JEG ELSKER Å VÆRE MAMMA

Hei, og god dag alle sammen! Håper dere har hatt en fin start på påsken ♥

Angående påsken, jeg ser at det er flere og flere saker i media hvor enkelte hevder at påsken er blitt en unnskyldning for å trøkke i seg mest mulig godteri. Men blir vel strengt tatt ikke mange av høytidene brukt som en unnskyldning til kos, da? Det er vel relativt få mennesker som står opp om morgenen på julaften for å så skrike ut “GRATULERER MED DAGEN, JESUS!”

Samme kan det være. I dag sto vi i hvert fall opp ganske sent, og det var skikkelig deilig å få litt ekstra søvn. For å si det sånn; det trengtes! Vi begynner smått å få rutiner inn her hjemme, eller tja, hvert fall noe lignende..?. Leo er enda den roligste og snilleste gutten i hele verden, og det nyter vi så til de grader. For en grei baby vi har fått! Jeg vet at han fortsatt kan få kolikk, for han er jo enda ikke 2 uker gammel en gang, og det var jeg jo faktisk litt redd for også ettersom Fredrik hadde kolikk når han var liten. Fant allikevel ingenting om at det er arvelig på nett(?) Uansett så elsker jeg å være mamma, med alt det innebærer! Jeg er så glad i den lille familien vår.

I går tok jeg meg den friheten å ta meg en solariumstime mens Fredrik var hjemme med Leo, med besøk av moren og faren min. Jeg merker at jeg savner han bare jeg er borte fra ham en time jo!  Hvordan i alle dager skal jeg klare å la ham dra på overnattinger når han blir eldre? Leirskole? Hva med Ferie? Neida. Jeg følte meg hvert fall som et nytt menneske når timen var over, til tross for solbrenthet og litt bitterhet ovenfor hun som sang så ekstremt høyt i naborommet. 

 


Nå skal jeg endelig få spist frokosten min, ja, når det egentlig er tid for middag! Sånn blir det noen dager, men det gjør ingen verdens ting. Ønsker alle en flott påske videre ♥ Snakkes!!

DU VET DU HAR BLITT MAMMA NÅR…

– Du ikke trenger noen vekkerklokke lenger, ettersom du allerede har en liten som vekker deg minst 4 ganger om natten/morgenen. Minst.

– Frokosten gjerne blir inntatt etter klokken 1 om dagen, eller ikke i det hele tatt

– Du egentlig har planer om å kjøpe noe til deg selv, men ender opp med å handle inn et drøss av ting til barnet i stedet

– Du rekker å dusje, sminke deg, og ordne deg på under 10 minutter (og det skal godt gjøres..!)

– Samtaler om avføring, gulp og andre kroppsvæsker blir dagligdags


– Du (frivillig) bestemmer deg for å gå legge deg klokken 20.00 en lørdagskveld

– Du flere ganger daglig må overføre bilder fra både kamera og mobil fordi du tar så ekstremt mange bilder. Hele tiden

– Du takker gud og høyere makter for 3 timer sammenhengende søvn

– Du gir “jeg vet så godt hvordan det er”-blikket og smiler medfølende til andre mødre som har skrikende barn med seg på butikken

– Du rett og slett føler deg naken når du forlater hjemmet ditt uten barnet, barnevognen eller stellevesken

– Du etter få minutter i dusjen kaster deg ut og senere innser at du fortsatt har såperester i håret

– Vesken som før inneholdt sminke og mobillader er byttet ut med bleier, flasker og kluter

– Du slutter å lage deg te, kaffe eller kakao, for du rekker aldri drikke det før det er kaldt uansett. 

– Skittentøykurven er blitt en endeløs lang tunnel som aldri blir tom

JEG ER FOR UNG

…”Du har ingen ting å tilby et barn, og selv om du føler deg moden så hjelper ikke det. Det er ikke til barnets beste å bli født hvis du er gravid så ung” Denne setningen har jeg fått servert både en og to ganger.

Jeg synes vi i Norge har litt “luksusproblemer” i forhold til når vi skaffer oss barn. Alt skal være tilnærmet perfekt, du skal ha hus, bil, være gift og ha mann, være helt ferdig utdannet og gjerne ha hatt et par år ute i arbeidslivet. Og jeg ser den, altså. Det er jo flott at man ønsker en slik tilværelse for barnet sitt, og at man vil ha alt på stell før man skaffer seg barn. Men skal det virkelig være slik at hvis du ikke har alt det klart og uplanlagt blir gravid, så skal man ta abort så fort som overhode mulig? At man til tross for mangelen på hus, bil, og utdanning skal fjerne fosteret, selv om man helt klart hadde greid det uten andre problemer enn utdanningen på vent et par år? I Norge er vi så heldige at til og med de uten utdanning som er aleneforsørgere kan ha en god og trygg økonomi for barnet, selv uten jobb.

I andre deler av verden er de gravide fornøyde bare de har et sted å bo, en stråhytte, en gammel brakke. Dette er selvsagt ikke optimale forhold for en baby, men om vi ser litt stort på det, er det ikke da helt idiotisk at man i Norge skal føle seg presset til abort om man bare ikke har utdanningen ferdig i boks?

Jeg er redd mange vil misforstå hva jeg mener her, så jeg skal virkelig prøve å uttrykke meg tydelig og ordentlig nok.

For barnet bryr seg ikke om du nylig har kjøpt deg et rekkehus, eller om du jobber fulltid på universitetet. Barnet bryr seg kun om at du har det du trenger for å ta vare på et barn. Optimale leve og boforhold, stødig økonomi, trygge vekstvilkår og all omsorg og kjærlighet den trenger. (Selvsagt også at du takler morsrollen og alle utfordringene den har å by på, men det er en annen sak). Om du så leier leilighet istedenfor å ha kjøpt et hus. Om du så har utdanningen på vent (uten at det får fatale konsekvenser for økonomien) et par år. Strever vi virkelig så etter det perfekte liv at vi ikke kan akseptere det dersom yngre mennesker uten utdanning velger å beholde barnet i magen?

Som jeg alltid har sagt, jeg er glad vi i Norge har muligheten til å ta abort, selv om jeg aldri vil benytte meg av den selv. Det er ens egen kropp, ens eget sinn, og ens egne tanker. Man skal kunne klare å leve med seg selv, og jeg synes ikke noe om at andre mennesker blir tvunget til ting de absolutt ikke har lyst til, uansett hva det måtte gjelde.

Det er en gjenganger her i kommentarfeltet (blant annet) at dersom man benytter seg av de mulighetene man har økonomisk (støtte fra lånekassen, evt nav om du er over 18) om man skulle være uheldig å bli gravid i ung alder, at man da “snylter” på felleskassa. Jeg for min del fatter ikke hvordan noen kan tenke slik. Det er snakk om unge jenter som har gjort det de kan for å ikke bli gravide, og til tross for det blitt gravide. Er andre som mottar penger fra lånekassen også snyltere da? I så fall har vi en nasjon av unge snyltere, mange får jo tross alt stipend av å gå på videregående.

De av dere som tenker slik burde heller regne ut hvor mye en som sitter i fengsel koster skattepengene deres, ikke ei jente på 16 som uheldigvis ble gravid. Det tallet over hvor mange 16 åringer som blir gravide i året er svært lavt, under 50 stykker, og Norge er ikke et velferdssamfunn uten grunn. Man får hjelp hvis man har behov for det, og vi kan heller være takknemlige for det, enn å klage over at 30 sekstenåringer får støtte gjennom lånekassen i året, og det er kun hvis de fortsetter på skole selv om de er blitt gravide. Jeg blir oppriktig sjokkert over å høre at dette er enkelte menneskers bekymringer med en gang de hører om unge gravide. For en verden vi lever i..

Jeg har så mye å tilby et barn, så ufattelig mye. Det eneste som er å reagere på er at enkelte tror de kjenner meg, og uttaler seg om både økonomien min, bosituasjonen min, at jeg lever på foreldrene mine (?????), og at jeg ønsket å bli gravid som 16 åring. Og alt mener de at de vet ut i fra å ha lest bloggnavnet mitt. Fantastisk, eller hva?

Jeg merker allerede at jeg har det bedre med meg selv. Alle fordommene har faktisk hjulpet meg, på en eller annen syk måte. Det er ingen her som noen gang har klart å såre meg. Det eneste som faktisk gjør vondt er å lese alt den neste generasjonen med unge gravide må gjennom etter meg.

Hva mener dere? Del gjerne innlegget videre om du er enig ♥