Jeg har skrevet ned fødselshistorien, og tenkte derfor å dele den med dere i dag. Det er definitivt det største både jeg og Fredrik har vært med på.
Jeg våknet klokken 04:30, og forsøkte å sove igjen. Jeg kjente hvor mye jeg gledet (men samtidig, gruet meg) til dagen. Jeg sovnet ikke, og lå bare å tenkte. Tiden gikk helt sinnsykt fort, og plutselig hørte jeg den grusomme alarmen klokken 06:00. Fredrik våknet (som vanlig) ikke av alarmen, og jeg maste litt på han før han spratt opp. Vi gikk begge i dusjen og fikk tatt med oss fødebagene før vi gikk ut i regnet til mamma og pappa som ventet i bilen.
Siste magebildet.
Vi kom til sykehuset litt etter klokken 07:00 og jeg hadde fått beskjed å møte opp klokken 07:30. Litt før klokken 08:00 ble vi utdelt et rom hvor vi skulle vente på operasjon. Mamma og pappa gikk deretter ned i kafeteriaen for å hente litt mat til seg selv og Fredrik, ettersom jeg var fastende. Litt senere kom jordmoren som skulle være med med under operasjonen med 4 paracet, og jeg fikk beskjed om at operasjonen ville skje rundt klokken 11. Tiden gikk fort, men de kom raskt tilbake, og allerede klokken 10:15 kom barnepleieren som skulle være med inn med en sykehusskjorte som jeg skulle skifte til. Kateteret ble lagt (hvilket var ekstremt ubehagelig) og de trillet meg videre inn på et rom hvor vi ventet på at Fredrik skulle få skiftet.
Så bar det inn på operasjonstuen. Venefloner, ledninger, blodtrykks-måler, nåler og plastrør er stikkord. Jeg følte meg veldig godt ivaretatt under hele operasjonen, og kan ikke få skrytt nok av kirurgene og legene. De satte etter litt spinalbedøvelsen, satte opp forhenget og operasjonen var i gang. Jeg husker så godt at jeg sa “Det forhenget ser mye større ut på film” og da lo vi litt. Fredrik satt ved meg under hele operasjonen, og det føltes veldig trygt å ha han i nærheten. De forsikret seg flere ganger om at bedøvelsen funket som den skulle, og det var veldig betryggende – ettersom jeg var skikkelig bekymret for at den ikke skulle det. (av en eller annen grunn?..)
Så kommer jeg til den delen jeg synes var mest ubehagelig, jeg hørte nemlig at de skar i meg litt ut i operasjonen. Jeg kjente ingen smerter, men det var såpass ubehagelig at jeg sa i fra med en gang jeg hørte det. Da satte de på radioen ganske kjapt, og etter noen minutter i spenning hørte vi verdens fineste lyd. Det første skriket hans! Dermed, klokken 11:05 med Mr. Probz – Waves på radioen i bakgrunnen, ble lille Leo født.
Verdens fineste opplevelse.