MIN NYE KROPP

Kropp er viktig for oss. De stadig økende tallene på plastiske operasjoner som buk-plastikk og silikon viser dette tydelig. For ikke å snakke om antallet slanke-reklamer på tv og i media.

Og kropp har også vært viktig for meg. Det skal jeg ærlig innrømme. Når jeg hadde blitt gravid og ting hadde sunket litt inn, så kom den tanken som jeg tror ytterst få snakker høyt om. Hvordan kommer kroppen min til å se ut? Kommer den, som mange påstår, til å bli ødelagt? 

Etter hvert som svangerskapet gikk, kom jeg frem til at uansett hvordan kroppen min kommer til å se ut når jeg er ferdig, så er det ikke noe å gjøre med. Det er jo sånn jeg ser ut, og sånn er det bare. Det får jeg bare akseptere. Dessuten, så vil barnet ditt uansett veie opp for hvordan du ser ut. Man har jo tross alt båret frem et helt nytt menneske!

Nei, det er ikke sånn det ser ut til. Bikinitrusen er bare litt stor der!

Nå har det gått (så og si) 3 måneder, og jeg føler at den nye kroppen min begynner å ligne på den jeg hadde tidligere. Jeg bestemte meg egentlig helt for å ikke poste flere bilder av kroppen min, fordi jeg fikk så mye pepper sist gang jeg gjorde det, nettopp fordi jeg kanskje ikke ser ut som gjennomsnittskvinnen 3 måneder etter en fødsel. Men jeg leste gjennom arkivet mitt, og fant et innlegg jeg tror jeg hadde godt av å lese igjen.

“For vi må jo ha rom for alle typer kropper” Og det synes jeg faktisk er veldig sant. Kan vi ikke bare akseptere at alle ser forskjellige ut? Vi må ha rom for alle, og ikke bare gjennomsnittskvinnen.

Jeg ønsker heller ikke å støte eller provosere noen ved å vise hvordan jeg ser ut. Som dere vet la jeg på meg 25 kg i graviditeten, så jeg vet hvordan det er å føle seg stor. Jeg følte meg uvel dagene etter fødsel, og følte at alle så mye bedre ut enn meg. Men så slo det meg at jeg akkurat hadde båret frem et barn, og plutselig føltes det ikke så ille ut allikevel.

Med en gang jeg stoppet opp ammingen med Leo begynte jeg å jogge. Jeg jogger annenhver dag, (Nei, jeg skjønner heller ikke hvordan jeg har tid til det) og det blir ofte veldig, veldig sent. Jeg spiser ikke godteri, heller ikke annen junkfood, og drikker ikke brus. Jeg har sett tilbake på hvor mye dritt jeg spiste under graviditeten, og rister på hodet bare av å tenke på det. Det samme gjorde jeg før jeg ble gravid. Selv om jeg var tynn, betyr ikke det at jeg nødvendigvis var sunn. Nå er jeg sunn, og det føles veldig mye bedre.

Jeg kan ikke love dere at jeg ikke poster flere bilder i fremtiden, men jeg kan love dere at jeg aldri skal poste retusjerte bilder. Det skal være ekte.

JEG ER ET DÅRLIG MENNESKE

Har helt glemt å fortelle dere om en episode som hendte for en stund siden, og nå kjenner jeg at måå dele det med dere. 

Jeg er jo fryktelig åpen, og det har jeg vært siden dag 1, jeg fortalte dere jo til og med at jeg ble gravid på prevensjon med Leo. Dermed ville jeg unektelig havne i den situasjonen som sist, at jeg finner det ut senere på et legekontor med moren min, og tar derfor regelmessige graviditetstester for sikkerthetsskyld. Ikke at jeg fant det ut sent sist gang, men jo fortere du finner det ut, jo bedre er det. 

Fredrik er (som jeg har nevnt et par ganger) ikke fryktelig interessert i å få en lillesøster på en god stund, for å si det sånn. Faktisk, så er han veldig uinteressert i akkurat det der. Rare greier.. Uansett. Jeg tenkte derfor å lure ham litt. Mamma har alltid sagt at jeg er en god skuespiller, så hvorfor ikke.

Jeg går ut av badet etter å ha tatt testen, og han sitter i stuen så han kan ikke se meg. “Freedriiiik?” sier jeg med en stemme preget av liksom-gråting og snufsing. Det blir helt stille. Etter litt tid hører jeg “Ja?” Og han er like rolig som alltid, jeg kan høre hvor nervøs han er. “Jeg er.. Jeg er gravid” sier jeg med enda mer liksom-gråt i stemmen. Plutselig hører jeg noen som reiser seg rolig fra sofaen og er på vei mot den lille gangen hvor jeg står. Han kommer rundt hjørnet og jeg utbryter “HAHA, JEG TULLA!!”

Han synes ikke det var like morsomt som det jeg kanskje synes, men etter å ha fått ut at han synes jeg var ganske slem og et dårlig menneske et par hundre ganger, så lo han litt han òg. Får håpe jeg ikke blir gravid på en stund, for da tror han vel ikke på meg!

ET ORDENTLIG SVAR

For en ukes tid siden postet jeg feil innlegg, nemlig utkastet av dette i stedenfor det egentlige innlegget. Jeg slettet derfor det egentlige innlegget, istedenfor utkastet, og jeg tok ikke med meg mobilen min når jeg dro ut, og fant det derfor ikke ut før jeg var hjemme kvart over 11 om kvelden. 

Det er tydeligvis en del som ikke har forstått denne greien med  blogg, så jeg skal forsøke å forklare. Eller opplyse, om du vil.

Spør hvilken som helst topplogger om hvor mye tid de bruker på bloggen hver eneste dag. Spør hvilken som helst toppblogger om blogg er en jobb eller ikke, så skal du få svar fra de som faktisk vet hva de snakker om.


Hva er egentlig avgjørende for om du har en jobb eller ikke? Er det om du får lønn eller ei? Om du har arbeidskontrakt eller ikke? Er det om det er et slit av og til? At det er slitsomt? I så fall kan jeg undertegne med et gedigent svart kryss under alle disse “kravene”.

Jeg husker jeg var utplassert på en klesbutikk når jeg gikk i 9ende klasse, og det var fryktelig slitsomt. Jeg tror kanskje det er den mest slitsomme uken i mitt liv. Mulig det er fordi jeg jobbet gratis i forbindelse med skolen, og at daglig leder da utnyttet dette så mye som overhode mulig, men allikevel. Jeg husker til og med at jeg sovnet når jeg kom hjem fra utplasseringen hver eneste dag, uten å overdrive. Men jeg synes allikevel at bloggen er mer jobb. Og nei, det er ikke slik at jeg blir sliten av å sitte å skrive i seg selv, men heller det å ha nye ting å skrive om hver dag. Det er ikke bare å sette seg i sofaen å skrive om pålegget på brødskiven min hver dag, hvis det faktisk er noen som tror det. Jeg nevnte tidligere at når jeg skriver innleggene mine, så “bare skriver jeg”. Dette tror jeg mange misforsto! Ja, så klart “skriver jeg bare” når jeg først har funnet noe å skrive om. 

Ikke bare det. Det er også mail som må svares på. regnskap, fotografering, etc. Jeg har full forståelse for at ikke alle forstår hvor mye jobb det er, men jeg forteller ikke deg at jobben din ikke er en jobb bare fordi jeg ikke har prøvd den selv, så hvorfor skal du?


En vanlig jobb har jo også faktisk (stort sett) ferie, men det har ikke jeg. “Men du kan jo ta deg ferie” Joda, jeg kan det. Og du kan også drite i å møte opp på jobb, men det vil jo få konsekvenser for deg i en eller annen form. Nå er det ikke slik at jeg får sparken om jeg ikke gidder å skrive på bloggen noen dager, men det vil få konsekvenser for meg i forhold til for eksempel inntekt.  Så kan man jo bare svare at “Ja, men du har valgt dette” men mennesker med en “vanlig” jobb velger også sin egen jobb.

Jeg plasserer ikke varer i butikkhyllene på coop extra. Jeg tar ikke i mot bestillinger, og serverer mat på mcdonalds, burger king eller en eller annen restaurant. Nei, jeg blogger. Det ligger masse tid bak innleggene mine, og det er mye jobb. Jeg elsker virkelig det jeg driver med, så jeg håper dere ikke misforstår. Jeg prøver bare å få frem at det faktisk er mye jobb, selv om det kanskje ikke ser sånn ut. 

BABYSHOWER

God kveld alle flotte lesere ♥

I dag har jeg vært med på å overraske flotteste Marthe (du kan lese bloggen hennes HER) med babyshower, og det var utrolig koselig. Jeg kjente ikke så mange av de andre vennene hennes, men de virket som en utrolig herlig gjeng!

Jeg fikk vite om babyshoweren for noen uker siden, og jeg må innrømme at det har vært litt vanskelig å holde det skjult. Heldigvis hadde ingen røpt seg, så hun ble utrolig overrasket og såå glad!

Fra meg fikk hun en lekker ammepute, rosa mykt fleeceteppe, en tights med blonder, og en karusell-spilledåse, som jeg har i blå til Leo.

Jeg var ikke helt fotogen i dag, men det tåler dere! Forhåpentligvis 🙂

Ville så gjerne vise dere det jeg hadde kjøpt tidligere, men kunne ikke det når jeg vet at Marthe leser bloggen min! Det ble litt grilling, masse brus, kjempegode kaker og selvsagt en del fotografering! Hun fikk såå mye fint til Olivia som kommer i september.

Jeg kom akkurat inn døren, og er egentlig veldig sliten! Fredrik er borte med Leo hos noen kompiser for å se fotball, og jeg tror de har kost seg minst like mye som det jeg har i dag. Når han og Leo kommer hjem blir det litt mammakos før jeg skal ut å jogge, som jeg nå gjør annenhver dag. 

Ellers er det mandag og helsestasjonen i morgen, Leo 12!!! uker, ikke 11 uker som jeg først skrev i forrige innlegg. Nå har jeg jo sluttet å amme, så hva skal jeg egentlig skylde på? Kan jo ikke skylde på ammetåken nå lenger.. Er det mulig.. Jaja, godt dere følger med bedre enn jeg gjør selv! ♥

Håper alle har hatt en strålende lørdag hittil!

EDIT: mente selvsagt søndag…

LEO ER 12 UKER GAMMEL

.. Riktig nok i morgen, men allikevel!

Nå har den lille, store gutten vår rukket å bli 11 uker om veldig kort tid, og det er utrolig morsomt å se tilbake på hvordan han har utviklet seg. I starten var han så og si rolig og stille hele tiden, og det har forandret seg litt. Han er veldig bestemt, sta, og vet godt hva han vil og hvordan han vil ha ting. Mye har forandret seg på disse 11 ukene!

Han smiler når vi snakker til ham, ler når vi leker litt med ham, og elsker å bli kost og dullet med. I starten sov og spiste han jo nesten bare, men nå er han veldig mye våken og ekstremt nysgjerrig på tingene rundt seg. Han elsker oppmerksomhet, trilleturer, uroen hans som henger over sengen, og det han kanskje elsker aller mest; å sove på brystet til pappa.

Jeg har også nevnt at Leo begynner å få tenner, så det vet dere jo. Han har begynt å miste hår, så dere kan tro jeg skvatt når jeg så nede i dagsengen hans i går tidlig! Vekten hans er jeg litt usikker på nå, dette skal jeg sjekke på i morgen på helsestasjonen, men jeg vil tippe 6500 gram. Ellers bruker han nå fortsatt 62 i klær, jeg har kjøpt inn en del i 68 til når han begynner å bruke det, og 56 passer definitivt ikke lenger.

Han svarer med masse babling når man snakker til ham, og de små øynene hans lyser opp av nysgjerrighet når man lager forskjellige lyder. Han vil gjerne utforske alle omgivelsene. Han er blitt utrolig sterk i både nakke og ben, og vil aller helst stå på sine egne bein mens vi holder ham, noe vi er forsiktige med. Men om vi gleder oss til den dagen han faktisk reiser seg opp på egenhånd? Jepp!

Han har for alvor begynt å likne litt mer på mammaen sin, og ikke bare Fredrik. Jeg synes for så vidt fortsatt at han absolutt ligner mest på Fredrik, men jeg ser godt at han har mine blå øyne!

Han nærmer seg 3 måneder med storsmskritt, og vi er selvsagt stoltere enn noen gang ♥ Fineste Leo!

BAK FASADEN

Føler dere at dere kjenner meg?

Jeg synes det er ekstremt overveldende hvor mange som er innom bloggen min hver dag. Når jeg klikker meg inn på statestikken er det for meg fryktelig høye tall, og jeg glemmer kanskje litt at det ikke bare er tall, men mange mennesker.

Jeg viser kanskje ikke så mye av hvordan det er bak bloggen, deriblant bilder dere aldri får se, og tenkte derfor å vise litt av det i dag ♥

“Nei, mamma! I dag er jeg for trøtt for bloggbilder!”

I dag og…

Ikke helt min bildedag dette…

“JEG KOMMER TIL Å SKRU AV FIFA FREDRIK!! GI DEG”

“NEI NEI NEI DET ER IKKE SÅNN DU SKAL TA BILDENE FREDRIK”


Og helt til slutt, et bilde av meg tatt 2 uker etter fødsel. Her var strekkmerkene ekstra synlige, jeg var ikke sylslank (LANGT der i fra) og jeg følte meg rimelig ille. Enda hvor mye jeg oppfordrer til at man skal like seg selv uansett, så er det vanskelig å faktisk å gjøre det.

Nå, to måneder senere (jeg lar være å poste bilde av dette, og ikke bare fordi det er veldig lite relevant for innlegget, men også fordi jeg vet selv at jeg ser veldig veltrent ut til å ha født for nesten 3 måneder siden) har jeg nesten kroppen min tilbake. Er det ikke utrolig hva som skjer på kort tid?

DETTE MÅ DERE SE!

Hei dere ♥

Håper lørdagen deres har vært bra hittil! Min startet i 10 tiden når Fredrik kom inn på rommet og skulle lure med seg pcen ut i stuen, han klarte med det å miste laderen på gulvet å vekke meg. Jeg sovnet riktig nok igjen, og våknet i 11 tiden sammen med Leo. Fredrik hørte at Leo våknet og kom stormende inn for å så si at han gjerne kunne ta med Leo ut i stuen slik at jeg kunne sove litt. Lykke! Morgenene med Leo er selvsagt best, men jeg må innrømme at det av og til er deilig å kunne sove bare litt ekstra. Snille Fredrik!

Deretter sto jeg opp igjen etter et kvarter (det var tydeligvis ikke meningen at jeg skulle få bare noen minutter ekstra på øyet) og vi hadde en småtravel morgen inne i leiligheten med koking av flasker, pakking av stellebag, finne klær (bare det er et kapittel i seg sev) men vi kom oss ut døren på vei til kjøpesenteret.

I dag har det vært helt OK vær her i Larvik, det har vært varmt, men ikke for varmt. Det synes jeg var deilig etter den ekstremt varme gårsdagen! 

Over til overskriften.. Dette måtte dere bare se, jeg måtte bare ha det med i innlegget. Var ikke disse bildene av Leo bare helt fantastisk herlige? Fikk lyst til å henge dem opp i stuen, faktisk! Det fine smilet da ♥ Kan dere fatte at han er 11 uker på mandag?

Nå holder jeg på å lage litt mat, og senere skal vi fortsette på den nye seongen av Orange is the new black. Det ble litt sent på oss i går på grunn av den nye sesongen, kan du si…

Vi snakkes!

HVA VILLE DU GJORT?

Forestill deg at du en dag uventet blir gravid.

Den gangen er du 16 år gammel.

Forestill deg at du er lykkelig, men samfunnet aksepterer ikke at du skal være lykkelig på grunn av alderen din. Det er nemlig en grense på slikt, du må være over en bestemt alder før det er det største mirakelet som finnes, og før alle du kjenner gratulerer deg og forteller om sine erfaringer og forsikrer deg om hvor verdt det alt er. Men slike ting får du ikke høre. Hvorfor? Fordi du er 16 år gammel. Og vi må jo ikke glemme at når du er 16 år gammel så er det plutselig ingen mirakel lenger, men et mareritt.

Forestill deg at istedenfor gratulasjoner og store øyne som lyser av hvor glade de er på dine vegne, så møter du mennesker som ser ut til å sett spøkelser (eventuelt blitt ett) som forteller deg hvor ødelagt livet ditt er. Hvor dumt det er at du ikke tok abort, og som i tillegg himler litt med øynene og rister på hodet sitt mens de tror du ikke ser på.

At når du går på butikken med den voksende magen, så møter du ikke mennesker med smilende ansikter som forteller deg hvor fin mage du har, og som muligens slenger med en eller annen morsom episode fra når de selv gikk gravid. Nei, du møter mennesker som ser på deg som at du skulle ha gjort noen noe alvorlig galt. Og hvis de spør deg om noe, så er det “Eh.. Hvor gammel er du?” “Hvordan skal du klare deg, da?” Eller “Oi, det blir tøft for deg!”

Det er noe som heter at man ikke skal tråkke på mennesker som ligger nede, men det gjelder ikke i dette tilfellet. Husk, du er jo 16 år og gravid.

Hva ville du gjort da?

JEG TOK IKKE FEIL!

Annonselenker

Hei alle sammen ♥

Denne dagen har gått fort unna! Nesten litt for fort egentlig, ettersom jeg knapt har fått spist og dermed har holdt på å besvime. Jeg må se til å skjerpe meg, å spise er superviktig og det bør stå langt oppe på prioriteringslisten min.

Nå har jeg akkurat kommet hjem fra hudpleiesalongen, jeg har endelig fått litt farge og var tidligere i Stavern for å sette på nye vipper. Det er så fryktelig deilig å gå uten sminke, og spesåielt nå på sommeren! Akkurat nå står Fredrik og maser om at jeg må blogge, mens han koser med Leo og jeg sitter som en stiv pinne i sengen i frykt for å få skjoldete ben etter spray tanen. Dere skulle likt og sett oss nå!

Vi skal nemlig ned på bryggen med noen venner av Fredrik for å spise mat i kveld, og det skal bli skikkelig deilig. Været har det ikke vært noe å si på i hele dag heller, og jeg kjenner at følelsen av at det er sommer er godt forsterket.

Er ikke skoene mine bare helt ekstremt fine? Du kan finne dem HER ♥ (Adlink)


Uansett. Husker dere at jeg nevnte at jeg trodde Leo begynte å få tenner for en god stund siden? Ja, jeg hadde faktisk rett. Tro det eller ei. Det var nesten ikke synlig i starten (selv om jeg med mine øyne så det godt) og derfor så heller ikke helsesøster det, men nå har det virkelig begynt å komme nøyaktig der hvor jeg trodde det var noe på gang. Også så tidlig? Eller? Det er jo tidlig, ikke sant? Han var jo 10 uker sist mandag. Begynner å bli stor gutt, han vokser så mye for hver dag ♥ Når jeg sa det til han i stad var det akkurat som at han skjønte hva jeg sa, han satt og smilte bredt som bare det.

Det er hvert fall ingen tvil, Leo hadde nemlig tygd på en flaske slik at åpningen på smokken på flasken hadde blitt ødelagt! Nei, jeg fatter ikke hvordan han har fått det til jeg heller, ettersom tennene som begynner å komme ikke akkurat er fortenner.

Nå må jeg løpe ut døren! Vi er allerede 20 minutter forsinket på grunn av treigingen i denne familien (altså meg) Ha en fantastisk fredagskveld, vi snakkes!

 

PASS PÅ DETTE!

Det begynner å bli sommer, og jeg finner det nødvendig å måtte dele dette i håp om å kunne bidra med at dette problemet snart slutter å bli et problem. Jeg lurer på hvor mange tusen ganger jeg har sett dette stå på diverse nettsteder, men allikevel hender det at jeg ser det når jeg er ute å går. Det gjør meg fryktelig oppgitt!

IKKE dekk til vognen med et teppe. Jeg husker jeg så på unge mødre for en stund siden, og ei med samme navn som meg selv gjorde dette når hun trillet tur med sønnen sin. Jeg satt bare sjokkert over at ingen i produksjonsteamet sa i fra. Enten brydde de seg ikke, eller så var de ikke klar over eventuelle konsekvenser. Skal selvsagt ikke legge skylden over på teamet, men jeg synes allikevel at alle som ser noen som gjør dette har et ansvar; de må si i fra.

 

Senest for noen dager siden var jeg på vei til butikken og så en dame som hadde gjort dette. Jeg sa i fra, men hun var utenlandsk og forsto ikke hva jeg sa, og gikk derfor unna. På relativt kort tid kan det bli fryktelig varmt for barnet, og det kan ende med heteslag, CO2opphopning og mulig enda verre ting.

Ikke lek med barnas helse! IKKE dekk til vognen.