KOM IKKE OG FORTELL MEG…

«Fordommer mot unge mødre er på vikende front»

HANNE HAAVIND

– Ja, og det var jammen meg på tide!

Jeg opplever å bli litt provosert når jeg ser en godt voksen dame snakke om at unge mødre ikke møter fordommer. Utsagn som “Unge mødre møter respekt, ikke fordommer” får meg til å ville ha lyst til å stille spørsmål som “Du har ikke lyst til å ta en titt i kommentarfeltet mitt på bloggen min, har du?”

Jeg skal love deg at det siste jeg følte når jeg gikk på kjøpesenteret høygravid, med en gjeng som lo av meg i det jeg kom inn døren, er massevis av respekt.

Videre hevder denne professoren i psykologi at vi har kommet langt i kampen mot fordommer. Her må jeg si meg sterkt uenig. Jeg skulle allikevel virkelig ønsket at vi faktisk hadde det, og at jeg hadde sett lite til fordommer når jeg selv gikk gravid som tenåring, men hadde jeg sagt det, da ville jeg nok løyet.

Det kommer også frem at hun mener at  “fordommene er blitt erstattet med anerkjennelse og støtte fra tenåringsmorens egne foreldre” Jeg snakker ukentlig med unge gravide som blir kastet ut eller skjelt ut av foreldrene sine fordi de er gravide, hvor befinner disse jentene seg i dine beregninger?

Det er absolutt mulig det var mye, mye verre før i tiden. Men det rettferdiggjør ikke at det fortsatt er mye fordommer ute å går. Vi har fortsatt en lang vei å gå før de fleste av oss klarer å akseptere at andre ønsker å leve livene sine annerledes enn det vanlige A4. Med vennlig hilsen 17 år gammel mamma.

 

Les også: Jeg legger meg flat

Og: Har jeg ødelagt livet mitt?

IKKE SÅ LITEN LENGER!

Hvordan har dere hatt det i dag? ♥

Mamma, Leo og jeg tok turen til Sandefjord på formiddagen i dag, og vi storkoste oss i sentrum alle tre! Vi ble egentlig relativt lenge, for jeg måtte finne nye klær til Leo som plutselig er blitt så stor gutt. Tror du jeg fikk litt småsjokk når jeg så at vi skulle bort på “baby” avdelingen og ikke nyfødt avdeling for å kjøpe klær eller?

Jeg fant også to pysjer i nydelig blå og turkisfarger, og en kosebukse som vi faktisk måtte ha i størrelse 74. Ja, dere leste riktig, 74!! Jeg tenkte med en gang at vi skulle ha 68, som han bruker i bukser, men den ble plutselig så kort når vi satte buksen vedsiden av ham. Mulig det bare er fordi klærne er litt mindre i størrelsen på hm? Det var uansett veldig rart å kjøpe 74!

Vi spiste lunsj, gikk rundt, og jeg så på litt klær til meg selv. Men det ble bare til lillemann, er jo så mye morsommere å kjøpe klær til de små! 

Ellers har jeg endelig fått bestilt dåpskake, og den blir helt utrolig flott. Gleder meg helt vilt til å vise dere på den store dagen!

Nyt tirsdagskvelden!

PYSETE MENN SOM IKKE ER MED PÅ FØDSEL?

 Jeg leser over alt at menn er så jævlig pysete om de ikke er med på fødsel. For en stund siden var det til og med en mann som gikk offentlig ut med at han ikke ønsket å være med på konas neste fødsel, siden han synes det var så traumatisk sist gang. For å si det sånn, så har jeg aldri sett maken til hvor sinte og provoserte mennesker ble som under denne saken i media.

På den ene siden så bør man jo respektere partneren sitt ønske. Angst er jo én ting, at man ikke orker fordi det kan oppstå at man ser blod og gørr er en annen ting. Er man traumatisert og redd, så er man traumatisert og redd. Det er jo ikke noe hyggelig å måtte overtale noen til å bli med på sin egen fødsel.

Men det skal sies, jeg hadde nok blitt litt snurt om jeg ble fortalt av pappaen til babyen i magen min at han ikke ville være med på fødselen av en eller annen grunn. For hvis jeg ikke har noe valg, hvorfor skal han ha? Fordi han er mann?

Men samtidig så tenker jeg at om han virkelig ikke hadde hatt lyst til å bli med under fødselen, så er det jo ikke så mye å gjøre med det, er det vel? Man kan jo liksom ikke tvinge med ham inn og binde ham fast i stolen ved siden av deg. Til syvende og sist må man jo egentlig bare godta det.

Jeg vet i hvert fall at jeg ikke hadde hadde ønsket at noen som i utgangspunktet ikke ville være der, skulle være der. Det er jo noe av det største man opplever, å se barnet sitt komme til verden! 

LIVET MITT FØR VS NÅ

 

 Før:

“Fredrik, mamma lurer på hva vi vil ha til middag, hva har du lyst på?”

Nå:

“Fredrik, skal du eller jeg løpe bort på dagligvaren for å kjøpe frossenpizza når barna sovner?”

Før:

“Hvor lenge tror du rommet mitt må være rotete før mamma rydder det?”

Nå:

“Fredrik, hvor lenge tror du vi kan bruke barna som en unnskyldning for at det er rotete i leiligheten vår?”

Før:

“Mamma, jeg drar en spontan tur til oslo jeg. På veien hjem svinger jeg innom Lillehammer og Tønsberg, deretter Gardermoen og London, Ayia napa og Magaluf, og så sees vi om et par dager”

Nå:

“I dag skal jeg ha barnefri og bare ligge rolig på sofaen og kjenne at jeg faktisk er i live”

 

 Nå

“Jeg går bort på kjøpesenteret for å kjøpe en genser jeg, alle jeg har er gulpet ned og jeg har ikke hatt tid til å ta klesvasken”

Før:

“Jeg går bort på kjøpesenteret for å kjøpe meg enda flere klær jeg ikke trenger, jeg”

Før:

“Jeg kommer ALDRI til å bevege meg uten døren uten å føle meg fresh og nysminket”

Nå:

“Oida Leo, mamma får visst ikke tid til å sminke seg i dag heller, gitt”


 

 

Før: (Når jeg bodde hjemme)

“Mamma, hvorfor låser vi egentlig døren om natten?”

Nå:

“Fredrik? Selv om absolutt alle vinduer og dører er låst, tror du noen klarer å bryte seg inn for å kidnappe sønnene våre? “

 

♥ FØLG MAMMASOM16 PÅ INSTAGRAM VED Å KLIKKE HER ♥

SOM JEG GLEDER MEG!

Hei alle sammen!

I dag har vi vært for å handle inn til dåpen til Leo, og jeg kjenner at jeg bare blir mer gira for hver dag som går nå. Jeg gleder meg så masse at jeg vet nesten ikke hvor jeg skal gjøre av meg!

Jeg har begynt å se for meg hvordan ting skal være, og jeg håper vi klarer å få det akkurat slik vi vil ha det! Kaken skal bestilles imorgen, og resten må kjøpes inn så fort jeg mulighet og tid til det. Vi skal ha dåpen i veldig gamle lokaler, og jeg tror det vil gjøre det lille ekstra!

Som dere sikkert ser har jeg kjøpt enda en spilledåse-karusell til å bruke som pynt på bordet! Etter dåpen har jeg ikke behov for to lenger, så kanskje jeg har noen guttemammaer som leser bloggen min som kunne tenke seg den? 

Jeg gleder meg såååå til den store dagen, kun 13 dager igjen ♥

JO, BABYEN DIN FØLER SMERTE!

 Det har blitt hverdags at man kan møte på babyer med hull i ørene i samfunnet vårt. Babyer, som ikke en gang får lov til å være med å bestemme om dette skal skje eller ikke.

Mange foreldre som tar hull i ørene på babyene sine gjemmer seg bak utsagn som “Det er en del av kulturen vår!” eller “Det er jo ikke vondt når de er så små”

Nei, nei, nei. Du som forelder kan ikke snakke på vegne av barnet ditt, og i hvert fall ikke om hvorvidt enkelte ting er smertefulle eller ikke! 

Vi kan ikke bruke kultur som en unnskyldning til å påføre spedbarn smerter i det hele tatt, mener jeg. Ja, det er blitt gjort i hundrevis av år, men det gjør ikke selve handlingen noe mer riktig å gjennomføre.

Jeg har aldri forstått meg på hvorfor babyer trenger hull i ørene i utgangspunktet. Er det riktig å la babyen ha unødvendige smerter på grunn av foreldrenes forfengelighet? 

Andre argumenter som “Dette handler om tradisjoner!” holder heller ikke mål hos meg. I noen kulturer er det tradisjon å kjønnslemleste unge jenter også, det betyr ikke at det er rett av den grunn.

Foto @ Istockphoto.com

 

Altså, for all del – man må gjøre som man selv vil. Men jeg forstår bare virkelig ikke hvorfor noen ønsker å påføre babyen sin smerter barnet i utgangspunktet ikke trenger å ha…?

FAMILIEN MIN!

Er det en ting som hjelper mot alt, så er det familie. 

Dere merket sikkert at jeg ikke hadde tidenes dag i går.  For å si det sånn, så tror jeg dagen glir rett inn på topp 5 på verste dager i mitt liv. Heldigvis har jeg guttene mine som alltid muntrer meg opp, jeg vet virkelig ikke hva jeg skulle gjort uten dem!

I dag er en ny dag, og jeg tror jeg aldri har vært mer glad for det! Mamma kommer fra Gjøvik i kveld, og skal bo i leiligheten de leier her i Larvik noen av de neste dagene. Siste ferieturen hit før hverdagen inntreffer og jeg må venne meg til å se dem, tja, veldig mye mindre enn det jeg har gjort i sommer. Men det skal gå bra!

 

Det som er så godt med familie er at de alltid er der uansett hva som skjer, og uansett hva man finner på å gjøre. Familie betyr alt. Venner også, for så vidt, men de nærmeste vennene mine ser jeg på som familie, så det blir for meg det samme. 

Så selv om leiligheten er ganske rotete nå, at haugevis av klesvask sitter og venter på meg, og at Fredrik glemte å sette på oppvaskmaskinen i går slik at vi ikke har noe bestikk å spise middagen med, så skal jeg nyte denne sløvesøndagen til det fulleste. Håper dere har en bra dag, alle sammen ♥

DET ER DØMT TIL Å GÅ TIL HELVETE

Jeg må bare se om jeg har forstått dette riktig.

Har jeg mål om å få tatt meg en utdanning, så er det galt. Jeg vil (tydeligvis) aldri klare det, fordi totalt ukjente anonyme mennesker forteller meg at jeg ikke kan, og da må jo det stemme. Har jeg ikke mål om få meg utdanning, så er det også galt. Jeg kan med andre ord ikke “vinne”, og uansett hva jeg sier eller antyder så er det galt. Det er feil.

Jeg er verdens verste mor fordi jeg ikke er 26 år gammel. Det har ikke noe å si om du er oppegående eller moden, for om du gud forby skulle være stolt nok til å skrive noen steder at du er moden i en alder av 17 eller 16 år, ja, da står nemlig jantenorge klare med åpne armer for å fortelle deg hvor feil du tar. “Jeg trodde også jeg var moden i en alder av 17, men jeg tok veldig feil ser jeg nå!” er en vanlig bemerkelse å få. Disse menneskene mener fullt og helt at alle mennesker er identiske med seg selv, og at ingen er forskjellige og på forskjellige nivå både psykisk og fysisk i løpet av livene sine. De har så klart helt rett! Applaus, applaus.

Jeg har blitt fortalt utallige ganger at siden jeg er sammen med barnefar i ung alder, så kommer jeg til å bli alenemor etter hvert. Dette er selvsagt veldig uansvarlig av meg. Hadde jeg vært alenemor, hadde det også vært galt.

Og gisp! Jeg leier bolig. Sønnen min lider nok på grunn av dette, og jeg merker på han at dette er noe som plager ham sterkt og mye. Han er jo tross alt 4 måneder gammel, og merker nok garantert om vi bor i kjøpt bolig eller ikke. Jeg tror også han merker rimelig godt at jeg er 17 år gammel!

For det er jo ikke sånn at sønnen min, eller barn generelt, kun merker om de har det de trenger eller ikke. 

– Se som han lider!…

Og når jeg nå poster dette innlegget, så kommer kommentarene til å renne inn om at jeg “klager så fælt på bloggen” fordi jeg velger å være ærlig, og fordi jeg velger å skrive rett ut, kontra å late som at ting er perfekt til alle døgnets tider. Det som er litt morsomt, er at hvis jeg hadde valgt å late som at alt var perfekt hele tiden, så ville det også vært feil – og jeg ville fått høre det også. Det er dømt til å gå til helvete, så jeg orker ikke bry meg lenger. Jeg vil ikke være en sinnablogger, og jeg er jo egentlig ikke det. Jeg ville egentlig sette meg ned og fortelle om dagen vår, og om hvilken mat jeg tenkte å lage til kvelden og muligens kommet med en oppskrift, men akkurat i dag, akkurat nå, så trengte jeg å blogge litt for meg selv, og ikke bare for alle andre.

TAR DET ALDRI SLUTT?

Nok en gang er det med å etterlate babyer og hunder i bilen i solen i media. Jeg skjønner bare ikke at folk ikke lærer!

Det er i media hvert bidige år. Det er tusenvis av facebookstatuser om det hvert bidige år, men allikevel får vi ikke med oss at vi ikke kan gjøre det? Det forstår jeg faktisk ikke. Det gjør meg så frustrert at jeg blir helt paff.

Aldri ville jeg latt min sønn ligge i bilen mens jeg “bare” skulle inn på butikken en tur. Ikke om jeg bare skulle ha et brød en gang! Å etterlate barn eller hunder i bilen i stekende sol er intet annet enn ekstremt uansvarlig.

FAKTA: SÅ VARMT BLIR DET I BILEN:
Tidspunkt Utetemp. Vær Temp. i bilen
08.30 + 14 °C overskyet + 19 °C
09.30 + 18 °C overskyet + 38 °C
10.30 + 20 °C delvis overskyet + 47 °C
11.10 + 20 °C sol + 57 °C
12.00 + 23 °C sol + 62 °C
13.30 + 22 °C sol + 85 °C

Kilde: SVENSKA KENNELKLUBBEN

Jeg synes det er så vondt hvordan alt for mange hunder og babyer må dø hvert år fordi vi ikke bare kan ta dem med oss, eventuelt ordne barnevakt eller kennel. Det er vel ikke så vanskelig å ta en telefon, er det?

Har du ikke familie eller andre som kan passe barnet ditt, og heller ikke penger til barnevakt, okei, da tar du med deg babyen din. Har du ingen til å passe hunden din? Okei, da kan du feste den utenfor butikken eller eventuelt spørre noen utenfor butikken om de har mulighet til å se etter den mens du går inn på butikken.

Det finnes ikke unnskyldninger!

Del gjerne innlegget videre for å spre budskapet. Det må ta slutt snart!

JEG HAR VÆRT UTRO..

Her i huset er det nulltoleranse for utroskap. Kommer Fredrik noen gang til meg og forteller at han har vært utro, så hadde jeg aldri i verden gått videre med ham. Det er et alvorlig tillitsbrudd, og en skikkelig dealbreaker for meg. Jeg vet at jeg aldri hadde klart å kunne stole på ham noen gang igjen. Jeg sier ikke at dette er den rette måten å gjøre det på, men det er sannheten for meg. 

Jeg mener heller ikke at bare det er barn innblandet, så skal man gjøre absolutt alt for å holde sammen. Joda, man skal selvsagt strekke seg langt, det er ikke det jeg mener. Jeg tror barn forstår og merker mer enn vi selv oppfatter, og jeg vet at hadde Fredrik og jeg hatt et elendig forhold, men holdt ut for Leo sin skyld, så tror jeg det til syvende og sist ville gått utover Leo.

Jeg føler også jeg har et stort ansvar ovenfor Leo og hvordan jeg oppdrar ham. Jeg må lære ham at sånn gjør man ikke mot kvinner, og at det ikke er akseptabelt på noen som helst måte. Dette tror jeg også er en medvirkende faktor til hvorfor jeg ikke ville ha tilgitt utroskap.


Jeg har vært sammen med noen som har vært utro mot meg, og det aksepterte jeg ikke. Jeg stakk, og angrer ikke et sekund på det.

Men jeg har også vært på andre siden. Jeg har vært utro selv. Det var ingen barn innblandet (selvsagt) og vi avsluttet etter hendelsen. Jeg tror kanskje jeg ikke hadde noe tro på forholdet i utgangspunktet, så derfor bare lot jeg det skje. Ikke at det er noen unnskyldning i det hele tatt, for det var jeg som hadde gjort noe galt – uansett hvor dårlig forholdet var. Ekstremt dårlig gjort av meg, og jeg skammer meg selvsagt veldig masse. Det er jo ikke verre enn å ende forholdet før du velger å gjøre noe med noen andre. 

Jeg hadde mye skyldfølelse i ettertid. Etterhvert innså jeg at jeg enten kunne fortsette å tenke på det i evig tid, eller prøve å komme meg videre.

Jeg har kommet meg videre. Jeg har forandret meg. Ville aldri i verden gjort det igjen. Og ville aldri, aldri gjort det mot min nåværende samboer. Synes det er så dumt når noen påpeker at man ikke burde stole på noen som har vært utro tidligere, for hvorfor skal man ikke det? Jeg er ikke den samme som jeg var den gang.

Faktisk så tror jeg alle trenger å høre at gresset ikke nødvendigvis er grønnere på den andre siden, men heller der du vanner det.

Jeg lærte noe veldig viktig av det også, utroskap er aldri rett, og aldri, aldri verdt det..