Nå ligger verdens fineste og sover med pappaen sin, derfor hadde jeg mulighet til å legge igjen en liten oppdatering til dere. Tusen takk for alle gratulasjoner, jeg har ikke kommet så langt at jeg har rukket å takke dere alle sammen, men vi setter veldig stor pris på det!
Jeg har hatt mye smerter (naturligvis) etter operasjonen, men var på beina allerede i går. Smertene har selvsagt begrenset meg litt, men jeg er mye bedre i dag. Vi var så heldige at vi fikk familierom, så Fredrik sover her med oss. I morgen må Fredrik på skolen en tur, så da blir det bare meg og Leo for en liten stund! Bandasjen ble også tatt av i dag, og såret så visst veldig bra ut, så regner med arret blir “fint”.
Først av alt, JA, det er slitsomt. Ekstremt slitsomt. Jeg har fått en helt ny respekt for alenemødre, virkelig. Men det er så verdt det!
Fine guttene mine ♥ (Med frokosten i bakgrunn og greier)
Vi koser oss masse, men gleder oss stort til å komme hjem. Nå senere i dag skal vi bare slappe helt av (eller tja, forsøke i hvert fall) og nyte tiden med Leo, og så får vi også litt besøk. Håper alle har hatt en kjempe fin uke hittil, det har jo gått så fort! Snakkes ♥
Jaja, jeg regner med jeg ikke er den eneste som er littegrann lei av struttende magebilder på denne bloggen nå, dermed tenkte jeg i dag å dele mine siste med dere.
Jeg vil ellers takke til alle som følger meg gjennom bloggen, og dere som sender meg meldinger og kommer med støttende ord. Jeg hadde ikke drevet denne bloggen hadde det ikke vært for dere!
Jeg vil også si tusen takk til alle mine venner og bekjente som har hjulpet meg gjennom denne reisen. Jeg kunne ikke vært mer ydmyk og takknemlig. Støtten har gått over all forventning, og det viser bare hvor utrolig heldig jeg er som har så mange gode mennesker rundt meg. For et år siden lå jeg hjemme på sofaen i Gjøvik, og nå? Nå sitter jeg i egen leilighet med samboeren min og den lille i magen her i Larvik. Ting blir ikke alltid som man tror, nei.
Når jeg startet denne bloggen hadde jeg aldri trodd at jeg kom til å få så mange lesere. Jeg var jo liksom bare en av veldig mange andre unge mammabloggere, og det føler jeg fortsatt at jeg er. Hvorfor leser dere bloggen min? Fordi jeg spammer ned instagram, facebook og alle mulige andre sosiale medier? Neida. Men vit at det betyr masse for meg, og nå som et nytt kapittel snart starter, gleder jeg meg veldig til å fortsette denne reisen med dere.
Fredrik har akkurat flyktet fra meg i noen timer til en kompis, så derfor nyter jeg bare timene alene. Senere i kveld kommer foreldrene mine helt fra Gjøvik, ettersom det skjer noe veeldig snart nå! Vi snakkes igjen, dere ♥
I dag våknet jeg opp av at jeg hveste “Au” mens jeg febrilsk prøvde å få snudd den gigantiske kroppen min til motsatt side. Når jeg omsider fikk kroppen min over på den andre siden, etter en god del strev, blir jeg møtt av et sovende ansikt rett foran meg. Der ligger Fredrik. Så harmonisk og fredfull at jeg nesten kunne ta på glorien jeg så for meg over hodet hans.
Jeg mumler litt for meg selv hvor ekstremt urettferdig livet kan føles noen ganger. Misforstå meg rett her, jeg ville aldri valgt bort det å gå gravid – til tross for alt det negative som følger med. Men jeg må innrømme at det kjentes litt annerledes ut i dag tidlig når jeg faktisk ikke kunne reise meg uten å nærmest brøle på grunn av et eller annet som har hendt med korsryggen min. Kjære gud, stakkars naboer..
(Vil derfor på forhånd beklage til eventuelle naboer som hører meg om kvelden/nettene; det er altså ingen som har brukket noen ben her, det er bare ekstremt gravide meg som forsøker å snu meg)
Uansett, håper alle hadde en flott kveld i går! Vi koste oss med mat, film og godteri, og nøt den siste fredagen alene. Tenk at dette er den siste helgen vår alene, bare oss to? Det er så rart. Jeg har jo så lenge ønsket at jeg bare kunne spole frem hit, så nå som vi først er her føles det så uvirkelig. Hva skjedde med alle månedene?
Det er så rart det der. Tiden går så ufattelig sakte når du vil at den skal gå fort, og den går så ekstremt raskt når du i grunn hadde synes at det hadde vært greit med litt ekstra tid. Alle tankene har surret så ekstremt det siste døgnet. Har vi alt? Kommer han til å like seg her? Er vi klare? Nei, man blir kanskje aldri 100% klar for å få barn. Første gangen aner man jo ikke hva man går til uansett alder.
(Nei, gardinene er fortsatt ikke oppe! Er det mulig..)
Vi har brukt dagen på å stelle i stand her hjemme (som om vi ikke har fått gjort nok av det de siste dagene egentlig) og jeg har vasket det aller siste babytøyet. Formen min er dessverre ikke optimal (IGJEN) og nå begynner jeg å bli ganske lei av at formen min skal veksle raskere enn været. Men jaja, jeg er i hvert fall fornøyd og blid! Måtte bare innom for å oppdatere litt, så håper jeg alle nyter lørdagen fullt ut ♥
Som førstegangs gravid er det mye man ikke er forberedt på, selv var jeg veldig lite forberedt på nesten alt som skjedde i svangerskapet. Flere av disse punktene ble jeg aldri informert om av verken magasiner eller helsepersonell, dermed tenkte jeg å dele det med dere.
1. Lyster. Jeg var langt i fra forberedt på at jeg kom til å få så lyst på enkelte ting og matvarer at jeg hulket flere timer sammenhengende om jeg ikke fikk tak i det. Og det er faktisk mulig å ha så lyst på noe at du gråter. (Jeg snakker erfaring) Altså; om den gravide kjæresten din har lyst på iskrem, ja, da kjøper du iskrem. Og kjøper du feil? Dra tilbake på butikken. Kjøper du feil igjen? Ja, så drar du tilbake. Igjen. Med vennlig hilsen min samboer.
2. Og puppene da. “Det er relativt vanlig å gå opp 2 bh størrelser når man er gravid” 2 størrelser?.. 2? Jeg ble i hvert fall aldri informert om at jeg kunne finne på å få bryster tilsvarende Pamela Anderson sine under glansdagene hennes på 90-tallet.
3. Metthetsfølelsen. Dette ble et fremmedord for både meg og kroppen min allerede i uke 10. Kroppen bare skriker etter mat, og døgnets høydepunkt er nattmat, da kan nemlig ingen se deg og hvor ekstremt mye mat du putter i deg.
4. Gråting. Du gråter av alt. Tv reklamene (som tidligere nevnt) at du er tom for godteri, at katten som vandrer i gatene når du kikker ut av vinduet om kveldene ser sulten ut, kanskje til og med av ting du ikke forstår deg på selv. For du vil jo gjerne forklare de rundt deg hvorfor du strigråter som en liten 4-åring som ikke får viljen sin, du finner bare ingen grunn.
5. Smerter. Nærmere forklart: Menssmerter. Når det verste sjokket av følelser hadde lagt seg etter at jeg fant ut at jeg var gravid, kom den mest ubeskrivelige følelsen i hele verden. “9 måneder uten mensen? Uten menssmerter? Hvorfor pokker har jeg ikke gjort dette tidligere?” Vel, jeg tok rimelig feil. Nei, mensen kom ikke. Smertene derimot?..
6. Kynnere, falske rier. Kjært barn har mange navn. Disse har jeg hatt gleden av å ha siden uke 17, og i starten var de ikke så ille – det skal sies. Nå derimot, nå føles det ut som noen tar et beltet og strammer det inn på det strammeste på deg rett etter julemiddagen. Ja, samt at det kjennes ut som du kan knuse både mennesker og gjenstander med den steinharde magen din.
7. Luktesansen. Nei, det er nemlig ingen myte at du får luktesans som en narkobikkje. Jeg var hvertfall ikke forberedt på at jeg kom til å brekke meg ved en hver anledning når noen bare nevnte enkelte matvarer. Jeg måtte også holde pusten hver gang jeg åpnet kjøleskapet. Verken første, eller sistnevnte hjalp på den ekstreme morgenkvalmen. Og apropos morgenkvalme, den trenger definitivt ikke å kun oppstå om morgenen. Den varer gjerne hele dagen (kanskje til og med i flere måneder?), om du er riktig heldig.
Det er nå i siste liten du kommer over ting du kanskje skulle kjøpt. Vi har jo for eksempel helt glemt bleiebøtte! Men det gjør forsåvidt ingenting, for noen er det jo et “must”, andre klarer seg fint uten. Vi tar ting litt som det kommer, og kjøper de resterende tingene etter hvert som vi eventuelt merker at vi trenger dem. Er jo allikevel typisk å komme på alt nå helt på slutten, når vi har hatt 9 måneder å forberede alt på.
Vi har i hvert fall hatt en kjempekoselig dag hittil! Jeg kom på at jeg kun hadde to helsetepper i bomull, og ingen ellers andre i ren bomull – kun andre stoffer. Men vi var så heldige at vi fikk noen tepper, et vottepar, sokker, og to nattbodyer i gave av moren til Fredrik, så da trengte jeg ikke tenke på det. Vi er så glade og takknemlige!
Fikk dere forresten med dere det lille intervjuet jeg gjorde med ØP her om dagen? Hvis du ikke har lest det, kan du lese det HER.
Jordmoren jeg snakket med på sykehuset sist gang jeg var der fortalte meg hvor viktig den første tiden etter fødsel er, og ikke minst hvor verdifull den er. Jeg vil ikke sitte oppslukt i bloggen og mobilen så fort han er kommet til verden, og det synes jeg er veldig viktig. Jeg ble i grunn ganske trist når hun fortalte meg hvor mange det var som var mer opptatt av å dele nyheten med andre, enn å faktisk være der og nyte den første tiden sammen selv. Det er litt av de mindre positive sidene med alle sosiale medier og alt mulig rart som er kommet de siste årene. Vi blir så oppslukt av å ta bilder, filme og det å dokumentere alt, at vi helt glemmer å nyte øyeblikkene. De første timene med Leo etter fødsel får vi aldri igjen, og vi vil derfor fokusere på ham og ingenting annet når han endelig er kommet til verden. Ikke misforstå, altså – jeg skal definitivt dele nyheten med dere så fort det lar seg gjøre, men jeg kommer ikke til å sette bloggen først når dagen hans kommer. Håper dere forstår dette! Jeg gleder meg sånn, og det gjør meg så glad at så mange av dere gleder dere også.
Håper alle har hatt en strålende fredag så langt! Vi snakkes senere i kveld ♥
Jeg tror jammen meg at jeg (og dermed også bloggen) har blitt helt blåst vekk i hele oppstyret av babyen, for det er jo ikke annet enn babysnakk her om dagen! Haha, beklager det altså. Men jeg klarer ikke la være når vi nå kun har 4 dager igjen til termindatoen ♥ Nedtelling på høyt nivå her inne. Ja, og beklager at innlegget kom litt sent i dag! Babyen befinner seg fortsatt trygt i magen, men det er heldigvis ikke lenge igjen.
Alle kroppsdeler som befinner seg under overkroppen min, beina, lårene, (ja, til og med føttene mine) føles ut som et eneste stort blåmerke, så bare det å sitte er rimelig vanskelig å få til på en god måte. Fredrik har hvert fall fått seg en god latter de gangene jeg i løpet av nettene prøver å snu meg til motsatt side, og jeg er like overrasket hver gang over at jeg faktisk kan snu meg uten å knekke i to. Magen har de siste dagene sunket helt enormt mye, og jeg har nå til gode å finne en genser som faktisk går over magen uten å skli opp igjen det neste minuttet. Men da får jeg i det minste god bruk for magetoppene mine fra noen år tilbake, hvert fall når jeg går her hjemme. Og da er det egentlig ganske greit!
I dag har jeg ellers vært en liten tur i byen på butikken, og har nå akkurat satt inn en halvveis hjemmelaget pizza i ovnen. Ser frem til en veldig koselig kveld, og den siste torsdagen med bare meg og Fredrik her i leiligheten.
I morgen blir en travel dag, eller, travel og travel. Det er det hvert fall for meg, ettersom jeg er vand med å stort sett ikke ha noe særlig på timeplanen. Jeg må en tur på sykehuset for å ta noen blodprøver som jeg manglet i forbindelse med operasjonen, og skal etter det på time hos jordmoren min (og denne gangen er det faktisk den aller siste timen). Senere imorgen skal vi også ut en tur med moren til Fredrik, så det blir koselig!
Håper dagen har vært grei frem til nå. Her er det fortsatt ingen tegn til babyen, og jeg tok meg selv i å nesten bli litt skuffet over å våkne opp uten babyen i dag, ettersom jeg drømte at han kom i natt. Men men! Han må jo komme når han er klar, så derfor venter vi fortsatt i spenning og nyter de siste dagene (forhåpentligvis timene?)
Jeg og Fredrik kom nylig hjem fra en tur på kjøpesenter, hvor vi koste oss med litt mat og kjøpte det aller siste til ham før han er her. Fant nemlig ut at jeg til tross for innkjøp av enorme mengder klær har glemt litt å kjøpe slike bodyer man ikke trenger å tre over hodet, og fikk tips om at disse var så greie å ha. Vi har jo handlet ting til ham med jevne mellomrom siden uke 12 i svangerskapet, dermed var det litt rart å innse at dette er det siste vi kjøper for han er her.
Ellers prøver vi å fatte det store som snart skal skje. Fredrik gleder seg så masse, og det er ingenting jeg ser mer frem til enn å se dem sammen. Jeg vet at Fredrik vil bli en kjempeflott pappa, og jeg føler meg så heldig som har han oppe i det hele.
Jeg har ellers brukt dagen på å slappe av og lade opp, og har tenkt til å bruke de resterende timene av dagen på det samme. De neste dagene skal jeg prøve å forberede meg litt mentalt, og selvfølgelig å få absolutt alt her hjemme i orden. Eller, alt er i grunn i orden – det er bare redebygge-instinktene som har tatt over kroppen min, og dermed får jeg plutselig lyst til å vaske og rydde gjentatte ganger på de samme stedene. Men jaja, det er vel slik det skal være!
Tja, ellers er formen grei – det å gå opp trappen har for meg blitt rene maratonet, og bare det å komme seg inn i dusjen (dere skulle sett meg) har nå blitt en større utfordring enn hva jeg var klar over, men sier meg fornøyd. Jeg er jo tross alt snart i uke 40? Selv om magen stadigere er i veien er humøret hvert fall på topp!
I det jeg våknet opp i dag tidlig var det en eneste ting som sto i tankene mine. SJOKOLADE.
Jeg snublet nesten ut av sengen før jeg vugget som en pingvin ut på kjøkkenet på en desperat jakt etter noe som inneholdt sjokolade. Og da snakker vi hva som helst altså.
Så oppstår det jeg ser på som mitt livs tristeste øyeblikk. På Fredrik sitt nattbord ligger det nemlig det jeg tror er en japp-sjokolade. La oss si det sånn, når jeg sakte men sikkert forsto at det var papiret som lå igjen etter at fredrik hadde kost seg med sjokolade, og ikke sjokoladen selv, ja, da følte jeg meg rimelig nedbrutt og hjelpeløs.
Etter et par runder med tårer (og dårlig samvittighet over at jeg hadde glemt å ta multivitaminen min i går) fikk jeg tvunget meg selv på butikken for å ikke krepere over mine egne lyster. I det jeg kommer inn døren hjemme innser jeg at jeg har glemt å kjøpe frosne erter. Verden raser selvsagt sammen (igjen) og jeg gråter et par minutter før jeg omsider innser hvor ekstremt dumt det hele er. Jeg ler litt for meg selv, og før tårene i det hele tatt har rukket å tørke dukker tv reklamen om redd barna opp på tv skjermen, og jeg hulker som en liten unge. Igjen.
Heihei, og riktig god kveld til dere alle sammen ♥
Etter at jeg satt å så igjennom bilder fra tidligere i svangerskapet, fant jeg ut at jeg til tross for tapet av min Iphone i desember har rimelig mange bilder av magen fra utrolig mange uker tilbake, og ønsket derfor å dele disse bildene med dere. Alle er ikke i like god kvalitet (Dessverre) og det ser faktisk ikke ut som jeg har børstet håret mitt på år og dag på disse bildene, men tro meg – det har jeg altså!
Det er så ufattelig rart, fint, og en smule merkelig å se hvordan magen har vokst i løpet av disse månedene. For ekstremt hormonelle meg er dette veldig rørende å se tilbake på. Det er i grunn litt surrealistisk å tenke på at jeg har båret frem et lite menneske! Og det blir så godt å endelig få møte ham etter alle disse månedene med spenning og forventninger.
Hvis jeg har noen gravide lesere vil jeg oppfordre alle til å ta bilder av magen hver uke! Jeg angrer meg så ufattelig mye for at jeg ikke gjorde dette oftere (dette er også grunnen til at noen uker mangler her). Og at jeg ikke tok slike “ordentlige” bilder slik jeg gjorde her på slutten, for da er det så mye tydeligere hvordan magen vokser.
Håper i hvert fall alle får en kjempe fin kveld videre, så snakkes vi igjen imorgen!
Nok en helg går mot slutten, og det føles i grunn litt trist! Det er så koselig å ha Fredrik hjemme hele dagen, men det skal allikevel bli godt med en ny uke, og selvfølgelig enda noen dager nærmere termindatoen. Denne søndagen har hittil vært rolig og avslappende, selv om jeg sliter mye med sterke kynnere og forsåvidt andre plager som er relativt vanlige på slutten av graviditeten. Jeg sitter i grunn og håper på at det er noe som skjer så vi bare kan dra rett til sykehuset å møte ham. Neida, jeg sitter egentlig å veksler mellom å være ekstremt lei, og det å synes at det er helt OK at det enda er noen dager til termin.
Takk til deg som minnet meg på å si ifra til Fredrik at han også måtte huske å pakke med seg en liten bag til sykehuset! Min og Leo sin har jo vært i orden en god stund nå, men det er nok lurt å ha Fredrik sin i orden også snart, hvert fall sånn i tilfelle.
Selv om jeg trolig kommer til å være ganske dritt lei (unnskyld uttrykket) når det kun er timer igjen til vi får møte han, har jeg som tidligere nevnt også på følelsen av at jeg kommer til å savne det å gå gravid når det har gått noen dager. Kanskje til og med ønske at jeg kunne gå gravid igjen med en eneste gang! Det høres jo rimelig sykt ut, gjør det ikke? Merkelig hvordan kroppen får oss til å fortrenge alt det mildt sagt mindre positive man går igjennom når man er gravid, for tro meg; hadde du spurt om jeg noen gang skulle bli gravid igjen når jeg lå rett ut med alle mulige svangerskaps plager i uke 15, ja, da hadde jeg nok hikstet frem et hysterisk forsøk på å si “aldri i verden”
Av og til pleier jeg å tulle med Fredrik ved å spørre han om Leo ikke skal få en lillesøster om noen år, men han rister febrilsk på hodet og jeg forstår han så fryktelig godt. Han må jo tross alt få noen år på seg til å fortrenge graviditeten han også, for han har virkelig fått dosen sin av hormoner og gud vet hva i løpet av de siste snart 9 månedene. Haha, uff! Snille, gode Fredrik ♥
Håper dere hadde en like flott helg som meg. Vi snakkes om ikke så alt for lenge!
