JO, GRAVIDITETEN MIN ER ET MIRAKEL

I dag klikket jeg meg inn på tv2.no og noe av det første som møtte meg var en overskrift som sa “GRAVIDITETEN DIN ER IKKE ET JÆVLA MIRAKEL” Jeg våknet til og tenkte bare noe ala “Javel, hva nå da?!”

Kjære Nicole Ryden.

Jeg leste innlegget du skrev i avisen om mødre og meningen med livet. Og først og fremst; Jo, graviditeten min var et mirakel. Hva kaller du det å bære frem et nytt liv, Nicole? Hva kaller du det å skape et nytt menneske, nesten helt på egenhånd? Jeg kaller det et mirakel.

Jeg er vel en av de mødrene som provoserer deg jeg da, Nicole, ettersom jeg også mener at livet er forandret for alltid etter at jeg fikk barn. Lykke har fått en ny betydning. Og livet er mer verdig å leve nå enn før, for nå har jeg noen som trenger meg mer enn jeg trenger meg selv.


Før jeg fikk barn hadde jeg massevis av gode venner og en stor familie. Ikke at jeg har mistet dem nå, men du legger jo fryktelig stor vekt på mødrene som snakker om at “livet ikke var verdt å leve” før de fikk barn, og at de samme mødrene hadde mangel på livsglede og kjærlighet før de valgte å få barn. Og ikke bare det, jeg var lykkelig. Svært lykkelig. Så beklager å måtte skuffe deg, men nei. Jeg tror for øvrig det er vanskelig for deg å forstå deg på morskjærligheten fordi du ikke er mamma selv, men det er en annen sak.

Jeg skjønner heller ikke helt hvor “Bygda” kommer inn. Er ikke alle mødre ekstremt opptatt av barna sine? Elsker ikke alle mødre barna sine betingelsesløst, uansett hvor de bor og hvor de kommer fra?

Men du skriver at du mener det er ja, “forbannet krenkende” (For å bruke dine ord) å uttrykke seg på en slik måte ved å vise og snakke høyt om at livet ikke var verdig før barn. Dette mener du fordi det eksisterer barnløse. Men Nicole.. Hvis vi alle skal la være å utrykke glede over ting (og muligheter, for så vidt) som ikke alle har, så kan vi jo egentlig bare sette oss ned og holde kjeft hele gjengen?

“Å sette spørsmålstegn ved hvorfor en kvinne ikke vil ha barn, burde likestilles med spørsmålet om hvorfor en annen kvinne velger å få barn” Joda, det kan du jo si. Men så er det nå (og kommer nok mest sannsynlig alltid til å være) vanligere å få barn, enn å la være å få det.


Du nevner at “ungene skal faen meg vite hvordan de skal oppføre seg mot medmennesker og planeten” men vi vet jo alle hvor lett det er å snakke om oppdragelse når man ikke har barn, eller hva?

Jeg er for øvrig enig i at man bør ha orden på sitt eget følelsesliv og livet generelt før man får barn, men det tror jeg alle oppegående mennesker forstår uten at vi trenger å fortelle dem det. Jeg er derimot ikke enig i at man ikke har orden på sitt eget liv kun fordi man skryter uhemmet av barna sine og bor på “bygda”

Jeg sier ikke at jeg ikke tror det finnes mødre som får barn kun fordi de tror det kan få livene deres til å føles mer verdig og “verdt å leve”, jeg sier bare at jeg tror det er fåtallet.

Helt til slutt må jeg bare stille deg et ganske enkelt spørsmål. Hvorfor i alle dager blir du provosert av andre menneskers lykke?

SKAL VI GIFTE OSS?

Det dukker til stadighet opp spørsmål om giftemål i kommentarfeltet og på innboksen min på facebook. Noen ganger med en litt ironisk undertone, med tanke på at jeg allerede har barn, så hvorfor gifter jeg meg bare ikke i samme slengen (som jeg for øvrig synes er morsomt) Andre ganger får jeg inn dønn seriøse spørsmål som har med dette å gjøre.


Jeg har sagt til Fredrik at jeg gjerne tar i mot en vingummi godteri-ring fra Haribo, men han er ikke helt enig i at jeg skal få det om vi først skal gifte oss. Vi har ingen planer om å gifte oss med det første heller. Det blir nok en god stund til, og det er vel heller ikke så rart, med tanke på at jeg fortsatt er 16 år gammel, og derfor måtte ha søkt fylkesmannen om lov.

Når jeg var yngre (og til dels nå) har jeg alltid sagt at jeg ikke trenger å gifte meg. Jeg har aldri sett poenget i det, fordi jeg trenger vel ikke en ring på fingeren for å bevise at jeg elsker noen, eller for å bevise at det er den personen jeg ønsker å leve sammen med resten av livet mitt.  Jeg har aldri drømt om et digert slottsbryllup, en gigantisk seremoni, eller masse dilldall og ting. Jeg har til og med spurt Fredrik om vi ikke bare skal dra til USA på et sånn mini kapell for å få unnagjort det hele, og med det vært dønn seriøs. Ja, når den tid kommer da så klart. Jeg tror for øvrig ikke at Fredrik deler mitt syn på dette, og det forstår jeg jo, i og med at dette er noe rimelig stort.

Samfunnet vårt er lagt opp slik at vi skal gifte oss med hverandre, for det er jo faktisk det som er mest gunstig med tanke på arv, økonomi og så videre. Derfor kommer jeg nok til å gifte meg en gang i fremtiden, men hadde det ikke vært det vet jeg faktisk ikke.

ER DET IKKE TYPISK?

Hei dere!

Håper dere har kost dere hittil, det har i hvert fall vi! Vi kom for ikke så lenge siden hjem fra en ørliten tur på stranden hvor vi egentlig skulle kose oss med litt mat utendørs, men det ble med det, for å si det slik. Det var fantastisk vær og masse sol ute, helt til vi sto nede i gangen klare til å gå ut døren.. Typisk eller? Hehe, oh yes!

Det var litt kaldere enn hva jeg trodde det var, men det tror jeg var på grunn av vinden. Ikke så rart med tanke på at vi var på stranden da. Temperaturen var i hvert fall veldig god ellers! Gleder meg så enormt til vi skal dra hit på sommeren (og da er det forhåpentligvis ekstremt bra vær og null vind!)

Det var uansett godt å komme seg litt ut! Fredrik er (som dere sikkert skjønte) veldig, veldig glad i playstationen sin, så derfor må jeg bære ham med meg ut døren noen ganger, men jaja! Det fungerer jo det også..

Av og til føler jeg meg litt fanget her. Jeg føler at jeg har måtte gi opp mange av drømmene mine ved å få barn såpass tidlig, men allikevel så tenker jeg at det ikke gjør noe – i og med at Leo uansett betyr og er verdt mer enn drømmer. Noen ganger spørr jeg Fredrik spontant om vi ikke bare skal flytte langt, langt vekk, men jeg vet jo innerst inne at det kan vi ikke. Han svarer som forventet at “nei, det kan vi jo ikke!” og det er av og til akkurat som at jeg håper på at han skal si ja, selv om jeg vet at det ikke går.

Andre ganger kommer jeg med nesten verre forslag, om vi skal flytte til Oslo, Drammen, eller ja, et annet sted enn hvor vi bor nå. Da pleier han å spørre hva som er så galt med Larvik, og det har jeg egentlig aldri noen svar på. Jeg liker meg jo godt her, det er bare sånn jeg blir i svake øyeblikk hvor jeg er litt over gjennomsnittet rastløst. Jeg tror for så vidt egentlig ikke at det er det som er problemet, at vi ikke kan flytte langt vekk. Jeg tror det er lysten på forandringer og noe nytt, og jeg tviler sterkt på at jeg er den eneste 16 år gamle jenta som av og til kjenner på slike følelser. Dessuten, hvor stor forskjell ville det vært?

Jeg tror jeg kunne flyttet verden over, men allikevel føle meg rastløs og kjenne lysten på å dra andre steder, finne på ting, gjøre noe. I mitt neste liv skal jeg det, det vet jeg.

JEG HAR BLITT BYTTET UT

Det var noen som trodde jeg siktet til forholdet til Fredrik og meg når jeg skrev dette innlegget i går. Det var det ikke. Men nå føler jeg at jeg må snakke ut. Det er kommet en ny i livet til Fredrik. Det har egentlig pågått en stund, at jeg har blitt skiftet ut., altså. Jeg har bare latt det pågå.. Jeg ser nå at det skulle jeg ikke ha gjort.

Jeg vet at jeg ikke er den eneste som opplever dette. Det vet jeg. Fredrik vil aldri snakke om det, og det er kanskje det som er verst av alt. Han bare later som at det ikke er et problem, når vi begge vet godt at det er et.

Han tilbringer de fleste kveldene med denne “nye”. Eller, hvert fall mange nok til at det blir lagt godt merke til. Jeg bare håper og tror at ikke Leo har lagt merke til det enda..


 Din lille… (Ps: ja, jeg skal tørke støv i dag)

Noen flere som opplever å bli byttet ut av samboeren sin?..

JEG BLE GRAVID SOM 16 FOR Å BLOGGE

For ja, selvfølgelig ble jeg gravid i første omgang for å blogge! Jeg tenkte jo selvsagt “bloggen min kommer helt sikkert til å gå bra, så da kan jeg jo bare bli gravid med det første” det er jo ingen i hele Norge som ønsker å bli toppblogger, så det blir null stress. Sannsynligheten for at bloggen min skulle gå bra så bra som den gjør er jo selvsagt skyhøy, så det tvilte jeg aldri på. Ikke et sekund!

Nei nei nei nei. Nei. Bare nei. Nope!


Nå skal det sies at de som har fulgt meg vet at jeg startet denne bloggen i svangerskapsuke 17, og at det derfor er veldig tvilsomt at jeg skulle bli gravid for å blogge.

Men fra spøk til alvor… Jeg som alle andre ser at mammabloggere dukker opp som aldri før. 16, 17, og 15 åringer er gravide og ønsker å blogge om det. Jeg for min del synes det er helt tipp topp, men det er det langt fra alle som synes.


Det jeg derimot ikke synes er like topp, er om disse menneskene blir gravide med mål om å blogge om det. Med en plan om å bli toppblogger. Da får du, etter min mening, barn på helt feil grunnlag. Det er ingen lek å få barn. Ei heller er det noe man skal bruke som grunn til å starte en karriere av noe slag på den måten. Man skal få barn fordi man ønsker det, men ikke fordi man ønsker å bli toppblogger.

Jeg håper leserne mine tenker seg godt om før de eventuelt blir gravide med planer om å bli toppblogger. Det er ingen enkel sak å bli toppblogger, og ikke bare det, men barnet fortjener bedre enn å komme til verden som et middel i din plan på vei til å bli blogg-kjendis.

DET ER OVER

ENDELIG.

Jeg har ventet så ufattelig lenge på akkurat denne dagen. 

I dag har jeg gått med shorts. Jeg gikk riktig nok med strømpebukse under når vi var ute på butikken i stad, men det var fordi jeg er hvitere enn snøen selv på beina mine. Jeg har gått nærmest i undertøy i leiligheten i hele dag, og lyden av klessklipping dominerer utendørs, og til og med her inne i leiligheten Det er endelig sommer!

Den grusomme, lange, kalde, triste, vinteren er faktisk over. Jeg kjenner at jeg er i en slags lykkerus, vet egentlig ikke helt hvordan jeg skal forklare det med ord. Så får vi bare håpe at værgudene er med oss, og at både været og temperaturen fortsetter slik det er nå.

Her ser dere hvor trøtt jeg faktisk er!  Men sånn er det å være mamma.

 

I dag fikk jeg tvunget med meg Fredrik til byen (Dere skjønner, han blir aldri med!) og vi var innom butikken for å handle samt et lite kjøpesenter som er her i sentrum. Leo var selvsagt også med, og sov så og si hele turen.  Han er blitt litt bortskjemt på å bli båret rundt, og var derfor litt urolig av og til når vi ikke trillet. Eller, bortskjemt blir kanskje litt feil å si, spedbarn kan nemlig ikke bli bortskjemte. Etter min mening riktig nok!

Vi har ellers ikke vært ute i det fine været (Dessverre) og har derfor slappet av inne med god middag og kos. Leo får nå litt mat, og jeg skal straks avgårde for å kjøpe quest bars (aner dere hvor gode de er????) og deretter ut på en joggetur. Ja, dere leste riktig. Jeg er i så dårlig form at dere kan ikke fatte og begripe det en gang, noe må gjøres.

Resten av kvelden skal bli brukt på å rydde litt av leiligheten, pakke stellebagen til helsestasjonen i morgen tidlig, og selvsagt avslapning. Ønsker dere alle sammen en flott kveld ♥

INGENTING ER BEDRE

I dag tidlig lå Leo og jeg i sengen. Jeg kikket lenge på han, han smilte så hele det trøtte ansiktet hans lyste opp, før han ble gravalvorlig. “Er du ikke glad i dag da, Leo?” spurte jeg. Han svarte med et smilende ansikt og et par lyder som minner mer om latter for hver dag som går.

Tenk det. For et år siden var det ingen Leo. Det var ikke en gang en antydning til lille Leo. Han fantes ikke. Er det ikke helt merkelig hvordan et nytt menneske kan bli til på egentlig så kort tid? Altså, jeg må innrømme at det kjentes fryktelig, nei, uendelig lenge når jeg gikk gravid, men allikevel. Ser man stort på det er 9 måneder ingenting på å skape et helt nytt liv.

Leo fortsetter smilingen, men starter nå å bable som bare det i tillegg. Lurer egentlig litt på hva han prøver å fortelle meg. “Mamma, jeg gidder ikke ligge her lenger nå, flytt meg da! eller kanskje “Hæ? Melk nå igjen?! Jeg er drittlei, gi meg noe annet!”

Av og til undrer jeg litt over hva han tenker på også. Merker han at jeg er 16 år gammel? Merker han at pappaen hans er 18?

Fredrik kommer endelig inn døren fra skolen. Han kommer ruslende inn dørene til soverommet, og setter seg på sengen med oss. Leo koser seg og blir umiddelbart glad når Fredrik kommer inn i rommet. Det slår meg igjen hvor ekstremt mye de faktisk ligner, og jeg blir sittende litt forbauset over det et par sekunder. Leo smiler som aldri før når vi sitter og kikker på ham begge to, og nå går det nesten over til gaping.

“Jepp. Jeg valgte definitivt rett” tenker jeg for meg selv, og ser bort på den lille familien min.

HVORDAN BLI TOPPBLOGGER

Hei dere! Her kommer et fryktelig etterspurt innlegg, nemlig mine beste tips til hvordan man kan bli toppblogger!

Overskrifter

– Overskrifter er viktig! Ha gode overskrifter slik at leseren får lyst til å klikke seg inn. Det er lov å overdrive litt, men ikke skriv at i overskriften at nå skal du avsløre ditt eller datt, også gjør du det ikke. Jeg overdriver selv en del med overskriftene, men jeg misleder ikke. Forskjellen er stor!

For eksempel: “Endelig!” istedenfor “Endelig hjemme”. “En innholdsrik dag” istedenfor “Dagen i dag”

Ikke ombruk!

– Ikke bruk bilder om og om igjen i flere innlegg. Det tar jo ikke lang tid å knipse et par bilder, så ta deg heller tid til å gjøre dette kontra å bruke bilder du kanskje allerede har brukt et par ganger! Det øker

Kvalitet på bilder

– Det er kjedelig med kornete og uklare bilder! Har du mulighet til å bruke et ordentlig kamera er det selvsagt aller best.




Unngå å bli en reklameblogg!

– Det kjedeligste jeg vet er blogger som kun har reklame i nesten hvert eneste innlegg. Så klart må vi bloggere ha litt reklame, men jeg personlig synes det blir litt mye med reklame i nesten hvert innlegg. Det blir så lite ekte at tusen forskjellige mascaraer er de beste du har prøvd!

Vær aktiv

– Det hjelper ikke å skrive 1 innlegg i uken om du vil bli toppblogger. Skriv hvert fall et per dag!

Ha et godt og ryddig design

– Jeg tror ikke jeg er alene om å klikke meg rett ut igjen om designet er fryktelig rotete. Er du ikke flink med design selv finnes det utrolig mange dyktige som jobber med dette for en liten slump med penger. Er du ikke interessert i å bruke penger på design, har også mange av disse gratisdesign. Et eksempel på personer som dette er KV DESIGN

Skriv om ting som engasjerer

– Følg med i media om diverse debatter, og skriv din mening om saken. Temaer som unge mødre er flittig brukt!

Markedsfør deg

– Bruk alle sosiale medier for alt det er verdt. Instagram, facebook, twitter etc. Del bloggen din, og oppfordre vennene dine til å gjøre det samme.

Finn ditt område

– Hva ønsker du å skrive om? Hvilken type blogg vil du ha, og hva vil du at den skal inneholde?

 Skriveegenskaper

– Det er jo ikke alle som skriver like godt, men jeg er sikker på at det meste kan læres. Pass allikevel på skrivefeil! Bli heller ikke sint om noen påpeker skrivefeil i kommentarfeltet ditt, dette hjelper jo bare å forbedre bloggen din med tanke på skrivingen.

Ikke forvent resultater over natten!

– Det tar tid å bygge opp bloggen sin, og det er ofte mye arbeid. Ikke bli skuffet om ting ikke går like fort som du trodde!

JEG ER FERDIG

Hei alle sammen ♥

Ting begynner å gå litt opp for meg. Jeg forstår veldig godt hvorfor mammatilmichelle valgte å stengte kommentarfeltet sitt, det gjorde jeg ikke før. Netthetsen er helt ekstrem, og jeg hadde aldri i verden trodd jeg skulle få høre at jeg er lubben, stygg, feit, ekkel (?) når jeg skriver en mammablogg om hverdagen min. Men sånn er altså verden, helt sinnssyk. Eller, ikke verden, men menneskene.

Men fortvil ikke, kommentarfeltet mitt er alltid åpent, og ingen kommentarer blir fjernet eller “ikke godkjent”. De av dere som bedriver tiden deres med netthets må gjerne fortsette med dette, men noe oppmerksomhet eller svar fra meg vil dere altså ikke få fra nå av. Jeg orker ikke sitte å forsvare meg lenger, rett og slett. 

Nå er jeg ferdig med å forsvare meg selv. Dere har hørt min historie. Jeg ønsker heller å fokusere på alle menneskene som liker å lese bloggen min, og bruker heller tid på å svare dem i kommentarfeltet. Jeg tror for øvrig at alle som leser bloggen min ser at jeg gjør mitt ytterste for sønnen min, og at jeg er den beste mammaen han kunne ha fått. Case closed.

Hvordan har deres dag vært hittil? Jeg merker godt at jeg er i bedre form enn hva jeg var i går, og det er veldig deilig! Leo hadde litt vansker med å sove natt til i dag, men så lenge han ble båret litt gikk det helt greit etter hvert. Nå har han sovet en del på formiddagen i dag, og koser seg under babygymmen som han har her hos besteforeldrene sine.

Vi hadde tenkt til å gå en liten trilletur i dag, så jeg regner med det blir litt senere i dag. Ellers må jeg pakke, koke flasker, og gjøre alt klart til vi skal dra til kvelden. Tror Leo savner pappaen sin grusomt mye nå! Det gjør for så vidt jeg også.

Jeg går så i surr over hvilken dag det er for tiden! Kan ikke akkurat si det hjelper med tanke på at jeg heller ikke går på skole for øyeblikket. Hvilken dag er det egentlig i dag? Onsdag? Torsdag? I så fall er det jo ikke lenge til helg igjen! Og hvert fall ikke lenge til sommerferie! Regner med jeg ikke er den eneste som ikke klarer å vente til det blir sommerferie.


Ellers har Leo kost seg litt med sin yngste tante, min lillesøster på 14, og vi har planer om å slappe av og nyte den siste tiden vi får med familien min før vi drar. Ønsker dere en herlig dag ♥

DET ENDTE GODT!

God kveld alle sammen ♥ Og tusen takk for alle fine og oppløftende kommentarer i forrige innlegg! Setter kjempe stor pris på dere, virkelig. Heldigvis endte dagen godt, selv om jeg fortsatt er rimelig sliten! Heldigvis går det jo over, og i morgen er jeg endelig tilbake hos Fredrik i leiligheten vår.

Nå har vi akkurat kommet hjem fra famoren min som bor på toten. Jeg husker når jeg nettopp hadde begynt å snakke med Fredrik, og han lurte på hvor jeg bodde. Jeg svarte Gjøvik, og han ante ikke hvor det var hen, så jeg sa videre at det ikke var langt unna toten. “Åja, bor du på bondegård?” husker jeg han spurte. “Ja, også pleier jeg å sove i fjøset mellom kuene” svarte jeg tilbake. Haha, ikke akkurat!


Det var i hvert fall veldig koselig! Det var hyggelig å se farmor igjen, og hun synes at Leo hadde vokst mye siden sist gang hun så ham.

Ellers har vi bare tatt det helt med ro, Leo roet seg endelig etter en stund og det viser seg at tennene virkelig er på vei ut. Han roer seg hver gang han får noe å tygge på heldigvis! Og dere vet det med at jeg skrev at jeg aldri skulle gi han smokk? Vel.. Jeg prøvde her om dagen for jeg tenkte at det ville være bedre for ham enn at han sitter og klør i “tennene” sine, men han nekter å ta den. Spytter den bare ut igjen! Så da er det vel meningen han ikke skal ha smokk.

Jeg skulle jo egentlig hjem i dag, men da måtte jeg ha sittet på toget i flere timer med drøssevis av saker. Blant annet vogn, to store bagger, og et bilsete. Og det innså jeg at faktisk ikke gikk. Hvert fall ikke med en baby som er utrolig urolig på togturer! Så søsteren min skal kjøre meg i morgen, også blir jeg hentet på halvveien. Før det skal jeg ha besøk av noen venninner, og forhåpentligvis rekker vi innom tipp-oldemoren til Leo på turen til Larvik også.

Håper alle har hatt en flott dag ♥