Jeg husker det enda.
Hvordan jeg kikket ned på den snart 3 måneder gamle lille sønnen min som lå ved siden av meg i sengen og sov den morgenen. Hvordan jeg bare kunne ligge og se på han i evigheter. Stryke på, og holde han i hånden.
Og hvordan det snudde helt og jeg ble sittende og gråte i flere timer bare av å ha sjekket Facebook den samme morgenen.
For et annet sted i Norge hadde en snart 3 måneder gammel baby mistet livet av krybbedød. En flott mamma i termingruppen min hadde mistet barnet sitt. Hun hadde hadde hatt samme termindato med sin baby, som jeg hadde med min lille Leo. Jeg har med hånden på hjertet aldri blitt så knust av noen andres tap noen gang.
Jeg tenker på det enda.
Hvordan det er rent tilfeldig hvem som rammes, hvordan man aldri får helgardert seg. Og verst som er – hvordan det like gjerne kunne vært min Leo. Hvor skjørt livet er.
Jeg husker enda hvordan jeg lå våken hele natten etter og holdt rundt hånden til babyen min, livredd for at det var en liten sjanse for at det kunne skje han også.
Men det jeg husker best, er hvordan jeg etter den dagen alltid klemmer barna mine ekstra godt før de skal sove. For jeg vet at et eller annet sted der ute, akkurat nå, så er det noen som ikke får den muligheten igjen. 💔
❤
Det er grusomt å tenke på! Utrolig tragisk og leit og vondt ❤️
Men du skriver at det er tilfeldig hvem som rammes, og det er feil. Røyking er en risikofaktor for krybbedød, og de fleste barna som dør har røykende foreldre. Andre risikofaktorer er mageleie, rusede foreldre, varme, ikke-amming, soving på eget rom og infeksjoner (for å nevne noen). Dette betyr selvfølgelig ikke at det er noen som nødvendigvis har skyld i at barnet dør, men det er en rekke faktorer som øker risikoen, og motsatt fall, en rekke faktorer som beskytter. Det innebærer at det da ikke er tilfeldigheter ute og går.
Jeg jobber innen rettsmedisin og ville derfor presisere dette, kun ment som konstruktiv kritikk for å klargjøre at det går an å gjøre ting som beskytter mot disse tragiske dødsfallene.. 🙂
Tusen takk for oppklaringen 🙂 Jeg visste at det fantes risikofaktorer, men også at det kunne skje tross at man holdt seg unna alt som kunne gi risiko, så det var sikkert derfor jeg skrev det på måten jeg gjorde i innlegget. Så flott og kult at jeg har så opplyste lesere, setter pris på at du la igjen en kommentar 🙂
Sentrale risikofaktorer for krybbedød er:
Sove på magen
Røyking og nikotin
CO2-opphopning
Overoppheting
Utrygg samsoving
Å sove på eget rom
Lavvektige og for tidlig fødte barn
Den største risikofaktoren ligger i barnets sovemiljø fra fødselen av. Spesifikke risikofaktorer knyttet til sovemiljøet er:
Myk eller slitt madrass
Uegnet sengetøy, tunge dyner, flere kosedyr mm
Bruk av lue inne
Tildekking av barnevognsåpningen
Bruk av pute i barnesengen
Teppe/klut over ansiktet
Sove på langhåret saueskinn
Det har vært spekulert i om vaksinasjon øker risikoen for krybbedød. Dette er tilbakevist.
Jeg føler enn kan si det er litt tilfeldig, for;
Krybbedødsdiagnosen er en utelukkelsesdiagnose. En vet ikke hva årsaken(e) til krybbedød er. Forskning har imidlertid gitt stor kunnskap om risikofaktorer og om genetiske forhold som kan gi barn økt sårbarhet for krybbedød.
Og er det genetisk ? Ja så kunne du faktisk ikke vite det på forhånd. Og ja det finst øket risikofaktorer – men for meg virker det ganske tilfeldig hvem av de ungene som er i risiko som klarer seg og som ikke klarer seg. Av og til skjer det til og med hos foreldre/barn der ALT er gjort riktig.
. Tenker det viktigestever å fokusere på forebygging via helsestasjon og når tragedien først er ute så må man godta at det er ingen sin feil. For en ting er sikkert; foreldre som mister – dei vil bruke resten av livet på å leite etter fell, klandre seg selv osv. Lat oss håpe at vi en gang får svar på alt om krybbedød – at vi en gang vet så mye at der ikke er noen som dør i krybbedød. Samtidig som vi ska være glad forskningen er komt så langt. Det er fint og trygt og se at tallene krybbedød har sunket med nesten 100 dødsfall i året fra 1986 der vi hadde 106 dødsfall til 2017 der vi hadde 7.
Blir helt overrasket over hvor mye og ikke minst god peiling dere har på enkelte områder! Så flott at du tok deg tid til å kommentere alt dette, og tusen takk 🙂
Leah:
her var det flere feil… soving på magen så lenge barnet klarer og snu seg er det ikke stress, min sov på magen fra han var 3 mnd, vi snudde han flere ganger,men han snudde seg likvel.
Sove på egen rom, har ingenting og si, skjer også hvis de deler rom med foreldrene.
pute, hadde min siden nyfødt,men veldig liten, det er ingen fare, så lenge den ikke er stor
teppe/koseklut hadde han alltid med, det var ingen fare
men resten stemmer