Ok, da. Overskriften min er et hakk dramatisk, men med god grunn. For det ble i grunn dramatisk da vi hadde lagt oss natt til i går, og Leo roper på meg fra soverommet sitt etter sengetid. Fredrik og jeg sover for tiden i stuen vår fordi vi “pusser opp” det nye soverommet vårt, så da Leo ropte at jeg måtte komme med en gang med en halvhysterisk stemme – løp jeg så fort beina bar meg og klarte til og med å slå hodet såpass hardt i dørkarmen på vei inn soveromsdørene til barnerommet, at jeg var helt sikker på at jeg så livet passere i revy et sekund eller to.

Jeg tumler videre inn til sengen hans hvor han sitter oppreist med dyna pakket godt rundt seg, før han sier:

“Mamma, det er farlig! Du må hjelpe meg!”

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Jeg blir litt tatt på senga og spør han raskt hva i alle dager det er som skjer. På dette tidspunktet begynte jeg faktisk å bli litt bekymra.

Ikke at jeg rekker å være bekymra så himla lenge akkurat, for det går knapt noen sekunder før han svarer meg, med svære, bekymrede øyne og en gravalvorlig stemme:

“…Det er en dinosaur på rommet mitt, mamma.”

Da har vi hørt det også (Og jeg har fremdeles vondt i hodet!) 😂