“Du tar vel abort om du skulle bli gravid igjen nå?”

Nei, det føler meg jeg faktisk ganske sikker på at jeg ikke ville gjort.

Jeg har lært den harde veien at man aldri skal si aldri. Man kan egentlig aldri vite, og før man er i den gitte situasjonen kan man ikke si med 100% sikkerhet hva man ville ha gjort, nettopp fordi man ikke har vært i situasjonen – og at det er et ganske tydelig skille på det å snakke om hva man ville gjort, og det å sitte i situasjonen selv på ordentlig. Men siden jeg allerede har befunnet meg i den situasjonen det er å bli uplanlagt gravid to ganger, så føler jeg meg ganske trygg på hva jeg ville gjort. Og det innebærer ikke å ta abort.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Hadde det vært mitt første barn så ville det vel kanskje vært “lettere” for meg å ta abort enn nå, selv om jeg ikke har tatt abort tidligere, heller ikke før jeg fikk Leo. Det blir så klart bare synsing fra min side, men jeg tror det. Nå som jeg har to barn og vet hva det innebærer, så tror jeg faktisk aldri i verden at jeg hadde klart det. Ikke om jeg virkelig hadde hatt lyst en gang, jeg er nemlig nesten helt sikker på at jeg hadde angret veldig.

Jeg mener overhode ikke at det nødvendigvis er noe galt med å ta abort, tvert i mot er jeg veldig for abort og mener at det er valg hver kvinne bør ta selv. Jeg har også venninner som har tatt abort og som jeg selvfølgelig har støttet i det vanskelige valget det er. For det er det, og nettopp derfor er det også så viktig at man får velge selv.

Noen vil sikkert alltid mene at det er bra jeg har tatt konsekvensene for handlingene mine ved å ikke ta abort da jeg ble gravid med Leo og Noah, men for meg har det egentlig aldri handlet om å ta konsekvensene. Det har handlet om å ta et valg som ble riktig for meg. ♥

Uavhengig av hva andre mener om det, føler jeg at jeg kan si med stor sikkerhet at jeg aldri kommer til å ta abort i fremtiden. Jeg vet at jeg har hatt ganske mange kritikere gjennom tidene på bloggen som sikkert mener den tanken er særdeles lite fornuftig, det fikk jeg spesielt kjenne på kroppen under mitt andre svangerskap når jeg delte det med dere her på bloggen. Alle som mente at jeg burde ha gjort utdannelse ferdig først og derfor burde ta abort.

Som om det var mer fornuftig å tvinge seg gjennom noe man kjenner at man overhode ikke ønsker, fordi man ikke har utdannelse. En utdannelse man kan ta hele livet! Når man har jobb og en god, sikker økonomi spiller da for pokker meg ikke akkurat det noen stor rolle.

Støtten var selvsagt enorm den gangen jeg delte svangerskap nummer to, men jeg tror det er naturlig å huske de negative reaksjonene best når de har vært så tydelige. Dessverre, egentlig, for slik burde det jo ikke være. Men uavhengig av negative reaksjoner så kunne jeg aldri latt meg tvinge av andre mennesker som ikke sitter i min kropp og kjenner på følelsene jeg sitter med, verken den gangen, eller den dag i dag.

Ikke misforstå meg. Jeg ville ikke prøvd å bli gravid nå. Aldri i verden! Det er et veldig uheldig tidspunkt, jeg er midt i VGS og jeg håper å vente til jeg har blitt ferdig med VGS og vel så det før vi kanskje begynner å tenke på et nytt barn, om vi i det hele tatt ønsker det lenger. Det har jeg skrevet en million ganger før også, men jeg må alltid poengtere det når det er snakk om dette temaet – om ikke tror plutselig en tredjedel av bloggleserne mine at vi prøver å bli gravide. Og det er ikke akkurat tilfellet, for å si det sånn.

Men skulle jeg bli gravid, uplanlagt, om et år eller om 5 så ville jeg ikke tatt abort. Det er fordi jeg personlig tror at jeg vil kunne leve mye bedre med et barn ekstra, enn jeg ser for meg at jeg kan leve med en abort.