BESØKSTID

 God kveld dere!

Dagen i dag startet ganske sent, i hvert fall for meg. Fredrik startet dagen med Leo allerede klokken halv elleve, fordi Leo var sulten og litt urolig. Jeg hadde sagt noe som “Kan du vær så snill å ta med Leo ut i stuen? Jeg eeer såå trøtt, vær så snill da” hvilket jeg helt ærlig ikke husker selv, men jaja! Jeg virket i følge Fredrik ganske desperat, så jeg regner med jeg trengte den ekstra søvnen. Deilig var det i hvert fall!

 Nå er vi hos moren til Fredrik, hvor vi har spist middag og kost oss masse. Leo har vært veldig rolig helt siden vi kom hit, og har nå sovet en times tid i sofaen etter at han fikk mat. Jeg tror det er fint for Leo at det skjer litt noen dager! Vi har jo siden vi kom hjem fra sykehuset vært flinke med å komme oss ut, og i går kveld var vi jo også hos noen venner av Fredrik. Vi ble uansett hentet hjemme rundt klokken 6, og bilturen gi overraskende greit den også. Jeg merker veldig godt hvor rolig han blir i både bil og vogn! Om han skriker litt når vi skal ut på butikken eller bare ut på en bytur, blir han helt rolig i det vi begynner å trille vognen.

Senere skal vi naturligvis hjem, og forsøke å ikke legge oss så alt for sent ettersom Fredrik skal på skolen i morgen. Jeg og Leo har ikke egentlig lagt noen spesielle planer for uken, så vi tar det litt som det kommer. Håper i hvert fall at arret blir såpass bra at jeg etter hvert får kommet meg ut på noen trilleturer på dagtid!
Håper dere har en koselig søndag, vi snakkes!

16 ÅR OG MAMMA

Etter å ha ufrivillig sett litt på diverse MTV programmer som “16 and pregnant” og “Teen mom” begynner jeg sakte å innse hvorfor mange av reaksjonene er som de er når noen forteller at det skal bli mor som 16 åring. Trailer-park miljøer, lite resurssterke familier, og generelt ekstremt få oppegående tenåringsjenter er vel stikkordene i disse seriene. Jeg har fortsatt til gode å se noen som faktisk ikke har en kjæreste eller mann som er preget av rusmisbruk eller som ikke sitter inne i fengsel. Men dette er vel ikke slik det er for de fleste her i Norge som blir ung mor, eller bommer jeg stygt nå?

Jeg fikk en kommentar her om dagen hvor noen fortalte meg at jeg burde reflektere litt mer rundt det å være ung mor. At jeg ikke bare burde se det positive. Men gjør jeg det da? Jeg føler ikke det selv. Har da skrevet et titalls innlegg om det mindre positive, det slitsomme, og det vonde ved å både være mor og gravid i en alder av 16 år. Jeg synes jo det er ufattelig kjipt at jeg ikke kunne være ferdig med utdanningen min først, og at jeg ikke har fått kjøpt meg et hus. Men så tenker jeg samtidig at så lenge vi har nok penger, så lenge vi har et sted å bo som er trygt, hva har vel det å si?

Er det noen grunn til å gråte i hysteri og å legge seg i fosterstilling i dusjen av den grunn? Nei, det vil i hvert fall ikke jeg påstå. 

 


Leo vil ikke merke at jeg er 16 år. Leo vil kun merke om han har det han trenger eller ikke. Og slik er det med andre barn også. Hvis ikke barna selv tar skade av alderen, hvorfor skal vi?

ORD STREKKER IKKE TIL

God kveld!!

Åh, så deilig med lørdager! haha, bare tuller. Merker ikke forskjell på om det er onsdag eller søndag her lenger, dagene går bare i ett og det er egentlig ikke noe spesielt med helg lenger. Det hørtes skikkelig nitrist ut, men det er det ikke. Føler hver dag er som helg, og nyter hver dag med Leo og bare det å se han vokse. Føler virkelig han blir større for hver dag som går nå, og gleder meg så ufattelig mye til han kan være litt mer med på alt som skjer rundt ham.

Når jeg leser saker i media om syke barn og foreldre som mister barna sine tenker jeg bare på hvor heldig jeg føler meg. Kommer aldri til å ta for gitt at Leo er frisk. Eller ta han for gitt overhode. Tror det er viktig å tenke på slikt av og til, for da blir “problemene” våre med nattevåk og skriking plutselig så ufattelig små. 

Er det bare meg, eller ser jeg fortsatt litt gravid ut?

Nå har uansett Leo funnet en ny favoritt-ting, nemlig lugging. Jeg overdriver ikke når jeg sier at han har revet av meg halve håret de siste dagene! Gjør forsåvidt ingenting, da håret mitt er så ødelagt og slitt og hele pakke at det rett og slett behøver å klippes (eller lugges av, det går for det samme) Men drar jeg til frisøren? Ikke pokker. 

Vi skal nå bort til noen venner av Fredrik, så de får truffet Leo for første gang! Senere tenker jeg det blir avslapning og film på tv. Og rydding av rom! Ønsker alle en flott kveld ♥

HVA I ALLE DAGER ER DET SOM SKJER?

Jeg er litt i sjokk i dag. For nå har jeg faktisk sittet ute i sofaen i en times tid, alene. Ja, uten Leo, som forøvrig ligger trygt på rommet og sover med Fredrik. Men det er liksom… Helt stille? Nesten for stille?

For første gang på flere år (mulig det bare føles ut som flere år, med tanke på at Leo snart er knappe 3 uker gammel) føler jeg meg opplagt. Det er rart bare å skrive det. Jeg er ikke så trøtt at jeg nærmest svimer av hver gang jeg reiser meg. Jeg er ikke ned-dusjet i gulp og melk eller gud vet hva for noe. Jeg har til og med faktisk rukket å spise frokost i dag (og det, folkens, det er sjeldne greier) fått på meg ordentlige klær, det vil si, uten å hive på meg det første og beste som ligger nærmest innenfor rekkevidde, OG jeg har rukket å sminke meg. 

Og dusje! Ikke trengte jeg å løpe ut av dusjen med såperester over hele kroppen og klissvått hår heller. 

Jeg føler meg jo faktisk.. Bra?? Nei, dette skal rett og slett nytes. Hvem vet hvor lenge det blir til neste gang? Vi snakkes senere ♥

UKENS LESERSPØRSMÅL

Er det veldig dyrt å ha baby? Hvor mye koster det ca i måneden?

– For oss har det foreløpig ikke vært superdyrt. Jeg aner ikke ca hvor mye det blir i måneden, men utgiftene våre med ham har egentlig foreløpig gått i bleier, kluter, flasker og noe klær. Litt koster det selvsagt, men jeg vil tro det blir mye dyrere når han er litt større og vokser ut av ting og så videre.

Kan du smile mer på bilder?

– Haha! Ja! Det skal jeg absolutt begynne med. Godt dere sier i fra, for jeg har ikke latt være å smile bevisst, har egentlig bare ikke tenkt noe over det. Her er en starter;

 

Kan du begynne å skrive hvor dere kjøper klærne til Leo, eventuelt hvilket merke det er?

– Det kan jeg selvfølgelig gjøre!

Får du økonomisk støtte fra NAV?

– Nei. Jeg får kun barnetrygd, men det gjør jo alle andre foreldre i Norge også da.

Får Leo morsmelkerstatning?

– Nei, Leo får morsmelk.

Når fyller du 17 år?

– 7 Juni fyller jeg 17. Synes egentlig det virker litt rart, ettersom det føles ut som jeg akkurat fylte 16?..

Hvordan går det i den nye hverdagen? Er det uvant?

– Det går egentlig veldig bra! Vi klarer oss superbra, selv om det er litt uvant og nytt enda! Det er jo en stor overgang å gå fra å ikke ha barn, til å “plutselig” ha et. Og det tror jeg er det for alle uansett alder.

Savner du noe med tiden før du ble gravid/mamma?

– Savner og savner. Nei, jeg tror ikke jeg savner stort. Bortsett fra kanskje å kunne treffe vennene mine i Gjøvik, de får jeg jo nesten aldri truffet lenger på grunn av at det blir så ekstremt mye styr å dra med oss Leo på en nesten 4-timers biltur. Angående det; Vi skal faktisk til Gjøvik neste helg!!

Hvor er sengen til Leo fra?

– Den er fra Babydan og heter “Tarok”. Vi fikk den vår av et vennepar av familien, og vi synes den er såå fin!

Leser du noen mammablogger? Har du noen å anbefale?

– Jeg leser stort sett alle som kommenterer her inne, men leser egentlig ingen fast! 

Nå ligger Leo og sover, pizzaen står på benken og Fredrik sitter i sofaen, så nå skal resten av fredagskvelden nytes! Håper alle får en flott start på helgen ♥

JEG HATER TEKNOLOGI

Hei, og god dag alle ♥

Jeg tror ikke det er mulig å få en mer irriterende start på dagen! Min kjære Iphone vil igjen ikke samarbeide, og den er kun noen måneder gammel (så, skjerpings Apple!!!) Ikke får jeg tatt i mot samtaler, ikke får jeg mottatt meldinger, eller sett dem, forsåvidt, og om jeg så kommer meg inn på meldinger etter noen timers hodedunking i veggen av frustrasjon, da er tastaturet på magisk vis borte vekk. Så ja, da får jeg ikke svart noen i det hele tatt (om jeg er så heldig at jeg kommer meg inn, altså) Og nå som vi etter en ganske travel formiddag endelig er hjemme fra en bytur, så vil plutselig ikke pc samarbeide, ei heller nettet, så tja, jeg vil si jeg er passe frustrert og en smule drittlei av teknologiske duppeditter som aldri fungerer. Er det mulig!! Jaja. Jeg kan heldigvis le litt av det nå. For det må jo se litt komisk ut det her, at jeg i skrivende stund sitter klistret oppå nettverksdekoderen i gangen for å ha noen sjanse i havet til å blogge. 

Uansett – i dag har jeg og Fredrik vært på en liten bytur med Leo! Veldig godt å komme seg ut litt, det blir veldig kjedelig i lengden å kun sitte inne når Fredrik er på skolen, ettersom jeg ikke kan trille vognen alene enda på grunn av keisersnitt-arret. Vi har handlet litt mat til i kveld, og litt håndklær (Anbefaler alle gravide å hamstre håndklær: du trenger garantert 50 mer enn du tror når barnet først kommer) og litt klær. Vi merker for hver dag som går nå at klærne i 56 blir mindre og mindre, men heldigvis har vi allerede en god del klær i større størrelser også.

Nå må jeg rydde, spise, gi Leo mat, kos og oppmerksomhet, og annet husarbeid! Vi snakkes senere i kveld, håper alle har hatt en flott fredag hittil ♥

NOK ER NOK

Jeg blir egentlig litt overrasket når jeg leser om unge foreldre som ikke anbefaler noen andre å bli unge foreldre. Ikke fordi jeg selv oppfordrer leserne mine til å bli gravide som 16-åringer, men fordi jeg rett og slett lurer på om vi ikke heller kan oppfordre til at unge mennesker skal tenke selv? Og handle deretter? Oppfordre til at unge jenter skal finne ut hva de kan leve med selv, dersom de havner i den situasjonen at de blir gravide?

Vi har vel kommet såpass langt her i verdens rikeste land at vi har lært at unge foreldre ikke er noen verdens undergang? Og at unge foreldre stort sett klarer seg mye bedre enn hva de fleste av oss har inntrykk av? 

For all del, det er vel ingen ønskesituasjon – i så fall for de færreste av oss, men jeg reagerer allikevel på at jeg aldri har opplevd å bli fortalt nettopp det, “Legg bort alderen din for noen minutter, tenk på hva du kan leve med og ikke” For er det ikke det som er viktigst da? 

Ved å være såpass åpen og ærlig i bloggen min om både graviditeten og tiden nå, etterpå, håper jeg at jeg kan hjelpe til med nettopp det. At alle som blir gravide i ung alder kan ta et valg de tror blir mest riktig for dem, et valg de kan stå inne for i ettertid, uavhengig av hva utfallet av valget blir. Jeg har siden jeg startet opp denne bloggen opplevd å få overraskende mange meldinger fra lesere som har fortalt meg at de har blitt gravide, men at de endte opp med abort fordi presset fra alle kanter om abort ble for stort. Jeg har kjent på presset med å ta abort selv, og det at det påvirker så mange fordi man ikke står opp for seg selv, at redselen for reaksjoner er større enn viljen til å ville ta et valg man tror er best for seg selv, ja, det er ikke annet enn ufattelig trist. Grusomt trist.


(Ser nå i ettertid at Anna Rasmussen uttalte seg om dette nylig, men sikter selvsagt ikke direkte til henne. Har hørt dette utallige ganger, og nå følte jeg for å dele hva mine tanker rundt dette er)

ØYEBLIKK

Hei dere ♥

I går kveld opplevde jeg mitt livs morsomste øyeblikk (eller, kanskje ikke livs morsomste. Kan være at jeg synes det var så morsomt på grunn av ekstrem søvnmangel. Samme kan det uansett være!) Jeg hadde endelig satt meg litt med bloggen utover kvelden, og Leo var helt rolig, så Fredrik forteller meg at han skal gå å skifte på ham på badet mens han er så rolig. Leo hater nemlig å bli skiftet på, og selv om han skriker relativt lite, hender det han gjør det når han blir skiftet på. Det går litt tid, og det er så ufattelig stille. Jeg tenker litt for meg selv at det er for stille, ettersom jeg vet hvor lite Leo liker å bli skiftet på. Helt plutselig (og uventet) hører jeg Fredrik utbryte “NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI” Jeg ante jo ikke hva som hendte der inne, men hele situasjonen var så komisk at jeg satt lenge å lo for meg selv ute i stuen. Det viste seg imidlertid at Leo hadde tisset utover badegulvet og til dels på Fredrik i det han hadde fått bleien av ham. Jaja!! 

Uansett, i dag tidlig våknet jeg opp med brystskjold og Leo om hverandre, for jeg sovnet nemlig midt oppe i nattammingen (og det gjorde tydeligvis også Leo) Vi sto i hvert fall opp i 9 – tiden, slappet av med God Morgen Norge, og jeg nøt den fantastiske utsikten vi har her fra leiligheten vår. Klokken 14.00 fikk vi besøk av helsesøster og det var utrolig koselig! Leo har lagt på seg godt over fødselsvekten, og det var utrolig betryggende og ikke minst godt for oss å høre. Jeg er jo, som de fleste som akkurat har blitt foreldre for første gang, bekymret for stort sett det meste. Fikk også time til den første vaksinen han skal få som er om noen uker, og etter å ha forhørt meg med de fleste foreldre er ikke det noe særlig koselig. Men viktig er det! Så det blir greit å få det overstått. 

Forresten! Etter å ha lest (ja, når jeg omsider fikk lest da, mellom alle de ekstreme latterkrampene) flause-innleggene til Kristin Gjelsvik og Anniken, tenkte jeg å dele noe lignende selv her på bloggen, ettersom jeg er så ekstremt klossete av meg har jeg noen grufulle flauser. Hva tenker dere? Håper i hvert fall alle får en flott dag videre, vi snakkes nok om ikke så lenge ♥

MIN LILLE FAMILIE

God ettermiddag alle! 

Her har det gått i ett i dag også, til tross for at Fredrik var hjemme allerede klokken 14:00. Jeg har ikke kommet i gang med middagen en gang enda, så dere kan vel si vi er litt på etterskudd her. (Rettere sagt; jeg er)

Leo var veldig rolig og snill i natt, så det var deilig etter natten til i går! Våknet selvsagt et par ganger i natt også, men var mye roligere og greiere å ha med å gjøre. Det er jo sånn Leo pleier å være, og vi håper selvsagt han holder seg slik. Nok om det! Mange har etterspurt familiebilder (dette er rart å skrive!) Dermed fikk jeg tvunget med Fredrik på et som jeg fikk tillatelse til å dele med dere ♥

(Ja, etter et par forsøk fikk jeg ENDELIG på meg skjorta mi. Ja, altså, den er jo litt stram da. litt.)

Så!! Ellers i dag har Leo og jeg bare kost oss! Dagen min startet rundt 8 i dag tidlig, da jeg våknet av at Leo våknet og når han omsider sovnet etter en ny runde med mat fikk jeg ikke sove selv. Lå bare og tittet på ham og ordnet litt med bloggen. Veldig fin start på dagen da, til tross for at jeg nå er så trøtt at jeg nesten svimer av her! Tror jammen jeg må få tatt meg en lur i løpet av ettermiddagen for å være klar til i natt. 

Siden været er så fantastisk her i Larvik for tiden pleier jeg å sprade rundt i magetopper og gud-vet-hva når jeg er alene her på dagtid, og fikk i dag tidlig øye på arret mitt som hadde blitt så utrolig fint! Så det var noen som etterspurte bilder, og det kan jeg sikkert få til. Hevelsen har gått betraktelig ned det siste døgnet også, men ser allikevel at det er relativt hovent. Men jaja! Det går jo over etter hvert det også. Forhåpentligvis?..

Nå ligger Leo for øyeblikket og sover på Fredrik igjen, så tenker jeg at vi legger ham i dagsengen hans veldig snart. Ønsker alle en flott dag videre, vi snakkes ♥

JEG HAR EN INNRØMMELSE Å KOMME MED

“Hva i alle dager er det jeg har gjort?” Var noe av det første jeg tenkte når jeg omsider fikk åpnet øynene mine i dag tidlig etter jeg og Leo hadde lagt oss igjen etter tisse-episoden. Jeg så bort på den lille kroppen som stirret intenst på meg med store øyne, før jeg lukket øynene mine noen sekunder, og åpnet dem igjen. Nei, han er der fortsatt. Det er ikke tull det greiene her, gitt. Dere skjønner, nå som Leo er over 2 uker gammel, begynner den slitne hjernen min sakte men sikkert å forstå at Leo faktisk tilhører oss, og at vi ikke skal levere han tilbake noen steder. Han skal ikke tilbake på sykehuset eller tilbake i magen. Han skal jo faktisk bo her, i gud vet hvor mange år fremover? For noen skumle greier. Jeg vil gjerne fortelle dere at det har gått opp for meg, men da hadde jeg nok løyet.


“Hva mener du med at du ikke skal tilbake i magen???”

Jeg trenger nok bare et par uker (måneder? år?) ekstra med bleieskifting til alle døgnets tider (og utider) gulping og flere tisse-ned-meg-episoder. Eller kanskje det setter litt fart i ting når han begynner å plapre. Ja, det er jeg rimelig sikker på. Gleder meg til det.