“Husker du det?”

Fredrik har funnet igjen den gamle pcen fra han gikk første året på videregående. Da vi bare var kjærester, og ikke foreldre.

Jeg får øye på bildene han vil vise meg, der jeg sitter småstresset med de to barna våre løpende frem og tilbake på gulvet for å vise meg noe. Jeg skvetter litt når jeg får øye på 15 år gamle meg i en fryktelig liten bikini, sammen med øvrige bilder av meg med puppene bokstavelig talt oppe i halsen.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

“Ja, men jeg vil helst glemme det” ler jeg.

“Husker du at jeg så sånn ut?” Spør jeg Fredrik mens jeg samtidig følger med på hva Leo har lyst til å vise meg.

“Ja, jeg husker det godt.

Husker alt veldig godt. Livet før barn, og livet før alt det her. Sene sommerkvelder alene med deg, og.. Følelsen av å være fri på en måte. Husker best at det bare var oss. Det er så rart, litt fjernt nesten” han har blikket sitt festet på bildene mens han skroller fra bilde til bilde.

Hjertet mitt går plutselig en del raskere der jeg sitter etter at han fullførte den siste setningen sin. Hva er det han vil frem til, egentlig? Jeg sier det ikke høyt.

“Det ble bare aldri det samme igjen. Skjønner du hva jeg mener?”

Jeg ser tvilende bort på ham i det han spør meg. Hva er det han mener? Han avbryter meg nesten i tankene mine da han plutselig utbryter:

“Kanskje det aldri ble det samme, fordi jeg før kun hadde deg å smile for. Nå har jeg jo faktisk to ting til.” ♥