TATT PÅ FERSKEN

Her om dagen sto jeg ute på kjøkkenet. Jeg har et vanvittig søtsug om dagen, så for å få litt ekstra livsglede har jeg derfor hatt litt godteri liggende på kjøkkenet. Av og til har jeg gått ut for å ta en bit i smug mens barna leker, og en og annen gang har de tatt meg på fersken. Morsomt det der – de har til tider vanskelig for å høre når jeg sier nei til noe når jeg er i umiddelbar nærhet, men å høre at jeg åpner et sjokoladepapir på kjøkkenet – det gjør de. Forstå det den som kan.

Her om dagen gjorde jeg det. Åpnet noe godteri mens jeg sto på kjøkkenet fordi jeg rett og slett ikke klarte å holde meg unna og sikkert hadde vært villig til å gjøre nesten hva som helst for litt godteri. Plutselig hører jeg en stemme bak meg:

– Hvorfor deler du ikke mamma? Vi må alltid dele med andre.

Leo har altså oppdaget meg og ser tilsynelatende ut til å bruke mine egne metoder for å stille meg til veggs. For han prøver deretter å formidle og spørre meg om hvordan jeg ville følt meg om jeg var den eneste som ikke fikk «nam-nam»

Jeg blir så tatt på senga av min egen 3-åring at jeg bare smiler og sier at han at har helt rett i at man burde dele med andre. Så gir jeg han et par godteribiter, og han løper rett ut for å dele med sin lillebror. 

Etterpå føler jeg meg som en halvshitty mamma med dårlig samvittighet for å ikke klare å begrense eget godterinntak. Men det som opptar tankene mine mest, er gleden over å få bekreftet at det jeg faktisk prøver å lære dem dag inn og dag ut – faktisk går inn. Eller, hvert fall noe av det 😂

Og det er en meget god følelse ❤️ 

DET KOMMER SIKKERT IKKE TIL Å VARE

For noen dager siden delte jeg noe jeg var veldig glad for å kunne si noe om. Et blogginnlegg om at grunnen til at jeg er litt ekstra glad om dagen, er fordi jeg er forelsket. Du kan lese blogginnlegget HER.

Jeg er evig takknemlig for alle lykkeønskninger og koselige kommentarer. Som alltid er det noen som mener at man ikke burde rope hurra for tidlig, fordi «det sikkert ikke kommer til å vare»

Uansett om det er Linni meister eller Justin Bieber som er nyforelska, så er de lykkelige, og det å kunne være glad på andres vegne er en så utrolig viktig og givende egenskap. En egenskap jeg er uendelig takknemlig for at jeg har, og for at foreldrene mine alltid var opptatt av at jeg skulle ta med meg videre i livet. Derfor synes jeg kanskje det er ekstra kjipt å se andre som ikke evner å være glade på andres vegne. Ikke fordi kommentarene har hensikt om å dra meg ned eller være ufin mot meg og fordi jeg tar det noe særlig tungt (for det kan jeg ikke akkurat si at jeg gjør) – men fordi det gjør meg trist å tenke på all den gleden de går glipp av, fordi de ikke kan tillate seg å være glad på andres vegne.

Processed with VSCO with a5 preset

Jeg kan ikke leve livet mitt etter det verst tenkelige scenario. Ingen burde det. Om man aldri skal tørre å ta noen sjanser med tanke på eksempelvis kjærester fordi «det kan hende det ikke varer» og unngår nye vennskap av samme grunn, unngår å prøve noe nytt fordi «det kan hende det ikke går», eller unngår å gjøre det man vil fordi «det kan hende noen ikke synes om det» – så vil man jo ikke leve noe til slutt. Da vil man jo bare eksistere da.

Om jeg lever etter verst tenkelige scenario kan jeg aldri ta noen store avgjørelser, få meg kjæreste, barn, eller egentlig noen ting i det hele tatt. Og jeg vet ikke med dere, men det er ikke et liv jeg har lyst til å leve.

FORELSKET

Jeg er ikke 100% klar for å dele alt. Noen mener sikkert at jeg bør dele alt når jeg først skal hinte til noe sånt som dette, men dette er jo min blogg, og det er i grunn opp til meg å bestemme. Det betyr ikke at jeg venter med å si noe mer fordi jeg ønsker å “melke” dette for hva det er verdt – en sånn blogger er jeg enkelt og greit ikke. Det handler om at jeg vil at det skal gå lenger tid og at jeg skal være så sikker som jeg kan bli på at dette går riktig vei. Det er greit om dere ikke forstår og respekterer valget mitt, alle har rett til å si og mene akkurat hva de vil.

Jeg har for øvrig selvfølgelig lyst til å dele litt med dere, selv om jeg ikke er klar for å dele alt.

 Dette er grunnen til at jeg er litt ekstra glad om dagen ❤️

SPØRSMÅL JEG EGENTLIG IKKE VIL SVARE PÅ

Hei dere! I dag har vi hatt tidenes fineste dag som stort sett har blitt tilbrakt i Sandefjord. Jeg startet dagen med å være på skolen frem til lunsj, og etter det hadde jeg fri resten av dagen – så derfor fant vi ut at vi skulle dra en tur til Sandefjord ettersom min mor og søster fortsatt var på besøk hos oss og hadde barna hjemme mens jeg på var på skolen. Jeg trives altså så godt i Larvik som jeg føler er i perfekt avstand fra så mange fine byer – Oslo, Tønsberg og Sandefjord for å nevne noen. Jeg synes også det er fint i Porsgrunn og Skien, men der er jeg litt sjeldnere. Skulle bare ønske at hjembyen min var litt nærmere, så jeg fikk sett familien min og vennene jeg har der litt oftere!

Men nok om det – i dag tenkte jeg å svare på noe som har vist seg å være ganske populært blant bloggere den siste tiden: Spørsmål jeg egentlig ikke vil svare på.

Hva bruker du mest penger på? – Når det kommer til generelt så bruker jeg mest penger på barna. Når det kommer til hva jeg bruker mest penger på av ting til meg selv, så er det klær, sminke, og så videre.

Hvor mye veier du? – Hadde det ikke vært for at jeg vet at det er veldig mange unge mennesker som kan finne på å sammenligne seg selv med andre, så kunne jeg gjerne delt akkurat hva jeg veier. Men det er altså grunnen til at jeg ikke svarer på dette når dere spør – ikke at jeg helt kan si at jeg forstår hvorfor noen synes det er så interessant å vite hvor mye jeg veier, men jeg ønsker ikke å legge oppp til at de eventuelle veldig unge leserne jeg har skal sammenligne seg med andre. Det jeg imidlertid kan si er at jeg de siste to månedene har lagt på meg 5 kilo og jeg trives så godt med det! Jeg har en sunn vekt. Når jeg endelig kommer tilbake til gode treningsrutiner nå fremover så håper jeg at jeg kan legge på meg litt mer.

Hvordan har du så ren hud? Redigerer du det? Vet du om sånne “blogger-piller” fungerer mot uren hud? – Grunnen til at jeg ikke har svart på dette tidligere, er fordi jeg har vært litt redd for å tråkke noen på tærne. Jeg redigerer aldri huden min spesifikt, men jeg legger jo på filter på alle bildene mine – ikke at det ville fått huden min til å se plettfri ut dersom den ikke var det i det hele tatt, da. Jeg har stort sett alltid ren hud, det er selvfølgelig perioder hvor huden min definitivt kunne vært finere, men jeg har aldri mye urenheter eller lignende. Jeg har aldri brukt noen spesielle hudprodukter og bruker jo hudsminke stort sett hver dag, så det er jo litt rart at huden min ikke er verre – når jeg tenker over det. Jeg har vel sikkert bare hatt flaks? Jeg tror ikke blogger-pillene du snakker om vil gjøre underverker for deg dersom du har uren hud, og det er også derfor jeg takker nei til samarbeidsforespørsler fra annonsører som vil at jeg skal markedsføre slike produkter. Jeg gidder ikke anbefale dere masse piss, bare fordi jeg kan få penger for det. Enkelt og greit: Hadde jeg slitt med uren hud, ville jeg gått til en hudpleier eller lignende – og fått informasjon og kanskje noen gode produkter der ❤️

Hva er helt ærlig den største forskjellen du opplever fra når du gikk på skolen da du var 16 år, og nå som du er litt eldre? – Definitivt at jeg bryr meg mye mindre om hva andre tenker om meg. Altså, jeg ønsker jo at de jeg liker skal like meg også – men jeg går ikke og tenker over og/eller bekymrer meg for hva andre fremmede eller bekjente tenker om meg, eller om jeg har de “riktige” klærne eller sånt – som jeg kan huske at jeg brydde meg i mye større grad om tidligere, både da jeg prøvde meg på skolen sommeren 2014 da jeg var heeelt i starten av graviditeten med Leo, og på ungdomsskolen. Før brydde jeg meg også veldig om at jeg alltid ville gå sammen med venninnegjengen min inn på skolen og lignende, fordi jeg var redd for at noen skulle tro at jeg var “loner” og ikke hadde venner 😂 Det er også sånt jeg ikke tenker over lenger i det hele tatt, jeg møter venninnene mine når jeg gjør det og så er jeg jo i mye større grad selvstendig og mye tryggere på meg selv nå enn hva jeg var da jeg var yngre.

Dette er ikke frekt ment – men er du en sånn mamma som snakker om barna dine hele tiden, selv når du er uten dem? – Jeg er i grunn ingen fan av å plassere folk i bås som “en som gjør sånn og sånn” – men jeg forstår spørsmålet ditt og nei, det er jeg ikke. Kommer det naturlig opp og noen lurer på ting om meg, hvorfor jeg ventet 4 år med å begynne på videregående etc, så svarer jeg som sant er at jeg ble gravid og måtte vente med utdanning. Men jeg er ikke “sånn” at jeg snakker om barna mine hele tiden, det ser jeg heller ikke grunnen til å gjøre da jeg ikke bare er mamma, men like mye meg selv som før jeg fikk barn også. Selv om barna mine er en naturlig del av hverdagen min og livet mitt, så identifiserer jeg meg ikke knallhardt som bare mamma. Sikkert ironisk med tanke på bloggnavnet mitt, men dere skjønner forhåpentligvis greia, haha!

Har du noen gang vært deprimert? Sikter spesielt til da du ble gravid med eldste gutten din. – Jeg synes dette er et veldig personlig spørsmål egentlig, men nei, det har jeg nok ikke. Det var veldig tøft ja, men å ha en tøff periode er ikke det samme som å være deprimert.

Kommer du til å holde et potensielt nytt forhold for deg selv, og ikke skrive noe om det på bloggen? – Nei. Jeg kommer til å skrive om det når tiden er inne for det🙌

Ønsker dere en fin uke videre! Det er onsdag allerede og jeg er heldigvis ikke så alt for sliten i dag. Jeg tror jeg endelig begynner å nærme meg det å komme inn i nye vaner, og det synes jeg er skikkelig fint. Vi snakkes igjen i morgen!

EN KJEMPEFIN OVERRASKELSE!

Hei alle sammen, og beklager en veldig sen oppdatering i dag. Jeg skulle gjerne oppdatert bloggen tidligere, men i dag prioriterte jeg litt ekstra tid med barna og familien før jeg satte meg ned med bloggen! Jeg var ikke ferdig på skolen før 15:30 i dag (tross for flere friøkter i løpet av skoledagen) så i mellomtiden fikk barna overraskelsesbesøk av bestemoren sin, altså min mamma, og søsteren min som hadde kommet fra hjembyen min for å se dem litt! De hentet barna i barnehagen i dag og barna hadde blitt helt i ekstase av å se dem igjen, det var så koselig å høre om hvor glade de hadde blitt. En skikkelig fin overraskelse!

Deretter dro vi ut sammen for å spise middag i dag etter at jeg hadde kommet hjem fra skolen og barna hadde blitt hentet i barnehagen, ut på litt vanlige hverdagsærender, og på slutten av denne kvelden endte vi opp på det lokale kjøpsenteret fordi jeg skulle kjøpe litt nytt til barna og meg. Det er alltid litt ekstra hektisk på slike dager hvor vi finner på mye med barna, men det er i gjengjeld gøy å gjøre noe litt utenom det vanlige – slik som vi pleier når litt av familien min er på besøk hos oss!

Nå står noen timer med skolearbeid for tur for min del. Jeg glemmer litt at det er mandag i dag, fordi jeg føler av en eller annen grunn at det er tirsdag – aner ikke hvorfor. Jeg skal dele litt forskjellig på bloggen denne uken som jeg gleder meg til, men jeg er ikke helt klar for å dele absolutt alt om kjæreste-greiene og spørsmålene som så mange spør om, selv om det kommer et lite blogginnlegg om det snart. Haha! Jeg kan si at jeg har det veldig fint om dagen, da. Men det tror jeg faktisk dere som har fulgt bloggen min veldig lenge merker – at jeg har det fint altså, for jeg blogger naturligvis best når jeg er lykkelig.

Ha en veldig fin mandagskveld videre!

DET GIKK IKKE HELT SOM PLANLAGT

Hei dere! Jeg startet denne lørdagen med at barna vekket meg, og det var fryktelig deilig å våkne til noe annet enn den grusomme mobilalarmen min som jeg er vant til hver dag ellers. Heldigvis er det litt forskjell på hverdag og helg. Ellers lekte de for seg selv mens jeg brukte litt tid på å våkne opp, og så begynte jeg å lage litt frokost. Litt senere var vi ute på en gåtur, før vi kom hjem igjen og jeg lagde lunsj til dem bestående av vegetarpizza (frossenpizza, altså – ikke hjemmelaget. Haha! Grenser for hva man orker en lørdagsmorgen) og appelsiner.

Planen litt senere var at jeg skulle ha litt alenetid med Leo og ta han med på barnekino – jeg tror han hadde elsket det, og så har jeg ikke hatt fullt så mye tid med han i det siste som jeg føler at jeg burde ha. Men filmen som jeg planla at vi skulle se, som for øvrig var av typen “tillatt for alle”, gikk ikke i dag – og barnevakten til Noah måtte på jobb likevel – så dagen ble ikke helt som planlagt. Jeg hadde jo gledet meg til å dra på kino for første gang med Leo – men det ser altså ut til at vi blir nødt til å ta det igjen. Og nå som vi har hatt en skikkelig koselig hjemmedag i dag, kjenner jeg at det egentlig føles helt greit at det ble sånn på denne fine lørdagen!

Angående at jeg føler at jeg ikke har fått like mye alenetid med Leo i det siste som jeg kanskje skulle ønske, så “advarte” rådgiveren min på skolen meg om at det var ganske vanlig at mødre som tok på seg for mye skole, lett kunne ende opp med en del dårlig samvittighet for at man ikke helt strekker til spesielt med tanke på barna sine. Jeg føler ikke at jeg ikke strekker til og at jeg har tatt på meg alt for mye altså, men selvfølgelig har jeg også dårlig samvittighet som mamma. Skulle hentet tidligere i barnehagen, skulle levert senere, skulle dratt ut og funnet på mer, skulle ditt og skulle datt.

Jeg prøver å trøste meg med at jeg trolig ville hatt dårlig samvittighet uansett hva, og da føles det litt bedre. Jeg vet jo at jeg sett utenfra får tilstrekkelig med tid med barna mine, og jeg vet jo innerst inne at det jeg gjør er godt nok.

Håper dere har en fin lørdag videre, så snakkes vi litt senere!

DET BESTE MED Å VÆRE MAMMA

“Mamma? Jeg er ikke glad i deg.” sier sønnen min mens ser bort på meg fra sofaen.

“Er du ikke det, altså?”

“Nei.” Han tar en liten pause før han begynner å smile og fortsetter: “Jeg er ikke glad i deg, fordi jeg elsker deg faktisk mamma.”

Det morsomste, herligste, og beste med å være mamma fint oppsummert i en liten samtale 😂

DU KAN LIKE GJERNE GI OPP!

Er det en ting jeg har lært de siste årene, så er det at det ikke er noen enkel oppgave å gjøre alle til lags. Det går nemlig ikke. Det har tatt meg litt tid å innse det, men det går ikke.

For om du er åpen om at barna dine får se på nettbrett eller telefonen din mens du handler, får du høre fra eldre generasjoner hvor trist de synes det er at barn sitter foran en skjermbruken når de “egentlig burde leke ute” og hvordan de kommer til å ta skade av skjermtiden.

Om du derimot ikke lar barna dine se på nettbrett, får du høre at du risikerer at barna dine vil henge etter når de begynner å snakke om nettbrett, telefoner og apper på barneskolen. Og så legger du opp til et press om at man barn ikke trenger nettbrett, og får andre mødre til å føle seg utilstrekkelige når de bruker det til barna sine selv.

Skriver man “for perfekt” om tilværelsen som alenemamma, rosenmaler man tilværelsen.

Skriver man mer hvor slitsomt man synes det er og om de negative sidene, har man et negativt fokus. “Man har da selv valgt å få barn!” og den pakka der.

Legger man ut bilder på sosiale medier av det store, fine bursdagsselskapet med blå- og sølvdetaljer man har ordnet i stand for barnet sitt – bidrar man til et press blant andre mødre om at det er slik man burde gjøre det hver bursdag.

Gjør man ikke det, burde man ikke hatt barn om man ikke en gang kan stelle i stand noe ordentlig på bursdagen deres.

Legger man ut bilde av kroppen sin og den er tynn og veltrent etter man har fått barn, bidrar man til et økt kroppsfokus og uoppnåelige idealer og forventninger til kroppen etter man har fått barn.

Er man litt større og veier noen kilo ekstra etter man har fått barn og legger ut bilder av kroppen sin, bidrar man til usunne idealer, samt normaliserer overvekt.

Det skal ikke være lett altså. 

Uansett hva man velger å gjøre som mamma og som forelder ville det uansett vært noen som ville mene at man gjør noe feil. Å innse dette har hjulpet meg å forstå at siden man ikke kan tilfredsstille alle, bør man vel i hovedsak fokusere på å ta de beslutningene i livet som man selv mener er riktig. For når det alltid er noen som føler seg krenket eller som mener det man gjør er feil, så er det jo ikke akkurat sånn at man har så mye å tape på å gjøre det som føles riktig uansett.

JEG SVARER PÅ RYKTER OM MEG SELV

I dag la jeg ut på både Insta og snapchat-story at jeg har fått spørsmål om jeg kan ha et “svarer-på-rykter”-blogginnlegg siden det er populært om dagen og har vært etterspurt i det siste. Jeg er jo ikke så glad i rykter (og glemte kanskje litt at rykter sjeldent er av den positive sorten, haha!) men prøver å lytte til hva leserne mine vil lese og høre mer om. Derfor ba jeg dere sende inn rykter eller andre ting dere har hørt – slik at jeg kunne svare på dem her på bloggen.

“Ryktes at du dater noen fra Gjøvik”

– Nei, jeg dater ingen fra Gjøvik. Men gøy at vi har begynt å si “date” – høres så mye bedre ut enn norske fraser som “holder på” som i “holder på å bli kjærester.” Haha!

“Jeg har hørt at du er gravid på nytt”

– Nei, jeg er ikke gravid.

“Har hørt at du er sleip og at du ikke er noe hyggelig i virkeligheten kontra på bloggen”

– Haha! Jeg har ufrivillig “resting bitch face” som det heter, det er overhode ikke meningen det er bare sånn jeg ser ut før du begynner å snakke med meg. Jeg er hyggelig mot de som er hyggelig med meg, og ekstra hyggelig med de som ikke er hyggelig med meg. Vet ikke hva som legges i at jeg er sleip, om du mener utspekulert så var jeg veldig utspekulert da jeg var yngre – så kanskje litt? Må vel ikke være negativt.

“Ryktes at du er forelsket i ******?”

– Ja, det er sant. Men jeg skriver ikke navnet hans her, så det får være vår hemmelighet.

“Jeg hørte at du tok sånn alt for mye silikon, 800 gram eller mer.”

– Nei, er du gal! Det hadde jeg aldri gjort. 

“Har hørt at du kuttet ut ei god venninne ut av livet ditt fordi hun visstnok fortalte videre at du var gravid da du var det første gangen, og at du ringte henne og skjelte henne ut”

– Dette var litt overdrevent, men stort sett er det sant ja. Jeg kuttet ut ei venninne som ikke klarte å holde det hemmelig at jeg var gravid frem til jeg selv ønsket å gå ut med det første gangen jeg ble gravid, noe som førte til at det gikk noen rykter om at jeg var gravid før jeg var klar for å “gå ut med det”. Jeg var ganske forbanna på vedkommende ja. Jeg gav henne tydelig beskjed om at det var veldig stygt gjort, men da Leo var 1 måned gammel ringte hun meg og beklaget seg og jeg beklaget meg. Har (så og si?) ikke snakket med henne siden, men håper hun har det bra. Man kommer ingen vei med å være bitter.

“Har hørt at du har vurdert å operere andre ting som feks nesa di?”

– Da jeg var yngre sa jeg alltid at jeg ville operere den ja, men det har jeg ikke lyst til lenger. I dag ser jeg at Leo har fått samme nese som jeg hadde da jeg var liten – altså at han har fått min nese. Jeg synes han er den nydeligste i hele verden, og ville selvfølgelig aldri i verden forandret noe med ham om jeg fikk muligheten til det. Og siden jeg vet hvor nydelig jeg synes han er med den akkurat den nesa han har, så vil jeg ikke gjøre noen verdens ting for å forandre min.

“At du og Fredrik hadde åpent forhold da dere var kjærester”

– Nei, det stemmer ikke. Åpent forhold er sikkert fint for de liker det på den måten og som trives med det, personlig kjenner jeg at det hadde vært veldig ugreit. Har jeg en kjæreste vil jeg at vi skal være eksklusive.

“At du noen ganger på bloggen later som at du har det så fint, når du egentlig ikke har det”

– Nei, jeg er bare ærlig om det dersom jeg ikke har det så bra jeg. Uten å la det ta for mye plass, selvfølgelig. Jeg vil jo at leserne mine skal synes det er koselig å lese bloggen min, men det betyr ikke at jeg er villig til å lyve for å utelukke at noen kan synes det er mindre koselig å lese bloggen min en gang i blant. Jeg tror det at jeg viser at jeg også har dårlige dager og dårlige perioder er med på å vise leserne mine at jeg er akkurat som alle andre, hvilket jeg er, og at det er med på å gjøre meg mer troverdig siden jeg ikke later som at alt er fint om det ikke er det.

Enkelte andre rykter var såpass drøye at jeg lot være å svare på dem, men jeg håper dere som ønsket dette blogginnlegget likte hvordan det ble ❤️

ET VIKTIG MØTE!

Hei dere! I dag har jeg ENDELIG vært på møte med skolen jeg begynner på til høsten. Det var virkelig etterlengtet! Det gikk veldig bra, og jeg fikk veldig mye god hjelp fra flinke rådgivere. Nå har jeg en plan for skoleåret mitt. Jeg går under det som heter 23/5-regelen, og trenger derfor «bare» å fullføre og bestå de 6 studiekompetansefagene for å få nettopp studiekompetanse. Derfor har jeg 4 fag som må fullføres dette skoleåret, jeg skal muligens gjøre 5, og så har jeg ett skoleår til på videregående neste år hvor jeg må fullføre to av fagene som er toårige – men dette kan jeg også velge å gjøre som privatist.

 Etter de 2 årene mine er fullførte, er jeg nødt til å vente ett år, altså til jeg er 23 år, frem til jeg kan søke meg inn videre for å studere etter videregående med karaktersnittet mitt fra disse to årene. Og dette karaktersnittet vil altså være like mye verdt som om jeg skulle hatt absolutt alle fagene man vanligvis har på videregående.

Veldig flaks at jeg har norsk, samfunnsfag, historie, engelsk og naturfag som er de beste fagene mine. Matematikken er jeg bare nødt til å sette meg inn i, og jeg har satt meg et realistisk mål om å klare å få snittet mitt opp til 5. Da skal jeg si meg fornøyd, og jeg vet at jeg kan klare det om jeg bare får jobbet nok med matten – som trolig vil være det ene faget som trekker ned om jeg ikke får jobbet nok med det.

Jeg er utrolig fornøyd med utfallet av møtet og skal nå de siste ukene før skolestart få klargjort alt. Skoleukene mine vil komme helt an på timeplanen min, men jeg skal tilbringe 18 timer på skolen i uken, 22 timer om jeg velger å ta et ekstra fag dette året. Jeg har ikke bestemt meg 100% for om jeg skal gå 22 timer i uken enda, eller om jeg skal gå for 18, men jeg har enda litt tid til å bestemme meg.

Jeg skal innrømme at jeg var redd for om det ble vanskelig å legge tilrette for meg, og at det eneste alternativet skulle være full skoleuke med alle fagene + begge barna og i tillegg bloggen (jobben min som jeg er så glad i) for da kan jeg virkelig tenke meg at det ville blitt betydelig vanskeligere å få de karakterene jeg vet at jeg egentlig kan få. For da ville nok tid blitt det største problemet mitt, å få tid til å jobbe nok med skolearbeid når barna krever så mye av meg, i tillegg til at jeg ikke har lyst til å “gi opp” bloggen min som jeg har jobbet med i så mange år nå. Men heldigvis finnes denne regelen, og det er jeg utrolig glad for nå. Sånn jeg ser det nå så har jeg ingen unnskyldninger for å ikke gjøre det bra på skolen, til tross for at jeg har to små barn. Det gjør selvfølgelig at jeg kjenner på et visst press, men jeg tror også at det sørger for at jeg presterer!