SÅ LITEN, MEN SAMTIDIG SÅ STOR

Hei, og god søndag alle sammen. Håper alle sammen har hatt en god helg! Denne helgen har jeg nesten fått gjort alt jeg skulle, til en forandring. Haha! Noen helger går i overkant av til å kose oss, og da har det en tendens til å bli litt mye kos og litt lite av det jeg vet jeg burde gjøre, men som jeg tillater meg til å utsette. Å rydde barnas rom har vært en av de tingene! Enda det ikke er lenge siden vi hadde storrengjøring der inne, så var det kaos der inne nok en gang med klær, leker og diverse i skjønn forening. Svigermoren min sier alltid at “Leker er ikke rot” så det prøver jeg å leve litt etter selv. Dessuten tenker jeg også at et rotete barnerom er et barnerom det har blitt lekt masse på, og det er jo i grunn en bra ting. Jeg er egentlig i overkant flink til å godta at vi har det litt rotete, så på samme tid er jeg glad Fredrik fikk dratt med meg på en skikkelig rydde-runde i dag mens barna var ute med “Mimmi” (Bonus-farmor) og “Faffa” (Farfar) – for det er så utrolig deilig når man blir ferdig og har et tilnærmet strøkent hjem!

Vi skal nemlig ha et intervju her hjemme i morgen, som jeg gleder meg veldig til, og da synes jeg det er greit å ha det ordentlig ryddig. Jeg synes alltid det er skikkelig koselig å gjøre intervjuer, og har i grunn rukket å gjøre veldig mange nå siden jeg startet å blogge. I starten var jeg alltid så nervøs at det var på grensen til komisk – det er jeg glad jeg er forbi! Nå gleder jeg meg bare hver gang, spesielt siden vi alltid får koselige journalister på besøk.

Det er lenge siden jeg har nevnt ordentlig hvordan det står til med Leo, så jeg tenkte jeg skulle dele et par ting med dere. Leo utvikler seg så utrolig mye for tiden, og jeg sliter skikkelig med tanken om at hans neste bursdag er 5-års dagen. Men jeg forstår at jeg ikke kan tenke sånn hver gang barna fyller et nytt år, og at jeg må flytte fokuset til å nyte tiden som er her og nå – alle hverdagene våre sammen og tiden vår med barna.

Det er en så stor gave å ha en storebror i hus, og jeg må innrømme at det av og til kan være en utfordring å følge begge barnas tempo når de er på så forskjellige stadier – tross at det kun er 1,5 år mellom dem. Jeg synes jo det er veldig viktig å følge utviklingen deres, møte dem der de er og lære dem nye ting – og Leo er så liten samtidig som han er så veslevoksen og smart. Som regel så forstår han så veldig mer enn vi tror. Leo er alltid klar for å hjelpe til med å ut av oppvaskmaskinen, henge opp klær, og hjelper mer enn gjerne lillebror med å kle på seg når vi skal ut eller med å finne bamser og leker han etterspør.

Jeg synes Leo er et så flott forbilde for lillebroren sin, og hittil virker det i hvert fall som at vi har klart oss riktig så bra som foreldre. Heldigvis – for det er en oppgave vi tar på alvor. En dag skal guttene våre bli tenåringer, voksne og kanskje ektemenn – og vi ønsker, som forhåpentligvis de fleste andre foreldre, at de skal bli gode mennesker som vet viktigheten av å ta vare på de rundt seg, og å behandle alle med respekt. Det er så viktig for meg, og jeg føler et enormt ansvar når det kommer til dette.

Ønsker alle en veldig fin søndagskveld videre! I morgen gleder jeg meg til å fortelle hvem vi har hatt på intervju-besøk!

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg