DERFOR GRINER JEG OVER EN KARAKTER 5

“Åja, du er en sånn ja – som griner fordi du ikke fikk 6…”

“Skjerp deg! 5 er en utrolig bra karakter!”

“Tenk på de som aldri får toppkarakterer og så er du lei deg fordi du «bare» får 5…”

“Hvordan kan du synes det er bra at jeg fikk 3 når du selv synes det er dårlig at du fikk 5?”

Det er en ting jeg er nødt til å snakke om, som har blitt et stort tema for meg etter jeg begynte på skolen høsten 2018. Jeg skriver også delvis dette for å oppklare litt rundt hvorfor jeg er så streng mot meg selv med tanke på karakterene mine, og hvorfor jeg synes det er unødvendig å slenge ut overnevnte kommentarer.

Jeg skjønte nemlig ganske raskt da jeg begynte på skolen og på forhånd hadde sjekket hvilke studier jeg kunne tenke meg, at jeg var helt nødt til å ha karakter 6 i alle fag, utenom matematikk, dersom jeg skulle klare å komme inn. Like fullt bestemte jeg meg relativt fort for at om det er det som trengs, så skal jeg pokker meg få det til. Og hittil har det da gått riktig så bra, takket være både flinke lærere og hardt arbeid, jeg har klart alle målene mine karaktermessig i fjor og det ser jammen meg ut som at jeg kommer til å klare målene mine dette året også.

Men jeg kan kjenne på det: noen ganger har jeg fått karakteren 5 i løpet av skoleåret i fjor (fikk også en helt i starten av dette året) og fy søren så lei meg jeg har blitt. Ikke fordi jeg er en bortskjemt drittunge som ikke tåler å møte litt motgang: men fordi jeg rett og slett jobber beinhardt og legger ekstremt mye i det jeg gjør som er skolerelatert. Må jeg sitte oppe til klokken 04.00 og øve for å være forberedt til samfunnsfagprøve, ja, da gjør jeg glatt det. Jeg legger mye i det, i en ellers hektisk hverdag: Måtte det være øving til prøver eller innleveringsoppgaver. Når jeg jobber såpass målrettet og hardt, og jeg har klart å misforstå oppgaven på eksempelvis tentamen i engelsk (som jeg for eksempel opplevde i fjor) og læreren derfor ikke kan gi meg høyere karakter enn 5… Det er min egen feil, men så klart blir jeg lei meg! Så klart er jeg ikke fornøyd med en 5’er da! Spesielt ikke når jeg vet utmerket godt med meg selv at jeg fint kunne klart å få en 6’er. Nå klarte jeg jo uansett å få 6 i standpunkt i engelsk i fjor, så det gikk jo likevel bra – men forhåpentligvis skjønner dere tegninga..

Når alle karakterer teller og sammen avgjør, så synes jeg faktisk det burde være forståelig at man blir lei seg når man trenger en sekser, men av ulike grunner ikke har klart å få det. Om du du ikke legger like mye i det og kanskje nesten ikke har øvd til en prøve, er det bra bare man står – og kjempebra om du får en treer! Men det blir ikke det samme som de som jobber såpass hardt med alt skolearbeid, og det blir urettferdig å sammenligne. Jeg ville også vært sjeleglad for en treer på en prøve dersom jeg ikke gadd å øve til den: Derfor kan jeg også si at det er bra du har fått en treer når du ikke har øvd en gang, men selv ikke være fornøyd med en femmer.

Så jo, jeg griner om jeg får en femmer. Fordi om den femmeren avgjør og veier tungt når standpunkt blir satt, kan jeg ende opp med en femmer i standpunkt: og da blir den femmeren grunnen til at jeg ikke kommer inn på studiene mine, og nettopp derfor betyr det så himla mye.

5 kommentarer
    1. Er enig i det du sier, men høres litt ut i innlegget som at du tenker at de som får 3 ikke har øvd. Vet mange som jobber mer enn noen aner og fortsatt får 3. Så alle kan vise like mye innsats men noen klarer aldri å få 6, gjerne ikke en 5 heller. Men uansett så skjønner jeg om du blir skuffet hvis du vet at du jobber på og har muligheten til å få 6

      1. Ja, det er faktisk sant – så det var fint du poengterte! Vi har jo alle ulike styrker. Kan godt hende noen får 3 selv når man har øvd, jeg har bare personlig erfart at de som får 2 og 3 på prøver sjeldent øver noe særlig. Og da brukte jeg bare det som et eksempel, siden jeg har opplevd det slik 🙂 Var overhode ikke vondt ment mot noen som øver og får 3!

    2. Du skal ha for å stå på. Du fortjener virkelig gode karakterer når du jobber slik du gjør, i forskjell til andre unge bloggere som ikke har fullført videregående opplæring engang. Du får all respekt fra meg, du er ung med ro barn, og har tydeligvis satt deg et mål for framtiden. All kred til deg. God jul til deg og dine 😁

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg