20 SPØRSMÅL OG 20 SVAR

Hei dere! Jeg fant en sånn standard 20 spørsmål jeg tenkte å svare på i dag! Jeg synes det var en stund siden jeg hadde en runde med dette, og jeg synes det er så gøy å svare på slike selv også. 

Hvem var din aller første, beste venn? En gutt jeg ble bestevenn med i barnehagen som jeg var bestevenn med alle årene i barnehagen. Er så sprøtt å ha min egen sønn i barnehagen når jeg kan huske så mye av hva jeg selv gjorde i barnehagen! Jeg tror jeg har merkverdig god hukommelse når det kommer til enkelte ting, og det kan være både gøy og litt frustrerende.

Hva var det siste som gjorde deg flau? Det husker jeg faktisk ikke! Jeg blir stort sett aldri flau lenger jeg. Jeg kan bli småklein av ting Fredrik sier og gjør når vi er alene, men da bare ler vi av det sammen, og han gjør det mest sannsynlig bare fordi han synes det er gøy når jeg synes noe han gjør er kleint. Vi ler mye sammen, det er noe jeg verdsetter høyt!

Hvis du kun kunne ta på deg ett sminkeprodukt før du skulle gå ut døren, hva ville det vært? Lipliner. Jeg trives godt uten vipper, men ikke uten noe på leppene. Jeg elsker liplinere og bruker det alltid om jeg skal ut på noe!

Hva skal du i dag? Trene, og spise middag med Fredrik etter at barna har lagt seg! Muligens få sett litt på serier også, og jobbet med bloggen. Leiligheten ser ut som et kaos nå, men å være mamma har virkelig lært meg å prioritere – og rotet går heldigvis ingen steder til i morgen 🙂


Største frykt? At noe skal skje barna eller noen av de jeg er glad i! Har også en stor frykt for brann og edderkopper.

Favoritt-blogginnlegg? Åh, det tror jeg må være mamma sitt aller første gjesteinnlegg her på bloggen som du kan lese HER! Jeg synes det er så koselig og fint skrevet ♥


Hvilken film så du sist? “Geralds lek” som ble gitt ut på Netflix på fredag! Bra thriller, vil anbefale dere å se den faktisk.

Hvor går din neste reise? Jeg har veldig lyst til å dra til England en weekendtur med Fredrik i løpet av vinteren! Men vi får se om det blir noe av, livet, hverdagen og barna har en tendens til å komme i veien. Haha!

Hvilket stjernetegn er du? Jeg er født i juni og er dermed tvillingen.

Hva får deg til å gråte? Haha, hvor skal jeg begynne? Det meste som har med barna å gjøre, i hvert fall. Jeg gråter egentlig ikke så mye som noen av dere sikkert har inntrykk av, men jeg blir veldig lett rørt. Det som får meg til å gråte er ofte hvor grusom og brutal verden kan være. 

Hvilket navn ville du fått om du hadde fått bestemme selv? Jeg synes at det er så mange fine jentenavn, men siden jeg er så godt vant til navnet mitt nå så føles det bare ut som at de fleste ikke “passer” meg, så det vet jeg faktisk ikke. Hadde du spurt meg når jeg var yngre hadde jeg garantert visst svaret på dette spørsmålet, jeg hatet navnet mitt en lang periode og bestemte meg for å skifte med en gang jeg fylte 18 år. Jeg ser nå at det aldri kommer til å skje, jeg vil gjerne beholde navnet mitt slik det er. Jeg liker at det ikke er så mange som har samme navn som meg. Det er for øvrig litt morsomt at hvis du googler hva andre synes om navnet Jessica, så skriver veldig mange at de forbinder det med ung mor (og Porno!!) Haha..

Hva har du cravet den siste uken? Sjokolade! Har spist 3 sjokoladeplater alene tror jeg, og drukket typ 20 kopper med kakao. Ops! Når jeg skeier ut så skeier jeg skikkelig ut for å si det sånn. Fredrik blir alltid sur for at jeg har spist all sjokoladen, haha! I går fikk jeg litt kjeft for å ha drukket hele kartongen med kakao. Unnskyld Fredrik!

Det beste du vet å spise? En ordentlig cheeseburger og spaghetti. Separat altså.

Styrketrening eller cardio? Styrketrening helt klart!

Beste årstid? Synes hver sin årstid har sin sjarm, jeg! Jeg elsker varme da, så sommer står nok øverst hos meg. Men høsten, vinteren og vår er også herlige årstider som jeg liker veldig god. Så lenge det ikke blir alt for kaldt på vinteren da!

Hva savner du i livet ditt? Flere barn.


Har du noen gang angret skikkelig på en eks-kjæreste? Ja, det kan man trygt si.

Hva er det første du legger merke til når du møter en ny person? Det tror jeg må være ustrålingen og smilet til vedkommende!

Hvilket av bildene fra din Instagramkonto er du mest fornøyd med?

Jeg er ikke akkurat noen fotograf, men de første bildene jeg tok av begge barna etter de hadde kommet til verden, er nok bildene jeg liker aller best. Men det handler nok mer om følelsene ligger bak, hvor stolt og lykkelig jeg var ♥

Hva ville du sagt til deg selv om du fikk muligheten til å møte deg selv for 5 år siden? Ikke godta så mye og sett foten ned når du blir behandlet dårlig, ro ned brunkrem-bruken, og bruk solkrem. Ta det med ro og slapp av! kjærlighetssorg går over, og det som ikke går bra kommer til å gå over!

Nå skal jeg legge Noah og så endelig få trent og spist litt middag. I dag har jeg hatt det så travelt så spising har gått helt i glemmeboken. Ja, det er faktisk mulig å glemme å spise, før trodde jeg ikke det jeg heller.. Haha! Dessuten har jeg skeiet ut helt med treningen i det siste, og det er ingen bra følelse! Jeg gleder meg til å komme tilbake i gode treningsrutiner nå utover høsten og vinteren. Ellers håper jeg dere nyter kvelden videre, og at dere har det bra 🙂

SKAL VI GIFTE OSS?

I dag fikk jeg inn et spørsmål på Snapchat som jeg ville svare på i et eget blogginnlegg. Nemlig om når/om vi tenkte å gifte oss, siden vi i helgen hadde vært sammen i 4 år. Jeg føler meg veldig forelsket om dagen, og det samme gjør Fredrik. Det er nesten som at vi er nyforelsket igjen, egentlig litt rart. Sist gang jeg nevnte giftemål ordentlig på bloggen var Leo kun noen måneder gammel. Den gangen var det kun Fredrik som var myndig, og vi måtte ha søkt fylkesmannen om lov for å gifte oss. Men det var uansett ikke et tema på den tiden og absolutt ikke aktuelt, men det er klart at tanken har slått oss fra tid til annen nå over 2 år senere.

Da jeg var yngre og til dels i senere tid har jeg alltid sagt at jeg ikke trenger å gifte meg. Jeg føler litt på at det forventes at når man har fått barn, så må man gifte seg også. Jeg har aldri sett poenget i det, fordi jeg trenger vel ikke en ring på fingeren for å bevise at jeg elsker noen, eller for å bevise at det er den personen jeg ønsker å leve sammen med resten av livet mitt. Handlinger viser mer enn ord, mer enn et “Ja” på alteret og den pakka der. Selv om jeg selvfølgelig ser at det kan være en romantisk og hyggelig ting å gjøre. 

Jeg har begynt å tenke at det hadde vært koselig å kunne kalle Fredrik for mannen min, og å vite at vi er gift på papiret, at vi står oppført sammen og kanskje det også hadde vært koselig (og betryggende?) for barna i fremtiden å vite at de har gifte foreldre. Ikke vet jeg, men jeg anser det i hvert fall ikke lenger som noe som aldri kommer til å skje. 

Tidligere var det jo den store skammen å få barn med noen uten å være gift med dem. Jeg er glad for at det ikke er slik lenger, selv om jeg kan forbanne meg fra tid til annen over fedre som bare stikker av fra ansvaret sitt når de har fått barn med noen. (Selv om jeg selvfølgelig forstår at det kan være ulike grunner til det, så jeg skjærer absolutt ikke alle over samme kam her) Det finnes jo heldigvis flere mellomting, og man kan fint ta ansvar for barna sine i dagens samfunn uten å nødvendigvis måtte være gift med mor til barna. Og heldigvis for det!

Jeg vil absolutt ikke presse noe giftemål på Fredrik nå, men vi har en åpen dialog om så og si alt. Ingen av oss ser for oss at det blir aktuelt i nær fremtid. Fredrik sier at han ønsker å gifte seg med meg i fremtiden, men ønsker seg et stort bryllup med hele pakka. Men en stor seremoni og å gå opp kirkegulvet og hele pakka er faktisk mitt verste mareritt. Da forblir jeg heller ugift i all fremtid. Jeg er kanskje litt sær akkurat her, men det er helt ærlig slik jeg føler det og det vet han veldig godt. Vi har heldigvis ingen hast.

Men som med det aller meste annet, så kan jeg heller ikke forutse fremtiden når det kommer til giftemål. Kanskje jeg ombestemmer meg om 5 år og plutselig ønsker meg stort slotts-bryllup? Eller kanskje ikke. Kanskje vi finner ut at vi ikke har lyst til å gifte oss i det hele tatt, noen gang. Eller kanskje ikke.

For meg er det uansett ikke noen slags mål i livet mitt, det er heller ikke noe av det viktigste for meg. Det viktigste er for meg at jeg er lykkelig med den jeg er sammen med, ugift eller ei.

AVSLØRER MINE HEMMELIGHETER

God kveld dere! Flere av dere har spurt etter blogginnlegg hvor jeg er mer personlig, siden det er noen av dere som mener jeg skriver mange upersonlige blogginnlegg. Det synes jeg er trist, og jeg ville derfor gjøre noe med det. Jeg vil jo være personlig på bloggen! Derfor tenkte jeg i dette blogginnlegget å åpne meg skikkelig for dere, og fortelle dere noen av mine hemmeligheter.

– Dette er veldig skambelagt og ganske tabu, men jeg velger å være åpen om det likevel. Jeg har tidligere slitt med å være sjalu fordi jeg har opplevd utroskap og hatt noen såkalte “giftige” forhold. Det gjør noe med ens psyke og tankemåte å oppleve det. Man får sår som har veldig vanskelig for å gro når man gir alt av seg selv og elsker noen, og de svikter deg på verst mulig måte.

Jeg var nok ikke egentlig klar for et nytt kjæresteforhold da jeg ble sammen med Fredrik, men nå er jeg selvfølgelig sjeleglad for at jeg gjorde det likevel. For min del så ødela det jeg hadde opplevd i tidligere forhold, for hvordan jeg tenkte i mitt nye forhold. Man går inn i en kjæresterelasjon i forsvarsposisjon, hvor man prøver å forsvare seg selv på best mulig måte for at det ikke skal skje igjen. Det er ikke en god kombinasjon, for den nye partneren din er ikke skyldig i hva som har skjedd i fortiden, men man har alle ulik bagasje. Det er flere måter å være sjalu på. Jeg har aldri vært typen som har nektet kjæresten å dra ut på ting, ha kontakt med andre mennesker, generelt bli med på ting uten meg, og så videre. Jeg har vært typen som har overtenkt for meg selv, hatt dårlig selvbilde (som et resultat av hvordan jeg har blitt behandlet i tidligere forhold), og vært livredd for å bli såret på samme måte igjen. Det er så ødeleggende, og det spiser deg opp innvendig. Til dere som har det slik jeg har hatt det: Du må bestemme deg for at du vil stole på at partneren din er der. Det er vondt å gjøre seg så sårbar når man har blitt sviktet, men du kan ikke si at partneren din må gjøre seg fortjent til din tillit. Du må ville stole på han eller henne, ellers kommer det aldri til å fungere. 

(PS: Fredrik og jeg har det veldig bra sammen)

 

– Jeg har fregner i ansiktet. Dette er ikke en skikkelig hemmelighet, for jeg tror jeg har skrevet det en gang tidligere her på bloggen, men det er lenge siden – og da var det flere som ikke trodde på meg. Men likevel har jeg prøvd å skjule det og holde det hemmelig i alle år. Det har for øvrig skjedd i virkeligheten også, at noen ikke tror på meg når jeg sier at jeg har det. Jeg tar et som et tegn på at jeg er flink til å sminke de vekk. Haha. Jeg kan ærlig innrømme at jeg aldri har ment at det har kledd meg og hvordan jeg ser ut. Det har vært så in med fregner den siste tiden, og det har vært helt sprøtt å se at mens andre begynner å sminke seg fregner, så har jeg alle disse årene gjort alt jeg kan for å sminke dem vekk. Man vil gjerne ha det man ikke har, ligger det kanskje noe i det? Nå begynner det for øvrig å bli vanskelig å skjule selv med dekkende foundation etter sydenferien vår. Her kan dere se:

– Jeg er en person som tenker veldig mye. Å se på nyhetene kan ødelegge dagen eller til og med uken min, om det er “feil” bilder som vises, eller “feil” informasjon som blir lest opp av nyhetsankeren. Barn og babyer som blir misbrukt og drept. Hvordan unge jenter i andre deler av verden må prostituere seg for å forsørge familien sin, og hva slags ettervirkninger det får. Eldre som blir behandlet dårlig på sykehjem. Barn som blir drept i krig fordi voksne ikke er enige om religion. Jentebabyer i Kina som blir kastet i elver og dumpet i søplekasser. Nei, vet dere hva. Jeg blir altså så dårlig at jeg blir fysisk kvalm. Man føler seg så maktesløs når man sitter i Norge med egen familie og ikke vet hva man kan gjøre som kan hjelpe. Jeg vet ikke hvordan andre takler det, jeg har rett og slett måtte kutte det fullstendig ut fordi det tar over livet mitt å tenke på hvor mye grusomt som skjer i verden hver eneste dag. Jeg blir liggende våken om natten mens hjertet mitt blør av å tenke på hva som har ført til at mennesker kan være så ondskapsfulle, og at verden noen steder er et så grusomt sted.

Dette var et utrolig vanskelig blogginnlegg å skrive, jeg tror jeg har sittet her og skrevet i over en time nå. Ha en kjempefin kveld videre!

DERFOR SA JEG IKKE I FRA TIL DEN FULLE MOREN:

Etter jeg skrev DETTE blogginnlegget hvor jeg skriver om at vi så en full mamma komme inn på lekeplassen hvor sønnen min lekte her på utenlandsferie, fikk jeg mange spørsmål om hvorfor jeg ikke sa i fra til vedkommende. Jeg leste til og med i et kommentarfelt på Facebook at jeg var minst like ille som den fulle mammaen, som var for feig til å si i fra. Hallo, folkens! Alvorlig talt?

Jeg vet av flere ulike grunner at denne kvinnen var mamma. (Holder litt tilbake akkurat her av hensyn til personvern) Barna og hennes samboer/mann satt også på et bord et stykke unna. Hennes mann/samboer så ikke full eller overstadig beruset ut, da ville jeg åpenbart sagt i fra umiddelbart.  Jeg ville selvfølgelig også sagt i fra dersom denne fulle mammaen kom gående inn på lekeplassen med barna sine alene, samtidig som hun var full. Dette var altså ikke tilfellet. Hun kom nemlig gående alene.

Jeg synes det var et skikkelig dilemma å finne ut av om jeg skulle si noe eller ikke, og hva jeg i så fall skulle si. Ville det nytte å snakke til et menneske som var så åpenbart dritings? Skulle jeg gå bort til bordet hvor pappaen og barna deres satt, og si i fra? Og hva skulle jeg si? Han var nok klar over at moren til barna hans var full, kanskje han til og med ba henne gå unna siden hun var nettopp det, og at det var derfor hun plutselig snublet inn på lekeplassen hvor vi befant oss.  Kanskje var han fly forbanna på henne fordi hun hadde drukket for mye, og trengte ikke en skjennepreken fra en fremmed mamma oppå det hele.

Jeg var definitivt inne på tanken på å si noe, men samtidig var far til barna sammen med barna deres ved bordet deres, og selv om det ikke gjør valget hennes (les: drikke seg drita full med barna tilstede) noe bedre – så følte jeg også på at det kanskje var å tråkke over en grense å gå bort til en edru mann og belære ham i hvor mye alkohol kona hans skulle drikke.

Jeg ville som sagt aldri gjort noe lignende i halvsøvne en gang, men når far til barna var med dem og jeg følte meg trygg på at jeg kunne konkludere med at han ikke var beruset, så klarte jeg ikke helt å se hvor en eventuell samtale med denne dama skulle føre hen.

Når det er sagt har flesteparten av alle på hotellet her har hatt drinker, øl og vin (gjerne mange av gangen) stående på bordet utover kvelden. Både jeg og mamma er veldig overrasket over hvor mye alkohol som inntas rundt egne og andres barn, uten at det betyr at jeg dømmer noen som velger annerledes enn meg som ikke drikker i det hele tatt på ferie med barna. Skulle jeg sagt i fra til alle vet jeg i hvert fall ikke hvor jeg skulle begynt. 

Dette handler om drikkevaner rundt barn, og det er åpenbart noe vi trenger mer fokus på, og det er også derfor det ble vinklingen på blogginnlegget jeg skrev. Jeg synes det er helt forkastelig om det er noen som mener at det er helt uproblematisk å drikke seg så fulle på ferie med barn tilstede, selv om den ene forelderen er edru. Men uansett hva jeg synes om det, så får jeg ikke forandret andre mennesker. Man skal være en ansvarlig omsorgsperson også på ferie, og da mener jeg at man selv må vite hvor grensen går uten at jeg skal trenge å ta på meg oppgaven å gå rundt til andre foreldre og fortelle dem hvor mye de kan drikke.

Jeg hadde uten tvil sagt i fra dersom det ikke var noen annen omsorgsperson tilstede, og av hensyn til barna ville jeg også sagt i fra dersom de så ut til å være i fare. Man kan selvfølgelig stille spørsmål omkring hvor skremmende det er for et lite barn å se mamma full, men i bunn og grunn handler ikke denne saken om at jeg er feig som ikke sier i fra, den handler om foreldre som ikke er sitt ansvar bevisst.

NÅ REISER VI!

Da er vi omsider på flyplassen! Så herlig å være her. Vi kom frem litt senere enn hva vi kanskje burde ha gjort, så mildt sagt stressede meg hadde katastrofetanker fra ende til annen. Tenkte vi ikke kom til å rekke å spise før måtte spise, at vi først måtte på toalettet med barna og “Hvordan i alle dager skulle vi rekke alt” som endte i at jeg ikke trodde vi kom til å rekke flyet av alle ting.. Dramatisk ja. Fredrik sier alltid at jeg kan være så dramatisk noen ganger, og etter i dag kan jeg ikke si at han ikke har rett. Men vi rakk da alt vi skulle, vi!

Nå holder vi på å spise litt, og skal snart gå på flyet! Jeg er egentlig nødt til å gå nå for å rekke flyet, og etter noen timer på fly gjenstår en busstur på ca 45 minutter. Med andre ord snakkes vi fra Mallorca, fine dere!

HVA VILLE JEG GJORT OM..

God lørdag alle sammen! Nå for tiden ser jeg at mange både Youtubere og bloggere svarer på hva de ville gjort i ulike situasjoner. Tenkte det kunne være morsomt å gjøre det samme her på bloggen, så jeg fant noen typiske Hva-ville-jeg-gjort scenarioer, og tenkte å svare på disse nå ♥ Jeg er kanskje litt sent ute med tanke på de fleste andre, men det gjør vel ikke så mye?

… Blogg.no hadde blitt lagt ned?

– Jeg hadde nok gått til en annen bloggportal om kun blogg.no hadde blitt lagt ned. Hadde alle bloggportalene blitt lagt ned, og fenomenet blogg blitt borte, så hadde jeg satset mer på å skape innhold/bilder på Instagram og Snapchat. Kanskje Youtube også?

… Jeg hadde vunnet i lotto?

– Kommer helt an på hvor mye jeg hadde vunnet! Førsteprioritet hadde vært å sikre barna økonomisk i fremtiden. Hadde helt sikkert investert i eiendom, og har også en stor drøm om å kunne hjelpe barn og babyer som bor på barnehjem i fattige land. Selv om jeg aldri vinner i lotto, så håper jeg at jeg på en eller annen måte kan hjelpe dem på et vis i fremtiden. ♥

.. Jeg fant en tusenlapp på bakken?

– Kommer helt an på hvor! Hadde det vært ute på gaten hadde det vært så og si umulig å finne ut hvem den egentlig tilhørte, hvem er det som ikke vil ha en tusenlapp? “Alle” hadde vel sagt at det var deres om noen ble spurt. Eller? Jeg fant for øvrig en hundrelapp inne på dagligvaren her for et år siden, og da gikk jeg rett til kassen og sa at jeg fant den der inne. Hadde ikke hatt samvittighet til å bruke den uansett, jeg tenker alltid: Hva hvis den tilhører noen som knapt har penger? Noen minutter etterpå hadde det visst kommet en dame til kassen og spurt kassadama om det ikke tilfeldigvis hadde blitt funnet en hundrelapp på gulvet der inne, siden hun hadde mistet sin 🙂

… Fredrik fridde til meg?

– Jeg elsker Fredrik og jeg trenger ikke en ring på fingeren som bevis på det. Dessuten har jeg en følelse av at han kommer til å føle et press om jeg skriver ja her. Haha!

… Jeg ble gravid nå?

– Da hadde det blitt baby. Jeg hadde ikke klart å ta abort.

… Jeg måtte velge mellom å være blind eller døv?

– Da ville jeg valgt å være døv. Uten synet tror jeg at jeg ville følt meg rimelig fortapt, jeg er nok som de fleste andre som kan se veldig avhengig av syn. Hadde vært forferdelig trist å aldri kunne høre musikk eller stemmene til de jeg er glad i da!

… Jeg måtte velge mellom å aldri blogge igjen, eller å få blogge men å få mange stygge kommentarer hver gang jeg postet noe?

– Blogge med stygge kommentarer. Bring it on. Haha!

… Vi ikke hadde fått lov å kalle barna våre Leo og Noah?

– Om vi ikke hadde fått lov til det, så hadde de naturligvis hatt andre navn istedenfor. Leo hadde nok hatt navnet Axel/Aksel, og Noah hadde nok fått navnet Oscar.

… Jeg hadde tryna skikkelig i offentligheten?

– Da hadde jeg nok ikke klart å holde latteren tilbake. Haha, det er jo så vondt å falle men samtidig er det vanskelig å ikke le når man tenker seg til hvordan det har sett ut. Fredrik hadde trolig ledd seg halvt i hjel!

Vi har hatt en veldig rolig dag i dag egentlig! Søsteren min har vært ute på lekeland med Leo, mens Noah, Fredrik og jeg ble hjemme for å slappe av. Det ble ikke så mye søvn på meg i natt ettersom jeg ikke sovnet før solen hadde stått opp igjen. Kjipt, men sånn er det bare noen ganger. Vi hadde en liten familiemiddag her istad, og nå føler meg veldig klar for å nyte resten av lørdagskvelden. Håper dere gjør det samme, og håper dere likte blogginnlegget!

Klem

UTRO-RYKTER

Jeg skriver dette nå for å få en slutt på dette en gang for alle. Jeg er så lei, så utrolig lei av å klikke meg inn i kommentarfeltet mitt å se kommentarer dukke opp om at Fredrik er utro. Det har holdt på nå i snart to år nå, det startet da vi gjorde det slutt i 2015, og nå føler jeg at det er på tide å sette foten ned. Jeg må innrømme at jeg har slettet en del av kommentarene som har gått på dette, mens de har tikket inn i løpet av de siste to årene. Flere lesere har selvsagt lagt merke til dette, og bruker det som argument for at det er sannhet i det, og at jeg prøver å skjule sannheten.

Det er veldig mange som vil ødelegge for Fredrik og meg tydeligvis, det er ingen god følelse. Jeg angrer overhode ikke på å ha inkludert Fredrik i bloggen fra så og si dag 1, men det kommer med en stor bakdel og dette er en del av den. Jeg vet at jeg ikke er den første bloggeren som opplever dette, det er mange bloggere der ute som lar være å introdusere kjæresten deres på bloggene deres fordi de vet hva som venter. Mange ser ut til å glede seg over å ødelegge for andre, for meg er det helt absurd. Det kommer for øvrig ikke til å skremme meg fra å inkludere Fredrik i min blogg, fordi han er en stor del av hverdagen min og livet til meg og barna. Alle kommentarer som går på utroskap og Fredrik fremover blir derfor fjernet. Fredrik orker det ikke, og det gjør ikke jeg heller.

Jeg stoler på Fredrik og Fredrik stoler på meg. Det viktigste i et forhold er tillit og det har vi til hverandre. Ingen kommentar kan ødelegge det, så det er ikke derfor jeg velger å fjerne dem fremover. Det handler mer om at man anonymt kan skrive hva man vil på hvilken som helst måte uten at det trenger å få noen konsekvenser. Jeg vil vise at det faktisk ikke er sånn at man kan skrive akkurat hva man vil uten at det får noen følger. Tenk om det var deg som det ble skrevet om? Fredrik har ingen blogg og får ikke forsvart seg. Jeg vil ikke bruke bloggen min til å forsvare meg og kjæresten min i hvert innlegg, for det er ikke derfor jeg opprettet bloggen. Kommentarene er også å regne som offentlig stoff ettersom alt i kommentarfeltene mine kan leses av hvem som helst. Jeg både håper og tror at andre ville reagert på samme måte om de ble spredd løgner om på offentlige sider. Jeg håper dere kan ha forståelse for valget mitt.

Fredrik og jeg har det veldig fint sammen. Vi elsker barna våre og vi elsker hverandre. Ingenting kan forandre det.

Fremover på bloggen har jeg ikke lyst til å ha noe fokus på negativitet og at andre vil ødelegge for meg. Jeg er ikke en negativ person i det hele tatt, jeg elsker livet mitt, familien min, og min evne til å se lyst på ting – og derfor er det den delen jeg vil ha fokus på her. Jeg håper dere har hatt en god tirsdag, så snakkes vi igjen i morgen!

Klem

FIKK VI FEIL SVAR PÅ GRAVIDITETSTESTEN?

God kveld dere! For en dag det har vært, og jøye meg som timene har flydd avgårde. Vi har vært ute i dag i knallfint sommervær alle fire. Det er så koselig å dra sammen hele familien ut på tur, jeg merker hvor mye det betyr at vi finner på ting sammen, og muligheten til å bare nyte tiden vi har sammen nå på sommeren!

Så.. I morgen er det en uke siden jeg la ut blogginnlegget og skrev om at jeg hadde tatt en graviditetstest, sammen med bilde av testen som jeg var helt sikker på at viste negativ. Jeg følte jeg kunne senke skuldrene og bare slappe av etter å ha fått det jeg trodde var negativt resultat. Jeg logget av sosiale medier for et par timer, og da jeg logget på igjen, hadde det kommet inn både kommentarer på Facebook og meldinger på Instagram, Facebook og ja – til og med også mail! 


De gikk hovedsaklig på det var mange som mente at testen så positiv ut likevel, at deres test hadde sett slik ut da de var helt i starten av et nytt svangerskap med barn nummer to og tre, og så videre. Da jeg leste opp et par av alle kommentarene til Fredrik, ble både han og jeg ganske nervøse. Naturlig nok, da vi ikke ser for oss et barn til enda – som jeg har nevnt rimelig ofte.

Nå har vi for øvrig fått et sikkert svar på om jeg er gravid igjen eller ikke. Og vi kan puste ut, for jeg er ikke gravid! Hurra for det! Jeg har begynt å ta en graviditetstest hver måned nå slik jeg gjorde etter svangerskapet med Leo, selv om jeg selvfølgelig gjør det jeg kan for å unngå uønsket graviditet i tillegg (Det har jo ikke for øvrig ikke stoppet kroppen min fra å bli gravid tidligere, men da må man jo benytte seg av andre metoder for å unngå det) 

Jeg ble faktisk skikkelig skuffet da noen kommenterte i forbindelse med blogginnlegget om testen jeg tok nå for en uke siden, at de mente at nå måtte jeg legge ønsket om en ny baby på hylla. At det ikke var noen lek å få barn, at barn fortjener de beste forutsetninger, og en hel rekke andre ting som jeg leste som et stort spørsmålstegn. For, altså, er det ikke akkurat hva jeg har skrevet på bloggen da? Jeg ble ganske skuffet over meg selv og at jeg hadde klart å fremstille ting på den måten at noen kunne tolke det som om at jeg ønsket at testen skulle være positiv, jeg trodde jeg var rimelig tydelig på at vi ønsket at den skulle være negativ.

Jeg ønsker ikke å bli gravid nå eller i nærmeste fremtid. Jeg håper ikke at jeg blir det, og jeg har ikke lyst til å bli det. At det den siste tiden har blitt en del gravid og babysnakk på bloggen, er ikke synonymt med at jeg ønsker et nytt barn nå. Det er vel kanskje bare fordi vi har fått to barn mens jeg har gått på prevensjon tidligere, og at det faktum at jeg kan være gravid igjen derfor er noe som vi aldri kan legge helt fra oss. Altså kan det hende at det i perioder opptar meg en del, og på min blogg er det jo helt naturlig at jeg skriver om det som opptar meg.

Det var egentlig ganske deilig å få skrevet ut dette i et eget innlegg, for da kan vi legge denne saken død. Vi gjør alt vi kan for å unngå et nytt barn nå. Vi vil først og fremst tenke på de barna vi har, og fortsette å gjøre hver eneste dag og fremtiden så bra som vi kan for våre to små. Jeg har også en utdanning som venter på meg, barn krever en hel masse og skal også følges opp skikkelig når de blir større, og som foreldre må vi tenke på hva som er best for familien vår. Og det er ikke et nytt barn akkurat nå.

Klem

10 SPØRSMÅL OG 10 SVAR

1. Fortell én ting leserne dine ikke vet om deg. – Jeg er utrolig surrete og egentlig også ganske fjern. Når jeg går ute i “offentligheten” så er jeg helt i min egen verden, og ofte er jeg så dypt inne i min egen verden at jeg ikke enser det dersom noen jeg kjenner går forbi. Det er faktisk helt sant! Tror grunnen muligens kan være at jeg er så fokusert på barna som jeg alltid/ofte har med meg, eller det at jeg bare følger med rett fremfor meg og det jeg skal, istedenfor å ha mer fokus på det som skjer rundt meg. Det er faktisk skikkelig flaut, og det er også dessverre noen som tror at dette er bevisst, men det er bare sånn jeg er.

2. Hva gjør deg trist? – Når noen smiler til meg når jeg er ute, og jeg ender opp med å bli så forfjamset når jeg først ser det, at det da er for sent til å smile tilbake før de har gått forbi. Dette får jeg så dårlig samvittighet for! Det er en hel haug av ting jeg blir trist over, og etter jeg ble mamma kjenner jeg det ekstra godt dersom det har med barn å gjøre.


3. Hvor høy er du? – Haha, Fredrik og jeg brukte en hel dag forrige uke på å diskutere det, og det endte med at vi snudde leiligheten på hodet for å finne et målebånd så vi kunne måle meg. Fredrik hadde rett, og jeg er 159 cm lav, som han liker å påpeke. Hehe. Kan jo også få med at han er 186 cm. Det første jeg får høre når jeg møter noen er ofte “Oi, du er mye lavere enn jeg trodde!”

4. Har du opplevd svik? – Ja, jeg har opplevd svik. De aller fleste gjør kanskje det i løpet av livene sine? Man kommer uansett ingen vei med å være bitter, og tenker heller at jeg er en erfaring rikere. .

5. Har du et mellomnavn? – Nope! Jeg er såpass kjedelig at jeg bare heter Jessica Enerberg. Det som er så morsomt med fornavnet mitt er at når du Googler på norsk om hva andre synes om navnet, så dukker det opp utallige treff hvor folk skriver at de assosierer det med “ung mor”. Det oppdaget jeg da jeg gikk gravid og dere kan tro jeg ble overrasket. Haha! 

6. Ønsker du en dag å gifte deg? – Det er egentlig ikke så nøye for meg. Jeg trenger vel ikke en ring på fingeren for å bevise at jeg elsker noen, eller for å bevise at det er den personen jeg ønsker å leve sammen med resten av livet mitt.


7. Hvor lenge har du blogget? – Jeg opprettet bloggen oktober 2014, men har kun blogget fast fra februar 2015. Føler meg fortsatt relativt ny i bloggverden!

8. Hva bruker du helst penger på? – klær, sko og ting generelt til barna. Elsker også å kunne bruke mye penger på god mat!

9.Hvilke opplevelser husker du best fra livet ditt? – Jeg har veldig god hukommelse fra jeg var liten, og husker utrolig mye fra barndommen og livet mitt generelt frem til nå. Det jeg husker aller best må nok være da barna kom til verden, samt da jeg traff Fredrik, og mange minner med de beste vennene mine som jeg aldri ville vært foruten. Husker også veldig godt tiden da jeg var psykisk syk, men dette har jeg med årene klart å vri om til noe positivt. Jeg tror ikke jeg visste hvordan det virkelig var å ha det bra, før jeg hadde vært på mitt verste. I ettertid når man har blitt frisk, settes alt i perspektiv og man lever på det lenge. Sånn føler i hvert fall jeg det, selv om det nå er mange år siden jeg var psyk

10. Hvilken tid på døgnet liker du best? – Timene på natten, uten tvil! Lar seg ikke akkurat kombinere så lett med barn, men noen ganger det verdt det å være trøtt dagen etter.


Håper dere får en veldig fin kveld videre ♥

ET ORDENTLIG SVAR:

Hei igjen dere! Tror aldri jeg har skrevet et blogginnlegg så kort tid etter et annet tidligere, men i dag har det vært så hektisk at det bare måtte bli sånn. Jeg tenkte jeg skulle svare på en kommentar som jeg fikk her forleden. Jeg ble ganske sjokkert av den, men fremover vil jeg gjerne vri det negative jeg får her inne, om til noe positivt, og noe som forhåpentligvis kan være fint å lese.

Anne skriver “Likte bloggen din før du begynte å skrive om meningene dine. Er uenig i nesten alt, liker deg ikke lenger pga det. Pluss du skriver som om Noah og Leo er guder eller no når de utvikler seg helt normalt. Slapp helt av, tror alle har sett penere barn og vært borti barn som kan både det ene å det andre. Mine krabbet når de var 5 mnd (tvillinger) pleier ikke skryte av det. Synes det blir litt for mye. ALLE mødre tror at AKKURAT dems barn er best og finest, men hallo? Ro ned, har sett bedre selv.”


Du skryter kanskje ikke av barna dine, slik at andre ser og hører det? Jeg skryter uhemmet av barna mine, og jeg er så stolt av dem at det faktisk gjør litt vondt. Haha! Det har ikke noe å si for meg hvilket tempo de utvikler seg i. Alle barn fortjener skryt. Jeg tviler på at den stolthets-følelsen jeg kjenner på hadde vært noe mindre om Leo hadde begynt å gå senere enn hva han gjorde, eller om Noah hadde begynt å krabbe noen måneder senere. Jeg håper og tror at de fleste mammaer kan si det samme.

For den enorme kjærligheten man får for sitt barn, og stolthetsfølelsen man sitter på når de klarer noe nytt, sier et nytt ord, eller lærer nye ting – den avhenger ikke av hvor tidlig eller sent ute de er i utviklingen. Jeg elsker dem og er stolt av dem uansett, og det skal de alltid vite ♥

Vet dere hva jeg tror? Jeg tror det er sunt å ikke være enige med alle. Jeg har venninner som mener ting jeg er nokså uenig i, og jeg mener helt sikkert en god del ting som de er uenige i også. Jeg liker dem ikke noe mindre av den grunn, det har faktisk vært utelukkende positivt for meg. Det har lært meg å ikke bare se en vei, men begge. Å klare å se flere sider av en sak, reflektere, og å ikke alltid være så bastant. Verdien av det er stor! Jeg skal gi deg et godt råd, det finnes få mennesker der ute som kommer til å være enige med deg om absolutt alt i fremtiden. Du sparer deg selv for mye irritasjon, og ikke minst så sparer du mange potensielt gode vennskap, om du heller bare velger å akseptere det og se forbi det.

Hvis du vil forandre noe, så må du alltid starte med deg selv. For du kan aldri forandre andre mennesker, utenom deg selv. Jeg håper oppriktig talt at dine tvillinger oppnår mye i livene sine, og ikke minst at de får massevis av skryt. For det fortjener de, på lik linje med alle andre barn. Jeg håper at når de kommer springende til deg for å vise hva de har klart, at de ikke får samme svar som jeg gjorde her: “ro ned, har sett bedre selv” sitert deg.

Ønsker dere alle en fantastisk kveld videre, og “Like” gjerne blogginnlegget på knappen under om du likte det!