Her om dagen var jeg på lekeplassen med barna mine. Det blir en del slike turer i løpet av våren og sommeren, barna elsker å utfolde seg og leke, og jeg kan til og med sette meg litt ned og få igjen pusten etter å ha løpt etter dem hele morgenen. Vinn-vinn! Jeg legger ut en snap eller to av at vi er på lekeplassen og man kan skimte at barna mine leker i lekeapparatene og ved sklien i bakgrunnen. Plutselig får jeg flere meldinger på rappen av bekymra følgere som spør om jeg ikke er redd for at de skal falle ned og slå seg fra lekeapparatene, og om hvorfor jeg ikke står helt oppe ved dem for å passe på. En annen følger virker til og med oppriktig bekymret for bakteriene som kunne finnes i sanden og på håndtakene på lekeplassen, og lurte på om jeg hadde med håndsprit..

Selvfølgelig er det bakterier både i sanden og på lekeplassen, og det skal det jo være?! Verden er ikke steril, og det skal Gudene vite at hjemmet vårt heller ikke er. Langt derifra! Og det er helt greit – for litt bakterier er ikke farlig. Tvert i mot, er det med på å bygge et immunforsvar for de små. Jeg bader sikkert barna mine til kvelden etter en hel dag på lekeplassen, men jeg tar såvisst ikke med meg håndsprit på lekeplassen for å vaske av lekeapparater før barna får leke med dem, eller barnas hender hver gang de har tatt i noe! Ærlig talt! Unnskyld meg, men nå må vi faktisk slutte. Jeg kan heller ikke si at jeg bekymrer meg nevneverdig for om et av barna mine skulle falle ned fra et lekeapparat som står fast på bakken på en lekeplass, men dersom en av dem faktisk skulle falle av og de svimlende 30 centimeterne det er ned til bakken – ja, da ville jeg sagt “Opp med deg, lille venn. Dette går bra!”

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Barna mine sykler også masse, og dette har jeg også nevnt i en bisetning her og der. De har selvfølgelig (!) på seg hjelm, men utover det lar jeg dem sykle på gressletta så lenge de orker. “Er du ikke redd for at de skal falle av? Jeg kjenner noen som brakk en arm av at de falt av sykkelen da de var på den alderen”

Jeg forstår at følgerne mine ikke mener det vondt, men når jeg får slike meldinger kan jeg ikke annet enn å tenke tilbake til da jeg var ung (altså.. Enda yngre) nærmere forklart omkring 5-6 år, og skulle lære meg å sykle uten støttehjul på plenen til farmor. Jeg prøvde, og prøvde og falt av sikkert 50 ganger på gressplenen før jeg fikk det til. Jeg fikk både skrubbsår og et blåmerke her og der, med fall som antakeligvis ville fått enkelte av dagens foreldre til å sette kaffen i vrangstrupen. Men min farmor, derimot, sto og heiet på meg borte ved terrassen. “Kom igjen, du klarer det neste gang!” sa hun, da jeg falt på plenen for endte gang.

Eller da jeg gikk på turn og skulle lære meg å stå på hendene og ta salto, hvilket jeg øvde på en milliard ganger utenfor huset til foreldrene mine. Jeg fikk det omsider til, etter noen skrubbsår og et par knall og fall. Det er ikke mer enn kanskje 12 år siden, og aldri slo tanken meg at jeg ikke skulle få lov til å gjøre dette fordi jeg kunne finne på å slå meg.

Hva er det egentlig som skjer med oss? Jeg er absolutt helt for å ta forholdsregler når det er nødvendig: Bruke hjelm når man sykler og kjører sparkesykkel, eller bruke redningsvest på båten, og bilbelte i bilen. Selvfølgelig er det alltid en liten risiko for at man kan slå seg og til og med brekke en arm når man er ute på sykkeltur, men det gjelder like mye for oss voksne – og skal man tenke slik kan man jo knapt gå ut døren lenger! Barn tåler å slå seg litt, og vi må tåle at de gjør det. Vi kan ikke pakke dem inn i bobleplast hver gang vi går ut døren med dem, og det burde strengt talt heller ikke være nødvendig.

Å skåne barn fra å utfolde seg naturlig og leke fordi man som forelder er redd for at de skal slå seg litt, mener jeg er å frata barn en viktig del av barndommen deres. Jeg mener ikke at vi ikke skal ta forholdsregler og følge med, jeg mener bare at vi må la barn være barn.

Del gjerne videre!