NOEN GANGER ER IKKE KJÆRLIGHET NOK..

I dag har jeg lyst til å ta opp noe som jeg har tenkt litt på den siste tiden.

De siste årene har det dukket opp mange saker angående barnevernet i Norge, og at de gjør feil ved å frata foreldrene sine barn når de mener at de ikke er egnet omsorgspersoner for barna sine. Det er veldig leit med slike saker når de dukker opp i media, da barnevernet alltid har taushetsplikt og ikke kan gå inn i den enkelte saken og forklare, selv om de personlig skulle ha lyst til det. Det handler om å verne de det omhandler: Nemlig barna.

Jeg skal ikke gå så veldig i dybden når det kommer til det norske barnevernet. Jeg kan si at vi aldri har hatt noen slags form for kontakt med barnevernet, ettersom mange automatisk tenker at det er noe alle unge foreldre har.

Jeg ser for øvrig stadig vekk barnevernshat på Facebook og i sosiale medier. Statusoppdateringer med bilder av barn i hytt og pine fra både mødre og fedre som mener de har blitt fratatt barna sine på feil grunnlag. Barna det er snakk om er alt fra noen måneder gamle til noen år. Jeg tror ikke jeg er alene om å se disse, da det har dukket opp utallige de siste årene.. På bildene de legger ut sammen med en lang tekst om hvor grusomme barnvernet er som fratok dem barna, så smiler barna. Og da kommer kommentarene tikkende om at “Her har barnevernet garantert gjort en feil, så fornøyd og blid som hun/han er!” eller lignende.

At fordi barnet ser glad ut på bilder, så skal det liksom si alt om hvordan barnet har det hos foreldrene sine.

Altså?! Hallo…

Man kan da virkelig ikke se på et bilde av et barn som smiler om foreldrene deres er egnet som omsorgspersoner eller ikke?! Ei heller kan man vite om barnet faktisk har det bra kun ut i fra bilder?!

Barnevernet har en eksepsjonelt viktig jobb med mye ansvar, men det er jo fortsatt bare mennesker som jobber i barnevernet, og det ville vært rart om de aldri noen gang gjorde feil. Alle mennesker i alle slags jobber gjør feil. Og det er klart det blir ekstra fatalt om det noen gang forekommer i slike viktige jobber, det er det absolutt ingen tvil om. Men når alt kommer til alt er jeg fryktelig glad vi har et barnevern som tar seg av barn som ikke har det noe bra. Mange av de samme som har fått barna sine fratatt mener at det burde avvikles, og det er fullstendig galskap (!) Tenk alle barn som ville lidd i hjem med rus, misbruk, og vold som ikke ville fått den hjelpen de fortjener. Hallo, dit vil vi ikke!

Nå er jeg bare så forferdelig lei av å lese at smilende og fornøyde barn på bilder skal være ensbetydende med at barna har det helt topp og at barnevernet har gjort en stor feiltakelse ved å frata foreldrene barna sine.

Men jeg er ikke i tvil om at foreldre som er blitt fratatt barna sine fra barnvernet elsker barna sine. Tvert i mot, tror jeg absolutt at de aller fleste foreldre elsker barna sine veldig høyt.

Men noen ganger er ikke kjærlighet nok.

Det er nesten litt fælt å være så brutalt ærlig som dette, men jeg tror det trengs når jeg ser barnevernshatet har tatt helt overhånd i sosiale medier.

Om barnevernet har gjort en feil ved å frata akkurat deg barnet ditt – det kan jeg ikke si noe om. Jeg regner med at det finnes utallige forskjellige situasjoner og saker. Men det jeg kan si er at jeg aldri har hørt noen som har fått barna sine fratatt ha selvinnsikt og innrømme sine eventuelle feil og mangler som forelder.

(På grunn av overgang til ny bloggportal for et halvår siden, har jeg mistet noen av de gamle blogginnleggene mine som jeg derfor ønsker å re-publisere for å ha på bloggen, og dette er en av dem)

12 kommentarer
    1. Jeg glemmer aldri et utsagn fra en helsesøster jeg kjente før. «Vær obs på de barna som alltid smiler og er veldig blide rundt foreldrene. De kan ha lært at det lønner seg, hvis ikke…»
      Så du har absolutt rett i at smilende barn ikke er ensbetydende med barn som har det bra.

      En annen ting er at det ikke er barnevernet som fatter vedtak om varig plassering. Det er det fylkesnemnda som gjør.

    2. Så utrolig godt skrevet, og ikke minst så utrolig reflekterende du er!

      Jeg studerer barnevern og merker allerede dette hatet mot barnevernet. Så er ufattelig godt (og viktig) med noen slike innlegg også.

      Klem

    3. Jeg skjønner godt mye av dette hatet. Barnevernet (BV) og Mattilsynet (MT) har dessverre litt for mye makt, som kjent er det ikke alle som klarer å forvalte denne makten på en god måte.

      For noen år siden var det en sak med MT i Nordland, der de,med politiet på slep, hentet dyrene til en bonde. Han fikk ordre om å forlate gården. Det samme fikk samboeren hans, med beskjed om at hvis hun ikker etterfulgte ordre kom BV og tok barna….

      En annen (mange år siden) ble dømt for å ha mishandlet barnet sitt til døde, satt i fengsel, selv om barnet hadde fått påvist en blødersykdom like før. Wenche Foss engasjerte seg i den saken, han ble, etter mange år, frikjent og fikk erstatning. Tenk så fælt for pappaen.

      I små kommuner er det heller ikke alltid de tar “rette” barn. Mye går på sladder, anonyme meldinger. Mens andre kommer fra de riktige familier og folk må ha sett feil når de melder om at barn har vært ute til langt på natt mens mor har hatt fest og herrebesøk, helg etter helg. Da er det godt med nabokjerringer som tar inn barna og gir dem mat og ei sofa å sove på.

      Jeg vet og om en etteåring (med eldre søsken), nettopp lært å gå da hen falt mot et bord, veldig uheldig og klarte å slå på seg en hjernerystelse. Sykehuset meldte til BV, barnet ble akuttplassert, men foreldrene fikk møte det en gang i uka. Til slutt meldte beredskapsmor fra om at dette var tull, barnet var så glad når mor kom, gråt og var helt utrøstelig når mor dro. Alt av samspill mellom barn og foreldre var fint. Derimot var barnet ekstremt aktivt, beredskapsmor hadde selv måttet forhindre “ulykker” fordi barnet var høyt og lavt og og over alt på samme tid. Så det skal ikke mye til.

      Tenk hvis legevakten hadde meldt inn deg da eldstemann slo ut tenner/tann? Eller da du glemte flasker på kok? Hvis du visste hvor lite som skal til enkelte ganger, det er nok å møte feil person på feil plass.

      Selvsagt trenger vi et BV (og et MT), men de må få mindre makt, det må være noen som kontrollerer dem, som står over dem. Og gjerne, spesielt i små kommuner, en uavhengig fra en annen kommune, som går gjennom saken og snakker med partene. Det kan ikke være preget av tilfeldigheter, som mye av det er nå.

      1. tror ikke du helt vet hva du snakker om her, barnevernet har null makt til å bare ta barn. Jo akuttplassering kan gjøres i 24 eller 48 timer før den må godkjennes av fylkesmann. Samme når barn blir flyttet. Du må faktisk i en rettsak der barnevernet må kunne bevise for fylkesmannen at omsorgen ikke er bra nok.
        Er ufattelig trist at folk tror at det at barnevernet får en bekymringsmelding om deg, betyr også at du misster barna for godt. Hvis du ser på statistikken er det en ekstremt liten del av barneverns undersøkelser som fører til at barnevernet faktisk tar over omsorgen. Så om akutten hadde sendt en bekymringsmelding hadde det nok ikke vært verdens undergang om de kan vise at de er gode nok foreldre til å ta vare på barna.

        1. BarnevernSTUDENT altså vet du alt. Og jeg vet altså ikke hva jeg snakker om? Bare denne uttalelsen din sier faktisk veldig mye om barnevernet. Når en student kommer altså med påstander om at jeg som er en god del eldre enn vedkommende selv, som har sett mye, ikke vet hva jeg snakker om, da tyder det på en arroganse som er ganske stor.

          Jeg har sett mer enn nok av barnevernets fremferd.
          Det er vel ikke uten grunn at det er en haug av barnevernsaker som venter på å bli behandlet i EMD, der det allerede er behandlet et ti-talls saker. Norge er beryktet for sin fremferd i barnevernssaker. Andre land er rystet over hvordan barnevernet i Norge er.

          Jeg har aldri hatt noe med barnevernet å gjøre i forhold til mine barn. Men jaggu har jeg sett mye dårlig behandling. Har aldri skjønt at feks i en familie med tre barn så hentes ett barn ut, mens de to andre får bli, hvorfor er ikke de andre barna i fare for ikke å bli fulgt opp på riktig måte?
          Nei, bestillingsverk, heter det. Som feks den teamlederen som plasserte ei jente hos søsteren sin som var arbeidsledig. Beredskapshjem er ekstra godt betalt. Selv dommer som sier at barnet skal tilbake til foreldrene etterlever de ikke. Barnet skal tilbake samme dag, men se det bryr de seg ikke om, de skal bestemme selv. Les litt hos advokat Sylte du, kanskje du lærer litt mer til du er ferdig utdannet. Så har vi Trude Lobben sin sak som var oppe i EMD ganske nylig.

          Som jeg skrev, selvsagt skal og må vi ha et barnevern, men ikke det barnevernet vi har i dag.

    4. Så utrolig flott innlegg.

      Jeg er helt enig, Bv får altfor mye negativ omtale, jeg har selv vert i bv siden barnet mitt var født og er SÅ takknemlig for alt jeg har lært og de er kjempe flinke.

      Nå har jeg lite kontakt,men av og til ,men uansett så er jeg ufattlig glad for alt de har gjort for meg og barnet <3

    5. Det er ikke alltid sånn at barnevernet gjør riktig, det veit jeg alt om. Det bør ikke være rom for å gjøre feil i barnevernssaker for det kan ødelegge familier og barn. Dette veit jeg alt om, det er ikke alle barn som blir tatt fra barnevernet som har hatt noen form for omsorgssvikt, vold, rus og you name it. Bare sånn så du veit det.

    6. Selvfølgelig er barnevernet mennesker, men her synes jeg kanskje du går litt hardt inn for å forsvare dem. Det blir litt som du går på angrep på foreldrene, og det er litt uheldig vinkling!

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg