JEG SVARER PÅ NOE MANGE HAR LURT PÅ!

Hei alle sammen! For en dag! Det har helt ærlig vært en lang og slitsomt dag, formen er også helt forferdelig nå. Med det kan jeg altså gratulere meg selv da jeg herved vinner årets pris for det dårligste immunforsvaret noensinne. Det skal alltid være noe, men jeg kommer ikke til å legge meg ned for å grine av den grunn. Det er en dag igjen før det er helg, og selv om jeg mangler å skrive både en skoleoppgave til i morgen, samt en kake jeg skal bake til klassen min (for ikke å glemme husarbeidet som venter på meg – og som jeg selvfølgelig gleder meg til mer enn noe annet) så er det bare å ta seg sammen for min del. Jeg kan ikke være syk nå, men når jeg er ferdig på skolen i morgen skal jeg tillate meg å være syk. I hvert fall litt. Haha! 

Nok sutring – vi har i hvert fall fått funnet på litt i dag før mamma dro hjemover til hjembyen min igjen. Vi har spist lunsj ute med guttene, vært på kjøpesenter og lekebutikken – sistnevnte er barnas favoritt-aktivitet, så det ble med noen bilder fra dagen vår. I tillegg har jeg vært på foreldresamtaler i barnehagen! Absolutt et høydepunkt, og jeg gråt litt i telefonen da jeg ringte pappaen deres for å viderefortelle skryt fra barnehagen. Verdens beste to små gutter, som er gode tvers gjennom.

Foreldresamtaler, foreldremøter og lignende, som har med barna å gjøre – er noe en del lesere har spurt om de siste årene – og akkurat det har jeg egentlig ikke svart så mye på. Hvordan er det å være på foreldremøter og lignende når man vet at «alle andre» foreldre er så mye eldre enn deg?

Det er så klart rart når man tenker over det. “For eldre” – det ligger i ordet. Noen tenker sikkert at jeg muligens føler litt på at jeg har noe jeg må bevise, fordi det er noe jeg har skrevet om tidligere i forbindelse med å få barn tidlig. At man må bevise seg ordentlig nok og moden nok.

Nei, jeg kan ikke si at det er noe jeg tenker noe særlig på altså. Jeg kan le litt av det i forkant av arrangementer når jeg vet at jeg er den yngste, for det er jeg nå blitt vant til at jeg er. Men jeg føler ikke at jeg må bevise noen ting, jeg vet hvem jeg er. Jeg behandler alle rundt meg, alt i fra de på butikken til de på foreldremøter, med respekt. Det er det viktigste for meg. Jeg bekymrer meg ikke for om noen synes jeg er ung eller ser ung ut slik jeg gjorde den første gangen jeg skulle på et foreldremøte – jeg tenker at hvis noen har et problem med det, så får det være deres sak. Fokuset mitt er på barna mine og at de skal ha en lykkelig barndom ♥

Nyt kvelden videre, vi snakkes snart igjen!

JEG BRØT HELT SAMMEN 😭

God kveld alle sammen! Håper dere har hatt en OK mandag. Jeg har i hvert fall det! Startet klokken 10 på skolen og fikk spist en rolig frokost hjemme med barna før jeg leverte skattene i barnehagen. Like koselig hver dag å se smilene deres når de ser igjen lekekamerater og de ansatte i barnehagen som de er så glade i. Jeg har en god følelse hver dag når jeg drar fra barnehagen og videre til skolen, fordi jeg vet at barna mine er i de beste hender. Det er lite som slår det ♥ Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen: Etter at jeg selv fikk barnehagebarn innser jeg at de som jobber i barnehagene gjør en helt vanvittig viktig og enestående jobb – hver eneste dag. Jeg bøyer meg rett og slett i støvet. 

I dag fant jeg igjen en bamse som var den første som ble kjøpt inn til Leo da han fortsatt lå i magen min. Den dukket plutselig opp borte ved stelleplassen til barna, og jeg ble stående lenge å se på den.

Plutselig er jeg tilbake i juli 2014. Jeg bor på andre kanten av byen i Larvik, i den lille hybelen jeg skulle bo i for meg selv. Det var en ettromsleilighet med sovealkove istedenfor soverom – og på sovealkoven var det ikke mulig å sove om sommeren. Det ble altså så varmt der oppe at det kjentes det ut som at man ble kokt levende om man av en eller annen grunn skulle være så gæren at man skulle finne på å legge seg der.

Så Fredrik ,som var hos meg stort sett hele tiden i løpet av denne tidsperioden (i og med at vi akkurat hadde funnet ut at jeg var blitt gravid..), og jeg fant rett og slett ut at vi skulle flytte madrassen til sengen vår ned, slik at vi kunne sove nede istedenfor i sovealkoven. Det gikk greit det altså, men det var naturligvis vanvittig lite med plass i og med at leiligheten var en bitteliten hybel.

Noen dager tidligere hadde jeg funnet ut av graviditeten, og mamma, som var med meg da jeg fant det ut – hadde nå dratt hjemover til hjembyen min og familien min. Jeg husker godt at jeg egentlig bare hadde lyst til å være med, men jeg ble uansett igjen i Larvik, i mitt nye hjem. Jeg visste at ikke hjalp å rømme fra problemene sine, jeg visste at de ikke ble borte av den grunn.

Jeg minnes at jeg lå om natten og kikket rundt meg. Fredrik sov ved siden av meg. Det ble liksom aldri helt mørkt der nede i stuen hvor vi sov på madrassene på gulvet. Det var til en viss grad lyst i rommet uavhengig av hva klokka var – kanskje ikke så rart i og med at det var sommer. Jeg ville sikkert overbevise meg selv om at lyset var grunnen til at jeg ikke fikk sove, men det var det selvfølgelig ikke. Graviditeten holdt meg våken.

Selv om jeg ikke en gang hadde tatt stilling til om jeg verken ønsket eller skulle bli mamma om 9 måneder eller ikke enda, så tok jeg opp mobilen min og klikket meg inn på nettsidene til en av de vanligste kleskjedene. Jeg klikket meg så inn på «Meny» og så undermenyen, hvor jeg trykket på «til baby»

Hvorfor? Jeg aner ikke.

En koseklut-bamse dukker opp på den lille mobilskjermen, og jeg ser på den. Stirrer. Før hormonene mine og jeg bare bryter ut i gråt.

Hvorfor? Jeg aner ikke det heller.

Jeg brøt helt sammen. Jeg kikket ned på den fortsatt så og si helt flate nygravide magen min, og så opp på skjermen hvor den lille koseklut-bamsen var. Jeg husker at jeg var så redd for å vekke Fredrik med gråtingen min.

Deretter sendte jeg bilde av den til mamma, og spurte om hun vær så snill kunne kjøpe den til meg. Jeg måtte ha den. Jeg fikk svar neste dag i og med at det var midt på svarte natta da jeg sendte avgårde meldingen, og mamma stilte ingen spørsmål omkring hvorfor i alle dager hun skulle kjøpe den, eller hva det skulle bety at jeg ville ha henne til å kjøpe en koseklut-bamse. Hun bare kjøpte den.

Så nå ligger den her borte ved stelleplassen til guttene, og etter min mening er det den fineste bamsen barna har.

Og det morsomste av alt? Det ble favorittbamsen til Leo etter at han hadde kommet til verden ♥

VERDENS BESTE STOREBROR

Vi har hatt en særs avslappende og rolig lørdag i dag. Brukt litt ekstra tid på å sitte inne og kose oss, se på film og leke. På dager som dette, skulle jeg ønske at guttene var like gamle og at minstemann også kunne snakke masse med storebroren sin og meg. Men den tid kommer – så det trenger jeg jo i så fall ikke vente noe særlig lenge på.

Det er altså så nytt, merkverdig og gøy å sitte og kunne føre en samtale med min største skatt. Det er nesten noe litt surrealistisk ved det hele – og noen av dere synes sikkert det er rart at jeg enda føler det sånn, siden størstemann naturligvis har snakket en stund. Men når man kommer dit at man kan snakke om så mye, le sammen, forstå hverandre på en måte man ikke har gjort tidligere.

Det er altså så rart. Dette lille mennesket som jeg har skapt, og nå kan vi plutselig være sammen med på en helt ny måte enn tidligere. Han vitser og tuller med meg og kan fortelle om det han har opplevd når jeg ikke har vært tilstede, og i dag kom vi innom temaet venner.

“Mamma, vet du hvem bestevennen min er?”

“Ja, er det kanskje en av mange vennene dine fra barnehagen?” jeg ramser opp mange navn av de han alltid pleier å leke med, og han bare rister på hodet.

“Nei, for bestevennen min er broren min Noah” ♥

JEG SOVER ALDRI ALENE!

Da det først ble kjent tidligere i år at jeg bodde alene, i den forstand at jeg var blitt den eneste voksenpersonen i husstanden etter samlivsbrudd – var det en del nytt å venne seg til. Deriblant var det flere som i etterkant har lurt på hvordan det er å sove helt alene? Uten noen å kose med og som er der som en liten reality-check om du våkner opp og har hatt mareritt midt på svarte natta. Om det noen gang kunne føles ensomt?

Jeg for min del har har egentlig aldri forstått hva disse spørsmålene har dreiet seg om… Sove alene? Ensomt? Jeg? Atte hva?

Jeg sover med min favorittgutt i hele verden hver natt, jeg! Når sant skal sies: Jeg pleier å legge meg alene. Men jeg sover aldri alene, for i løpet av natten har han på magisk vis kommet seg opp i sengen min.

Han er alltid der hvis jeg skulle våkne opp og ha hatt mareritt, og han holder allerede hånden min når jeg våkner om morgenen.

Faktisk er det to av dem 😉

GRATULERER SÅ MYE MED FARSDAGEN!

I dag er det farsdag! En utrolig fin markering som jeg synes er like viktig hvert år.

Å være pappa betyr ikke nødvendigvis å være biologisk pappa. Du kan ha biologiske barn men likevel ikke stille opp, og da er du ingen pappa i mine øyne. Biologisk sett en forelder kanskje – men ingen pappa. En pappa stiller opp, tørker tårer, trøster, leker, og er der. Når barnet tar sine første skritt, sier sine først ord – får de første bittesmå tennene.

Men også alle gangene barnet prøver og feiler før de første stegene tas – med både knall og fall. For ikke å snakke om alle våkennettene og gråtingen som har en tendens til å dukke opp i forkant av at de første tennene dukker opp.

Jeg har lyst til å skrive en liten hilsen til Fredrik – mine barns pappa i dag. Nettopp fordi han uansett hva og hvordan har stilt opp så godt han har kunne for barna sine, hver eneste dag siden han ble far. Han var alt annet enn forberedt og til en forskjell fra mange andre vordende fedre, på et helt annet sted i livet. Likevel valgte han barna sine, fremfor alt annet.

Du er et stort forbilde for andre unge fedre. Jeg er imponert og veldig stolt av deg. Våre felles barn er heldige for å ha en pappa som akkurat deg.

ET STORT ANSVAR!

God kveld, alle sammen! Her ligger jeg på sofaen etter en noe roligere dag enn vanlig – men igjen, hva er en rolig dag? Det er sjeldent helt rolige dager her i hus. Barna har hatt fri fra barnehagen i dag, så ja.. Se det for dere. Haha! Jeg hadde for øvrig noen her hjemme som kunne se til dem frem til jeg var ferdig på skolen og var hjemme klokken 12.00. Heldige meg som har mennesker rundt som som hjelper meg når fraværsgrensa er et faktum og man må forholde seg til det – det er virkelig noe jeg setter stor pris på.

Vet dere hva jeg har rukket i løpet av denne uken i tillegg til alt annet? Jeg har faktisk klart å rydde ut av hele mitt gamle soverom – altså barnas nye rom. Rommet er i grunn ganske stort, og jeg er ikke akkurat så voldsomt strukturert og ryddig av meg. Så det var litt av en jobb, ja. Når det er sagt er det enda deiligere å bli tilnærmet ferdig, når det er en såpass stor jobb å få unnagjort! Jeg mangler for øvrig å sortere klærne mine.. Det hadde selvfølgelig vært en helt grei ting å mangle, hadde det ikke vært for at jeg har like mye klær som en treetasjes Hennes&Mauritz butikk. Sånn omtrentlig. Vel, vel.

Jeg leser en del bøker for barna om dagen – jeg kan alltid huske at foreldrene mine gjorde dette for meg, og synes derfor det er koselig å kunne gjøre det samme for mine barn. Jeg får mange fine bøker tilsendt fra Egmont (De jeg har bloggkontrakt med) som vi leser. Det som er mest populært her hjemme om dagen er vel bøker om dyr. Dyrelyder, pekebøker med dyr, you name it. Har inntrykk av at det er det barn flest synes er gøy i den alderen barna mine er i nå. Barna er veldig opptatt av at dyrene skal være glade og at man skal være snille med alle dyra. Det varmer mitt veganer-hjerte, skal jeg si dere. Og mammahjertet, selvfølgelig. Men siden jeg er så til de grader lettrørt og følelsesstyrt, er sistnevnte varmt stort sett hele tiden uansett. Haha!

Baby-Leo med en liten baby-pusekatt som tilhørte foreldrene mine 😻 Gleder meg til å kunne ha dyr en gang i fremtiden – akkurat nå har jeg mer enn nok og har derfor ikke lyst til å ta på meg noe. For å være helt ærlig synes jeg det er så synd med mennesker som tar på seg ansvar for dyr som ikke tar det seriøst – det er et stort ansvar det også. Især når man selv velger å ta til seg et kjæledyr – og ikke tar det på alvor.

Dyret stoler på deg og at du tar ansvar for det. Måtte det være helsen til dyret generelt, dyre dyrlegeregninger som kan komme noe uforutsett, ha nok tid til å gå turer når det er snakk om hunder, og så videre. Det er mange hensyn å ta – og det er for meg grunn nok til at dette er et valg som burde være skikkelig gjennomtenkt, slik at man har de beste forutsetninger til å kunne gi dyret sitt et godt og verdig liv. Har en liten drøm om å kunne skaffe meg en hund/katt om noen år fra et omplasseringssenter som kanskje ikke fikk en så fin start på livet, slik at vi i hvert fall kan sørge for at de resterende årene av livet dens blir gode. Å ha mulighet til å gjøre det er noe jeg ser for meg blir både givende og fint ❤️

Nei, jeg får prøve å ikke legge meg så sent i dag. Håper dere har hatt en flott torsdag. Snart helg nå!

LYKKELIG OG SINT PÅ SAMME TID

God kveld, dere! Plutselig var helgen over. Leo og jeg kom hjem fra en 4-timers reise fra Gjøvik tidlig i kveld/ettermiddag. Det har vært en lang tur og jeg er sliten – likevel orket jeg begynne å rydde når jeg kom hjem. Noen ganger overrasker jeg meg selv såpass at jeg er litt forvirret i etterkant. I dag var en sånn dag.

Togturen i dag fra Gjøvik var et eget kapittel, men gikk overraskende bra. Bedre enn togturen vi hadde inn til Gjøvik, i det minste! Med det sagt skulle jeg ønske jeg aldri måtte ta tog med NSB fordi jeg mener veldig mange ansatte er uhøflige og ukoselige folk (skal ikke skjære alle over samme kam her, men det er helt ærlig min erfaring på generelt grunnlag) – og så irriterer tanken meg over at de kan ha så ræva kundeservice de bare vil og folk vil likevel benytte seg av tilbudet deres – fordi det er det eneste togtilbudet her til lands.

Mulig jeg er bitter over alle de dårlige opplevelsene jeg har hatt med NSB, men kom igjen a. Sist gang måtte jeg kjøpe ny togbillett fordi det første toget jeg tok inn til Oslo var forsinket og det derfor var fysisk umulig for meg å kunne rekke overgangen fra Oslo S til Larvik. Sånn var det visst bare og jeg måtte pent kjøpe ny billett til fullpris såfremt det første toget inn til Oslo ikke var over 30 minutter forsinket, sa det. Men det nye toget rekker jeg da uansett ikke når vi kommer inn til Oslo og toget jeg skulle rekke til Larvik har kjørt for 15 minutter siden. Så om det første toget er 20 minutter forsinket eller 30, spiller da ingen rolle. Morsomt at man skal måtte betale for ting som er helt utenfor hva man kan kontrollere. Jeg kan fint kjøpe meg både en og to og fem nye togbilletter jeg altså, selv om det er blodpris og fort ender opp med og koste totalt mer enn tur-retur med fly til Dubai, men det er synd å tenke på de som ikke har økonomi til å gjøre det samme. Ja, og det faktum at det er stygt å kreve kundene sine for penger for noe de har absolutt ingen kontroll over – what so ever. Nei, NSB er rett og slett helt pyton. Det var dagens utblåsning for min del, haha..

Tross sinnet jeg kjenner på knyttet opp mot NSB og det sirkuset de kaller “bra kundeservice” så ble det brått glemt da jeg kom hjem. Det var ubeskrivelig godt å komme hjem igjen i hvert fall, men mest av alt var det fantastisk å se lille Noah igjen. Så lykkelig jeg ble over å se han igjen! Han har hatt en kjempefin helg her i Larvik mens vi var borte. Han har lært mange nye ord bare siden jeg dro på torsdag. Så gøy det er når de små har kommet til det stadiet hvor de lærer bemerkelsesverdig mye på bare noen få dager.

Jeg gleder meg til denne uken, for jeg har ikke like mye skolearbeid som vanlig – så da blir det endelig litt ekstra tid til å gjøre alt annet jeg ikke rekker til vanlig. Heldigvis har jeg en halvveis ryddig leilighet etter i dag, så forhåpentligvis er den så og si helt ryddig til helgen! Det gleder jeg meg også til, det er få ting som slår det å vite at man ikke har så mye man skulle gjort. Ofte kan jeg fort føle det litt sånn at det er mye her hjemme jeg gjerne skulle gjort og som henger over meg – men dessverre øker ikke antall timer man har i døgnet med hvor mye man har å gjøre. På sett og vis lærer man en del om prioriteringer, da. Jeg måtte bare innom med en liten oppdatering fra dagen, jeg håper dere har hatt en fin helg og ønsker dere en god start på den nye uken som starter i morgen!

MIN STORE FAVORITT

Reklame | Maybeauty

Jeg har alltid hatt naturlig tykt hår, men for å gjøre håret mykt og verne om det, har jeg en stor favoritt til håret som jeg har begynt å bruke de siste ukene. Tidligere har jeg ikke brukt noen spesifikke hårprodukter i det hele tatt – sett bort i fra vanlig sjampo og balsam. Jeg begynte å bruke hårmasken fra Maybeauty for noen uker siden, og hver uke siden har jeg vært helt avhengig. Når jeg skal kjøpe ting til meg selv – alt fra klær til hårprodukter, vil jeg naturligvis foretrekke fra profesjonelle merker, men jeg får raskt dårlig samvittighet om jeg legger alt for mye penger i produkter til meg selv. Etter jeg ble mamma har det vært slik. Haha! Jeg er kanskje godt vant med å sette meg selv i andre rekke etter jeg fikk barna, likevel er det viktig å unne seg noe – og det bør man kunne gjøre med god samvittighet. Produkter som både gir det de lover, ikke er vanvittig overpriset, og som er enkle å få tak i.

Moroccan Miracle Hårmaske gir næring til håret og derfor ser man også resultater raskt. Den gir også håret en naturlig skinnende glans! Dette er en dyp, profesjonell hårbehandling man kan gjøre hjemme. Denne hårmasken kommer som en hette med produktet inni hetten. Jeg ble veldig nysgjerrig da jeg skulle prøve hårmasken for første gang, fordi jeg tidligere aldri har brukt hårmaske med hette før. Hetten holder på både fuktigheten og varmen og sørger for en jevn fordeling i hele håret – spør du meg er det slik alle burde bruke hårmaske.

Slik bruker man hårmasken: 

  1. Vask håret med sjampo og håndkletørk det. Åpne hårmasken og sett hetten på hodet.

  1. Fjern klistremerket og fest den slik at masken sitter bra på hodet.

  1. La masken virke i 30 minutter.

  1. Ta av den og skyll ut! Håret lukter godt og føles mykt, og man får den følelsen av hvordan håret føles etter man har vært hos frisøren – uten å ha vært der. Ikke minst er det SÅ lett å ordne håret etter å ha brukt hårmasken.

Vil dere også pleie håret og teste hårmasken? Jeg har fått lov til å dele ut 3 ansiktsprodukter + en spa pensel gratis, verdt 199 kr, når du handler Moroccan Miracle Hairmask eller et annet produkt fra MayBeauty på nettsidene deres. Du får altså 1 Face gel, 1 Face maske + pensel til å påføre denne i tillegg til 1 Pore mask gratis. Ansiktsproduktene jobber sammen og fungerer derfor veldig godt i kombinasjon for å rense ansiktet fritt for hudormer og død hud. The Incredible Face kit er en 3-trinns behandling:

  1. Face Gel: masseres inn i ansiktet og du vil se de døde hudcellene rulle av fra huden din.
  2. Face mask: Fjerner hudormer og urenheter fra huden din.
  3. Pore mask: Rengjør huden, lukker porene og gjøre dem mindre, og fjerner talg fra huden din. Resultater ser man allerede etter første behandling.

Produktene fra MayBeauty er ikke testet på dyr og inneholder naturlige ingredienser, noe jeg synes er veldig godt å vite og som personlig er viktig for meg når jeg velger produkter. Naturligvis!

Bruk gavekoden: Jessica, eller gå inn HER så legges ansiktsproduktene og penselen automatisk i handlekurven ved kjøp av hårmasken. P.S: Gavekoden varer en begrenset periode, så vær rask og bestill  ♥ God søndag videre, vi snakkes litt senere i kveld!

EN LYKKELIG SLUTT

Hei alle sammen! Da er vi omsider fremme i Gjøvik etter en veldig lang dag. Jeg la meg veldig sent i natt fordi jeg hadde en prøve på skolen i dag som jeg måtte få øvd nok til. Jeg startet selvsagt ikke dagen før, men jeg ble sittende for å være helt sikker på at det kom til å gå bra. Det gjorde det altså, men resultatet er veldig lite søvn over flere dager så jeg er ganske sliten etter dagen. Men det har alt i alt vært en bra dag! Litt strevsom reise hit da jeg har vært på reisefot i 5 timer til sammen fra jeg hentet Leo i barnehagen og til vi kom frem, men sånn er det bare.

Det har vært noen veldig stressende dager hvor det har vært vanskelig å sjonglere alt med barna, skolen og jobben, da især gårsdagen var rimelig hektisk – men heldigvis fikk det en lykkelig slutt❤️ Og nå har jeg langhelg! DET er deilig det. En velfortjent langhelg, om jeg får si det selv.

Hadeklem til lille Noah før vi dro

Leo valgte også ut roser som vi kjøpte med til foreldrene mine som en liten takk for at vi får komme på besøk. Vi er alltid velkomne hjemme og det er så godt å vite! Jeg får ikke benyttet meg så ofte av tilbudet om å komme hit på besøk, så både venner og familie blir sjeleglade når vi først kommer. 

Nå skal vi kose oss resten av kvelden. Gleder meg til å oppdatere dere mer i morgen! Ha en kjempefin kveld videre❤️

DERFOR VENTER JEG MED Å FORTELLE OM KJÆRESTEN

Hver spørsmålsrunde jeg får dukker spørsmålene opp om hvorfor jeg ikke bare kan fortelle om kjæresten min. I dag tenkte jeg å svare på hvorfor jeg ikke gjør det.

På en side kan jeg nesten ikke vente med å fortelle det, fordi det er en stor glede i livet mitt som jeg naturligvis synes er både morsomt og riktig å skulle dele på bloggen med dere. På en annen side synes jeg det er utrolig deilig å ha den delen av livet mitt helt privat – ingen som prøver å ødelegge forholdet (noe jeg opplevde ganske mye i det siste forholdet mitt som jeg delte ganske åpent om her på bloggen) og ingen meldinger eller kommentarer som går på de som ønsker å ødelegge og skape usikkerhet. Jeg har naturligvis delt en god del om livet mitt de siste årene, og jeg merker bare at det er en lettelse at det knapt er noen som vet om dette og at jeg kan få ha det helt i “fred”. I hvert fall for en liten stund.

Jeg trenger å ha dette for meg selv en stund til. Jeg vil dessuten være så sikker som overhode mulig på at dette er riktig før jeg deler det med dere. Det hadde vært helt forferdelig om jeg skulle blitt overivrig og delt alt med en gang det skjedde, og det så noen uker senere viste seg at ting ikke gikk riktig vei. Man har selvfølgelig aldri noen garantier, men jeg vil være så sikker som mulig. Om alt går riktig vei, blir det kanskje den største gleden noensinne å dele det med dere en gang for alle.