EN STOR DAG NÆRMER SEG


Det er 10 dager igjen til dåpen til Noah! Jøye meg, hvor ble all tiden av? Heldigvis fikk jeg unnagjort mye i desember. Kaken er bestilt for lengst, leide lokaler er i orden, pynt, bordkort og blomster er kjøpt, og stort sett alt er egentlig klart. Pynten jeg har går i fargene hvitt, sølv og lys blått, og jeg kjenner meg utrolig fornøyd med alt jeg har kjøpt inn til dåpen! Tror dette blir utrolig fint når jeg har pyntet ferdig lokalene, og dere kan tro jeg gleder meg til å vise dere.

Kusina mi, storesøsteren min og en god venn av Fredrik skal være faddere – vi er veldig glade for at de vi spurte ble så glade og så hadde så lyst til å være faddere for den lille gutten vår. Det betyr mye! 

Jeg kjenner meg egentlig litt spent på hvordan det skal gå å tilbringe 1 og en halv time i kirken med begge barna. Haha! Føler meg trygg på at Noah kommer til å være ganske rolig, kanskje sover han litt til og med – men Leo som springer rundt med et helt sinnssykt energinivå er jeg litt mer usikker på. Han er ikke akkurat verdens mest tålmodige, men vi satser på at det går bra. Han er tross alt snart 2 år og har lov til å ikke være så tålmodig når det i hans øyne alltid er så mye spennende som skjer rundt ham. Jeg glemmer aldri når vi skulle døpe Leo og jeg sto oppe ved døpefonten med ham i armene, hvorpå presten begynner å snakke og Leo gliser seg ihjel mens han ser på presten. Jeg har til dags dato aldri sett Leo smile så bredt, og det er nok et av de fineste minnene jeg har.

Forrige gang hadde vi godt over 30 gjester, men denne gangen har vi valgt å kun invitere de aller nærmeste og de som har mye kontakt med oss og guttene våre. Det føles mest naturlig slik denne gangen, og vi ser frem til en koselig dag med familie og venner hvor Noah skal være i fokus.

Jeg gleder meg så til å se nydelige lille Noah i den fine, samme dåpskjolen som både pappaen hans, og storebroren hans også ble døpt i! ♥

JEG KOMMER ALDRI TIL Å GLEMME

Husker du at vi satt på sengekanten til langt på natt? Du og jeg. Jeg vugget og trøstet deg. Opp og ned på sengekanten. Konstant. Husker du at pappaen din måtte ta over når jeg var så sliten at jeg måtte løpe på badet i tilfelle jeg kastet opp? 

Husker du det?

Som du gråt. Du gråt, du gråt, og gråt. Du gråt til du ble helt svett i den lille pannen din. Og jeg kan enda høre lyden av den hysteriske gråten din inne i hodet mitt, selv om jeg ikke en gang vil. Hvorfor gråt du sånn, lille venn?

Det spørsmålet stilte jeg meg selv rimelig ofte. Hvorfor. Hvorfor akkurat oss. Hvorfor akkurat deg. Det var vanskelig å akseptere at du gråt så mye. Fryktelig vanskelig.

Når du var på ditt roligste mannet jeg meg opp noen ganger til å gå på butikken med deg i vognen og ba til Gud om at du kanskje, bare kanskje, ikke gråt ustanselig hele turen. “Nyt nyfødt-tiden, det er en herlig tid!” sa de eldre damene til meg når de så at det lå en liten baby i vognen. Men jeg ville bare at det skulle være over. Og at kanskje, bare kanskje, så ville det føre til at du stoppet å gråte.

Jeg gikk mye med deg i bæreselen og i armene mine for å prøve å dempe gråtingen. Vi gikk ut i en ring, ut på stuen, rundt spisebordet vårt, og ut på kjøkkenet. Repeat. Når jeg til slutt fikk lagt meg ned i sengen til å sove sent om natten eller morgenen, fikk jeg ofte kramper i ryggen av all gåingen og vuggingen. Åh, som jeg husker det.

Synet av det lille perfekte ansiktet ditt som bare hylte og hylte uten stopp. Det glemmer jeg aldri. Og jeg som vugget deg og visste at nesten uansett hva jeg gjorde, så kom du fortsatt til å gråte. Beina som krøp seg opp etter magen din. Husker du?

Jeg fikk en klump i halsen når jeg så på klokken at det nærmet seg kveld, for da visste vi at du kom til å gråte enda mer, og enda mer hysterisk og utrøstelig. Jeg ser bort på bæreselen som henger i gangen. Og jeg grøsser av tanken. Av at vi måtte få en slik start på livet sammen med deg, og at du måtte få en slik start på livet sammen med oss. Og for at mammaen din, som alltid skal beskytte deg og trøste deg når du er lei deg og når du har det vondt, ikke fikk gjort noe annet enn å bysse deg sittende på sengekanten, og å gå runder med deg i bæreselen. Noen ganger til litt hjelp, andre ganger til ingen nytte.

Jeg ser bort på lille deg som ligger og utforsker babygymmen din på gulvet. 3 måneder er du blitt.

Og nå gråter du ikke mer, du bare smiler.

NOAH ER 2 MÅNEDER GAMMEL

I dag er Noah 2 måneder!

Jeg er så heldig som får være mammaen hans. Jeg føler meg så vellykket når jeg ser på ham. Nå har vakringen vår begynt å smile veldig mye (Når han ikke gråter), og det er ingenting som er bedre enn å se han smile så bredt han bare kan. Han har fått masse hår, og gjett hva?! Det ser jammen ut til at han får mine øyne han også – akkurat som Leo har. Han er helt bedårende, og jeg gleder meg til å se hvordan han utvikler seg de neste månedene, og hvordan han kommer til å se ut måned for måned. De forandrer seg jo utrolig fort! Vi ser allerede nå at han har forandret seg mye siden han ble født.

Vi har også innsett hvor vanvittig lik han er blitt Leo når han var på samme alder. Senest i går kikket jeg på bilder fra Leo når han var 2 måneder, og skal man tro bildene er det ikke akkurat vanskelig å se at de er brødre! 





Tenk at det er 2 måneder siden du kom til verden i dag. Det er så rart. For det føles ut som jeg alltid har kjent deg ♥

MANGE TÅRER

Jeg strekker meg etter mobiltelefonen min som ligger på nattbordet. Klokken viser 07:55. Jeg husker ikke når jeg sovnet for natten, men det er ikke lenge siden. 

Enn så lenge sover du. Du er så perfekt der du ligger, og du er så fredelig. Og det er så fint å se deg slik.

Og jeg ligger bare og venter. Venter på at gråten din skal begynne. For det gjør den, det gjør den alltid. Jeg tenker optimistisk at «kanskje blir det roligere i dag?» I dag gråter du kanskje ikke like mye som til vanlig? I dag får jeg kanskje knabbet til meg en tørr brødskive før klokken er halv fire på ettermiddagen og Fredrik er kommet hjem, og jeg egentlig skal ha laget middag? Men nei, jeg gjør ikke det. Den dårlige samvittigheten kommer snikende inn på meg fordi jeg vet at jeg har en beintøff dag i vente.

Jeg bysser og trøster deg sittende på sengekanten. For du begynner å gråte i dag også, og heller ikke i dag fikk jeg deg til å stoppe. Du gråter deg gjennom God morgen Norge på tven. Du gråter gjennom skrittene jeg så vidt kan høre fra de som bor over oss. Og du gråter deg gjennom gråten min.


Jeg gruer meg til i morgen, og jeg gruer meg til dagen etter det. Ikke fordi jeg skal tilbringe den med deg, men fordi jeg skal tilbringe den med den hysteriske gråten din. Men en dag, gutten min, så skal jeg strekke meg etter mobiltelefonen min som ligger på nattbordet mitt om morgenen. Og jeg skal glede meg over at klokken viser 07:55, selv om jeg kanskje ikke har sovet så mye. Fordi, skatten min, det kommer en tid hvor du skal bruke dagene dine på å smile, istedenfor å gråte. Og dit skal vi komme sammen. ♥

NOAH SITT ANTREKK #2

Hei dere ♥

Vi har hatt en så fin helg! Håper dere har hatt det samme. De første dagene i desember har gått så fort, og nå gleder vi oss mer til jul for hver dag som går. Selv begynner jeg å bli litt småstressa med tanke på hvor mye som skal gjøres, og hvor lite jeg har fått unnagjort. Jaja, heldigvis er det 20 dager igjen enda og jeg prøver å stresse minimalt. Hittil fungerer det dårlig! Er så stressa hele tiden at det kan umulig være sunt. Har i hvert fall et nyttårsforsett klart: Stresse mindre! 

I dag tenkte jeg i hvert fall å vise dere Noah sitt antrekk. Han har smilt masse nå de siste dagene til både Fredrik og meg, og det gjør meg så glad, rørt og stolt på samme tid. Spesielt med tanke på hvor mye vondt han har hatt det, og at han nå kan smile mer og mer. Åh! Han blir bare større og større og ser heller ikke ut til å slutte å vokse med det første. Han kan fint bruke størrelse 6 måneder i bodyer (Selv om han bruker mest i 3 måneder) og i går brukte han til og med en body i størrelse 9 måneder. Den var for øvrig liten i størrelsen, og jeg måtte selvfølgelig brette opp på armer – men den passet fint rundt magen hans siden han er så godt og rund ♥ Hehe!

Jakke i bomull ♥ Bukse i bomull ♥ Body ♥ Ullsokker ♥ Babylue ♥

(Jeg er forresten godt inne i ammetåka og skjønte ikke før et par timer etter jeg hadde tatt bildene at det selvfølgelig er 4 (!) desember i dag. Ikke 5! Haha)

Dette fine settet med ytterjakke- og bukse fikk vi av moren til Fredrik i barselgave rett etter at han hadde blitt født. Så utrolig fint, mykt og deilig! Perfekt til å ha over body og strømpebukse når han ligger i vognposen nå på vinteren. 

Det ble sent på både Fredrik og meg i natt siden vi satte på en skrekkfilm når barna omsider sovnet. Skal man ha litt kjærestetid, så skal man ha litt kjærestetid! Det ble i hvert fall en vellykket kveld selv om det ble rimelig sent, og selv om vi kanskje er litt ekstra trøtte i dag.

Akkurat nå er vi borte på besøk en tur, som jeg skal fortelle dere mer om senere i dag! Noah sover kjempegodt, og vi andre storkoser oss med tanken på at det i dag er andre søndag i advent allerede. Kos dere med søndagen, det skal vi!

EN GLEDELIG NYHET

For en dag! En så stressende, slitsom, men utrolig fin start på enda finere desember måned.

Jeg hadde dessverre ingen mulighet til å oppdatere noe ytterligere i går, eller å oppdatere mer utfyllende enn det jeg gjorde. Men i dag kan jeg hvert fall oppdatere dere ordentlig, og jeg kan komme med en gledelig nyhet! Noah har faktisk ikke hylt like mye de siste dagene. Det kan jo fortsatt komme tilbake, men jeg velger å se lyst på det – og mistenker også at det har noe med at jeg har kuttet all melk fra kosten. Det er tydelig at han fortsatt sliter med kolikk, men det er ikke like ille. For det har jo vært rimelig ille. De timene hvor vi har merket at han ikke gråter like intenst og mye som tidligere har gjort godt for oss. De får det til å føles ut som at det faktisk kommer til å gå over en gang. Jeg tror ikke jeg helt kommer til å klare å forstå hvor tøft det har vært (Og fortsatt er, selvfølgelig) før jeg får alt litt på avstand. 

I morgen skal vi for øvrig til en kiropraktor som er veldig flink med små barn. Jeg håper at det vil gjøre noen bedringer også!

En liten trøtt gutt ♥

Vi har prøvd å ha noen rolige timer inne i dag, og ellers har vi vært en liten tur på helsestasjonen i dag også. Jeg har ordnet julekalender til Leo som jeg skal vise dere senere i dag, og gjort et telefon-intervju med aftenposten ang eksponering av barn på blogg. Nå blir det tid med Leo som hadde savnet mammaen sin i dag, og vi skal tilbringe resten av dagen med god mat og julekalender på tv. Nyt torsdagen, snart er det helg ♥

JEG HAR EN INNRØMMELSE Å KOMME MED

God dag, alle sammen.

Jeg kjenner mye på følelsen av maktesløshet om dagen, men i natt kjente jeg den ekstra godt. Vi bor jo i en leilighet i et hus og har hele førsteetasjen for oss selv, mens det bor noen andre i andreetasjen. Klokken nærmer seg 02:30 og Noah hyler fortsatt utrøstelig. Jeg gjør alt jeg kan for å trøste ham, men noen ganger er det ingen verdens ting som hjelper. Fredrik har akkurat gått noen runder med ham og bysset ham, men det ser ikke ut som det hjelper stort heller. Og akkurat når jeg tenker at ting ikke får blitt noe verre oppe i all babygråten, så hører vi tydelig at noen dunker i veggen.

Det gjør vondt å i det hele tatt skrive dette, enda mer og innrømme det, men jeg skal være helt ærlig med dere nå. Jeg er rett og slett redd. Redd for hva naboene tenker når de hører lille Noah gråte utrøstelig. I hele dag har jeg tenkt på det etter i natt. Hva tenker de? Hva tenker naboene når de hører at han hyler sånn? For jeg vet godt at han som bor i overetasjen neppe er den første som har hørt Noah gråte slik om natten. Og jeg vil bare hyle ut at jeg gjør alt jeg kan og at han har kolikk. Jeg får ikke gjort noe med det, jeg gjør allerede alt jeg kan.

Noen netter er vi heldige og kan få roet han med hjelp av bæring eller byssing. Andre netter har vi ikke en sjanse – enda hvor mye vi trøster, koser og bysser.


For jeg vet at når han gråter som verst, så trenger han meg som mest ♥

6-UKERS KONTROLL MED LILLEMANN

Hei alle sammen!

I dag er gutten vår 6 uker, og vi var derfor på 6-ukers kontroll med ham på helsestasjonen i dag. Vi var rimelig trøtte begge to ettersom det ble fryktelig sent i natt fordi han trengte massevis av trøst og kos. Men det gikk så fint så. Og gjett om han vokser! I dag veide han 6010 gram og var 59 centimeter lang. Tenk, han har lagt på seg 2 kg og vokst 8 centimeter siden fødsel! Han har med andre ord blitt god og rund, en stor gutt som blir vakrere for hver dag som går! Det var legesjekk også i dag, og ingen ser ut til å finne ut hva som kan være grunnen til all skrikingen hans, annet enn kolikksmerter. Jeg skulle egentlig ønske de fant en eller annen grunn til at han gråter så mye, og at det hadde vært noe annet enn kolikk. For om vi hadde funnet en årsak kunne vi jo ha hjulpet ham med å bli bra igjen ♥..

Han smilte skikkelig til meg i dag på helsestasjonen, og jeg blir helt på gråten hver gang! Det at han begynner å smile mer og mer nå og at han har lagt på seg så vanvittig fint de siste ukene er en god trøst oppe i alt. Det skal sies!


Nå kommer snart Fredrik og Leo hjem og jeg gleder meg som et lite barn til en koselig ettermiddag! Kjenner jeg savner Leo så mye når han er i barnehagen nå om dagen. Heldigvis er det ikke lenge igjen til verken desember eller jul, og dere kan tro jeg gleder meg til juleferien når vi alle fire skal være hjemme sammen igjen. Fredrik har spart to av ferieukene sine, og Leo skal ut av barnehagen i to uker for å tilbringe tid med oss. Det blir bra! Håper dere har hatt en fin mandag hittil, så snakkes vi senere ♥

NYFØDTBILDENE AV NOAH

Se her da dere…

Åh! Endelig er de her.

I dag fikk jeg tilsendt noen av bildene av Noah fra vi var på nyfødt-fotografering med ham når han var 10 dager gammel. Vi tok vel i underkant av 20 bilder til sammen som både Fredrik og jeg har sett på visningstimen vi hadde for et par uker siden, og dere kan tro det var vanskelig å velge ut de beste – alle var jo så bra! Hun tok så mange i forskjellige settinger også, så alle var liksom så innmari fine på hver sin måte.

Siden vi ikke har noen slike bilder av Leo valgte vi å ikke bestille noen bilder i stort format til å ha hengende her hjemme på veggen. Det føles litt feil å bare ha det av Noah og ikke av Leo. Vi bestilte derimot et eget album med 8 av bildene som vi skal ha liggende her hjemme, samt som vi skal ha stående på gavebordet hans i dåpen hans! Tror det blir veldig kjekt å ha det som et ekstra minne i tillegg til bildene vi har fått til skjermbruk.

Bildene ble jo utvilsomt helt nydelige da! Er det rart jeg er forelska? ♥

DET VAR JO IKKE SLIK DET SKULLE BLI

God kveld, alle lesere!

I dag har jeg snakket litt med helsesøster. Noah har nå begynt å hyle mer på dagtid i tillegg til kvelden, og er generelt mer urolig om natten også. Når jeg var på helsestasjonen med ham tidligere denne uken fikk helsesøsteren vår en kiropraktor til å se på ham, og han viser ingen tegn til låsninger o.l. Han har bare utviklet en favorittside (høyre), og det er egentlig det. Men uansett. Og siden det i tillegg ikke har bedret seg siden jeg var der på mandag, snarere tvert i mot, så mente hun at det tydet på kolikk.

Å høre at hun mente det tydet på det gjorde det egentlig litt verre. Vi går jo fortsatt med et håp om at det kan gi seg, men har han kolikk må vi jo faktisk bare forholde oss til det. Det var jo bare ikke slik det skulle bli. Vi skulle jo dra på kafeturer med venninner, gå masse trilleturer, og dra på besøk. Jeg vegrer meg for å gå på butikken når han gråter så utrøstelig, og nå de siste dagene vil jeg ikke ta han i vognen en gang i frykt for at han skal begynne når vi går tur.

Den siste tiden har bare vært så langt fra det jeg så for meg på forhånd – men ting blir ikke alltid som man tror og det kan man like gjerne erfare og lære seg først som sist.

Jeg hadde aldri planer i forkant om at jeg skulle utdype så mye om dette som det jeg har gjort, men hele situasjonen er helt ærlig ganske altoppslukende. Kanskje er det greit at det finnes blogger som er ærlig om hvordan dette er også, for de vet jeg selv at det ikke er mange av. For alle er ikke den første tiden med nyfødt baby som en drøm med kafeturer, shopping på kjøpesenteret, og en baby som stort sett bare sover. Som en leser kommenterte nylig, kolikk er jo faktisk ganske vanlig. 20 % av alle spedbarn rammes. Men skulle jeg trodd sosiale medier hvor “alle” har babyer som sover i evigheter og aldri lager noe støy, så hadde jeg aldri gjettet at det faktisk var så mange.

Vakringen vår som vi elsker så utrolig høyt ♥

Nå har jeg i hvert fall, etter en sterk anbefaling fra helsesøster, kuttet ut all melk og alle melkeprodukter fra kosten min. Jeg startet i dag så fort jeg fikk rådet, og alle tips og råd jeg har fått fra dere lesere skal også prøves ut. Vi har jo tross alt ingen verdens ting å tape!

Stor klem ♥