Kontakt: [email protected]

Hei dere, og god kveld ♥

I dag har vi hatt fullt opp! Jeg fikk faktisk sove en del i dag (og med det mener jeg lenger enn til klokken 0600), og Fredrik kom hjem i 12-tiden fra skolen. Det er så ufattelig deilig de dagene han slutter litt tidligere! Vi slappet av og koste oss med Leo frem til vi i 4 tiden tok en trilletur bort til pizzabakeren for å spise litt, det gikk knirkefritt i sånn ca 20 minutter før den lille sjefen vår bestemte seg for at han var litt lei og ville hjem.

Når vi omsider kom oss hjem fikk vi ryddet, matet og stelt ham før vi ordnet oss og pakket til vi skulle dra til faren til Fredrik på middag. Så nå har vi vært her noen timer og slappet av samt kost oss med litt taco! Nå har Leo akkurat fått mat, og han har ikke akkurat sovet så all verdens mye i dag heller, så jeg regner med at han sovner om ikke så lenge.

Ellers har vi bare tittet på den lille gutten vår med store øyne her alle sammen. Han er virkelig så ufattelig fin, – og det sier jeg ikke bare fordi jeg er mammaen hans! Det frister mange ganger å bare poste “ordentlige” bilder av ham her inne for å stolt vise ham frem til dere, men så kommer fornuften snikende inn på meg så jeg får begrenset meg litt. Det har tikket inn en del meldinger som har gått på om jeg ville synes det var rart om noen av dere kom bort til meg på gaten for å se ham, og det må dere gjerne gjøre! Er bare kjempe hyggelig om dere vil det.

Kjæresten til faren til Fredrik og Leo ♥

Nå skal vi se film og slappe av videre! Ønsker alle en herlig fredagskveld.

Følg mammasom16 på facebook HER. Husk å følge meg på instagram også, hvor jeg heter mammasom16 og jessicaener!

I det siste har jeg fått mange spørsmål om hvordan jeg tror livet mitt hadde sett ut dersom jeg ikke fikk Leo, for det at jeg ble gravid var vel en av de tingene som aldri skulle skje meg. Og hvis det allikevel gjorde det? Ja, da var jeg rimelig klar på hva jeg skulle gjøre med den saken.

I 10 klasse fikk vi en skoleoppgave. Vi skulle ha en debatt foran klassen, og i mitt tilfelle ble det angående abort. Jeg var (og er, vel og merke) for abort, og det var jeg også i debatten. Jeg la ikke det minste skjul på at om jeg noen gang skulle bli gravid (akkurat som at det skulle skje, liksom) før jeg var voksen og etablert, ja, da skulle jeg ta abort. Det var ingen tvil, og det trodde jeg virkelig på selv også. Det kunne da umulig være så vanskelig?

Som dere vet, så skjedde det som egentlig ikke skulle skje. Jeg tror egentlig alle jeg kjenner var mer overrasket enn det jeg var, for jeg fattet det ikke riktig. Men hva gjør du da? Når du sitter på sykehuset. På skjermen ser du et hjerte som slår og en kropp som beveger seg. Du innser sakte men sikkert at det er ekte, at det ikke er en drøm.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg tror ingen i hele vide verden kunne gjettet seg til at dette skulle skje. At jeg, som var så fryktelig klar på at jeg aldri skulle bli noen ung mor, ble det. Jeg gikk vel på den berømte “det skjer hvert fall ikke meg”-smellen. 

 ‘

 Ting blir så annerledes når du står oppe i det selv.

Og når jeg en gang blir gammel kommer jeg sikkert til å se tilbake på denne tiden og tenke at ungdomstiden min definitivt ikke ble som jeg trodde. Og det ble den jo heller ikke, selv om det ikke nødvendigvis er noe negativt. Men det gjør ingenting, så lenge jeg selv kan si at det var verdt det. Så jeg vet ikke hvordan livet mitt ville sett dersom jeg ikke fikk Leo. Mest sannsynlig totalt annerledes. Men aller viktigst; mye fattigere.

Som dere sikkert vet, er jeg alene med sønnen min hver dag til minst halv fire om ettermiddagen, og alene med begge barna til 18:30 med barnehagehenting på eldstemann og det hele vanligvis tre ganger i uken. Ikke at det på noen som helst måte kan sammenlignes med det å være aleneforelder, men å si at jeg ikke legger merke til at jeg er alene, det blir for dumt. Å stå opp alene, passe på alene, og konstant være i nærheten og til disposisjon alene. Noen dager rekker jeg knapt å gå på do en gang, siden det går i hundre og jeg har en ettåring som hylgråter om jeg forlater rommet for å hente meg et glass vann. Så hvordan dere, aleneforeldre, klarer å være alene om omsorgen for et eller flere barn, store deler av året, eller kanskje for noen av dere 365 dager i året, ja, det er for meg et mysterium. Et stort et.

Samboeren min sa det til meg i går da han lå utslått på sofaen etter jobb klokken halv ti på kvelden “Jeg skjønner ikke hvordan de klarer det”

Han føler seg naturligvis sliten etter en lang dag på jobb, og ettersom barn er barn våkner de gjerne to-tre ganger i løpet av natten i forveien også. Når Fredrik kommer hjem etter jobb har det hendt at jeg sitter i nattkjolen min i sofaen med sminkerester fra dagen før i ansiktet, og håret mitt i en diger dott på hodet. Ja, og minstemann vuggende i hendene mine og med et blikk som skriker “LA MEG SOVE”. For når Fredrik kommer hjem og han kanskje ikke en gang har jobbet særlig lenge, så kan jeg jo faktisk gå å gjøre nettopp det – legge meg litt. Og kanskje til og med ta meg en dusj helt alene (Luksus!). Men dere? For dere har dagen da kanskje akkurat startet.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Man skal ikke undervurdere hvor mye som faktisk må gjøres i et småbarnshjem, og jeg synes ofte det blir mye i kombinasjon med jobb og selvfølgelig barna. Men så slår det meg: Jeg bor jo sammen med pappaen til barna og vi deler det 50/50! Alenemødre har ingen å dele oppgavene med. 

Når barnet skriker hele natten og dere har en til som skal opp klokken 7 for å bli kledd på, stelt, gitt mat, og kjørt i barnehagen; hvordan løser dere det? Hvordan i alle dager klarer dere det? Jeg har prøvd å forstå, men jeg klarer virkelig ikke. Jeg har selv hatt kolikkbarn og det var en av de tøffeste periodene i mitt liv, men så slår det meg: Jeg var ikke alene med ham! Jeg mener ikke at det derfor ikke skal være lov å si at det var tøft for meg, jeg mener bare at jeg hadde noen å støtte meg på hjemme, en samboer som avlaster og passer på. Det har ikke alenemødre.

For ikke å snakke om de av dere som vet dere blir alenemødre, men som likevel beholder og går mot en totalt ukjent fremtid; dere er så tøffe! Man vet aldri hva man går til første gangen man får barn, alenemor eller ikke, man vet bare at om man er alene om omsorgen blir det tøffere. Ikke vet dere om barnet får kolikk eller ikke, ikke vet dere om det er tvillinger eller ikke, dere står bare der med åpne armer, kaster dere i det og ønsker alle utfordringer velkommen. Og det, det står det pokker meg respekt av.

Jeg skal innrømme noe; Etter at vi fikk barn kommer vi altfor ofte for sent til ting og avtaler, og er generelt ofte sent ute. Men jeg er ikke en gang alene. Rekker dere alt dere skal? Når handler dere middag, og når lager dere den? Når dusjer dere? Når spiser dere? Spiser dere i det hele tatt? I så fall… Hvordan? Jeg har rimelig mange spørsmål til dere, noen funderer jeg på mer enn andre.

Dere skal vite at jeg sliter, nei, strever med å forstå hvordan noen kan se ned på dere. Kanskje det er fordi enkelte enda lever i 1950 hvor mor går hjemme med barna, og det er en skam at man får barn med noen man ikke er gift med. Ikke vet jeg, for dere er i mine øyne noen reelle helter. 

Hei dere!

I dag har Leo og jeg kun slappet av, det ble en veldig rolig og grei natt, men jeg har likevel ikke sovet så mye. Legger merke til at de power-napene jeg alltid skal ta på ettermiddagen/tidlig kvelden sjeldent blir noe av.. Jeg husker helt ærlig ikke når jeg våknet, jeg husker bare at Leo lå og stirret meg i senk, helt rolig da vel og merke. Er så koselig å våkne sånn ♥

Uansett, jeg har nylig kommet hjem fra byen hvor jeg var en liten tur mens Fredrik var hjemme med Leo og koste seg. Jeg måtte ha noen småting til meg selv, men dro i hovedsak fordi Leo har vokst fra så mange bodyer i 56 at jeg måtte kjøpe noen nye i størrelse 62.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Ble ikke så mange siden jeg hadde smålig dårlig tid, og skulle gjerne fått tid til å lage middag også, som forøvrig blir en grandiosa i dag, HURRA for lettvinte løsninger noen dager! Her i huset er det veldig lite tid til å lage luksusmiddag fra bunnen av om dagen, for å si det sånn. To av dem er forresten fra Haust & Claire, og de andre er fra Kappahl.

Jeg hadde helt glemt dåpen, så tenkte å forberede såvidt i kveld med Fredrik! Vi tenkte å ha den i Juni, og har egentlig en god del som må gjøres. Må også bestille nyfødtfotografering (Som muligens blir bare fotografering, haha) til Leo! Og rydde i klærne mine, som Fredrik mener jeg burde gjort for lenge, lenge siden. Bestilte den svære pakken fra Nelly i går, og burde vel strengt tatt ha kvittet meg med hvert fall en tredjedel av det tonnet av et klær jeg har som jeg ikke en gang bruker. Hadde det ikke bare vært for at jeg hater å kaste eller kvitte meg med klær.. Kommer til å ende opp på ekstreme samlere på TLC.

Nå lovde jeg Fredrik å prøve å få middagen ferdig før klokken halv 2 om natten, så da må jeg nok starte snart! Ønsker alle en flott dag, vi snakkes om ikke så lenge ♥

Kan du spre/linke til bloggen min?

– Jeg kan dessverre ikke linke og spre bloggen til alle som spør, da hadde det vært lite annet her inne! Håper dette er forståelig.

Kan jeg lage fanpage til deg på instagram?

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

– Om dere vil det så er jo det bare koselig, så ja, det kan du!

Kan du noen ganger sette opp håret ditt?

– Haha, vil helst slippe! Trives definitivt best med håret mitt nede. Men tja, kanskje etter hvert!

Kan du dele fødselshistorien?

– Det har jeg allerede gjort, og den kan dere finne HER

Hvor har dere kjøpt sleepyheaden hen?

– Regner med du tenker på babynestet? Det fikk jeg for en stund siden av en bedrift som heter Mynte, og du kan finne dem HER. Jeg lagde også et eget innlegg om tingene jeg fikk der fra, som du kan lese HER.

Kan du skrive et innlegg om hva du synes om vaksinemotstandere? I og med at du skal vaksinere Leo?

– Tja, kanskje det! Jeg tror det er veldig viktig at man følger vaksinasjonsprogrammet som er anbefalt, og som er testet ut i mange, mange år.

Hvor langt var du på vei første gangen du kjente Leo sparke?

– Jeg var 16 uker og 4 dager, så var rimelig tidlig. Men det var veldig svakt i starten, og jeg tror ikke det er vanlig at førstegangsgravide kjenner det så tidlig

Kan du be Fredrik skrive et gjesteinnlegg om hvordan det er å være pappa i ung alder?

– Jeg har spurt, men har hittil kun fått et nei! Skal mase litt for dere, men kan ikke love noe.

Hvorfor bruker ikke Leo smokk til vanlig?

– Fordi vi ikke ønsker at han skal det, rett og slett! Tenker også at så lenge han ikke har et sinnsykt sugebehov (noe han ikke har) så er det en mindre bekymring i forhold til at han en dag må slutte med det. 

Håper dere fikk svar på det dere lurte på, hvis ikke kan dere gjerne kommentere! Nå har Leo sovnet igjen, Fredrik er på kino med kompisene sine, og jeg slapper av og nyter varmen. Tulla. Jeg kreperer i varmen og tar en iskald dusj med jevne mellomrom, jeg holder seriøst ikke ut. Hvor er jeg? Syden? Å flytte inn i toppetasjen uten å ha balkong var visst ikke den beste idèen. Jaja, jeg lærer vel til neste gang, for da skal vi ha balkong. 

Har forresten innsett at nettshopping er guds gave for nybakte mødre, jeg kan kjøpe inn klær som passer meg etter graviditeten, og jeg trenger ikke dra med meg Leo ut på et gigantisk kjøpesenter. Trenger ikke forlate sofaen en gang! Nå skal jeg endelig få ryddet litt her, vi snakkes ♥

Hei, og god formiddag dere ♥

I dag har jeg og Leo vært på helsestasjon og veid ham, samt hatt en samtale med helsesøster, og det gikk veldig bra. Han følger kurven sin helt perfekt, og veier nå 4980 gram! Herregud, han begynner å bli stor allerede. 

Det var min første trilletur helt alene med Leo, og han var en liten engel hele tiden. Lå bare stille og sov så og si hele tiden! Det er forresten helt fantastisk vær i Larvik, så det gjorde jo ikke akkurat turen noe verre. Ellers har det vært en litt småhektisk, men superfin dag hittil. Nå er Fredrik på kjøretime, og jeg skal straks innta det første måltidet mitt i dag. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det er veldig mange som lurer på hva som skjer videre med utdanningen min, og det forstår jeg veldig godt, for det finnes unge foreldre som ikke klarer å fullføre utdanningen sin – noe som er veldig synd. Men er det en ting jeg skal fullføre, så er det den. Jeg starter allerede til høsten, jeg har søkt meg inn til videregående og vil høyst sannsynlig komme inn siden jeg har rimelig gode karakterer fra ungdomsskolen. 

Jeg er litt usikker på om jeg bør starte på videregående eller ta året som privatist, selv om jeg heller litt mot privatist Jeg vet veldig godt at jeg ville klart det på begge måter, men jeg tenker på hva som er best for Leo og ikke minst for oss. Om jeg starter på videregående vil jeg helt sikkert få den sosiale delen, som jeg har hatt utrolig lite av i graviditeten, ettersom jeg måtte gå ut i veldig tidlig permisjon som jeg tidligere har nevnt her inne. Jeg føler vel at jeg stengte meg litt inne i graviditeten, jeg tok jo kontakt med noen av vennene mine, men vi traff hverandre sjeldent. Om jeg tar året som privatist vil jeg jo ha den “friheten” jeg har nå, ingen skole som må rekkes, og jeg kan legge opp til læringen på egenhånd. Men jeg vil ikke få den sosiale delen på samme måte. Starter jeg på videregående vil også bloggen definitivt få mindre tid – med tanke på at jeg da har skole som tar store deler av dagen, i motsetning til å ta året som privatist, hvor jeg kan styre litt selv.

Det var forresten en del som lurte på om jeg kunne begynne å skrive hvor klærne til Leo er fra! I dag har han på en body fra kappahl, og sokker vi fikk i barselgave. Super fint!

Det eneste jeg kan si med sikkerhet er at jeg starter til høsten. Utdanning er for meg superviktig, og den er kun blitt enda mer viktig etter at Leo kom til verden!

Nå står nettshopping for tur, vi snakkes ♥

God dag alle sammen ♥

Åh, FOR en travel dag! Jeg sto opp i 12 tiden etter en avlastningsmorgen av snille mamma, og den trengte jeg virkelig. Leo har vært helt umulig i hele dag og natt, jeg fikk knapt sove 2 timer før han var lys våken igjen klokken halv 5 i natt. Han har nesten ikke sovet i hele dag, og er skikkelig urolig. Håper virkelig ikke dette vedvarer for hans del. Uansett, snille pappa skal kjøre meg tilbake til Larvik i 5 tiden i dag og jeg har enda ikke rukket å verken spise, pakke, eller ordne mat på forhånd til Leo. Må også innom Oslo en tur på veien for å noen greier! Hater stress over alt i hele verden, og prøver så godt jeg kan å ikke stresse, selv om det er litt vanskelig å la være.

Det er noen her hjemme som gruer seg veldig til jeg og Leo drar, for å si det sånn. Det er jo enda en negativ side ved at jeg bor så langt unna dem som jeg gjør, – at de ikke får sett ham så mye. Men vi klarer jo å løse det på et vis, det tar bare noe ekstra energi og planlegging med tanke på avstanden.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

 Lillesøsteren min, Leo, og meg.

Storesøsteren min og Leo.

Jeg har jo vært her siden Fredag, så vi fikk jo i hvert fall noen dager sammen. Vi har kost oss kjempemasse her, og det var deilig å få litt hjelp og avlastning på dagtid, noe jeg definitivt ikke er vand til. Regner med jeg kommer til å merke det veldig godt i morgen når jeg sitter alene i leiligheten med en vrang liten babygutt og jeg ikke har fått i meg mat på flerfoldige timer, men det er slik det skal være. Å ha barn er for mange veldig slitsomt, men gud så fantastisk det er. Leo, Fredrik og jeg er alltid velkommen hit, og det føles veldig godt.

Nå skal jeg komme i gang med alt jeg har på to-do listen min, så ønsker jeg dere en flott dag ♥

God kveld alle sammen ♥

Nå har venninnen min nesten akkurat dratt og Leo har sovnet igjen i vognen sin i stuen. Det var som forventet kjempekoselig, og jeg gleder meg allerede til neste gang. Jeg merker godt hvor herlig det er å se venninnene mine igjen nå som det er så lenge siden jeg har sett dem, og jeg føler meg kjempeheldig som har så gode venner og mennesker rundt meg. Jeg tviler sterkt på at jeg hadde klart dette hadde det ikke vært for familie og venner. Ikke fordi vi er totalt avhengig av hjelp av noe slag (selv om det definitivt ikke er noen skam å ta i mot hjelp!) men fordi støtten oppe i alt dette har betydd så enormt mye.

Jeg har snakket med mennesker som har hatt venner og familie som har snudd ryggen til dem når de har blitt gravide eller mamma i ung alder, og da blir jeg helt forbauset, sjokkert, men kanskje aller mest redd. Redd for at det faktisk finnes mennesker der ute som snur seg vekk når noen i familien eller vennekretsen trenger dem som mest. Jeg er ekstremt heldig og utrolig ydmyk. Virkelig!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Og for ikke å snakke om hvor heldig Leo er som har fått så mange fine gaver i det siste! Åh, så masse fint. 

Husk forresten at dere kan følge meg på instagram hvor jeg heter jessicaener & mammasom16!

Resten av kvelden skal jeg bruke på å prøve å overtale noen her hjemme til å kjøre meg på mcdonalds for å kjøpe is av noe slag. Har et helt sinnssykt sukkerbehov og har holdt meg lenge nå! Ønsker alle en fin kveld videre ♥

Hei dere!!

Guud som varmen tar knekken på meg. Syk + ekstremt sommervær og varme er ingen god match! Jeg elsker egentlig varme, men herremin så slitsomt det kan være! Håper jeg blir bedre innen de neste dagene så jeg kan nyte det fine været jeg også. Blir smålig sjalu på de som orker å ligge ute å sole seg, for å si det sånn!

I dag startet jeg dagen med jordbær og litt annet, og var hjemme alene til klokken 12, da kom søsteren min hjem her og kunne hjelpe meg litt med Leo, som forresten er en hel måned i dag! Tiden går så fort at jeg klarer ikke helt henge med selv merker jeg. Men jeg merker godt at han er blitt større, han er mer “med” på alt som skjer og det er så fint å se hvordan han utvikler seg. Gleder meg sånn til han blir enda større!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Ellers har jeg bare prøvd så godt jeg kan å slappe av, til tross for den ekstreme varmen. Ville så gjerne gå en liten trilletur i det fine været, men vet ikke helt om jeg bør når jeg enda er såpass dårlig. Men det kommer jo alltids nye muligheter!

Nå venter jeg besøk og Leo sover godt i sofaen ved siden av meg, så vi snakkes senere dere ♥

Jeg får stadig nye lesere, og ofte spørsmål om hvorfor det ikke er ansiktsbilder av Leo her på bloggen. Derfor spurte jeg ham om han ikke kunne stille opp på et bilde i dag, og fikk denne responsen;

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

En som ikke er så fryktelig interessert i å være på bloggen her altså. Nei, men fra spøk til alvor; det er veldig mange som lurer, til tross for at jeg har skrevet flere innlegg om dette tidligere. Jeg synes ikke det er riktig at jeg skal poste bilder av ham i hytt og pine, og det føles ikke rettferdig. Han er en baby, og kan ikke velge selv om han ønsker å bli eksponert eller ikke.

Jeg hadde en ganske ekkel episode når det kommer til dette med bilder for en liten stund siden. Ei jente på min alder (som selv har barn) hadde postet et bilde av Leo (hvor kun siden hans var synlig, vel og merke) på hennes egen instagramkonto. Dette var et bilde som kun hadde blitt postet her på bloggen. Under skrev hun en tekst som antydet at dette var hennes barn. Jeg fikk en skikkelig klump i magen og prøvde så godt jeg kunne å kontakte denne jenta, både på facebook, instagram, og alle sosiale medier jeg kunne finne henne. Men hun blokkerte meg bare, og det var umulig for meg å komme i kontakt med henne. Takket være venner og bekjente slettet hun det til slutt, men det var en ekkel episode og det fikk meg til å tenke litt ekstra over at alle bilder jeg legger ut forblir på nettet for alltid, og at hvem som helst kan stjele dem og legge dem ut selv, til tross for at dette faktisk er ulovlig.