HAN ØNSKER SEG ET NYTT SØSKEN..

Hei, alle sammen! Hvordan har deres torsdag vært? Jeg fikk helt hakeslepp da jeg innså at det var fredag i morgen. Jeg har levd i en verden bestående av stort sett matematikk, sjokolade og barna de siste dagene, da jeg har prøve i matte allerede i morgen. I natt hadde jeg til og med, hold dere fast, mareritt om at jeg ble tvunget til å ta en matteprøve jeg ikke hadde øvd til. Slå den, dere. Hva andre har mareritt om: Mordere, å bli jaget, spøkelser. Hva jeg har mareritt om: Å måtte ta en prøve jeg ikke har øvd til.. Haha! Vel vel.

Nå har jeg for en times tid siden fått guttene mine hjem etter at de i dag har fått være hos farmoren sin og hatt mange fine timer sammen med henne. Som barn flest elsker de å dra på besøk til besteforeldrene sine (og alle andre de har rundt seg, naturligvis) og ikke minst det at det skjer litt i løpet av dagen. I dag har jeg så og si utelukkende jobbet med skolearbeid, så derfor passet det bra at guttene kunne være et sted hvor de fikk masse oppmerksomhet, kjærlighet og lek så lenge. Og så fikk jeg ekstra tid til å øve til prøven min! Jeg hadde naturligvis ikke kunne jobbet så mye med skolearbeid om barna hadde vært hjemme i dag, så jeg er skikkelig takknemlig for at jeg kunne gjøre masse av det i dag og vite at guttene er i de beste hender på samme tid.

I fjor høst og i desember en gang (SÅ rart å omtale 2018 som i fjor, men blir vel vant med det også) skrev jeg kort om at Leo hadde et stort ønske om å få seg et lillesøsken. Sikkert en fase, tenkte jeg da. Flere av dere som har barn selv, fortalte meg at deres barn gjerne hadde vært gjennom samme fase. En bloggleser lurte her forleden på om Leo fremdeles spør etter en ny lillesøster eller bror , og det gjør han. Nå har jeg innsett at det ganske sannsynlig kommer til å være et ønske en god stund og at det tross alt ikke skader noen at han har dette ønsket. Om det blir aktuelt på en stund er derimot en annen sak. Haha!

Men jeg må innrømme at jeg smilte bredt da han kom gående inn til meg da han kom hjem fra besøket hos farmor. Etter å ha fått tidenes beste klem fra han, ser han plutselig på meg med et alvorlig blikk. Deretter sier han at han nå har ombestemt seg. Han vil ikke ha en lillesøster lenger. Han vil ha en storesøster 😂

Nå sover begge barna godt, og jeg blir mest sannsynlig sittende oppe en stund til for å jobbe både med blogginnlegg til helgen og øving, skolearbeid og forberedelser. Jeg tar meg fremdeles i å smile av det Leo sa da han kom hjem tidligere i kveld, og skulle ønske han virkelig kunne forstå hvor mye bedre han gjør dagene mine – med sine morsomme påfunn og herlige kommentarer!

Nyt torsdagskvelden deres, vi snakkes igjen senere❤️

11 kommentarer
      1. Heihei!

        Jeg har skrevet dette veldig mange ganger nå, men det stemmer at jeg har bekreftet at jeg aldri kommer til å gå tilbake til å dele så mye om barna som jeg gjorde før. Dvs: «Rapporter» om utviklingen deres da jeg hadde vært hos helsesøster med dem, daglige ansiktsbilder, og mye informasjon om dem generelt. Det gjør jeg ikke lenger, men som jeg også har sagt mange ganger ville det ikke vært min blogg om jeg skulle utelukke dem fullstendig fra bloggen min. Da hadde det jo ikke vært mitt liv jeg hadde skrevet om, for det er barna en helt enorm del av – hvis du skjønner? 🙂

        Med det sagt er jeg altså helt for å skjerme og begrense eksponeringen, og det er nettopp det som har skjedd på bloggen det siste året.

        Hvis det er noe mer du lurer på er det bare å spørre, så svarer jeg så godt jeg kan 🙂

    1. Hei Jessica.
      Ikke alt jeg er enig med deg i av det du skriver, men når det kommer til eksponering og deling av innhold om barna dine så syntes jeg balansen du har funnet nå er veldig fin. Der fortjener du skryt og ikke pes, for du deler ikke noe som jeg vil kalle privat eller annen informasjon og de få ansiktsbildene som er delt det siste året er helt innafor mener jeg.
      Ønsker deg og dine en flott helg 🙂

      1. Takk, du er en av de jeg har inntrykk av at sier ifra om det motsatte skulle være tilfelle – så takk for tilbakemeldingen. Det var hyggelig!

        Jeg er enig i at jeg har funnet en god balanse nå. Men det er fremdeles viktig for meg å være mottakelig for konstruktiv kritikk når det gjelder eksponeringen. Tross at jeg synes at personlig synes den er ganske begrenset nå 🙂

        Takk skal du ha, ønsker deg det samme! 🙂

        1. Helt klart viktig at du er mottakelig for konstruktiv kritikk, men så er det stor forskjell på konstruktiv kritikk og det enkelte kommer med av forskjellig dritt. Konstruktiv kritikk hjelper deg til å utvikle og forbedre deg mens det motsatte i værstefall være ødeleggende for den psykiske helsen.

          Syntes du har fått ufortjent mye pes om det med å eksponere barna og tenkte du fortjente å få positiv feedback ang det også. Skal være ærlig å si at du tidligere delte mye privat informasjon om de to guttene dine men der har du forbedret deg veldig og det er grunnen til at jeg nå skrøt av deg som motsvar til alle de som virker å spy ut det ene og det andre om din eksponering.

          Viktig for meg å kunne gi positive tilbakemeldinger såvel som konstruktiv kritikk, det ene har ikke virkning uten det andre 🙂

          Haha, denne kommentaren ble lang og litt rotete😅 beklager det 🙈

    2. Ærlig talt Jessica. Gå tilbake til 29.juni, der du selv skriver at du har sluttet å eksponere barna dine. Du klager til og med på at du fortsatt får kritikk for det, selv om du er sluttet å eksponere dem, noe du finere frustrerende.. Noen babybilder blir liggende, men der er de ugjenkjennelige.

      Skjønner jo at du hardnakkede påstår at du aldri har sagt at du ikke skulle slutte helt, for til det har du lagt ut for mange bilder og skrevet for mye om dem, for bloggen falt nedover lista ganske fort uten barnebilder, til tross for at du hevder det motsatte.

      1. Hei hei!

        Jeg har aldri sagt at jeg skal slutte helt og jeg aldri skal legge ut bilder av dem igjen. Det jeg for øvrig har skrevet, og som jeg fremdeles står 100% for – er at jeg aldri noen ang vil eksponere dem slik jeg gjorde før. Det har jeg sluttet med. Og det har jeg jo holdt meg til, har jeg ikke?
        Om du har noen konkrete eksempler på hva du mener jeg skriver om barna mine som er galt og utleverende, så hadde jeg satt pris på å få høre det.
        Jeg tar mer enn gjerne i mot konstruktive tilbakemeldinger hva angår alt av innholdet på bloggen min, også eksponering av barn. Til den graden de blir eksponert da, for det er i min oppfatning rimelig begrenset.

        Nå har det blitt sagt siden jeg startet bloggen i 2015 at “Bloggen faller på listen” – jeg ligger jo stabtilt der jeg har ligget siden 2016? Jeg stortrives virkelig med tallene og leserne jeg har nå, det holder i massevis for meg med tanke på inntekt – om det er det du bekymrer deg for? Forstår virkelig ikke greia, kanskje du har lyst til å fortelle litt mer om hvorfor du synes dette er viktig å nevne? Dessuten har inntekt så utrolig mye mer enn utelukkende med lesertall å gjøre! Spesielt om man har en fast følgerskare på sosiale medier, bloggkontrakt etc. Forstår at dere som ikke er i bloggbransjen vet alt om dette, men kanskje det da er greit å spørre istedenfor å anta? 🙂 Om man spør meg, er jeg alltid hyggelig og villig til å svare på det leserne mine spør om.

        Hva vil du forresten at jeg skal svare på det? Jeg har tallene mine tilgjengelig for ganske langt tid tilbake, har akkurat vært innom og sett og bloggtallene har virkelig ikke falt. Snarere tvert i mot.

        God helg!

        1. Dette skrev du 29.juni i fjor:

          Eksponering av barn og kritikk

          Jeg har tidligere nevnt at jeg har sluttet å eksponere barna mine på sosiale medier. Jeg kommer nok til å la noen babybilder av dem ligge ute på Instagram og bloggen – det fordi de uansett er rimelig ugjenkjennelig på disse bildene nå som de er eldre, og fordi et og annet gammelt babybilde ikke er problemet: Problemet er ukritisk eksponering. Jeg har hatt et bevisst forhold til eksponering fra starten, nettopp på grunn av kritikken jeg har mottatt på grunn av dette, men jeg ser selv at jeg har endt opp med å dele mange flere bilder enn jeg tenkte jeg skulle gjøre fra starten av. Ett og ett bilde i seg selv er kanskje ikke så mye å tenke på, siden jeg alltid har hatt fokus på at bildene skal være anstendige og fine, men summen av så mange bilder til sammen er noe annet.

          Noe jeg synes er forbanna viktig som blogger, er at man må være mottakelig for kritikk og tilbakemeldinger. Noe jeg prøver å leve etter – selv om det er satt litt på spissen – er at om «alle andre» alltid tar feil og du selv alltid har rett, så kan det være lurt å gå litt i seg selv. I dette tilfellet sikter jeg da til eksponeringen av barna mine og at jeg har stått hardt på at jeg mener jeg kan eksponere barna mine og at det er uproblematisk så lenge man følger forholdsregler man har satt, mens det har vært en del blogglesere som har kritisert meg for dette og påminnet meg om hvorfor de mener det har vært kritikkverdig. Jeg følte meg etter hvert litt alene om meningen min om at eksponeringen var helt innafor, og da må man kunne være voksen nok til å se seg selv fra utsiden og revurdere valget sitt. Jeg synes det er viktig å kunne innrømme egne feil og mener det var feil av meg å legge ut så mange bilder av barna mine gjennom de siste årene, selv om bildene var “fine” i den forstand. Det skader dem nok aldri, men det gagner dem heller ikke.

          Noe jeg finner litt frustrerende er for øvrig at jeg fortsatt blir kritisert for eksponeringen av barna selv etter jeg har sluttet. Jeg har satt i gang en prossess hvor bilder skal fjernes både fra bloggen og Google, men dette er ikke gjort over natten. Hadde jeg kunne skrudd tiden tilbake og ikke lagt ut den mengden bilder, ville jeg selvsagt latt være – men det er ikke fysisk mulig. Jeg har gjort en feil og gjør nå det jeg kan for å rydde opp igjen, og det håper jeg dere kan forstå.
          Sitat slutt.

          Ser ikke en plass at du skriver at du skal eksponere de mindre. Kun at du har sluttet å eksponere dem. I tillegg klager du på at du fortsatt får kritikk for å eksponere dem.

          1. Om det plagar deg so mykje… la vær å les bloggen. Evt finn deg ein hobby, eit liv. Eg e ganske fascinert over at folk har tid og gidd å sitte å grave i arkivet til bloggera for å finne noko «å ta dei på», også fascinert over dei som engasjerer seg veldig hardt i bloggerane sitt liv.. det er som om eg skulle ha ei meining om ein vildt fremmed på gata. Tenk kor mykje anna ein kunne fått gjort på den tida ein brukar på å stalke folk 🙈😅 om det so no er slik at ho velge å eksponere barna sine, det tenker eg ho får stå for sjølv. Vi treng ikkje å kreve ein forsvarstale av den grunn..

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg