GUTTENE I MITT LIV

Hei alle sammen! I dag fikk jeg en ganske tung start på dagen, da den startet med at jeg klarte å forsove meg.. Å forsove seg alene er for så vidt ikke så gøy det heller – men jeg tror det er lite som topper å forsove seg med to barn 😂 Jeg løp såpass hele veien til barnehagen at jeg hadde blodsmak i munnen lang tid før jeg kom frem. At mamma løper som om det skulle stå om liv og død å gjøre, og nesten sklir 50 ganger på rappen på isbelagte fortau – var visstnok veldig morsomt i følge Leo og Noah. Haha! Heldigvis var de like blide og flinke hele veien der de satt i vognen sin sammen, og de forsto at mamma var litt sliten og stressa underveis. Nå kan jeg le litt av hele greia selv også, tross at det var ganske pyton da det sto på.

Etter jeg hentet barna i barnehagen, dro vi rett og slett hjem og spiste taco for å ta igjen litt koselig tid sammen – som dere sikkert skjønner ble det ikke akkurat tid til noen rolig frokost rundt bordet vårt i dag tidlig, for å si det sånn. Og det er så viktig for meg at vi kan ha litt familietid sammen, spesielt når det kommer til måltidene her hjemme. I ettermiddag da jeg holdt på å dekke på til middagen vår, utbryter Leo plutselig “Mamma, det SNØR” og jeg innså at jeg har gledet meg litt for mye til våren i det siste. Bittelitt.

Apropos barna. Noah nærmer seg jo 2,5 nå, og Leo nærmer seg 4 år. Det er en sann glede å få lov til å dele dagene mine med to så herlige og omsorgsfulle gutter. Det gir meg så mye å se hvordan de utvikler seg til å bli egne individer med alle de gode egenskapene de har. Trassalderen er selvfølgelig et eget kapittel, og jeg setter nok ganske høye krav til meg selv og hvilken mamma jeg ønsker å være for dem. Men når Leo kommer ut for å gi meg en stor klem mens jeg står på kjøkkenet, før han utbryter “Du er den beste mammaen” helt ut av det blå – så er det heldigvis lett å glemme all dårlig samvittighet man ofte kan få som mamma. ❤️

Ha en god kveld videre!

2 kommentarer
      1. Hei “hmm”!

        Det stemmer at jeg har brukt samme tittel, det er fort gjort når man blogger – om du ikke liker at jeg bruker samme tittel som jeg har brukt før og opplever det som gjentakende så er det flott om du gir beskjed om dette. Jeg pleier ikke sjekke hvilke titler jeg har brukt i tidligere blogginnlegg når jeg skriver nye fordi jeg ikke har sett helt poenget i det, men dersom det er noe du ønsker at jeg unngår – så er det bare fint at du sier ifra 🙂 Jeg forstår for øvrig ikke helt hva du vil med kommentaren din, så jeg hadde satt pris om du kanskje kunne utdype litt om hva du mener – tenkte du at dette var noe jeg prøvde å skjule? Det er det virkelig ikke.

        Blogginnlegg nr 1, skrevet i 2017 (link her: https://mammasom16.blogg.no/1495473561_guttene_i_mitt_liv.html) i dette blogginnlegget skriver jeg om det å å ha en liten baby liggende ved siden av meg i sengen, og hvor rart det er at han ikke eksisterte 1,5 år tilbake i tid. Jeg skriver litt om at guttene mine er like, og at det er rart hvor like de kan se ut noen ganger: Da mente jeg altså Fredrik, Leo og Noah. Jeg reflekterer rundt om babyen min noen ganger kan merke at jeg er ung, om han hva tenker på, om hva han drømmer om. Jeg avslutter med å skrive om at Fredrik kommmer tilbake fra jobb siden vi var kjærester på dette tidspunktet, og at jeg for meg selv konkluderer med at jeg definitivt valgte rett (da med tanke på å få barn).

        Blogginnlegg nr 2, skrevet i 2018 (Link her: https://mammasom16.blogg.no/1517430817_guttene_i_mitt_liv.html) er et bilde av Leo og meg, og Noah og meg – og blogginnlegget inneholder kun en setning hvor det står: “Uansett hva som skjer, så har jeg alltid dere.” Skrevet i en tid da Fredrik og jeg slet i forholdet vårt.

        Og så har vi blogginnlegg nr 3, som er det blogginnlegget vi kommenterer under nå, og det handler om dagen min, samt at Leo sier til meg at jeg er ” den beste mammaen” og litt om at det er lett å sette høye krav til seg selv som mamma, men at jeg konkluderer med at når man får høre sånne fine ord fra egne barn, så er kravene og den dårlige samvittigheten man lett kan få som mamma, fort glemt.

        Annet enn at overskriften er lik og at alle blogginnleggene er inne på å handle om barn/mammarollen, kan jeg ikke helt si at jeg synes de er like altså. Det aller meste innholdet mitt er jo relatert til barn/mammarollen siden dette er en mammablogg. Har du lest blogginnleggene selv, eventuelt konkret hva er det du synes er veldig likt?

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg