TANKER OM ET NYTT BARN

God (sen) kveld alle sammen! Plutselig er vi midt inne i en ny uke nok en gang, og i kveld tenkte jeg å skrive litt om tankene mine om et nytt barn.

Det er ingen hemmelighet at det alltid er et spørsmål hengende over meg om jeg og vi har lyst på flere barn og eventuelt når. Jeg synes det er litt morsomt at det er en del av dere som spør om dette, men også veldig koselig. Det er liten tvil om at jeg elsker å være mamma, og ikke minst guttene vi allerede har – som betyr hele verden for meg og oss. Jeg er veldig glad i barn generelt, og det har jeg vært helt siden jeg fikk mitt første barn. Visste dere forresten at da jeg fikk mitt første barn, så hadde jeg aldri tatt i en baby før? Haha, det er virkelig helt sprøtt å tenke på!

Er det en ting jeg har vært veldig opptatt av helt siden jeg startet å blogge daglig, så er det at jeg faktisk skal være ærlig om hvordan det er å ha barn – og det føler jeg virkelig at jeg har fått til. Jeg har skrevet om tunge dager med kolikkbaby, barn som ikke vil sove, trassalder, og generelt hvor tøft det tidvis kan være å ha barn og være forelder. Som mennesker opplever vi selvfølgelig akkurat hvordan det er å være forelder ulikt, men på generelt grunnlag er jeg ganske sikker på at jeg kan si at man er utsatt for å oppleve både utfordringer, tunge våkenetter og lignende. I varierende grad, selvfølgelig. Barn kan kreve veldig mye av din tid og energi – i tillegg til dette, så er det å ha barn ingen billig affære. Tvert i mot! Og jo flere barn man får, jo mer vil jeg se for meg at det krever av både tid og energi – slik var det i hvert fall for oss da vi fikk nummer to. Og jeg synes ikke en gang at to føltes som ti (som ordtaket sier) det føltes ut som to, det. Selv om vi fint hadde hatt råd til et barn til, er det ikke sikkert at energien vår ville vært den samme. Vi har fullt opp med skole og jobb begge to, i tillegg til de to barna vi allerede har – som åpenbart vil komme før alt annet. De skal følges opp skikkelig og vi ønsker å føle at vi gjør vårt ytterste hele veien med dem. Leo og Noah betyr tross alt mest for Fredrik og meg av alt i hele verden.

Likevel, så er det å ha barn verdt det for oss. Alt vi har måtte gjennom med de barna vi allerede har, har uten tvil vært verdt hvert eneste sekund. Det har aldri vært noen tvil, noen gang! Det er jo nettopp derfor vi har turt å tenke tanken på et barn nummer tre, vårt siste barn, selv om det ikke er snakk om i nærmeste fremtid. I tillegg ønsker Fredrik og jeg å føle at forholdet vårt har vært stabilt over lenger tid, før vi vil kunne seriøst vurdere å få et nytt barn. Også ønsker vi at en av oss tar billappen – selv om det ikke er noe vi føler noe behov for akkurat nå. Som dere forstår er det en del ting som må på plass først – så vi stresser overhode ikke.

For ikke å snakke om utdanningen min! Jeg synes for øvrig ikke det er krise å skulle få ett nytt barn før jeg går videre på studier – jeg er såpass sikker på meg selv og føler meg fullstendig trygg på at jeg vil klare å ta resten av utdannelsen min uansett om jeg skulle bli gravid i løpet av disse årene (med eller uten vilje) Det er såklart noe helt annet enn å prøve å bli gravid nå før jeg har fullført videregående (!) DET ville jeg ikke gjort!

Jeg har også gått hardt ut med at jeg ikke ville tatt abort dersom jeg skulle bli uplanlagt gravid igjen, og det er fortsatt noe jeg står ved 100%. Jeg er av den oppfatning av at om jeg kjenner med meg selv at jeg ikke ville klare å leve med noe, så unngår jeg å gjøre det. Sånn har jeg det når det kommer til temaet abort: Jeg klarer ikke å se at det er fornuftig å tvinge seg gjennom en abort man vet med hele seg at man ikke ønsker. De som synes noe om det får synes akkurat hva de vil, jeg må faktisk leve mitt liv og kan ikke ta hensyn til hva alle andre synes ❤️ Dette sier jeg med all mulig respekt.

Håper alle sammen har en fin uke videre, vi snakkes igjen om ikke så lenge!

2 kommentarer
    1. Jeg var også skråsikker på at jeg aldri ville ta abort. Jeg ble gravid som 16 åring, er 21 idag og har to nydelige barn. Jeg har fullført skolegangen min, og fått meg jobb. Jeg ble uplanlagt gravid, og denne gangen valgte jeg abort. Sånn situasjonen vår er idag var det ikke riktig å sette et nytt barn til verden. Vi var ikke uforsiktige, men noen ganger fungerer ikke prevensjon 100%. Det å ta abort var det beste jeg kunne gjort for meg og min familie. Jeg har aldri angra. Poenget mitt er at man skal være sikker. Er man usikker på om man i det heletatt vil så vil jeg tro det er lettere å ha det tøft i ettertid, og angre på valget. Er man sikker på enten å beholde eller abortere så vil det til syvende og sist være glad over valget. Jeg ønsker dere masse lykke til den dagen dere får et barn til ❤️ Jeg vil også gjerne ha et til, bare ikke nå

      1. Denne kommentaren var virkelig et fantastisk bidrag til dette innlegget, da en får to personer som deler helt ulike opplevelser/følelser rundt dette med abort uten at noen insinuerer noe negativt ved motsatsen.

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg