Da er jeg i gang med innredning av barnerom igjen! Denne gangen vil jeg gjøre det en del annerledes, vil ha det litt mer minimalistisk. Må derfor til innkjøp av litt nytt, men skal også ta vare på en del. Det blir gøy!
Sånn ser Leo sitt rom ut per nå!
Dere husker kanskje hyllene fra den gamle stuen vår? Disse har jeg tenkt til å ha på veggen hans!
Nå ligger jo Sigrid der inne og sover, derfor er den rosa madrassen der! De meste av tingene har dere jo mest sannsynlig også allerede sett, tenker det blir like godt for dere å se litt nytt. Skrik ut om dere vet om noe som er skikkelig fint til barnerom, jeg er nemlig helt tom for ideer for øyeblikket!
Resten får dere selvsagt se når jeg har fått laget videoen samt fått inn flere møbler! I dag kom forresten spisestuen vår, og den var superlekker! Dere som følger meg på instagram HER har mest sannsynlig allerede sett den 😉
Lille vennen har vært i Tønsberg med tanten sin og bestemoren sin i dag, jeg er rimelig sikker på at de koste seg masse. Nå slipper han å være borte fra oss på en stund, ettersom vi har kommet veldig langt med å “rydde” inn fra flyttingen. For en herlig følelse!
Jeg lagde taco i dag til fredagskos, og det fikk meg til å tenke på hvor fryktelig lenge siden det er siden jeg spiste det sist gang. Kylling og grønnsaker blir fryktelig kjedelig i lengden merker jeg!
Ønsker dere en super fredagskveld! Og god helg til dere alle sammen ♥
Etter at jeg ved et par anledninger har smått nevnt at jeg har ammet her på bloggen, og ved senere anledninger nevnt at jeg har sluttet har det naturligvis kommet inn en del spørsmål. Jeg tenkte derfor å forklare dere hvorfor jeg ikke ammer.
Melken kom to dager etter at Leo var født, og jeg husker jeg våknet og følte meg som selveste Pamela Anderson tidlig på 90-tallet den tidlige onsdagsmorgenen på Tønsberg sykehus. Uansett. Jeg prøvde å legge han til, men det funket ikke. Det var så forferdelig vondt. Det gjorde både Leo og meg veldig frustrert. Jeg fikk allikevel pumpet meg uten problemer, og han fikk morsmelk. Vi prøvde iherdig å få ammingen til å fungere, men det gikk bare ikke. Jeg følte meg mislykket og ubrukelig som ikke fikk til noe som “alle” fikk til. Min verste frykt var å starte med morsmelkerstatning, så det skulle jeg hvert fall ikke.
Dagene gikk, og når vi skulle dra fikk vi beskjed om at jeg burde fortsette med pumpingen hjemme, og at jeg måtte investere i en brystpumpe. Det gjorde jeg, og jeg prøvde med jevne mellomrom å få lagt han til, – noe som fortsatt ikke fungerte. Jeg husker jeg gråt av og til, for det var så forferdelig vondt. Men jeg prøvde, prøvde og prøvde. For jeg fikk jo også hele tiden indirekte høre at det var et nederlag å måtte å gå over til morsmelkerstatning, derfor følte jeg jo også det slik selv.
Etter hvert gikk ammingen, og det fungerte. Heldigvis! Jeg følte en indre lykke som ikke kan beskrives. Og slik gikk det en stund før jeg fikk brystbetennelse. Det er noe av det verste jeg har hatt.
Ammingen ble plutselig snudd på hodet igjen, ting gikk ikke. Jeg leste at man ikke måtte stoppe å amme, for da ville det ta lenger tid før betennelse ble bra igjen, men for meg var det dønn umulig! Det var så smertefullt. Jeg pumpet meg, og ventet spent på at betennelsen skulle roe seg. Etter en god stund ble det bra igjen, men melkemengden hadde gått betraktelig ned. Jeg forsøkte iherdig å få den opp igjen, og det ble med tiden mer og mer, men så skjedde DENNE episoden. På grunn av stresset (og hele situasjonen i seg selv) gikk den ned. Nok en gang!!
Etter dette følte jeg meg naturligvis skikkelig oppgitt. Av og til føltes det ut som ammingen var dømt til å gå til ja, rett og slett til helvete. Det som tilsynelatende så veldig enkelt ut, var bare så fryktelig vanskelig.
Jeg fant mye støtte i helsesøsteren min som fortalte meg at uansett om jeg valgte å gå over til morsmelkerstatning, så ville hun støtte meg. Det hjalp meg veldig, for etter alt styret og smertene trengte jeg å høre det.
Jeg prøvde allikevel litt til, for Leo sin skyld. Men når jeg til slutt innså jeg at jeg sleit meg ut, da sa jeg stopp. Jeg ville amme, jeg ønsket sterkt å amme, faktisk var det ingenting jeg heller ville få til enn nettopp det, men ikke for en hver pris. Ikke når det blir mer slit og gråt enn det blir kosestund.
På sykehuset.
Så Leo fikk kun morsmelk i 2 måneder, og dette er hvorfor. Av og til får jeg blikk fra andre mødre når jeg drar opp pakken med morsmelkerstatning når vi er ute og triller med Leo, men det får bare være. Ammepresset er helt ekstremt om dagen, men det skal ikke få stoppe meg fra å gjøre det som er mest riktig for meg og mitt barn!
2 halvstore avokadoer (Jeg kjøpte 3, men den ene var ikke moden..)
1 halv sitron
4 store tomater eller flere, mindre cherrytomater
Olivenolje
Noen håndfuller med revet mozzarella
Balsamico (om ønskelig)
Salt og pepper
Flytende smør
1. Sett på ovnen og finn frem en ildfast form.
2. Tilsett flytende smør på selve kyllingfilene, og krydre dem med salt og pepper. Sett kyllingen i ovnen.
3. Kutt opp alt grønt og putt det i en bolle.
4. Ta ut kyllingen når den er ferdig (Jeg sjekker raskt med en skarp kniv om den er gjennomstekt) og miks det sammen med bollen med grønt. Klem deretter ut saften fra den halve sitronen og du er ferdig. Enkelt og raskt.
Utover sommeren er det jo supert å bare legge kyllingen på grillen også! Jeg foretrekker allikevel å putte den i ovnen fremfor å steke den i pannen, da jeg føler den blir mye saftigere i ovnen. Håper dere liker den ♥
Hei dere! Håper været hos dere er minst like bra som det er og har vært her i dag! Det har riktig nok blitt lite tid til å kose oss i finværet, ettersom utpakkingen (hvis det er et ord?) av tingene våre har tatt litt mer tid enn hva vi trodde.
I dag har jeg følt meg rett og slett helt fryktelig. Jeg føler det er det verste som kunne skjedd nå oppe i alt, ettersom vi ikke akkurat er ferdige med å flytte på ting her. Sommeren er her også, så det siste jeg vil er å ligge inne med feber, vondt, og paracet som nærmeste. Dessuten passer det aldri å bli syk når man er mamma! Jeg ber bare til høyere makter om at dette er et engangstilfelle i dag, og at jeg er bedre i morgen!!
Jeg eelsker vinduet på soverommet vårt! Og gjett hva jeg klarte å gjøre nok en gang? Å kjøpe for korte gardiner. Jeg gir opp, helt seriøst. Nøyaktig det samme skjedde når jeg skulle kjøpe gardiner til Leo sitt rom, og det så helt snodig ut. Jeg kjøpt 220 lengde, og det er akkurat for kort. Må finne en løsning på det, for har funnet de perfekte gardinene og vi skal ha de i stuen og på soverommet vårt.
Leo ligger for øyeblikket og spiser litt mat hos pappaen sin, og har i dag prøvd på seg sandalene sine! Åh, han ble så fin i dem.
Ellers har vi kun slappet av, og det trengs veldig. Nå skal jeg etter hvert lage kyllingsalat med mango og ruccola, nyte tiden med bestevenninna mi og Fredrik, og så ønsker jeg dere en suuuper kveld! Og ja, forresten! Hvis dere vil se litt mer av leiligheten så lenge, kan dere følge meg på Jessicaener på instagram. Vi snakkes senere i dag ♥
Beina verker som bare det, men vi er ferdige! Med å flytte, i hvert fall. Vaskingen står for tur i morgen eller dagen etter, det gleder jeg meg ikke fullt så mye til. Heldigvis er det ikke så mye å vaske i den gamle leiligheten!
Det føltes veldig rart å gå ut døren derfra i stad når det var helt tomt. Det er jo det første stedet Leo bodde, så det er jo litt spesielt. Men slik går det, og nå starter et nytt kapittel for oss.
Spisestuen kommer i morgen, tv benken og stoler kommer 11 juli, og stuebord.. Vel, la oss bare si det sånn at nøyaktig det jeg ønsket meg ble utsolgt samme dagen jeg skulle bestille det i nettbutikken. Men det kommer til å bli så lekkert her! Gleder meg til å vise dere på videoen. Den kommer forresten når vi har fått litt flere møbler her, det er jo mye koseligere enn å vise frem en halvtom leilighet.
Været har vært helt herlig i dag, nesten litt for herlig faktisk. Det var helt ekstremt varmt, og vi løp jo opp og ned samme trappen tusen ganger for å flytte saker og ting, dermed ble det jo enda varmere. Nå har vi riktig nok installert oss på soverommet med viften omtrent oppå fanget, og det føles helt herlig. Ikke at det er så fryktelig varmt her inne i leiligheten, da.
Småkaotisk på kjøkkenet. Mikroen skal forresten ikke stå der (FREDRIK!!)
Nå fikk dere i hvert fall en bitteliten sniktitt. Dere har jo også sett litt tidligere også!
Nå skal vi på butikken for å handle mat, vi glemte nemlig all maten fra kjøleskap og fryser i den gamle leiligheten, så det må vi hente i morgen sammen med vaskingen. Ønsker dere en kjempefin kveld videre!
Hvis dere har spesifikke ønsker for blogg innlegg, skriv de gjerne ned i kommentarfeltet nå! Skal jobbe mer med hva dere vil lese her inne ♥
Åh, tenk det! Nå er vi endelig inne i leiligheten, og skal snart begynne å flytte ting inn. Jeg tror det var enda finere her enn jeg husket det fra sist, faktisk…
Vi har akkurat skrevet kontrakt, vi har blitt vist litt ordentlig rundt, og nå gleeeder vi oss vilt til den nye hverdagen her! Leo er for øyeblikket hos bestemoren sin, men kommer hjem hit senere i kveld når ting er litt mer på plass. Vi har nemlig en god del å bære inn, selv om vi ikke skal ta riktig alt i dag.
Jeg er helt i lykkerus. Lover å oppdatere dere bedre senere i kveld, men nå skal et lass med klær, dill dall, og babyting inn dørene her. Håper dere får en kjempefin ettermiddag ♥
Jeg har prøvd å skifte deg ut, men det viser seg at alle er som deg. Nei, alle blir som deg.
Jeg har vært tålmodig, jeg har behandlet deg bra, men allikevel ender det opp som dette. HVER bidige gang. Tror du ikke det er slitsomt for meg? Tror du ikke jeg blir oppgitt? Jeg skjønner ikke hva jeg har gjort deg som gjør at det alltid blir som dette.
Jeg har prøvd alt. Jeg har strukket meg langt (bokstavelig talt) for å få dette til å funke. Men nei, det hjelper ikke.
(Liten forklaring på hvorfor håret mitt ser ut som et fuglereir: Jeg har tydeligvis pakket ned børsten min. Nederst i flyttetingene. Jippi..)
Nå har jeg bestemt meg for å kaste deg ut. Ja, du hørte riktig. Jeg har nemlig fått nok av deg.
Du klarer jo pokker meg ikke å gjøre nytte for deg uansett, din dumme lader…
Håper dagen deres har vært strålende. Her hat det gått unna alt for fort, og pakkingen er om ikke så lenge over. Nok om det. I dag ble det middag ute. Igjen. Jeg har sagt det til Fredrik, og nå sier jeg det til dere: Vi kan seriøst ikke fortsette med det. For det første bør jeg lage hjemmelaget mat hjemme fordi det er best, for det andre er det mye sunnere om man lager selv, for da har man bedre kontroll på hva man putter i maten, og for det tredje blir det fryktelig dyrt med middag ute hver dag i lengden! Så når vi flytter nå blir det slutt. Nå ble det riktig nok slik i dag fordi vi hadde pakket ned alt av bestikk, tallerkener og ja.. Egentlig alt på kjøkkenet! Sånn går det når du blir litt vel ivrig med flyttingen…
Jeg har sett at noen av dere har savnet matoppskrifter i bloggen min, og jeg skal virkelig se hva jeg kan gjøre! Blir veldig godt å få utvidet bloggen min litt, til mer enn bare hverdagen min som mamma.
Uansett, det ble italiensk pizza til middag, og jeg trenger vel ikke fortelle dere at det var himmelsk? Ruccola er så fantastisk godt på pizza at jeg har ikke ord. Leo spiste riktig nok melk, og han var strålende fornøyd han også 🙂
Nå roper badet på meg, og Leo har endelig sovnet! Vi snakkes senere ♥
I dag vil jeg ta opp noe veldig viktig med dere. Jeg skjønner egentlig ikke helt hvorfor jeg ikke har gjort det tidligere.
Som ung mammablogger får jeg mange meldinger fra yngre jenter, særlig nede i 12 og 11 års alderen. Mange ønsker seg en baby fordi de er så søte. Og det ser jo så enkelt ut når jeg holder Leo i armene mine og smiler, gjør det ikke? Jeg forstår det veldig godt at det kan virke sånn, men alt er ikke alltid som det ser ut til.
Jeg må innrømme at jeg av og til under graviditeten tenkte “Men hvor mye kan egentlig en liten baby kreve, da?” Når enkelte så stort på meg og sa ting som “Oi, dette blir tøft!” når jeg fortalte at jeg var gravid. Jeg skjønte jo ikke hvor tøft det ville bli da, noe jeg i grunn er rimelig sikker på at ingen førstegangsfødende skjønner, men nå skjønner jeg jo hva de siktet til. Det visste jo hvor tøft det var, nettopp fordi de hadde vært gjennom det selv.
Å ha barn er mye jobb. Å være mamma i seg selv vil jeg faktisk kalle fulltidsjobb. Den letter jo med årene, ettersom barnet vokser og blir mer selvstendig, men du er jo taxi, servitør, sykepleier og vaskehjelp. Alt ettersom. Men selv om det kan sammenlignes med en jobb, så ser jeg ikke på mammarollen som en jobb.
Til tross for at det er en fulltidsjobb og vel så det, så elsker jeg hvert sekund av det. Tja, kanskje ikke helt de gangene hvor vi har glemt å bære ut posen med bleier fra varmekablene på badet, men ellers, absolutt! Ingen tvil!
(Jeg er fullt klar over at fingrene mine ser KNALLoransje ut på dette bildet, det er ikke nødvendig å kommentere det)
,For selv om det kanskje ser enkelt ut, og selv om babyer er så søte (Ekstremt søte, faktisk!), så er det så utrolig mye jobb bak disse små. De trenger oppmerksomhet hele tiden, mat, rene bleier, kjærlighet, og store deler av tiden din. De er avhengig av deg. De krever virkelig sitt!
Alle opplever det å bli mamma forskjellig, men jeg tror alle som har fått barn, uansett hvor gamle de var når de fikk barna, merket en vesentlig forskjell på livet med barn, og livet uten. Noe slit vil i hvert fall jeg gjette at det er for alle! Det er en helomvending.
Jeg tror man blir veldig skuffet om man skaffer seg baby kun fordi de er søte og fordi man vil kle dem opp. Ikke fordi babyene ikke er søte, men fordi de er så mye mer enn bare det. Dessuten er ikke babyen en baby for alltid ♥
.. Sier jeg til Fredrik mens jeg ser på den nyvaskede leiligheten og de tusen posene med klær, dekorgjenstander og babybamser. Så derfor gjorde vi nettopp det, vi dro ut og innom chinamat-sjappa, før vi deretter dro videre til faren til Fredrik!
Så nå er vi hos farmoren til Fredrik, vi har akkurat spist litt og skal straks spise litt kake og kose oss videre. Leo er kjemperolig og koser seg som bare det! Tror jeg aldri har sett han smile så mye som det han har gjort i dag, og det samme sa tanten min når hun kom innom med han etter en langt trilletur i stad.
Leo sin farfar og ste-farmor har vært i Kroatia og hadde kjøpt med så mye fint til Leo! Masse fine sommerklær. Nå har vi fått sommerklær til Leo av både de og bestemoren hans, altså min mamma. Tror neppe vi trenger å gå innom en babyklær butikk på en god stund, for å si det sånn!
I morgen kommer min beste venninne, mamma og lillesøsteren min! Gleder meg ♥
