God tirsdag! Dette blogginnlegget skulle egentlig kommet ut i går kveld, men igjen har vi den evige tidsoptimisten (meg) som feilberegner tiden og som, surprise, ikke rakk det i går kveld. Beklager for det! Skal prøve så godt jeg kan å lære av det denne gangen. Haha! Har som vanlig fått alle spørsmålene mine tilsendt på Instagram og Snapchat, da det er den enkleste måten for meg å samle opp spørsmålene deres på (ved mindre de kommer inn her på bloggen i form av kommentarer) ♥

“Hvor gammel blir du i 2020?” – Uff, ikke spør om dette da dere! 22.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

“Hva skal Fredrik få i farsgave av deg, Leo og Noah?” – Det kan jeg ikke skrive her i tilfelle Fredrik sjekker bloggen innen søndag, men jeg lover å vise dere! Det er kanskje den fineste gaven jeg har gitt bort. Kommer sikkert til å gråte når jeg gir den til han, men jeg gleder meg veldig!

“Hva er ditt største mål for 2020? Og hva er ditt største mål for livet?” – Mitt største mål for 2020 er å nå målene mine karaktermessig på skolen! Mitt største mål for livet er et litt større spørsmål som egentlig er ganske vrient å svare på. Livet er så skjørt. Så om jeg kan leve godt med den lille familien min og ta den utdannelsen jeg ønsker, så er jeg kjempefornøyd med det. Et annet mål vil kanskje være å oppdra guttene mine skikkelig, og videreføre alle gode verdier som de kan ta med seg videre i sine liv – også når jeg ikke lenger er her for å passe på dem ♥

“Hvor mye betaler du i barnehage for 2 barn? Vi vurderer en til!” – Akkurat nå er det Fredrik som har oversikt på det, men jeg vet at vi betalte 6000,- i mnd i fjor. Har man under 500 000 i inntekt per husstand, kan man også få redusert betaling vet jeg! Utrolig fint at regjeringen har innført det. Jeg er veldig fan av behovsprøvd, da. Jeg mener personlig at barnetrygden også skulle vært behovsprøvd. Hvorfor ikke prioritere de som faktisk trenger det, fremfor at det skal være likt for alle? Men det er min mening!

“Hvor mye penger bruker dere på mat i måneden?” – Det varierer! Vi kan være flinke og bruke lite, eller vi kan la det flyte å bruke en del mer. Haha! Vi velger på en måte litt selv ved at vi er bevisste på hvor mye vi bruker. Lenge brukte vi kun 2500,- i måneden på mat (før jeg ble veganer – selv om du kan spise kjempebillig som veganer også, men jeg er over snittet glad i erstatningsprodukter så da blir det fort litt dyrt) de siste månedene har vi brukt sånn 10-12 tusen i måneden på mat, så nå må vi roe ned for det er unødvendig mye bare fordi man ikke følger med på tilbud, ukeshandler osv. Dere som følger meg på Snapchat (@Mammasom16) vet at jeg lager veldig mye forskjellig mat, og det trenger absolutt ikke koste så mye.

“Hva slags musikk hører du på?” – Jeg hører egentlig utelukkende på rap. Hører også en del på Lana del rey!

“Hvordan går det med dere alle?” – Det går egentlig veldig fint! Hverdagen går sin vante gang. Takk som spør, dere er jammen snille♥

“Hva har du gjort for å komme deg gjennom tunge tider?” – Det er et vanskelig spørsmål å svare på. Da jeg hadde det vanskelig i graviditeten valgte jeg å isolere meg, og det er ingen god ide og gjør egentlig bare vondt verre. Men det er dessverre alt for lett havne der når ting kan være vanskelig. Uansett hva har jeg alltid tatt tiden til hjelp, så det er kanskje det beste rådet jeg kan gi – selv om det alltid er lett for utenforstående å gi råd. Noe helt annet er jo å stå oppe i det selv. Psykolog er også noe som hjalp meg, som jeg kan anbefale.

“Har du noen tips til meg som er gravid?” – Nyt svangerskapet og babyen din! Mitt råd er å ikke høre på absolutt alt av råd som man gjerne blir bombadert med under svangerskapet. Noen råd kan selvsagt være både hjelpsomme og gode, men lytt  også til deg selv og ikke glem at du kjenner barnet ditt. Ta vare på deg selv ♥

Hvordan er kombinasjonen med skole, jobb og barna? – Slitsomt, men ikke umulig!

Hvordan er forholdet mellom Fredrik og deg nå? Siden dere har hatt det vanskelig tidligere? – Det er egentlig veldig fint nå. Jeg vet ikke helt hvordan, jeg tror heller ikke det finnes noen oppskrift på det. Vi har hatt alle unnskyldninger i verden til å gi opp dette forholdet, tro meg. Men fremdeles sitter vi her sammen og det burde vi gi oss en klapp på skulderen for å ha klart. For meg er ikke det slik at man bare kaster noe vekk når det er ødelagt. Da prøver man å fikse det. Ikke misforstå altså, nå snakker jeg kun på eget vegne. Det er åpenbart lov å si at slaget er tapt, og det er fullt lov å gå fra hverandre, men for oss har vi ønsket å klare dette sammen og da har det vært noe vi har vært innstilt på. Det har vært så vanskelig, jeg tror ikke allverdens med gode formuleringer og et ordforråd ute av denne verdenen kunne hjulpet meg å forklare dere en gang.

Jeg kan ta meg i tenke “Så lenge som vi har vært sammen nå. Kommer han til å bli lei av meg? Tenk om han bare våkner om en dag og innser at han ikke vil leve med meg lenger?”

Men jeg vet at det bare er usikkerheten i meg som snakker, og som ønsker seg en garanti som ingen i hele verden kan få. Og så vet jeg at om det, mot all formodning, en dag tar slutt og jeg får livets verste kjærlighetssorg, så synes jeg det er noe litt fint over det. For da har jeg gitt det mitt alt. Og prøvd. Jeg vil heller bli såret ved å faktisk ha prøvd ordentlig, enn å ha tilbrakt tiden på gjerdet fordi “hva hvis det ikke fungerer”. Jeg tror at de som velger å sitte litt på gjerdet, ubevisst eller bevisst, fordi de ikke vil risikere å bli såret – de som alltid prøver å ta forbehold slik at de ikke blir så såret, og som derfor ikke tør å satse skikkelig.. Jeg tror faktisk de risikerer det verste av alt. Å ikke få oppleve kjærligheten.