Eller.. Jeg tror i hvert fall at jeg har bestemt meg! Joda, jeg har nok det. Jeg kommer mest sannsynlig til å starte på skole til høsten, hvis det er mulighet for at jeg får tatt første året på deltid. Jeg har tenkt mye i det siste, og jeg er rimelig sikker på at det kommer til å bli det riktige å gjøre. Men, ting kan alltids snu. Det ser hvert fall ut som at dette er det riktige per nå! Heldigvis søkte jeg meg inn på skolen i vinter, i tilfelle jeg skulle komme til å ønske dette, og det kan dere tro jeg er glad for nå!
Noen bilder fra dagen! Det var så lyst ute at jeg myste på 80% av bildene, men det får bare gå!
Håper alle har hatt en fin start på fellesferien og ikke minst helgen! Det har hvert fall vi, og vi kom hjem fra en liten tur nede ved havna for en liten stund siden nå. Utrolig deilig vær ute, så det var veldig koselig.
Det er forresten helt vilt med babyer og gravide over alt! Som dere vet kjenner jeg at lysten på to barn kommer smygende inn på meg av og til, selv om vi ikke kommer til å skaffe oss en til på noen år, og det med at jeg ser gravide over alt hjelper ikke særlig. Jeg kjenner at jeg har kjempelyst til å gi Leo søsken, spesielt siden jeg selv vokste opp med 2 søsken. Fredrik derimot.. La oss si at hver gang jeg spør Leo om han vil ha en lillesøster, så kommer Fredrik bort og sier at han heller kan få en hund. Men det skal sies, blir jeg gravid igjen før vi egentlig har tenkt, så blir det en baby til.
Det skal hvert fall bli godt å starte på skolen igjen til høsten! Og jeg har ikke tenkt til å slutte med bloggingen heller, så det blir travelt, men det skal jeg fikse ♥
.. Når de små har det vondt. Leo sliter nok veldig med tennene sine om dagen, for han har knapt sovet i natt og var ikke særlig interessert i å sove på morgenen i dag heller. Så håper vi at han får sove litt uten at tennene plager ham senere i kveld! Det har vært litt sånn som dette de siste dagene (les: nettene)
Han har hendene sine i munnen hele tiden (dette har dere sikkert lagt merke til på noen bilder av han?) og han virker generelt veldig urolig inntil han får noe å sutte på. Dette gjelder selvsagt ikke alltid, men mistenker allikevel sterkt tennene. Har kjent etter, og da ble det lille av tvil borte!
Stakkar lille gutten min! Vi håper i hvert fall at han sovner lettere i kveld og at han ikke har så mye vondt. Tenk å ikke kunne si i fra at man har vondt! Har fått tips om å kjøpe en bitering og legge den i fryseren litt slik at den kan lindre det litt. Håper det fungerer!
Nå er vi i hvert fall hos moren til Fredrik og har vært her en god stund. Leo er fortsatt våken og nekter å sove selv om jeg ser at han er veldig trøtt. Regner med han sovner veldig, veldig snart!
Og deeer sovnet han! Nå skal vi film, slappe av, og nyte fredagskvelden! Ha en fin kveld, dere ♥
Det var litt rart å se alle vitnemåls-utdelinger på facebook i går! Synes også det var ganske merkelig at vennene mine er ferdig med første videregående, og jeg har ikke en gang begynt. Synes av en eller annen grunn at det var litt vondt samtidig, fordi jeg kjente litt på at jeg burde ha vært ferdig nå selv – til tross for at jeg vet at det ville vært helt umulig med formen min i svangerskapet. Jeg vet jo at det ikke er lenge til jeg får startet på utdanningen min selv, men det er fortsatt litt.. Ja, rart og for meg litt trist. Spesielt siden jeg synes det er så viktig!
For et år siden i dag var jeg på avslutningen min på ungdomsskolen med alle vennene mine i Gjøvik, og jeg hadde pakket det siste til jeg skulle flytte til Larvik. Ekstremt merkelig å tenke på! Samtidig er jeg veldig glad for den store forandringen, selv om ikke jeg ikke legger skjul på at jeg savner Gjøvik litt.
I dag er dagen vi har ventet på, endelig fredag! Og sommerferie for alle dere som går på skole! Det må være ekstremt deilig. Fredrik har jo også sommerferie nå, og han er ferdig på skolen! Veldig rart at Fredrik skal være lærling til høsten når jeg mest sannsynlig begynner på skolen.
I dag har jeg i hvert fall vært ute på bursdagslunsj med Marthe som blir 18 i dag! Vi gikk også litt i byen og kikket, og det var som vanlig veldig koselig. Herregud, tenk at det bare er et år til jeg selv blir atten? Det føles faktisk skikkelig surrealistisk. Synes ikke det er lenge siden jeg var konfirmant! Nå må tiden roe seg litt ned, jeg merker at jeg strever litt med å følge med. Det gikk for alvor opp for meg at jeg virkelig nærmer meg voksen når storesøsteren min fylte 18 nå i høst. Gud, så rart.
Nå skal vi i hvert fall snart bort til moren til Fredrik for å spise middag. Håper alle får en fantastisk fredag ♥ Vi snakkes senere i kveld!
Jeg puster lettet ut før jeg fortsetter skrivingen. “Og ja, det “enkleste” ville vel vært å ta abort, det tror jeg alle skjønner. Hadde det kun vært lagt vekt på hvordan andre skulle reagere eller hva andre skulle tenke når dette kom ut, hadde det ikke vært stor tvil om hva jeg hadde gjort. Men jeg føler ikke jeg kan være så egoistisk at jeg tenker sånn i denne situasjonen. Synes du det er teit at jeg ikke har tatt abort? Helt greit. Tror du at jeg ødelegger fremtiden min? Helt i orden. Alle har rett til å tenke og si nøyaktig hva de mener.” jeg sitter lenge og kikker på hva jeg har skrevet i statusoppdateringen på facebook før jeg ser ned på den lille magen min.
Jeg trykker “post” Nå har jeg gjort det, og nå er det ingen vei tilbake. Det føles aller mest godt.
Dette postet jeg på Facebook for 11 dager siden. I dag er jeg 17 uker gravid, og har nå endelig opprettet meg blogg. Det føles veldig rart. Sist gang jeg hadde blogg var jeg vel 11 år gammel, og det var langt fra en mammablogg.
Uke 17
Fredrik kommer plutselig inn døren. “Hvordan gikk det? Hvordan tok de det?” spør jeg raskt. “Bra, tror jeg” svarer han. I dag fortalte Fredrik det til vennene sine også. Vi bestemte oss for å fortelle “alle andre” det etter 12 uker. Da var liksom den magiske grensen på 12 overgått, og sjansen for å miste er mye mindre. Vi drøyet det allikevel ganske lenge da. Tror vi bare trengte den ekstra tiden til å klargjøre oss.
Jeg tenker mye på hvordan det vil bli om jeg mister. Selv om jeg aldri ønsket å bli gravid så tror jeg nok at jeg ville blitt fryktelig lei meg om jeg skulle mistet nå. Fredrik og jeg har derfor bestemt oss for at hvis jeg mister nå så skal vi prøve å bli gravide når det er trygt igjen. Jeg tror vi bestemte oss for det fordi det ville vært et stort tomrom for oss begge, og noe som kom til å bli ufattelig vanskelig å bare legge bak oss. Spesielt også fordi vi nå begynner å vende oss til omstillingen.
Nå ligger jeg bare og tenker. På den lille jenta i magen (som jeg er helt sikker på at det er, ultralyd om to uker) og på Fredrik. Hvordan han kommer til å takle alt fremover, og hvordan jeg selv kommer til å takle alt. Neste gang jeg er gravid håper jeg det ikke blir sånn som denne gangen. Jeg håper jeg slipper å være så mye lei meg, jeg håper jeg slipper at menneskene rundt meg ser på graviditeten som noe forferdelig, og mest av alt håper jeg Fredrik ønsker barnet fra starten av.
Uke 10/11(?)
23 mars. Da er det termin, hvis ikke den blir justert på den ordinære ultralyden. Jeg gleder meg, men jeg gruer meg også. Vil jeg bli en flink nok mamma? Kommer alt til å gå bra? Er den lille babyen vår frisk?
Jeg har allerede vært på noen ultralyder. Sist for en måned siden tror jeg, når jeg var 13 uker og 3 dager. Jeg fikk time direkte til sykehuset fordi jeg hadde så vondt, men alt var i orden. Den lille sprellet med armer og ben, og det var super spesielt. Skulle ønske Fredrik var med, men han måtte på skolen.. Jeg spurte ikke om de så om det var jente eller gutt, men tror kanskje det var for tidlig uansett. Jeg angret litt for at jeg ikke spurte uansett da.
Fredrik håper at babyen er en jente, men jeg synes ikke det har noe å si. Men jeg vet at det er jente. Hun skal hete Jenna.
Gjett hvem som har ryddet i arkivet sitt?! Jeepp, jeg har. Jeg måtte riktig nok rette opp i grammatikken min her i dette innlegget jeg fant (gud, den har virkelig forbedret seg på disse månedene!) Men jeg kunne ikke la dette stå upublisert lenger, selv etter all tiden. La riktig nok til noen bilder! Håper dere har hatt en bra dag ♥
Husk å følge meg på instagram for videoer av Leo og ytterligere oppdateringer i hverdagen vår! Klikk HER!
Dagen er alltid fantastisk med Leo, og i dag var intet unntak. Når Fredrik gikk forbi meg med han på vei til badet i stad, samtidig som han oppgitt fortalte meg at “lillegutt hadde tisset seg gjennom igjen” så begynte Leo å le! Fredrik og jeg knakk sammen i latter vi også. For et herlig øyeblikk!
Grusom har den vært fordi livet mitt er helt over. Og da mener jeg helt over. Vi har allerede sett ferdig tredje sesong av Orange is the new black, og det er nøyaktig slik det føles. Hva skal jeg gjøre? Og ikke minst, hva skal jeg bruke kveldene på? Jeg tror alle som har vært hektet på en serie kan kjenne igjen disse følelsene. Så, er det noen som vet om en serie som er minst like bra som den? Lykke sendes dere som kommer med tips ♥
Ellers har dagen vært preget av ekstremt dårlig vær! Det blir nok tordenvær i kveld, og det er jeg ikke helt superhappy for. Men det går nok greit! Nå skal jeg nyte sitronvann, nettshoppe, og rydde! Håper alle har hatt en fin dag, og at været har vært bedre der dere er!
I går kveld startet jeg såvidt med pakkingen til vi skal flytte, og i nattbordskuffen min fant jeg et av de første ultralydbildene av Leo. Det var så spesielt og koselig å finne igjen! Surrete som jeg er, har jeg ikke funnet flere av minnekortene som jeg har en del bilder av ham på fra den aller første tiden. Regner med de dukker opp i tiden frem mot vi flytter.
Jeg har hvert fall funnet noe jeg kan dele med dere, et lite tilbakeblikk på den aller første tiden med lillemann!
Rett før operasjonen. Jeg husker jeg var så fryktelig nervøs at jeg skalv!
Lillegull noen timer etter at han ble født. Her ligger han hos meg i sykehussengen.
Koser seg hos pappaen sin!
En litt stolt (og veldig sliten!) mamma! Her med en to dager gammel Leo.
På vei hjem fra sykehuset ♥
Tante Julie som besøkte oss på sykehuset!
Barseltid.
Åh, jeg trengte dette i dag!
Fryktelig merkelig at noen av disse bildene er 3 måneder gamle.. Føles ut som det kunne ha skjedd for en uke siden! Han har vokst så mye. På hans minste på sykehuset veide han 3550 g, nå veier han 6660 g. Det er så rart hvordan noe så lite kan vokse seg litt større for hver dag. Eller, det i seg selv er kanskje ikke så fryktelig rart- men når du ser på nært hold og er vitne til at et bittelite menneske som du selv har skapt vokser til, da det blir rart.
Tenk at for 4 måneder siden så var han inne i magen min? Det er helt merkelig hvor mye som kan skje på kort tid.’
Tenk at for 4 måneder siden, så trodde vi at vi hadde en anelse om hvordan det skulle bli? Haha, vi tok så fryktelig feil. Det ble så uendelig mye bedre♥
Aller først, nei, det er ikke en baby til på vei (Enda)
Men, Fredrik og jeg har snakket om at vi ønsker at Leo skal vokse opp med dyr, ettersom vi selv gjorde dette begge to, men nå som vi leier har vi ikke muligheten til å skaffe oss noen, og det er jo uansett veldig tidlig. Når jeg enda bodde hjemme hos mamma og pappa hadde vi to katter, og jeg synes faktisk det er utrolig mye selskap i dyr. Det er vel noe av det jeg har savnet mest etter jeg flyttet hjemmefra!
Fredrik vokste opp med hunder, og vil derfor ha hund, men jeg synes hund virker som så utrolig mye mer ansvar enn hva en katt gjør. Vi var vel egentlig enige om at vi ville ha en katt som skulle hete lunsj, men fungerer katter og babyer godt sammen? Æh, jeg har så mange spørsmål. Det blir vel uansett en stund til, så det meste slipper jeg å tenke på! Men tenk det da, enda et lite familiemedlem! Da hadde jo familien vært komplett. Neida, mangler nok en liten lillesøster også.
Vi skal selvsagt tenke oss veldig godt om før vi eventuelt tar denne avgjørelsen, for et dyr er mye ansvar uansett.
Uansett, i dag har vi hatt det kjempekoselig! Dere fikk jo tidligere høre om morgenen min, og i dag tidlig regnet det helt sinnssykt. Det første jeg tenkte er at dagen måtte bli en innedag, og det ble det jo også. Vi har riktig nok vært ute en liten tur på butikken, men ellers har vi holdt oss inne på grunn av været, og det har vært veldig greit!
Ettersom vi nå flytter om 2 uker har jeg begynt å tenke litt på å pakke, så jeg får se om jeg starter i løpet av kvelden. Alltids bedre å være litt tidligere ute, enn litt for sent! Ønsker dere en kjempefin kveld videre, og håper dere har hatt en fin dag!
Jeg våknet opp av at Leo våknet (ikke egentlig så rart) og løftet han over fra vuggen hans til sengen vår. Han er alltid så blid om morgenen, så vi lå og koste en stund før jeg startet å rydde i leiligheten. Så satte jeg meg ned for å sjekke bloggen.
Jeg kikker søvnig over på bloggforsiden min og nyter headerbildet av Lille Leo og jeg. “Fredrik, du er egentlig ikke en såå fryktelig fotograf som jeg fortalte deg forrige uke!” roper jeg ut til Fredrik på kjøkkenet, etter jeg har stirret på bildet i noen minutter. Responsen er like fortryllende som alltid. “Takk.”
Plutselig ser jeg det. Bannerne på siden min, de fine reklamebannerne, som pleier å bestå av søte babyer med liberopakker i hendene og med gigantiske glis i de, søte, små ansiktene sine. Andre ganger er det compeed gnagsårplaster, men det synes jeg ikke er like fullt så koselig. Uansett. Jeg blir sittende litt forskrekket å stirre. Jeg leser høyt. “Ella… EH” Prøver igjen. “Ellaone? Nødprevensjon?” Men hva med de søte babyene med liberobleier? Hvor ble de av, liksom?
“Atte hæ?” Er det eneste han sier før han bryter sammen i latter. Herregud, hva skjedde med å vise litt respekt Fredrik?! Nå synes jeg ikke du skal bli overrasket om jeg hiver deg på dør her.
“Karma Jessica. Karma” utbryter han når han omsider slutter å le. Jeg smiler.
Nå kom Leo og jeg nesten akkurat inn døren etter å ha vært på stranda noen timer. Fredrik var ute med noen venner, så derfor tenkte jeg at Leo og jeg kunne ha litt kvalitetstid sammen.
Det var veldig koselig, og med en gang vi kom dit var det fryktelig varmt! Etter hvert ble det bare kaldere og kaldere, men heldigvis hadde jeg pakket med den fine newbie-dressen til Leo. Han koste seg så masse mens han lå på teppet vårt! Han smilte og lo og har nå begynt å nesten holde ting litt selv i de bittesmå hendene sine. I stad fant jeg han liggende i nestet sitt mens han holdt en leke! Herregud, har aldri vært så stolt i hele mitt liv. Hvordan i alle dager skal det gå når han begynner å snakke…
Ellers gikk vi litt ved strandkanten og Leo var ekstremt fascinert av bølgene som slo inn på stranden. Og måkene! Kjære vene, han bablet og smilet om hverandre når de skrek. Det var en god del barn der, og de ville gjerne komme bort for å se på den lille søte babyen som jeg hadde i armene. I dag var det faktisk ganske mange! Barn er så skjønne, for de er så dønn ærlige! Jeg snakket med ei jente (jeg er elendig på å tippe alder, men kanskje rundt 5-6 år) som kom bort å ville se på Leo, og etter hvert spurte hun hvorfor jeg hadde baby, jeg lo litt og spurte om hun synes jeg så ung ut, og hun bare “ja, men babyen har det fint da” og rett etter det smilte Leo som bare det!
Nå skal jeg starte på pasta bolognese til den snille samboeren min, vi snakkes igjen i morgen!
1. “Er du egentlig sammen med barnefaren?” Og så da? Har det noe å si om jeg ikke skulle vært det?
2. “Har du ikke lest den artikkelen på VG om at du ikke skal spise for to?” Det verste jeg visste under svangerskapet mitt var at noen prøvde å begrense spisingen min. Du våger ikke å fortelle meg at jeg ikke kan sitte innklemt nede i sofaen med to isbokser, sjokoladesaus, marshamallows og spaghetti bolognese til dessert, altså.
3. “Hva skal den lille hete sa du? Er det et navn!?” Uansett hvor pokkers stygt du synes navnet som den gravide har valgt ut til barnet sitt er, hold det for deg selv. Jeg vet ikke med dere, men det siste jeg vil er å fornærme en gravid kvinne. – Og det med gooood grunn!
4. “Om den kjolen får rumpa di til å se stor ut? Eh…” Denne taler for seg selv. Nå har ikke jeg noe spesielt i mot store rumper (faktisk vil jeg gjerne ha det selv) men dere skjønner tegninga. Det er vanlig å gå opp i vekt, tror den gravide er fullt klar over det om hun har gått opp mye.
5. “Men hvem er egentlig pappaen?” Åh, dette fikk til og med jeg under svangerskapet. Neeei, du vet. Ikke kjæresten min hvert fall!
6. “Skal du beholde eller blir det abort?” Jeg tenkte bare å fortelle deg (og alle venninnene mine og skrive det på facebook) før jeg bestemmer meg for å ta abort jeg! Hva tror du!?
7. “Nå er det bare å vente.. Du kommer til å få masse strekkmerker, revne under fødselen, og kroppen din blir aldri den samme igjen!!” Snakk om å krisemaksimere så til de grader. Ta det litt med ro, da.
8. “Herregud, skal du ikke føde naturlig? Pyse” Tro det eller ei, men denne fikk jeg også servert i og med at jeg hadde planlagt keisersnitt. Klapp igjen om ting du ikke aner noe om.
9. “Husk at du fortsatt kan miste da.” Godt du sa det, for den tanken har virkelig aldri slått meg!
10. “Er ikke magen skikkelig i veien når dere skal ha sex??” Ehh…. Er ikke det litt vel personlig å spørre om?
