God søndag alle sammen!

I dag tenkte jeg at jeg skulle åpne meg og fortelle dere litt om hvordan jeg egentlig har det for tiden. Og ikke misforstå: Jeg har det egentlig ganske fint for tiden.

Likevel, har jeg definitivt en innrømmelse å komme med. Som sitter utrolig langt inne.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Som dere antakeligvis har lagt merke til har det siste året vært mye. Både stressende, krevende, og veldig lærerikt – jeg er straks halvveis i videregående og det er mye jobb å gjøre det så bra som jeg ønsker å gjøre det, jeg har jobbet utrolig mye (selv om jeg har bloggkontrakt med Egmont, gjør jeg så og si alt av jobben med bloggen selv) det er også en slags fulltidsjobb å være mamma – selv om jeg selvfølgelig (!) ikke ser på mammarollen som en jobb. Det hadde i så fall vært verdens fineste og beste jobb, med verdens herligste to sjefer. Til tross for at det å være mamma også tidvis er krevende. Det er ikke lenger voldsomt lenge til Leo begynner på skolen, og både Fredrik og jeg er utrolig opptatt av å følge opp guttene på best mulig måte, lære dem nye ting, og å være den beste forelderen vi kan være for dem. På alle mulige måter.

Jeg setter høyre kav til meg selv, noe dere antakeligvis allerede vet. Hjemmelaget mat hver eneste dag (da ofte 2, noen ganger også 3 middager, selv om jeg prøver å gjøre det enklest mulig for meg selv) vi har et ekstremt kresent barn, en veganer (meg) og da en tredje middag til de to andre familiemedlemmene i den lille familien vår. Trening flere ganger i uken for min del, helst hver dag. Barn som skal leveres i barnehagen, barn som skal hentes. Og vi har jo ikke bil, et bevisst valg fra vår side som vi står ved – men som selvfølgelig gjør enkelte ting noe mer utfordrende. Ofte går jeg derfor opp mot 20 000 skritt på en enkelt, vanlig dag.

Lite søvn, barn som er våkne om natten, sene kvelder, og en god del press og forventninger jeg har til meg selv.

Jeg har stresset for mye og presset meg selv til det ytterste, og blitt fysisk syk. Ikke syk som i forkjølet, hodepine eller den slags – men skikkelig syk, som et resultat av, blant annet, alt stresset jeg har utsatt meg selv for. Jeg har vært hos lege og fått medisiner som jeg må gå på over en lengre periode, og skjønner at jeg er nødt til å roe ned. Jeg orker ikke å gå inn i detaljer, for jeg synes rett og slett at det blir for privat – men det er viktig for meg at dere vet dette. Jeg kan ikke fortsette som jeg har gjort, så det er nødt til å ta slutt.

Jeg vet at jeg har presset meg selv lenge nå, men jeg har tenkt at jeg er ung og at kroppen min takler det, at det går bra og hele den pakka der. Jeg trodde aldri at man faktisk kunne bli fysisk syk av dette. Det eneste jeg har tenkt over er at det kanskje, muligens kunne gå noe utover psyken min, men den vet jeg er sterk og det har virkelig ikke vært noe problem. Ante heller ikke at man kunne bli så syk av stress og det kjøret jeg har holdt på med, selv om jeg så klart har visst at det ikke har vært helt bra.

Hvor hardt dette vil ramme bloggen, er jeg noe usikker på, men jeg er nødt til å lytte til kroppen min da jeg risikerer å bli verre om jeg ikke tar tak nå. Og da kan det faktisk bli ganske alvorlig. Så jeg vil selvsagt fortsette å blogge, men jeg må først og fremst legge opp dagene mine på en helt ny måte, og ikke stresse dersom jeg ikke får blogget en dag her og der. Jeg kan rett og slett ikke stresse, noe jeg ikke helt vet hvordan jeg skal klare å unngå. Tips mottas derfor med stor takk. Haha ♥

Tusen takk for at dere leser. Dette er et stort nederlag for meg, men når det først er skjedd ønsket jeg å være ærlig.