hun har også flotte gratisdesign til dere som eventuelt skulle mangle det!
