“FAREN DIN ER SIKKERT STOLT AV DEG”

Jeg tror alt det negative jeg har måtte oppleve i forbindelse med å ha opprettet denne “unge mammabloggen” – har vært verre for mine foreldre enn det har vært for meg. Derfor vil jeg bare si noe om det i dag.

Foreldrene mine har ofte fått gjennomgå på grunn av min unge alder og to graviditeter. Det har ofte vært svært mye uhyggelig som har blitt kommentert så fort noen bare har lest bloggnavnet mitt, deriblant “Her har foreldrene sviktet!” eller “Faren din er sikkert stolt av deg”

Jeg følte et stort behov for å forsvare meg tidligere – forsvare meg mot hvorfor jeg har valgt som jeg har gjort, og ikke minst forsvare foreldrene mine mot det uhyggelige som har dukket opp. Jeg kan synes det er trist å se når jeg blar tilbake i arkivet: at jeg følte et så sterkt behov for å forsvare meg, men det er kanskje en helt naturlig reaksjon? Nå har jeg mye lettere for å bare akseptere det når noen har bestemt seg for at jeg har vært en hjernedød tenåring som fikk barn alt for tidlig. Jeg kan ikke lyve og si at jeg synes det er festlig, men jeg har mye lettere for å akseptere det, og det faktum at jeg aldri kan få alle til å like meg.

Man må bare børste det av seg, og jeg vet jo godt at det de sier ikke stemmer. Jeg skjønner jo også at jeg ikke får forsvart meg mot alt uansett hvor mye tid jeg hadde valgt å bruke på det. Det nytter ikke, og jeg har uansett så mange andre bedre ting å bruke tiden min på: Barna mine, Fredrik, skolen, venninner, familie. Så vet dere hva.. Da får jeg bare være hva enn de mener at jeg er. Det er jo uansett mye bedre enn å være en av de som ikke evner å se verden i annet enn sort hvitt.

På bildet ovenfor ser dere en nybakt mamma. Og den lille sønnen min, som bare var en uke gammel den gangen bildet ble tatt.

Når jeg ser på bildet av meg selv, så ser jeg noen som har vokst opp med to flotte foreldre. Som har lært meg å stå opp for meg selv, mine valg, og mine verdier. Som har lært meg hva som faktisk betyr noe i livet.

De har i stor grad vært med på å forme den jeg er i dag. Og de har gjort en forbanna god jobb. De har stått på sidelinjen hele tiden og fortalt meg at jeg kan klare det jeg vil. Få til akkurat det jeg vil. Og at de alltid vil være der for meg, som hjelp, som støtte, og som alt annet. Uansett hva som skjer!

De er grunnen til min stå-på-vilje, min enorme viljestyrke og min evne til å se lyst på ting.

Faren min er nok ganske stolt av meg, ikke fordi jeg fikk barn tidlig i seg selv, men for alt jeg har oppnådd siden den gang, og for alt jeg vil oppnå i fremtiden på grunn av det de har lært meg ♥

3 kommentarer

Siste innlegg