BABYUTSTYR

God formiddag!! Og beklager for et ganske sent innlegg i dag, har hatt den kampen mot pcen her, brukt typ 2 timer nå på  dette innlegget!! Den grusomme pcen her skal så i søpla at dere aner det ikke. Hahah, herregud..

Såå morsomt å se at det er flere og flere lesere for hver dag, tusen takk ♥

Siden planlegging har blitt min hobby i det siste, har jeg også begynt å skrive lister om hver minste ting vi skal ha, hva vi trenger, hva vi egentlig ikke trenger (men som vi har lyst på) osv, så da kan jeg jo utnytte det! Derfor tenkte jeg å vise dere hva slags babyutstyr vi har bestemt og planlagt at vi skal kjøpe til Leo! Har vært litt etterspørsel om at jeg kunne lage et slikt innlegg, men siden jeg ikke har kjøpt inn så mye enda pga bosituasjonen akkurat nå, kan jeg i det minste vise dere bildene av det.

 
Stol til barneværelset fra fagmøbler. Det var noe lignende jeg har i ønskeliste innlegget mitt, og den stolen derfra var bittelitt finere, men de sendte ikke til Norge, så da får jeg nøye meg med denne!


Lampe fra IKEA. Håper de ha den i lyseblå eller beige!! åh.


Rosa og beige vognpose fra Risarosa. Synes denne er såå fin! 

 

 
Vognen vi skal ha er fra Emmaljunga, og heter Mondial duo i fargen white leatherette! Det er kanskje litt dumt fargevalg med tanke på hvor skitten den kan bli, men jeg var fast bestemt på å ikke ha en kjedelig svart vogn, og da falt valget på denne. Kan allikevel godt hende vi tar den i beige istedenfor, men vi vil helst ha denne.


 Synes denne sengehimmelen var så utrolig flott, og synes sprinkelseng i seg selv er litt for kjedelig, så da synes jeg det ser mye finere ut med en sånn her! Fra babydan.

Denne har jeg vist dere så mange ganger nå, men følte jeg måtte ha den med i dette innlegget allikevel! Fra pekaboo. Denne skal vi ha i stuen, så Leo slipper å sove på rommet sitt på dagtid.

 

Og mest sannsynlig denne kommoden til rommet hans! 

Dette er ting jeg skal til Oslo for å kjøpe i Januar (blant annet) og noe må bestilles fra nettsiden. Og det er jo ikke slik at hvis jeg foreksempel finner en finere kommode så tar jeg den som jeg hadde planlagt å kjøpe, men det er i hvert fall dette vi går ut i fra å kjøpe. Gleder meg sånn til å kjøpe inn alt at jeg kan nesten ikke vente! Har ikke laget en liste over pyntegjenstander til leiligheten og barneværelset enda (herregud hva feiler det meg), så skal selvsagt ikke bare kjøpe dette.

Lot forresten være å vise dere det vi skal kjøpe av sengetøy, sprinkelbeskytter, stellematte osv. Er vel kanskje ikke så interessant?
Del gjerne innlegget videre ♥

KROPPEN MIN FØR GRAVIDITETEN

God ettermiddag (eller tidlig kveld?) alle sammen ♥

Håper alle har hatt en utrolig fin helg, det har hvert fall jeg hatt! Neste uke har jeg faktisk ingen avtaler til jordmor eller lignende, så det blir vel en ganske rolig uke. Herregud som jeg savner å gå på skole! Noen som har noen innleveringer de vil ha hjelp med? haha… Verste er at jeg ikke tuller en gang.

Som jeg har tatt opp tidligere her på bloggen så er det veldig vanskelig for meg å se kroppen min forandre seg såpass mye som den har gjort. Det er først når jeg går i gjennom bildene mine på mobilen (som jeg forresten må få ryddet opp i snart, herregud, 5 tusen bilder????) at jeg forstår hvor mye den faktisk har forandret seg. Jeg var altså, og da legger jeg trykk på var, en av de heldige jentene som ikke hadde fått noen strekkmerker før jeg ble gravid. Aldri hatt et eneste. Og nå?

Men herregud, jeg må bare roe meg selv ned med at det er så gode løsninger på alt i 2014. Har man strekkmerker så finnes det alltid behandling. Og det er noe av det mest positive med å leve i vår tid, mener jeg. Plager det meg så innmari når jeg er ferdig med graviditeten, så kommer jeg jo selvsagt til å få gjort noe med det. Jeg har og kommer alltid til å mene at hvis man virkelig har komplekser for ting, så ser jeg virkelig ikke problemet i å fikse litt på det. Og det med at kjente personer som tar plastisk kirurgi (og er åpne om det) oppfordrer til plastisk kirurgi og et forvrengt kroppsideal, det synes jeg er noe jævlig tøv, om jeg skal si det selv. 

Vel, for det første, hadde feks. Sophie Elise latt være å være åpen om operasjoner og restylane, så hadde det vært galt for noen. Og hadde hun gjort sånn som hun har gjort nå, vært åpen om det var første stund, så er det også noen som synes det er galt. haha, du kan liksom ikke tilfredsstille alle, uansett hva du velger å gjøre.

Og alle som nevner yngre jenter som kan lese om mennesker som har valgt å ta plastiske operasjoner over internett, man kan ikke skjerme yngre jenter (eller yngre mennesker, for den saks skyld) for alt man mulig kan bli påvirket av. Det går ikke. Da kan man heller forklare disse yngre jentene hvorfor noen velger som de gjør, og satse på at de ikke sitter der som 18 åringer og venter på å ta silikon fordi de leste på nettet om ei jente som hadde tatt det.

Det er først nå jeg faktisk ser hvor fornøyd jeg var med kroppen min før graviditeten. Og jeg synes det er så ufattelige mange pessimistiske mennesker som kommenterer når jeg skriver her at jeg satser på å få tilbake kroppen min etter lille Leo er kommet. Hvis jeg fortsatt sitter der med 10 kg ekstra flere måneder etter fødsel, så kan jeg vel trene??? Så jo, kanskje jeg tar det litt for gitt at jeg får kroppen min tilbake, for jeg vet hvor villig og målrettet jeg er. Så får vi bare se, jeg er sikker på at jeg ser flott ut når jeg er ferdig med graviditeten i hvert fall. (synes forsåvidt alle nybakte mødre ser bra ut, de har tross alt båret frem et barn???)


Ha en flott søndagskveld, alle fine lesere!!

Del gjerne innlegget videre ♥

ERFARINGER

God morgen!! 

Wow, 58 plass etter 3 dager med blogging? Tusen hjertelig takk!! Nå har jeg akkurat våknet etter en natt med grusomt lite søvn, så det blir nok en rolig, typisk søndag i dag ♥ 

Siden jeg selv føler at jeg har opplevd og lært mye i løpet av mine 16 år, tenkte jeg å dele noe av det viktigste med dere.

Men det aller viktigste? ALDRI under noen omstendigheter bestill pakke fra Nelly med express hjemlevering.

Fredag 16 mai 2014. Jeg fikk melding på mobilen min når jeg var på skolen om at skoene fra Nelly som jeg måtte ha til 17 mai feiringen var på menkerud motorsenter. Eh? Hvor faen er menkerud motorsenter? Jeg husker hjertet mitt stakk i brystet og de stakkarslige trette øynene mine kviknet relativt fort til. Og som jeg alltid gjør når jeg lurer på noe, så googlet jeg det. Lillehammer ja, flott. Som noen av dere kanskje vet fra før, var jeg i et avstandsforhold med Fredrik på denne tiden, og vi hadde annenhver helg hos hverandre, dvs vi tok tog til hverandre hver fredag etter skolen. 

Heldigvis ordnet det seg, selv om det forutsa at jeg måtte ta et mye senere tog enn vanlig, og litt masing på mamma angående kjøringen som var fra Gjøvik til lillehammer og så til Moelv igjen for å ta tog. For et styr.

Jeg leste også et hårtips på nettet for slitt hår, for det har jeg slitt med (hehe) en god stund, og fikk inntrykk av at kokosolje var reneste Gud for de med veldig slitt hår. Vel, noe må ha gått veldig galt, for dette funket mildt sagt dårlig. (hadde faen meg fett hår 4 uker i strekk, selv om jeg fortvilet skrubbet håret mitt med shampo hver eneste dag)

Aldri gråt etter du har tatt spray tan. Bare ikke. Vær et kaldt menneske i hvertfall et døgn (for å være på den sikre siden)

Aldri, og da mener jeg aldri!!! i verden hel bleik håret ditt hjemme. Ved mindre du virkelig  vil ha hårfarge tilsvarende regnbuens alle farger. Og hvis du absolutt på død og liv må gjøre det, sørg for at frisøren er oppe dagen etter..(!!)

Og noe jeg føler meg forpliktet til å advare dere mot, i forhold til hvordan mine egne foreldre reagerte, er å ikke skrive opp navnet til kjendisen du er så ufattelig forelsket i på alle veggene i hele huset ditt. Det er nemlig litt vanskelig å skrubbe vekk sprittusj. 

Jeg vil også legge til at å sove med vinduet oppe på sommeren med godteriskålen i vinduskarmen er en dårlig idè. Spesielt om det er det vepsebol ute på verandaen.


Gode minner…


21 uker og 2 dager i dag!!

Del gjerne innlegget videre ♥ Vi snakkes senere i dag!

HVIS JEG VAR RIK…

Skulle jeg bodd i dette huset

 


Eller dette…

Jeg skulle hatt dette kjøkkenet..

Eller dette..

Jeg skulle hatt dette badet..

Eller dette..

ELLER dette…

Eller dette da..

Dette skulle vært gangen

Eller kanskje dette..

Og til det vanskeligste å velge, soverommet, skulle sett omtrent slik ut..

Eller som dette..

 

Og rommet til Leo skulle sett omtrent slik ut..


Eller som disse..

Åh, tumblr er så deprimerende, inspirerende og fantastisk på samme tid!! God kveld alle sammen ♥ I dag har jeg hatt en ellers veldig rolig dag, jeg har (tro det eller ei) faktisk sminket meg i dag, så det er litt uvant å gå forbi speilet noen ganger, men jeg blir vel vand til det!

Har også på meg en genser som ikke er hettegenser i strl XL i dag, noe som også er veldig rart, og begynner sakte men sikkert å føle meg litt mer som meg selv igjen. Det er utrolig hvor lite man bryr seg om hvordan man ser ut når man virkelig føler seg ille over tid, men nå ser det ut til at ting begynner å lette seg litt med tanke på formen min, og det er jeg sååå glad for. Gleder meg til tiden fremover!!

Nå skal jeg og Fredrik spise pizza, så håper jeg dere alle har en kjempe flott lørdagskveld ♥ Snakkes i morgen!

Del gjerne innlegget videre!! 

HVOR GÅR GRENSEN?

Siden 2001 har 17 levedyktige og friske fostre blitt abortert bort her i Norge av kvinner som har søkt om senabort, og fått det godkjent. 17 menneskeliv. Eller?

Og nei, det er aldri noen slags garanti for at disse fostrene/menneskene/ikke-menneskene skulle overleve om svangerskapet ble fullført, eller om fosteret hvert fall fikk sjansen sin i livet med de ressursene man bruker når barn blir født premature. Men det er aldri noen garanti uansett, så det synes jeg ikke man kan gå ut i fra. 

Jeg leste her om dagen en veldig sterk historie om det som blir omtalt som mirakel-babyen fra USA. Amilia Taylor, Som i 2006 ble født bare 21 uker og 6 dager gammel. (Les hele historien HER) Amilia overlevde, og er i dag ei frisk jente på 8 år.

Det er eldre fostre her i Norge som blir abortert bort, til tross for at de kunne ha klart seg. Er ikke fostrene også mennesker om de er levedyktige?

Dette var et sjeldent tilfelle så klart, men det viser jo at fostre som er født såpass tidlig kan overleve. De har en mulighet, en sjanse. Og det, det holder for min del. Det skjer at fostre i Norge blir abortert vekk, og som har et bankende hjerte når det blir fjernet fra livmor og fostersekk. Og hva må sykepleiere/jordmødre gjøre i disse tilfellene? Jo, de må legge dem i tepper og vente på at de skal dø. Brutalt og ærlig. Noen ganger tar det over 1 time før de små hjertene deres stopper.

 Det gjør vondt langt inni sjelen å skrive dette innlegget. Hele saken ryster meg enormt mye. Men mest av alt blir jeg forbanna. Hvem er vi til å bestemme hvem som skal leve og ikke?

De kvinnene som har gjort dette, jeg kan ikke snakke for dere. Dessverre. Jeg aner ikke hvordan dere opplevde situasjonen, og ei heller hva deres grunn var. Jeg regner med dere hadde gode grunner, og jeg regner med det var en tøff prosess for dere. Men jeg klarer faktisk ikke la være å se at et menneskeliv ble revet bort, uten at dette var fosterets skyld på noen som helst måte. 

Og for all del, jeg prøver alltid å trå litt forsiktig når jeg skriver innlegg som disse, men jeg kan heller ikke la være å gjøre dere klar over min mening rundt det hele. Jeg prøver alltid å se at det er to sider av en sak, og jeg prøver alltid å forstå begge partene på best mulig måte. Fra mitt ståsted i dag er det veldig feil å abortere vekk et levedyktig foster. Uansett årsak. Men samtidig, hvor lett er det ikke å si for meg? Jeg vet aldri hva jeg ville tenkt om jeg for eksempel var blitt voldtatt og ikke la merke til at jeg var gravid før over 22 uker ut i svangerskapet. Jeg vet aldri 100% sikkert hva jeg ville gjort i deres sko, det eneste jeg kan uttale meg om er hva jeg tror jeg ville gjort. Men jeg kan allikevel si at jeg har sterk tro på at jeg ikke ville tatt senabort, uten at jeg har vært i denne situasjonen selv, og opplevd tankene og følelsene som også spiller en stor rolle i et slikt valg.

Jeg ser på det slik: hvis man er så “sterk” at man kan fjerne et foster som er levedyktig, er man ikke også sterk nok til å kunne adoptere det bort? Til å kunne gi det en sjanse i livet selv om den sjansen ikke innebærer at du selv tar hånd om det? det er 6 års adopsjonskø i Norge. 6 hele år.

Jeg sier ikke at adopsjon er den enkleste tingen i verden. Langt, langt der i fra. Men hvis man klarer å fysisk fjerne det fra verden, kan man da ikke heller fjerne det fra sin egen verden?

Man vet jo ikke hvor mange av disse fostrene som hadde overlevd, men jeg trodde helt oppriktig at det var ulovlig å ta livet av levedyktige mennesker, uavhengig av alder og størrelse.

 Når man snakker om senabort er det umulig å la være å dra inn om abort er riktig eller galt. Som jeg har skrevet tidligere her, så respekterer jeg at det er det riktige for noen å ta abort (også senabort) men det vil aldri bli riktig for meg. Jeg respekterer hva andre mennesker velger, selv om jeg ikke alltid kan forstå. Og det synes jeg er veldig viktig å med her.

 Er det et liv fra unnfangelsen skjer, eller er det et liv når hjertet starter å slå? Er det ikke et liv før man er født, eller er det et liv når man selv blir levedyktig utenfor livmor? Dette er et ufattelig vanskelig tema. Jeg føler uansett at jeg sier noe galt når jeg uttaler meg om verken det ene eller det andre. 


Foster i uke 5.


Foster i uke 11. Fostrene ser altså slik ut 1 uke før det ikke er lov å abortere dem vekk. (abortgrense uke 12)


Foster i femte måned i svangerskapet (22 uker og 2 dager) Det vil altså si at det i Norge har blitt abortert vekk fostre som disse.

/Bilder hentet fra babyporten.no

Når går grensen på menneske og ikke?

EDIT: Mange som tydeligvis ikke leste innlegget godt nokJeg dømmer absolutt ingen, som jeg også synes jeg får med godt i innlegget. Det står klart og tydelig at er snakk om friske, levedyktige fostre. Jeg skriver ingen steder at jeg tar utgangspunkt i at mor har en alvorlig sykdom som gjør at å fullføre svangerskapet mest sannsynlig vil koste eller endre livet hennes fatalt. Da stiller saken seg annerledes.

Del gjerne innlegget videre ♥

NÅR LIVET DITT BLIR SNUDD PÅ HODET

“Du kan ikke late som om du er så overrasket over at du blir gravid når du vet hva du har gjort”

Jo, faktisk så kan jeg det. Graviditeten var ikke planlagt, og det ble gjort tiltak for at dette ikke skulle skje. Selvsagt. Ingen 16 åring’s drøm er å bli gravid, la oss være ærlige her.

For litt over et år siden skulle jeg starte i 10ende klasse. Jeg husker jeg gledet meg så masse, samtidig som jeg gruet meg litt. Skulle året gå fort eller treigt? Kom jeg til å miste kontakten med vennene mine fra ungdomsskolen når jeg begynte på videregående? Kom jeg til å klare å gjøre det bra nok det siste året på ungdomsskolen, sånn at jeg kom inn på skolen i Larvik?

Året gikk fort! Alt for fort. Men samtidig føles det ut som det er flere år siden jeg var på klassetur med den trygge, gode klassen min fra ungdomsskolen. Men så er det bare måneder siden? Helt uvirkelig. Det er bare noen måneder siden fremtiden min så annerledes ut, veldig annerledes. Det er bare noen måneder siden jeg satt på rommet mitt i Gjøvik og slet med engelskoppgaven jeg skulle levere samme kvelden. Det er bare noen få måneder siden jeg dro til Larvik med flyttelasset mitt for en ny start. Og det er, faktisk, kun 4 og en halv mnd siden jeg satt på legekontoret og fikk beskjed om at kroppen min bar på et barn.

Tenk at livet kan forandre seg så raskt?

Tenk at lille meg, 1.60 høy, og bare 16 år er så langt frem i livet, i forhold til hva alderen min tilsier. Hvordan vil det bli? Hvordan kommer jeg og Fredrik til å taklet alt? Jeg kan faktisk ikke stolt fortelle dere at jeg har innsett at jeg er gravid, og at det har virkelig har gått opp for meg at jeg bare i løpet av noen måneder skal bli mor. Det er så ufattelig vanskelig å forstå. Det er som å leve i en drøm, du vet at du våkner snart, men du vet aldri når. Og det er sånn det føles for meg, enda jeg er over halvveis i svangerskapet. Enda jeg kjenner den lille sparke hver eneste dag, enda jeg mottar gaver til lille Leo. Enda jeg ser på ting til han på nettet og planlegger hva jeg skal kjøpe og ikke. Livet mitt føles ikke virkelig.

Om noen få måneder er det ikke bare meg lenger. Det er en til også. Da har jeg og Fredrik et lite barn sammen, og store deler av begge våres vennekretser har ikke engang kjæreste. Rart? JEPP. Men det føles ikke galt, overhode ikke, det føles bare veldig, veldig snodig. Jeg var bare 16 år og knapt en måned når jeg ble gravid. Og nå kan jeg se slutten av svangerskapet, selv om det enda er noen måneder igjen. Noen dager vil jeg bare ønske at jeg er gravid for alltid, og noen dager vil jeg ha Leo i armene mine med en gang. Hvorfor føler jeg meg ikke klar?

Kanskje man aldri blir 100% klar? Kanskje man aldri egentlig er ordentlig forberedt på ansvaret det er å ha et barn? 

Plutselig skjer det uventede, enten det er positivt eller negativt. Ting kan skje så ufattelig raskt. Man vet aldri når noen plutselig kan bli revet vekk fra livet ditt, eller når noen plutselig uventet dukker opp. 

 

 

Og nå sitter jeg her da. Bare noen måneder senere fra et vanlig liv som ei vanlig jente i vanlige, lille Norge. Med en fremtid som er veldig ukjent og ny i forhold til hva jeg trodde den skulle være på dette tidspunktet i livet mitt.

Del gjerne innlegget videre ♥

OFTE STILTE SPØRSMÅL

Til tross for at jeg allerede har hatt 2 spørsmålsrunder, får jeg stadig nye lesere som lurer på mye. Og det er jo helt greit, jeg hadde nok vært ganske nysgjerrig selv! Derfor tenkte jeg å svare på noen ofte stilte spørsmål som mange lurer på, både i kommentarfeltet, på facebook og i virkeligheten. Håper de av dere som lurer på dette får svar dere er fornøyde med ♥

 

Har du kontakt med barnefar? Hvem er barnefar? Barnets far er kjæresten min, Fredrik. Er selvsagt at vi har kontakt!

 

Hvor gammel er barnefar? Han er 17 år, og fyller 18 i Januar 2015.

 

Ble det brukt prevensjon? Var graviditeten planlagt?
Det ble brukt prevensjon, og graviditeten var selvsagt ikke planlagt.
Bor du alene?
Ja, det gjør jeg! I Desember flytter jeg og Fredrik til ny, større leilighet! Ved mindre sjansen byr seg tidligere da, haha.
Kan du godta meg på Facebook?
Dette har det vært mye av, og jeg skulle gjerne godtatt hver og en av dere, selvfølgelig! Det er så utrolig koselig at dere ønsker det. Men jeg kommer nok bare til å godta venner og mennesker som er bekjente, og mennesker jeg vet hvem er. Håper at dette er forståelig ♥ Dere må uansett gjerne følge meg på den private facebooken min, dette gjør du ved å trykke “FØLG” når du er inne på profilen min. Jeg minner også om facebookprofilen til bloggen som er HER
Går du på skole?
Det var det som egentlig var planen. At jeg skulle gå på skole frem til jeg gikk ut i permisjon. Men som de av dere som har lest bloggen en stund vet, så har formen min vært  helt umulig de tidligste ukene i svangerskapet.
Jeg skulle begynne på skolen i uke 9/10 (?) om jeg husker riktig. I denne perioden kastet jeg opp opptil flere ganger om dagen, og da spesielt på formiddagen og tidlig morgen. Det hendte flere ganger at jeg kastet opp når jeg var på vei til skolen, og da gikk jeg rett og slett hjem igjen. Det var ofte at jeg kastet opp på nettene, og lå kvalm og våken, og det ødela søvnen, som igjen gjorde at jeg var dødssliten når jeg egentlig måtte stå opp til en skoledag på 6 (?) timer. Dette foregikk til langt over 12 uker ut i svangerskapet, og da fikk jeg beskjed av skolen at ble for mye å ta igjen, og at de anbefalte meg å gå ut i permisjon. Jeg er enda ikke helt bra, og jeg merker hvor sinnssykt dårlig jeg blir om jeg får lite hvile og søvn, og det i uke 21. Selvsagt, jeg er gravid, og ikke syk, men når du er så dårlig som det jeg har vært så blir det å sitte i et klasserom fra halv ni til halv fire noe som blir helt urealistisk å få til på en bra måte.
Og ja, jeg prøvde alt av råd mot kvalme. Spise tørr kjeks på sengen før jeg sto opp, sitronvann, salte ting, cola, ingenting hjalp.
Er du fortsatt 16 når du får barnet? Er du født i 1998?
Jeg er født 7 Juni 1998, så ja, jeg vil fortsatt være 16 år når Leo blir født.
Er det gutt eller jente du får? Hva skal h*n hete?
Gutt ♥ Han skal hete Leo! Ved mindre vi ser han og bare tenker at navnet overhode ikke passer, selvfølgelig.

Endelig 21 uker i dag!! Åå, så fine, gode, snille lesere jeg har!! Dere skal vite at jeg setter enormt stor pris på alle meldinger dere sender meg ♥ Ikke glem å dele innlegget videre!

(Det skjedde et eller annet med teksten i dette innlegget som gjør at noe tekst er sammenhengende og noe med avsnitt, og jeg får dessverre ikke gjort noe med det, selv om det irriterer meg noe til de grader. haha!)

“HVORFOR TOK DU IKKE BARE ABORT?”

“Hvordan er det, egentlig? Å være 16 og gravid?” er et spørsmål jeg får overraskende ofte.

Joda, det er jo helt greit. svarer jeg ofte. Og det mener jeg ofte også, bare så det skal være sagt.

Jeg prøver å ha en positiv blogg. Med glade, fine innlegg med masse flott i. Men dessverre er ikke det tilsvarende livssituasjonen min, så et hvert innlegg får dessverre ikke blitt fylt av positivitet. Jeg er åpen og ærlig om livet mitt som gravid 16 åring, og det betyr også at jeg er åpen og ærlig om livet mitt på de dagene som er litt vondere enn alle de andre. Sånn er det.Jeg mener at en blogg som omhandler hvordan det er å være 16 og gravid ikke alltid burde være fylt av positivitet. Jeg føler det blir litt feil, litt falskt. Jeg lever ikke livets glade dager, selv om det er stor forskjell fra dag til dag. Situasjonen min er veldig vanskelig for mange å forstå, og ikke minst, vanskelig for mange å respektere. Og det er greit, det. Men jeg vil bare gjøre et par ting soleklart her.

Jeg er så lei av å møte fordommer fra mennesker som ikke engang vet annet enn at jeg er 16 og gravid. Av å møte mennesker som tror de kjenner situasjonen min bedre enn det jeg gjør selv. “Men hvorfor tok du ikke bare abort, du er jo så ung”?

Jeg har møtt (overraskende) mange mennesker på veien som har ment at abort er den eneste utveien, og de mener (faktisk) oppriktig at de ikke klarer å forstå hvorfor jeg ikke bare har gjort det. Og det er ikke det at det sårer meg, langt i fra. Det er det at det overrasker meg så fælt.

Jeg har tydeligvis et menneskesyn som ikke er så vanlig for veldig mange mennesker.  Jeg mener at mitt eget barn ikke skulle lide for at jeg hadde vært uheldig, for det har jeg. Jeg ga ikke faen i prevensjon, som du mener at jeg har. Jeg var ufattelig uheldig. Jeg var den ene av en million. 

Det er ikke noe å skryte av at du synes det er å “bare” ta abort. Flott for deg at det er enkelt å ta abort om du uheldigvis skulle blitt gravid, men respekter hvordan andre mennesker velger. Det er ikke noe fasitsvar på hva som er riktig å gjøre når man blir uplanlagt gravid. Det er forskjellige meninger, og det skal respekteres. Det overrasker meg at så mange godt voksne mennesker ikke har bedre oppdragelse og ikke klarer å se flere sider enn kun sin egen.

Det gjelder også de menneskene som har fortalt meg sin mening og argumentert for det, uten at jeg i det hele tatt har spurt. Hvorfor er meningen din så viktig? Hvorfor forteller du meg det? Jeg skjønner faktisk ikke. Hva gjør at din mening har så mye å si? Hvorfor har du en trang til å fortelle meg det? Er du redd for at jeg ikke skulle ta den veien du ville tatt, og hvorfor er du det?

Klarer vi ikke respektere andre mennesker for valgene de tar? Klarer vi ikke å sette oss inn i andres situasjon, og prøve å forstå? Har vi ikke alle sammen blitt oppdratt til å vite hva man uttaler seg om, før man uttaler seg om det?

Herregud så moden jeg har følt meg de siste månedene jeg har vært gravid. Jeg setter så pris på at jeg respekterer andres mennesker for valgene de tar, uansett om det ikke er valget jeg selv ville tatt. Jeg er så ufattelig glad for at jeg ikke har noen slags behov for å uttale meg om ting jeg ikke aner noen verdens ting om. 

Og mens jeg fortsetter å lese om ting som blir sagt om unge gravide (inkludert meg selv), lener jeg meg langt tilbake i sofaen og tenker “Fy faen så glad jeg er som ikke er forhåndsdømmende ovenfor andre mennesker”

Del gjerne innlegget videre ♥

JEG ER TILBAKE

Hva har skjedd siden sist? Tja

Jeg har kommet til rank 76 i tetris battle på facebook, katten min som jeg tidligere gikk gravid sammen med har fått kattunger, jeg har kommet over halvveis i svangerskapet (!!) OG jeg har fått litt energi tilbake og er klar for å gi alt her på bloggen.

Jeg har savnet bloggen! Og det er godt å være tilbake. Men jeg må bare gjøre dere klar over at blogg faktisk er mye jobb. Det er som en jobb du aldri går fra, du tenker over hva du skal skrive om, når du skal skrive om det, og hvordan du skal formulere deg, til enhver tid. Notatene på Iphonen min er blitt flittig brukt siden jeg startet å blogge, for å si det sånn! Og joda, jeg liker det. Det er veldig altoppslukende å ha en blogg som i tillegg er på topplisten, det la jeg godt merke til. Du føler at så mange forventer noe av deg, og du vil selvsagt levere så godt det er mulig.  

Og forresten, siden jeg startet å blogge såpass tidlig igjen i forhold til hva jeg hadde tenkt, så trekker jeg vinneren av giveawayen rundt 25 November! Det vil si at de av dere som ikke har meldt dere på kan gjøre det HER ♥

Som dere sikkert ser har jeg fått ordnet bilder i headeren, noe jeg er utrolig glad for! Det er noe jeg har “savnet” ved bloggen min, og at designet endelig er i orden gjør at jeg kan få litt ro i sjela. Design på blogg er egentlig ganske så enkelt, det tar bare noe så innmari mye tid! Tror jeg til sammen har brukt rundt 4 timer på å få det slik jeg har fått det nå, og det er jo ikke akkurat så fryktelig proft heller.. hahah

Det er meg en glede å fortelle dere at det ikke er lenge til jeg og Fredrik flytter inn i ny, større leilighet! Vi har gjort om litt i planene, og planen nå er at vi flytter en gang mellom 12-19 desember. Jeg fant ut at det var sånn det var mest økonomisk gunstig, og å flytte er jo noe jeg har gledet meg til ganske lenge nå, så en fremskynding gjør meg ingen verdens ting. Jeg kommer til dra hjem til familien i Gjøvik så fort vi har fått flyttet alle tingene våre på denne tiden, så får ryddingen og innredningen vente til hvert fall etter jul. Det blir veeldig godt å få begynt å ordne alt til Leo sin ankomst i Mars!!

Det at det var såå mange som synes det var dumt at jeg sluttet å blogge for en periode gjorde meg utrolig glad, misforstå meg rett, det inspirerte meg til å starte tidligere enn hva jeg egentlig hadde planlagt å gjøre. Jeg gleder meg til å blogge fremover, og jeg håper alle mine tidligere og nye lesere gleder seg også!

 

 

20 uker og 6 dager gravid i dag!

Utrolig fint om dere kunne ha hjulpet meg litt i gang med bloggingen og delt bloggen min videre på facebook og instagram ♥ Snakkes!!!

TAKK FOR MEG

Jeg har tenkt litt på dette, og bestemt meg for at bloggen vil bli lagt ned til Januar. Jeg har all verdens tid til bloggen, men ikke energi lenger.

Jeg er tilbake i Januar, og håper da at mine flotte lesere også er tilbake. Det er kanskje dumt å slutte når jeg er såpass langt opp på topplisten, men jeg må lytte til hva kroppen min forteller meg.

Om dere vil følge meg videre frem til Januar, kan dere følge meg på Jessicaener på instagram. Jeg vil oppdatere dette innlegget i løpet av helgen med vinneren av giveaway!

Takk for all oppmerksomhet og fine meldinger hittil! Kanskje er jeg tilbake tidligere også?